Gå til innhold

Nå byrjar Språkrådet øydeleggingi av nynorsken


Glutexo

Anbefalte innlegg

Eg gikk inn på www.språkrådet.no nå og såg at Språkrådet skal byrja arbeidet med å gjøra om på nynorsken. Eg såg eit intervju på verdsveven, og såg at i-målet forsvinner, og at det skal bygge på hovudformene. Brevet seier at nynorsk framleis skal vera for heile landet, men det trur eg ikkje so mykje på.

 

Problemet med dette er at dei kjem til å øydelegge heile nynorsken. I dag er nynorsken den målformi som som passar best for heile landet bortsett frå hjå dei som ikkje talar eit norsk målføre, men heller ei grein frå dansk. Nynorsk passar best for alle bortsett frå dei dansktalande. Problemet med dette brigdet er at dei øydelegger nynorsken.

 

Det er mest takket vera klammeformene at nynorsken er den målformi som er best for store deler av austlandet, med kløyvd infinitiv, lig-endingar, og mykje anna. Difor har kampen for nynorsken fram til nå vori å vise dei dette. Med dette nye brigdet vil nynorsken ikkje lenger vera for heile landet. Austlandet vil misse fleire viktige ting ein kan finne i nynorsk.

 

I tillegg til dei radikale formene vil nynorsken også misse dei konservative formene. Dette vil gjøra so dei som gjeng over til nynorsk for å skrive noe som ligger nærmare det opphavlige kanskje ikkje vil skrive nynorsk likevel. Dessutan vart mange former som framleis er i bruk på vestlandet flytta inn i klammor då dei prøvde å skapa samnorsken, so ogso dei vil misse mye. Til dømes so er ei klammeform. Eg trur vel eigentleg so er eit av få klammeformer som kan verta hovudformer, men de skjøner kva eg meiner.

 

Eg trur at nynorsken kan ende med å gange frå å vera ei målform for heile landet, til å verte ei målform berre for NRK og andre bokmålsbrukarar som vert tvinga til å skrive nynorsk av lovene.

 

Eg finner di verre ikkje dei heilt gode argumenti, men eg likar det ikkje.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kvar stod det at i-målet vert teki ut? Det ville vori ein katastrofe, so eg vonar dei ikkje gjer det slik. No har dei allereie øydd bokmålsrettskrivingi i 2005 ved å gjera ho meir dansk att (eg tenkjer då på kløyvd infinitiv som fall bort, at former som tal, raud og ner fall bort og at syv og hverken kom inn att) og no vil dei attpåtil gjera nynorsken endå meir dansk? Har dei gløymd at det enno finst folk i landet som nyttar både kløyvd infinitiv og i-mål? Som du seier, Austlandet kjem ikkje godt frå dette. Dei var på rette leii då dei tok inn att former som so og ei visa, eg venta berre på hev[er] i tillegg til har, segja til seie, upp og um osb. og so skal dei no berre spora heilt av? Nei, dette var sørgjelege nyhende og eg vonar dei tek til fornuft innan det kjem ei avgjersla. Om ikkje, er vi på veg mot monoftongert riksmål med felleskjønn og all driten - og det i høg fart. Neste sjuke innfall vert vel å skifta ut Noreg, eg og ikkje med Norge, jeg og ikke... :no:

Endret av 9E2
Lenke til kommentar
No har dei allereie øydd bokmålsrettskrivingi i 2005 ved å gjera ho meir dansk att (eg tenkjer då på kløyvd infinitiv som fall bort

Etter som jeg forstår så ble kløyvd infinitiv fjernet fra bokmål på grunn av at den er lite brukt. Jeg kan heller ikke huske å noensinne ha sett bokmål skrevet med kløyvd infinitiv. (Nå leser jeg nå forsåvidt skjønnlitteratur hovedsakelig på engelsk, og er dermed kanskje ikke like eksponert for norske skrivevaner som enkelte her på forumet. Men alt jeg har lest av norsk faglitteratur følger det jeg vil kalle standard bokmål, altså bl.a. ingen kløyvd infinitiv.) Det er ingen vits i å ha masse former som ingen (eller veldig få) bruker, like greit å bare rydde opp i det først som sist.

 

I dag er nynorsken den målformi som som passar best for heile landet bortsett frå hjå dei som ikkje talar eit norsk målføre, men heller ei grein frå dansk. Nynorsk passar best for alle bortsett frå dei dansktalande.

Hva er det med dette danskehatet? Det er kun på grunn av politikk at dansk, svensk og norsk i det hele tatt regnes som adskilte språk, og ikke som dialekter. Rent lingvistisk sett er forskjellene ørsmå. Og hvis du absolutt vil ha noe opprinnelig norsk, så finner du det hverken i nynorsk eller noe annet norsk mål, da språket allerede er fullstendig gjennomsyret av nedertysk. Det er heller ingen vits i å fornærme store deler av befolkninga ved å si at de ikke snakker norsk :roll:. Denne idéen du har om at nynorsk i utgangspunktet er best for alle er en illusjon. Når det gjelder språk finnes det ikke noe som er "best," annet enn at det er en fordel at så mange som mulig forstår hverandre, og at man har en felles standard. I så måte er bokmål best, da det allerede brukes av oppimot 90% av befolkningen. Bokmål er også en sentral del av den norske litterære tradisjon (ja, det er norsk tradisjon å bruke bokmål), trass i sine danske aner. Slik er det enten du liker det eller ei.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Nynorsken har tapt seg veldig siden krigen, fra 34,1% i 1944 til 10-15% idag.

Mye av det tror jeg skyldes den konservative politikken fra Noregs mållag; som har beveget seg vekk fra dagligtalen, og ikke utviklet seg i takt med samfunnet ellers. Nynorsken blir mer og mer et elitistisk språk som færre og færre kjenner seg igjen i. Hvem er det f.eks som bruker ord som brigde?

 

Redselen for at nynorsken skal bli for lik bokmålet har til tider tatt helt overhånd, og ekskludert store deler av befolkningen ved å forby visse ord som 99% av Norges befolkning bruker (tenker da spesielt på mange anbehetelse-ord) og i stedet klamret seg til noen utdødde former. Jeg er forøvrig tilhenger av nynorsken, og skulle gjerne sett mer av den, men jeg liker ikke den utviklingen nynorsken er komt i.

 

At klammeformene forsvinner er jeg glad for. De er bare noe tull som fører til forvirring og vanskeliggjør opplæringen i nynorsk. Ivar Aasen var også imot et system med klammeformer, bare så det er sagt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
I dag er nynorsken den målformi som som passar best for heile landet bortsett frå hjå dei som ikkje talar eit norsk målføre, men heller ei grein frå dansk.

 

Kutt ut dette med at østlandsk talemål er "dansk." Det er en gammel myte.

 

1. Nynorsk er basert på vestlandske dialekter, og passet derfor aldri for f.eks. hedmarkinger, trøndere, nordlendinger. Derfor har nynorsk aldri fått særlig utbredelse utenfor nettopp Vestlandet.

 

2. Vi hadde IKKE snakket som vikinger alle mann selv om Danmark hadde sunket i havet i fordums tid og aldri fått innflytelse på Norge. Vi hadde heller ikke snakket som sogninger eller setesdøler. Vi ville stort sett snakke som vi gjør i dag. Endringene i talespråket har nemlig skjedd parallelt i Danmark, Sverige og Norge.

 

Alle dialektene har utviklet seg forskjellig fra et felles norrønt utgangspunkt, og dette gjelder også vestlandsk (som nynorsken bygger på). Vestlandsk er neppe noe mer likt originalen enn mange andre dialekter.

 

F.eks.: På Vestlandet er det vanlig å si "kven," "kor" og "kvar," som og er nynorskformer. Våre forferdre sa imidlertid "hveim"/"hverr" og "hvar." Først senere en gang begynte vestlendingene å bytte ut h-en med k.

 

Eg trur at nynorsken kan ende med å gange frå å vera ei målform for heile landet, til å verte ei målform berre for NRK og andre bokmålsbrukarar som vert tvinga til å skrive nynorsk av lovene.

 

Eg finner di verre ikkje dei heilt gode argumenti, men eg likar det ikkje.

 

Problemet med nynorsken er at den alltid har blitt mer og mer likt bokmålet. Snart er det på tide å gi nynorsken nådeskuddet. Språkgudene tør vite hvorfor det er blitt slik - jeg skylder på kringkastingen.

 

Nynorsken er et synkende skip. Hold deg til høgnorsk. :-)

Lenke til kommentar

Nynorsk passer godt for iallfall deler av Nord-Norge. Faren min kommer derfra, og han snakker mye nærmere nynorsk enn bokmål.

 

Jeg snakker ikke om danskpåvirkning som visstnok fantes på Aasens tid på Østlandet. Det jeg meiner er at de som sier hel, vet, sent, tiden, frem og ren ikke fortjener å kunne si at de snakker norsk. Dette er heller norskpåvirka dansk. Dette er ikke naturlig utvikling. Dette er at folk aktivt har gått inn for å utrydde dialekten sin. Jeg meiner ikke å ekskludere de som har det som dialekt fordi de bur nært Sverige fra norsk, men i norsk UANSETT hvor man kommer fra, har man tre kjønn, og man har diftonger bortsett fra veldig nær Sverige. De som ikke har dette snakker ikke norsk.

 

Nynorsk passer godt for østlandet, gitt at man snakker norsk. Funni og skrivi, kløyvd infinitiv, forskjell på flertall i hankjønn og hunkjønn, man kan skrive med a-endinger uten at folk synes du er en dust, blant annet.

 

Man må forby bokmål før det har utrydda heile det norske språket. Det er ikke mange rester igjen, men noe kan reddes viss man gjør nynorsk til den eneste tillate målforma.

Lenke til kommentar
Nynorsk passer godt for iallfall deler av Nord-Norge. Faren min kommer derfra, og han snakker mye nærmere nynorsk enn bokmål.

 

Jeg snakker ikke om danskpåvirkning som visstnok fantes på Aasens tid på Østlandet. Det jeg meiner er at de som sier hel, vet, sent, tiden, frem og ren ikke fortjener å kunne si at de snakker norsk. Dette er heller norskpåvirka dansk. Dette er ikke naturlig utvikling. Dette er at folk aktivt har gått inn for å utrydde dialekten sin. Jeg meiner ikke å ekskludere de som har det som dialekt fordi de bur nært Sverige fra norsk, men i norsk UANSETT hvor man kommer fra, har man tre kjønn, og man har diftonger bortsett fra veldig nær Sverige. De som ikke har dette snakker ikke norsk.

Å definere norsk kun etter diftongbruk blir altfor snevert.

Og så kan du fortelle meg hva du mener med en 'naturlig utvikling'. Språk utvikles alltid og hele tida, bl.a. gjennom innflytelse fra andre språk. Hva som er så unaturlig med påvirkning fra dansk framfor andre ting forstår jeg ikke helt.

 

Nynorsk passer godt for østlandet, gitt at man snakker norsk. Funni og skrivi, kløyvd infinitiv, forskjell på flertall i hankjønn og hunkjønn, man kan skrive med a-endinger uten at folk synes du er en dust, blant annet.

Det heter 'finni', 'funni' er en, for å bruke dine ord, unaturlig påvirkning fra det bokmålsdanske 'funnet'.

 

Man må forby bokmål før det har utrydda heile det norske språket. Det er ikke mange rester igjen, men noe kan reddes viss man gjør nynorsk til den eneste tillate målforma.

 

Som frevild allerede har sagt det, nynorsk er ikke nærmere 'det ekte norske' (som uansett er et tvilsomt, nasjonalromantisk begrep) enn det bokmål er. Språk påvirker hverandre. Det er uansett en enorm mengde utenlandske, unorske ord i nynorsk også, som f.eks. 'kjøkken' og 'kyrkje'.

 

Argumentene mine kommer litt rotete her, ser jeg. Men det jeg skulle ønske at du gjorde, Glutexo, var å lese deg litt opp om og sette deg litt inn i språkutvikling generelt og norskens utvikling spesielt fra eldre vikingtid og fram til i dag.

Lenke til kommentar
Det jeg meiner er at de som sier hel, vet, sent, tiden, frem og ren ikke fortjener å kunne si at de snakker norsk. Dette er heller norskpåvirka dansk. Dette er ikke naturlig utvikling. Dette er at folk aktivt har gått inn for å utrydde dialekten sin. Jeg meiner ikke å ekskludere de som har det som dialekt fordi de bur nært Sverige fra norsk, men i norsk UANSETT hvor man kommer fra, har man tre kjønn, og man har diftonger bortsett fra veldig nær Sverige. De som ikke har dette snakker ikke norsk.

 

Etter din mening snakker jeg ikke norsk. Det kan du mene som du vil om, du kan godt mene at norsk skal ha dativ og må skrives med runer om du ønsker det, men du bør forstå at slik "du-snakker-dansk-argumentasjon" er ganske barnslig, Glutexo.

 

Man må forby bokmål før det har utrydda heile det norske språket. Det er ikke mange rester igjen, men noe kan reddes viss man gjør nynorsk til den eneste tillate målforma.

 

Bokmål/standard østlandsk er altså en del av det norske språket og ikke noen fremmed trussel.

 

Forresten er det noe underlig at en nynorskforkjemper tar til orde for å forby (!) bokmål i et innlegg skrevet på nettopp bokmål.

Endret av frevild
Lenke til kommentar

At klammeformene forsvinner er i god ånd med Ivar Aasens arbeid:

 

I et landsnorm, skriv Aasen i No. Gr. (1864): «Det bliver nødvendigt at stræbe efter en Enhed, saa at der ikke bliver oppstillet flere Former i Stedet for een, da dette vilde føre Sproget tilbage til Landskabsmaalenes Stilling og saaledes gjøre det vanskeligt at lære. En fast og stadig Sprognorm er nødvendig til skriftlig Brug. Dette medfører dam at en Forfatter maa give Slip på enkelte Former, som hans Dialekt tilbyder, forsaavidt som disse ikke kunne forenes med den Sprogform som tilbyder sig ved en prøvende Sammenligning af alle Landskabsmaal.»

 

Hvordan stiller trådstarter seg til dette?

Lenke til kommentar

Er det virkelig så problematisk å skrive ord litt annerledes enn hvordan man uttaler de?

 

Nynorsk ligger nærmest min dialekt (bred nordtrøndersk) - men jeg foretrekker bokmålets konsise og enkle natur.

 

Man må jo nesten standardisere litt for å få til et skriftspråk som gagner helheten. Hva er vel litt ubekvemhet for deg som uttaler ordene litt annerledes når det gjør skriftspråket mer attraktivt for alle andre? Det er lettere å venne seg til å skrive en felles form enn å lære seg samtlige særformer rundt i landet. Sistnevnte må man jo nesten være språkforsker for å klare.

Endret av Jann - Ove
Lenke til kommentar
jeg foretrekker bokmålet's konsise og enkle natur.

Bokmål er ikke fullt så enkelt som du vil ha det til, men har (altfor) mange tillatte varianter av enkelte ord. Men felles for alle bokmålsvarianter er at de ikke bruker apostrof foran genitivs-s.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Nytt om kva dei gjer: den 16. desember peikar Språkrådet ut ei nemnd som skal gjera det.

 

Kjelde:

http://språkrådet.no/Toppmeny/Aktuelt/Rett...ut-16-desember/

 

Diverre har eg ikkje klart å finna kjelda. Men eg hugsar det var eit nettmøte eller noko liknande, og ein spurde om i-målet villa verta verande. Dei sagde at dei ikkje visste noko, det einaste dei visste var at dei ville taka bort i-målet.

 

Språkrådet skal byggja dette på noko dei starta med for nokon år sidan, kan henda i 99 eller tidleg på 00-talet. Eg hugsar ikkje når.

 

Dette vert ikkje bra. Mange av dei som ikkje vil skriva bokmål meir vel i-mål når dei går til nynorsk. Nynorsk kan missa noko viktig som kan gjera so fleire vel nynorsk. Eg trur IKKJE noko på at årsaki til at folk ikkje skriver nynorsk er at det er so mange former. Eg har sett liknande argument for andre saker, det er berre noko dei seier. Om ein vert forvirra kan ein berre halda seg til hovudformene, ikkje noko problem.

 

Eg vert forresten au forvirra. Det burde ha vore fleire teikn for å merka klammeformer so ein kan halda seg til riktig stil. Det vert spesielt eit problem i bokmål no som eg gjeng til reglane før 2005. Kan ein blanda kor, kvefs og åffer? Men dette har ikkje noko å gjera med nynorskbrigdet.

Lenke til kommentar
Nytt om kva dei gjer: den 16. desember peikar Språkrådet ut ei nemnd som skal gjera det.

 

Kjelde:

http://språkrådet.no/Toppmeny/Aktuelt/Rett...ut-16-desember/

 

Diverre har eg ikkje klart å finna kjelda. Men eg hugsar det var eit nettmøte eller noko liknande, og ein spurde om i-målet villa verta verande. Dei sagde at dei ikkje visste noko, det einaste dei visste var at dei ville taka bort i-målet.

 

Språkrådet skal byggja dette på noko dei starta med for nokon år sidan, kan henda i 99 eller tidleg på 00-talet. Eg hugsar ikkje når.

 

Dette vert ikkje bra. Mange av dei som ikkje vil skriva bokmål meir vel i-mål når dei går til nynorsk. Nynorsk kan missa noko viktig som kan gjera so fleire vel nynorsk. Eg trur IKKJE noko på at årsaki til at folk ikkje skriver nynorsk er at det er so mange former. Eg har sett liknande argument for andre saker, det er berre noko dei seier. Om ein vert forvirra kan ein berre halda seg til hovudformene, ikkje noko problem.

 

Eg vert forresten au forvirra. Det burde ha vore fleire teikn for å merka klammeformer so ein kan halda seg til riktig stil. Det vert spesielt eit problem i bokmål no som eg gjeng til reglane før 2005. Kan ein blanda kor, kvefs og åffer? Men dette har ikkje noko å gjera med nynorskbrigdet.

 

Fytterakkern for en vemmelig måte å uttrykke seg skriftlig på.

Endret av steinkul
Lenke til kommentar

Om man på død og liv skal skrive så likt som man prater som overhodet mulig, hvorfor ikke gå rett på det internasjonale fonetiske alfabetet?

 

Klarer man å holde utviklingen i nynorsken gående slik at det ikke går ut på dato så kan det være attraktivt også i fremtiden.

 

Edit: spesifiserte hvilket fonetisk alfabet det var snakk om.

Endret av Jann - Ove
Lenke til kommentar

steinkul: Kva meiner du? Er eg hoven eller seier det på eit ikkje so pent vis? Eller er det målet som er dårleg? Om det er det ville det vore betre om du sagde kva som var feil, i staden for berre å seia at det er dårleg.

 

Jann - Ove: Kva meiner du? Eg har ikkje sagt noko om å skriva so nær talemålet som mogleg. Eg veit ikkje om dette har noko å gjera med det du seier, men ein burde kunna skriva anbeheitelseord i nynorsk. Reglen har falt for fleire år sidan, no skapar han berre forvirring, og gjer so folk heller skriver bokmål. No bør det vera viktigare å redda dei siste stumpane som er att av det norske tungemålet enn å hava denne purismen. So kan ein heller taka tilbake dei norske ordi når ein får det norske målet på ei trykk plattform. Og dette kan ein berre gjera ved å forby bokmål.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...