Forelsket i bestevenninnen min, vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Hei. Er en gutt på 16 år som nylig har fått følelser for ei venninne jeg har vært bestevenner med hele livet.

 

Vi har alltid vært veldig gode venner, tror aldri vi har krangla heller. Men i de siste årene så har vi liksom sklidd litt fra hverandre, men når vi treffes så har vi jo det fint. Når vi starta på VGS så ble klasserommene og oppleggene mye det samme, så det var det utrolig mye mer tid sammen.

 

Vi har begge vært single hele livet (såvidt jeg vet), og vi tar buss ca en time tilsammen hver dag, så vi prater om alt mulig rart, men det temaet har liksom aldri kommet opp, i alle fall ikke uten at noen unger har spurt om vi var sammen, hvorpå hun smiler og sier ja. Dette har da alltid vært på kødd. Nå på VGS så har det vært mye klemming og sånn, men hele vennegjengen har liksom alltid hatt mye klemming og generelt nære grenser da.

 

Argh, holder på å bli gal. Har ikke tenkt på noe annet de siste ukene.

 

Det er sikkert ett spørsmål som dukker opp ofte, men vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er det verdt å prøve på, da begge er veldig uerfarne på det området, vil det ødelegge noe for vennskapet? Vet at det er veldig vanskelig å svarep å, men jeg er helt ute av fokus nå. Måtte bare få det ut, muligens.

 

Det er også verdt å nevne at dette er ett veldig lokalt sted, hvor "dating" muligheter innebærer 1 kinofilm i måneden, og ett pizzasted hvor "alle" er. Eller Fest da, men ingen av oss drikker.

 

Vet ikke om dette gir mening, men har ingen andre å snakke med.

[SteffenM2]

Jeg har sittet i samme posisjon selv for en liten stund siden.

 

Jeg lagde også et emne om dette, og der kom det frem at så fort ordet "bestevenn" har kommet frem, ifra hennes side, så er løpet kjørt.

 

Det varierer selfølgelig, ingen er jo like, følelser kan ikke styres, så man vet jo ikke. Det jeg prøvde på, var at vi begge dro på fest sammen, og etter vi hadde blitt gode og fulle begge to, så kysset jeg henne, hun sa da at hun heller ville ha meg som bestevenn, da hun var blitt for glad i meg til og risikere "oss" med et forhold.

 

Med denne "metoden", så har du jo en unnskyldning dagen derpå, enkleste i verden er jo bare og skylde på fylla.

 

Hadde jeg vært der, så ville jeg vel egentlig bare prøvd meg, med små steg.. Det siste du vil er og risikere hele vennskapet deres.

 

Problemet kommer vel hvis det viser seg at hun ikke vil være noe mer enn bestevenner, det var dette jeg slet betraktlig med. HVis begge er usikre på området, så kan det både være positivt og negativt, på hver sin måte.

 

Nei, i enkle og greie ord, jeg ville prøvd meg, men som sagt med små steg, begynn med litt flørting, se hvordan hun reagerer på dette. Føler du deg trygg nok, så kjør på. Lurer hun på hva du driver med, så kan du jo forklare henne situasjonen.

 

Håper dette hjelper.

[Erigon]

Når man er 16 så er det jo naturlig å bli forelska. Som regel i noen som er i nærheten.

 

Spørs hva du ønsker fremover.

Hvis du ikke klarer å miste henne som venn, så er det nok best å ta tiden til hjelp.

Forelskelser går over. Selv om det er tungt mens det står på.

 

Og hvis du har siktet deg inn mot en bedre utdannelse vil et forhold kunne legge en demper på studie-interessen, hvis man ikke har god selvkontroll.

 

Hvis du håper hun er interessert tilbake er sannheten ofte en grei vei.

Personlig ville jeg da fortalt henne at du begynner å få følelser for henne, og at du ikke vet veien ut av dette, så det er best dere ikke treffes på en stund til det har gått over.

Eller hvis du vil være dramatisk: 'At du håper det går over hvis dere ikke ser hverandre på en stund. Siden du setter sånn pris på vennskapet deres.

 

Da får hun mulighet til å gå begge veier. Hvis hun føler noe for deg kan hun si det, og hvis ikke kan hun si at det var en god ide. Samtidig som hun kanskje blir smigret. Eller forteller deg at hun også er forelsket, men i en annen.

 

Det kjipeste er hvis du ikke forteller henne om dette, og hun begynner å fortelle deg om gutter hun er forelska i, og kanskje blir sammen med.

 

Ellers kanskje du kan spørre din mor om råd, hvis dere har et godt forhold. Mødre er ofte klarsynte og vil gjerne ditt beste.

Endret 22. september 2009 av Erigon

[Smurstafa]

Det er veldig vanskelig med sånne saker, etter som man allerede er godt plantet i vennesonen med begge bena.

Og for å svare på et spørsmål med en gang: JA, du risikerer å miste henne som venn hvis du prøver deg.

Kjærlighet er en risiko-sport, og man må risikere å miste for å kunne få. Det er det som gjør det så himla spennende.

Men jeg kan også si at livet er altfor kort til å ikke ta sjangsen, så ja jeg syns du skal prøve deg. Det er jo ikke sikkert at ting går at undas med henne selv om det ikke blir dere to.

 

Det jeg ikke vil anbefale deg til er å følge rådet til Erigon. Du vil ikke komme noen vei ved å bekjenne følelsene dine på den måten. Etter som du er god venn med henne, vil en sånn bekjennelse overaske henne, gjøre henne usikker, og gi henne et press til å fortelle deg akkurat der og da hva hun føler.

Og mest sansynlig har hun slått seg til ro med vennskap, så hun vil prøve å beskytte både seg selv, og deg ved å avvise deg og gi deg "Vi er jo så gode venner, jeg vil ikke ødelegge det"-talen.

Forteller du henne om følelsene dine, vil du i 9 av 10 tilfeller ha tapt slaget allerede før det har begynnt.

 

Det du skal gjøre er å eskalere alt som kan relateres til flørting. Ta mer på henne, smil mer, hold lenger øyekontakt, eskaler ALT som du ikke gjør med f.eks. en kamerat.

La henne venne seg til nærheten din, og la henne kjenne på sine egne følelser.

Fortsetter du med stadig eskalering, kan det utvikle seg til noe mer.

Den eneste feilen du kan gjøre, er å ikke gjøre noe i det hele tatt.

 

Lykke til