Jeg er 27 år, og føler meg umoden.

[Gjest gutt27år]

Hei,

Jeg er en gutt på 27 år.de fleste ville nok sagt mann på 27 år da, men men.

Uansett, jeg ser normal ut..eller for å bare være ærlig uten å skryte så ville jeg jo si det at jeg har en helt grei utseende, søt og kjekk gutt med en godt hjerte til andre mennesker.

Jeg jobber jo som omsorgsarbeider og da må man jo ha det.

Uansett da, poenget er at jeg sliter litt.

jeg føler meg rett og slett ikke så moden slik andre 27 åringer er.

Jeg ser vennene mine begynner å få samboere, gifter seg..får barn osv osv.

 

Det er ikke det at jeg ikke har hatt kjæreste eller ikke kan få meg noe dame som det heter.

Jeg kan bekrefte at det er mange jenter som liker meg, og som syns jeg er tiltrekkende.

For øyeblikket er jeg singel da, og ser jo selvfølgelig på jenter.

Men jeg er en sånn type person som på mange måter syns det er greit at man bor hver for seg selv om man er i et forhold.

Nå i denne alderne så venter det av deg at man skal plutselig bli samboer, ja også forlove seg! Jeg ha jo bodd med en dame i ett års tid, og joda det var koselig og jeg elsket henne veldig høy og alt det der. Men til tider så syns jeg det ble mye mas, og de gangene hun skulle reise litt hjem til sin hjemby så var det litt sånn yess endelig litt fred.

Det er jo ikke normalt å tenke sånn. jeg vet åssen man tar vare på en kjæreste man elsker, det er ikke det. overraske henne med frokost på sengen, kjøpe en rose med en romantisk kort, ta henne med på piknik under en stjernehimmel, jeg har gjort alt det der. Det er på en måte ikke der det ligger.

Jeg husker x'en min sa det, sånn litt for spøk, dersom vi blir sammen i 3 år så håper jeg du snart frir til meg. Og jeg holde på omtrent å svime av.

Jeg snakket jo også om at jeg ønsket snart å kjøpe en leilighet, men jeg sånn indirekte forsiktig at den leiligheten var min, og du får kjøpe deg din egen.

Jeg orker ikke tanken å flytte med en kjæreste for å være ærlig. jeg liker å komme hjem, sette meg foran dataen, spille gitar, slappe av og gjøre det jeg liker å gjøre.

Det er jo ikke det at jeg ikke ønsker er kjæreste, jeg som alle andre ønsker det veldig mye. men jeg orker ikke tanken av å ha henne rundt meg hver eneste dag.

Jeg liker å være samme med damer ja, og liker å være sammen med venner og er ellers en helt helt normal person.

 

lurer bare på om det er noen av dere der ute som kjenner dere litt igjen, eller som kanskje vil bare bekrefte at jeg er en rar skrue som kommer til å ende opp som en ensom einstøing.

Eller er jeg rett og slett umoden?

[Mez]

Jeg er selv på din alder, har ingen barn, er ikke forlovet, har ikke samboer engang, men det er jo fordi jeg har valgt det selv.

Folk er forskjellige, noen gifter seg når de er 18 og noen vil ikke gifte seg engang. Noen får barn når de er 16, noen går hele livet uten barn og er like fornøyde.

Du er nok midt i mellom der et sted, samme som meg. Er ingenting å skamme seg over det.

[leifeinar]

jeg er 33 og ER umoden, akkurat fått et barn, men føler meg ikke så mye mere moden av den grunnen. men ikke klar for og gifte meg enda, synest livet er mere fargerikt nå man er ung i sinnet. 9-4 jobb, barn, forpliktelser og budsjett konto gir ikke så mye livsglede for alle.

 

jeg liker å komme hjem, sette meg foran dataen, spille gitar, slappe av og gjøre det jeg liker å gjøre.

 

sånn er det når du har rett dame, damer som lager pes og ikke vil la degvere dag selv er ikke rett dame for deg

[nebrewfoz]

I følge flere kvinnelige venner (- både gifte og single -) er det ytterst sjelden at menn blir modne ...

 

De fleste vellykkede forhold kan sammenlignes med en filminnspilling: Kvinnen er regissør og mannen er relativt god til å ta regi. Av og til klarer mannen å overraske i sin rolle på en slik måte at han får bli med videre ... (Selvsagt er dette rent oppspinn, men det ligner mistenkelig på real life ...)

[Pivotal]

to små kommentarer fra meg: Det er helt normalt å bli lei av personen man er med hvis man tilbringer mye tid ilag. Helt ok og normalt å synes det er godt med litt "fri". Er sunt med fri fra hverandre også sånn at man kan savne hverandre litt i blant. I tilegg er det du beskriver med frokost på senga og andre romantiske ting ikke en ting som trenger å være dagligdags. I et langt forhold vil ting forandre seg og derfor er det viktig å ha et vennskap i bunnen i tilegg til forhold. Jeg sier ikke at man ikke kan ha det romantisk og flott hele livet sitt, men man må kunne leve med at det ikke er sånn heeele tiden

[Gjest Gjest]

Tror det med at det er vanlig å være gift og ha barn i den alderen du er i var vanligere før i tiden. Og det med å være lei dama tror jeg så og si *alle* er noen ganger. Alle jeg vet om er også sånn at "YES! Dama skal på hyttetur med venninder. FRI HELE HELGA!!!"

Giftemål er vel stort sett for jentene, så du får se det ann hvor mye press du klarer leve under etterhvert