Gå til innhold

Kan en datamaskin sette meg trygt ned på månen?


Cid

Anbefalte innlegg

Det begynner å bli sent på natten og da dukker underlige tanker opp i hodet mitt.

 

Hvor mye datakraft, minne og lagringsplass hadde NASA rådighet over nå mennesket satte sin første fot på månen? Og hvordan er dagens system sammenlignet med dette? Jeg tenker da selvfølgelig på en helt normal maskin som kan kjøpes for lønnen til vanlig dødelige, for eksempel hos komplett.no Når kunne vi da sette oss foran skjermen og spille på en PC som hadde samme regnekraft tilsvarende det som krevdes for å lande der oppe på den rare runde tingen?

 

Jeg håper noen der ute undrer seg over de samme ting som meg, og klare å grave frem nok info til å belyse denne problemstillingen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det Apollo-fartøyet sin datamaskin gjorde var bare å gå gjennom en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang liste parameter-endringer. Alt kunne beregnes på forhånd, fart, vinkler, avstand, høyde osv. Så maskinen gikk gjennom lista egentlig.

 

Det sies i en dokumentar at CPU'n var så dårlig at den ikke taklet to instruksjoner samtidig, og hang seg. Dette skjedde like før landing på månen, den blinket en ukjent feilmelding på skjermen som en av teknikerne på jorda måtte finne ut av, mens skipet seilte sidelengs vekk fra landingsplassen med 60 sekunder bensin igjen.

 

Da måtte Armstrong sette ut datamaskinen og ta styringen manuellt og finne et nytt passende landingssted. Og du kan jo tenke deg hvor "lett" det var å styre en farkost som kun har thrust nedover og sidelengs. Man jobber bare mot tyngdekraften da.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
tenk kalkis som de burker på VGS. ikke stort mere, en middels bil fra 2000 hadde mere kraft en apollo

 

 

2.048 MHz (ikke 2Ghz men 0.2048Ghz)

Det du tenker på her er krystalloscillatoren, som ikke har noe med den effektive regnekapasiteten å gjøre. Klokkefrekvensen til krystalloscillatoren har ikke noe med moderne mikroprosessorer å gjøre og kan ikke sammenliknes på noen måte. Apollos styredatamaskin benyttet seg av integrerte kretser, men det er vanskelig å skulle prøve å "oversette" regnekapasiteten til disse kretsene over til dagens transistorbaserte mikroprosessorer da hele systemet var hardkodet som en enhet og behandlet informasjon fra et utall forskjellige kilder på en gang.

 

Det Apollo-fartøyet sin datamaskin gjorde var bare å gå gjennom en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang liste parameter-endringer. Alt kunne beregnes på forhånd, fart, vinkler, avstand, høyde osv. Så maskinen gikk gjennom lista egentlig.
Maskinen kunne også blant annet ta i mot input, bedrive lastprioritering og utføre forhåndsdefinerte kalkulasjoner i forbindelse med navigasjon. Men det er selvsagt riktig at nærmest alt av tunge kalkulasjoner og utregninger ble gjort på bakkenivå. Store analoge og digitale maskiner gjorde sammen med matematikere og fysikere alt av tallknusing som var nødvendig både i forkant, under og etter ekspedisjonen. Alle som har hatt litt matte vet hvor mye man kan få til ved hjelp av en enkelt regnestav. Å beregne et fartøys bane f.eks kan like greit gjøres med penn og papir som en kalkulator eller datamaskin, det essensielle er kunnskapen. Det var gode matematikere og fysikere som gjorde det mulig, ikke datamaskinene de hadde tilgjengelig. Det var sinnrikhet og evnen til nytenkning som satte mennesket på månen.

 

Det sies i en dokumentar at CPU'n var så dårlig at den ikke taklet to instruksjoner samtidig, og hang seg. Dette skjedde like før landing på månen, den blinket en ukjent feilmelding på skjermen som en av teknikerne på jorda måtte finne ut av, mens skipet seilte sidelengs vekk fra landingsplassen med 60 sekunder bensin igjen.
Det er ikke helt riktig. I simuleringer på bakkenivå ble det innøvd rutiner for hele oppdraget, men på grunn av at en viss radiosender som sender posisjonssignaler ikke var tilkoblet og aktiv under simuleringene testet man ikke hvordan maskinen reagerte med signaler fra denne senderen. Det som skjedde var at under landing mottok maskinen i landingsmodulen disse posisjonssignalene og det førte til at den fikk mer informasjon å behandle enn man hadde planlagt at den skulle få på det tidspunktet. Den "ukjente meldingen" betydde at maskinen nærmet seg sinn regnekapasitet og at den dumpet mindre prioriterte oppgaver for å kunne opprettholde styringshjelpefunksjonaliteten som var kritisk og essensiell for ferden.

 

"As for the DSKY alarms: prior to the mission, a last-minute decision had been made to keep one of the LM’s radars locked onto the orbiting mothership throughout the landing phase, while the other dish pointed down to the lunar surface. Given the urgency of the landing, the computer decided to send non-essential jobs, such as the mothership range data calculations, to the back of the line. It flashed a 1202 code to warn that it was running at near capacity. But it did not malfunction." kilde

 

 

Da måtte Armstrong sette ut datamaskinen og ta styringen manuellt og finne et nytt passende landingssted. Og du kan jo tenke deg hvor "lett" det var å styre en farkost som kun har thrust nedover og sidelengs. Man jobber bare mot tyngdekraften da.
Maskinen var hele tiden aktiv og hjalp til med å korrigere styringen:

 

"The media got excited about the 1202 alarms, and talked excitedly of Armstrong “switching off the computer” and “seizing manual control” to steer the lander away from hazards. In fact, there was never any conflict with the AGC, because the astronauts were always supposed to be able to choose the exact patch of ground they wanted to touch down on."

 

"A pistol-grip ‘translation controller’ enabled Armstrong to steer the descent engine’s nozzle, which was pivoted on gimbals that were nudged by electromechanical actuators, but those were under the AGC’s control. Armstrong could not have maintained the balance of an unstable vehicle without having his steering commands refined, at one-tenth second intervals, by the computer."

 

"(...) Armstrong took evasive action, working in tandem with the computer – not against it – to bring the craft down safely." kilde

 

Uten å vite så mye annet enn at teknologien er myyye bedre.. Så vil jeg si ja på spørsmålet..
Å si at teknologien i dag er så mye bedre er å strekke strikken litt langt. Teknologien er mer avansert, mer innfløkt, men som man viste allerede den gang så betyr økt kompleksitet også økt sjanse for at noe går galt. Når det gjelder minidatamaskiner ble det allerede den gang sagt at "The most reliable components are the ones you leave out". Husk at den teoretiske matten og fysikken som satte mennesket på månen er den samme i dag som den gang, og måten man jobber med dette teoretisk er ikke mye forandret på alle disse årene. Det er rett og slett naivt og litt fordummende å tro at regnekapasitet er et bilde på evnen til å sende noen til månen.

 

Som de sier på dicoverychanel: En vanlig interaktiv leke har samme prosseseringskraft som månelandingen.

(...) "No wonder the AGC’s designers at MIT and Raytheon felt that their achievements were too little understood by the media; and in their old age, how weary they must have become of hearing that you could today navigate to the Moon with a child’s toy."

 

Når man har instrumenter som akselerometere og gyroskoper samt forhåndskalkulerte posisjonsdata er det ikke mye teknikk som skal til for at maskinen skal kunne kalkulere posisjon og eventuelt justere denne.

 

Men den første månelandingen var vell en god porsjon galskap? At det gikk i det hele tatt...
Husk nå på at Apollo 11 var nettopp nummer 11 i rekken av oppskytninger under Apollo-programmet. Også tidligere hadde USA skutt opp astronauter i rommet i forbindelse med Mercury-programmet. Å få mennesket opp fra jorden og ut i rommet var allerede gjort, og det teoretiske grunnlaget lå klart. Mye her i verden har vert galskap, og jeg er sikker på at folk kalte den første bilen for galskap også. Men tusenvis av personer var involvert i Apollo-prosjektet, og resultatet kan vi alle observere den dag i dag. Endret av fargoth
Lenke til kommentar
Som de sier på dicoverychanel: En vanlig interaktiv leke har samme prosseseringskraft som månelandingen.

 

Ukorrekt. De sier at en vanlig leke har tre ganger så mye prosseseringskraft som fartøyet som ble brukt under månelandingen.

Hvem er DE som har bestemt dette? Og det vil da være latterlig mye avhengi av hva en tar som utgangspunkt i en "vanlig" leke pr dags dato.

Lenke til kommentar
Apollos styredatamaskin benyttet seg av integrerte kretser, men det er vanskelig å skulle prøve å "oversette" regnekapasiteten til disse kretsene over til dagens transistorbaserte mikroprosessorer da hele systemet var hardkodet som en enhet og behandlet informasjon fra et utall forskjellige kilder på en gang.

 

Ikke for å være vrang, men jeg må nesten påpeke at en mikroprosessor er implementert på en integrert krets og transistor teknologien (BJT) var anvendt på apollo oppdraget (faktisk ble RTL logikk brukt i Apollos styredatamaskinen noe som gjør at man kan is at den også var transistorbasert ;)).

Lenke til kommentar
Apollos styredatamaskin benyttet seg av integrerte kretser, men det er vanskelig å skulle prøve å "oversette" regnekapasiteten til disse kretsene over til dagens transistorbaserte mikroprosessorer da hele systemet var hardkodet som en enhet og behandlet informasjon fra et utall forskjellige kilder på en gang.

 

Ikke for å være vrang, men jeg må nesten påpeke at en mikroprosessor er implementert på en integrert krets og transistor teknologien (BJT) var anvendt på apollo oppdraget (faktisk ble RTL logikk brukt i Apollos styredatamaskinen noe som gjør at man kan is at den også var transistorbasert ;)).

Jeg ser ikke hvordan du er vrang på noen måte her? :) Jeg ønsket først å fremst å skille mellom oscillatoren og akkumulatoren uten å gå inn i for mye detaljer, derfor påpekte jeg at teknologien som akkumulatoren baseres på gå under navnet integrerte kretser.

 

Det jeg deretter prøvde få frem er at det er vanskelig å sammenlikne regnekapasiteten til akkumulatoren med en moderne mikroprosessor lik dem man har i ens egen datamaskin fordi det er store arkitekturmessige forskjeller som skiller dem. Man kan ikke bare summere opp antall logiske porter og sette dem opp mot hverandre. Som du også indikerer markerte jo akkumulatoren i Apollos styredatamaskin den spede begynnelsen for bruken av integrerte kretser.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...