Gå til innhold

En stygg løgnhistorie i Aftenposten


Sanjar

Anbefalte innlegg

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3273954.ece

 

Jeg er 15 år og jeg har vært redd hele mitt liv. Jeg trodde alle hadde det slik.

 

Jeg kommer fra Afghanistan. Jeg har aldri opplevd fred og trygghet før. Faren min kjempet mot Taliban, vi visste aldri om han kom hjem igjen når han dro. En dag var det noen som røpet ham. De kom om natten, drepte faren, moren og broren min. De slo meg så hardt i hodet med geværkolben at jeg besvimte, jeg blødde så mye at de sikkert trodde at jeg var død. De tok med seg tingene våre og dro. Naboen fant meg og brakte meg til onkel. Der var jeg i fire år.

 

Vi var redde hele tiden. Taliban truet med å ødelegge skolen. Rektor ville ikke høre på dem, men til slutt måtte han stenge skolen fordi han var redd Taliban skulle tenne på mens elevene var der.

 

En dag ble jeg stoppet av en bil med svarte vinduer. To menn kjørte meg til et sted der var det flere gutter. En mann fortalte at jeg måtte gjøre jihad, beskytte landet vårt mot de utenlandske styrkene. Jeg ville ikke.

 

En dag satte de på meg en vest med sprengstoff og mange ledninger. Så tok de meg med til en vei og jeg måtte sitte i veikanten til det kom en utenlandsk bil. Da skulle jeg løpe mot den og trykke hendene hardt mot brystet, på vesten. To menn satt litt lengre bort. Jeg satt der til det ble kveld, men den dagen kom de ingen bil. Til slutt hentet de meg, og tok av meg vesten. Jeg sa jeg måtte på do, og klarte å rømme ut av det lille dovinduet.

 

Jeg klarte å løpe hjem til onkel. Han ble veldig redd og jeg måtte rømme videre. Han kjente en mann som tok meg med til Pakistan. En smugler tok meg med videre. I Iran ble vi slått av politiet, i Tyrkia måtte vi gå over fjellet om natten. Politiet skjøt etter oss og noen ble drept. Fra Tyrkia til Hellas rodde vi med en liten gummibåt. Jeg hadde aldri sett havet før, og jeg kan ikke svømme. Det gikk hull på båten. En mann druknet. Politiet fant oss, og satte oss i fengsel. Noen hadde elektriske køller.

 

Etter to uker sa de at vi måtte forlate landet innen en uke. Smugleren sa at Norge er et bra land. På veien fra Hellas til Italia lå jeg i en kjølevogn i 36 timer uten mat og vann. Kanskje var jeg heldig, andre måtte klamre seg fast under lastebilen. En dag stoppet bilen i en by. Smugleren sa at jeg måtte finne en politimann og si «asyl». Jeg var veldig redd for politiet, så jeg torde ikke før neste morgen.

 

Nå er jeg på et mottak for unge, her er det mange andre gutter. De har opplevd mye av det samme som meg, men vi snakker ikke om det. Det er vanskelig å sove, jeg husker så mye om natten. Men om dagen sparker vi fotball og andre ting. Jeg har fått en verge, og hun sier at her er det ikke lov å slå noen, og at politiet er til for å hjelpe og beskytte oss.

 

Jeg har begynt å lære norsk, det er litt vanskelig. Jeg ønsker veldig å få gå på skole. Men aller mest ønsker jeg å få bli her.

 

Jeg visste ikke at jeg kunne le før jeg kom til Norge. Jeg tror ikke jeg hørte andre le noen gang heller, før jeg kom hit.

 

Amid (15) «Amid» ønsket å dele sin historie på Si ;D. Dette innlegget er derfor nedtegnet av hans verge på asylmottaket i Norge.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Merker at jeg blir kraftig provosert av denne her. Om en Norsk person hadde snakket med en Afghaner for å fortelle historien hans, ville han ikke ha brukt et så simplifisert og enkelt språk fritatt alle detaljer, om det ikke var bare et literært virkemiddel og en måte å skaffe sympati. Så fyren som skrev dette har ikke vært interessert i sannheten, eller å gi en nøktern framstilling, bare vekke følelsesmessige reaksjoner. "Det er synd på asylsøkerne" og "Gi dem penger."

 

Om jeg hadde flyktet fra Norge til Frankrike pga incest eller noe, og ville fortelle min historie, ville det vært sykt rasistisk om de hadde brukt et sånt språk.

 

"En dag var glidelåsen hans åpen. Etterpå hadde jeg vondt i rompa. Det var vanskelig å gå hjem."

 

Det er så mye i historien som ikke stemmer. "En dag satte de på meg en vest med sprengstoff og mange ledninger." . Sammenlign så med denne. "På veien fra Hellas til Italia lå jeg i en kjølevogn i 36 timer uten mat og vann."

 

Den enkle personen vet tydeligvis nøyaktig hvor mange timer det var under forferdelige omstendigheter. Alt som kan gå galt, går galt. Han kunne ikke svømme, men likevel overlever han når båten synker. Og politiet plaffer løs på random flyktninger.

 

"Jeg visste ikke at jeg kunne le før jeg kom til Norge. Jeg tror ikke jeg hørte andre le noen gang heller, før jeg kom hit." Enda mer falskt bullshit. Til og med folk i konsentrasjonsleire lo. Dette er bare retorisk viss vass så vi skal bli blanke i øynene. Drittsekker sier jeg bare.

 

Hvem sin sak er det egentlig det tjener å spre løgnhistorier? Det diskrediterer både egen sak, og gir drivstoff til motstandere.

 

Jeg merker jeg blir kraftig provosert over at min intelligens blir undervurdert på denne måten. Sutrehistorier som attpåtil er løgner må være den verste sort av kravlende umoral.

 

Idioter!

Lenke til kommentar

Metoden er enkel. Alle som våger å stille spørsmål mot en person det er ekstremt synd på, er automatisk ond, så alt det denne personen gjør/sier er riktig. Det er et typisk fordekt politisk virkemiddel. Bare at her er det så dårlig gjennomført at det blir lett å gjennomskue.

 

Her er noen andre fremstillinger som jeg har laget selv:

 

Dronning Azara bare snill. Alle som er imot henne er dumme. Vi må styrke våre allianser mot Nippur, og lov 7, 11 og 45 må avskaffes -Hamid 12 år.

 

Eller:

 

Hei, æ hete Beate, å æ e fem år. Æ synes vi må stopp den plalagte oljeutvinninga i lofoten fordi det kan ha skadelige konsekvensa for miljøet. Venstre har sagt nei allerede, og i helgen har SV gjort det. Begge partiene gjør det av hensyn til miljøet, og av hensyn til fiskeriene. Det synes æ -Beate 5 år

 

Kvalmt sier jeg bare!

Lenke til kommentar
Hæ? Jeg linker til en historie i Aftenposten, som jeg legger frem argumenter for at må være helt uriktig. Les hele greia.

 

Innholdsmessig kan historien utmerket godt stemme, selv om det er noen fantastiske vendinger og sammentreff der. Men slik den står nå, uten kilder eller harde fakta, er det bare en historie og ingenting mer. På samme måte som manglende fakta gjør at man ikke kan bekrefte historien, vil disse manglende faktaene si at du heller ikke har noen solide holdepunkter for å si at historien må være helt uriktig. Det eneste man kan konstatere er at det er umulig å verifisere eller falsifisere denne historien uten mer informasjon på dette tidspunktet.

Lenke til kommentar

Men om journalisten overhodet hadde vært interessert i en fremstilling av hendelsene, ville han ha frambrakt flere detaljer. (ved å spørre personen som var involvert) Dette er bare en klynkehistorie, akkurat som mange av historiene i Norsk ukeblad også er snekret sammen for å vekke følelser.

 

Men ja, jeg kan ikke juridisk sett bevise at dette er løgn. Hvor mange røverhistorier kan man gjøre det med sånn umiddelbart? Men det burde være opp til den som forteller historien å peke på at det han sier er sant. og som du selv sa, det er altfor mange sammentreff og ting som ikke stemmer her. Da tar det seg ekstremt dårlig ut.

Endret av Sanjar
Lenke til kommentar
Men om journalisten overhodet hadde vært interessert i en fremstilling av hendelsene, ville han ha frambrakt flere detaljer. (ved å spørre personen som var involvert) Dette er bare en klynkehistorie, akkurat som mange av historiene i Norsk ukeblad også er snekret sammen for å vekke følelser.

 

Ja, det er derfor intensjonen om publisering av denne historien er et viktig poeng, men det vet vi som sagt ingenting om. Ei heller om historien ble overlevert journalisten uten at denne traff gutten selv, eller om vergen skrev den ned mens journalisten satt der, stilte spørsmål osv. I tillegg vet vi ingenting om hvilke papirer det finnes hos myndighetene på denne gutten, om vi hadde visst dette hadde vi i så fall hatt et større grunnlag for å uttale oss om historiens validitet. Et godt journalistisk arbeid hadde inkludert uttalelser fra myndighetspersoner knyttet til ankomsten av denne gutten, familiehistorie (gjerne oppsøkende journalistikk i hjemlandet - gjenlevende familie/venner/naboer), stedsbeskrivelser og datoer for de ulike hendelsene (militære kilder kunne bekreftet/avkreftet om det virkelig befant seg Talibanstyrker i det aktuelle området da) osv.....

 

Som du ser kunne slike fakta og god journalistikk kastet lys over historien, den kunne blitt sannsynliggjort eller vist seg å være så full av faktafeil at den høyst sannsynlig var falsk. Men vi vet ingenting om disse faktorene, og synsing om journalistens hensikter eller skrivemåten i historien (som det jo står at det er vergen som har skrevet), bringer oss desverre ikke noe særlig lenger. I forhold til de få opplysningene som har kommet frem har vi ikke noe grunnlag for å bastant uttale oss i noen retninger. Historien er ubekreftet enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Jeg forstår ikke helt hva som skal diskuteres i denne tråden... hmm.gif

 

Stemmer historien, eller stemmer den ikke? Hva er de moralske implikasjonene om de ikke stemmer? Er det riktig å lyve og drive fordekte spill for å fremme politiske poenger? Ryggrad og integritet og ærlighet har dessverre blitt ukjente begreper i dagens politiske Norge.

Lenke til kommentar
Som du ser kunne slike fakta og god journalistikk kastet lys over historien, den kunne blitt sannsynliggjort eller vist seg å være så full av faktafeil at den høyst sannsynlig var falsk. Men vi vet ingenting om disse faktorene, og synsing om journalistens hensikter eller skrivemåten i historien (som det jo står at det er vergen som har skrevet), bringer oss desverre ikke noe særlig lenger. I forhold til de få opplysningene som har kommet frem har vi ikke noe grunnlag for å bastant uttale oss i noen retninger. Historien er ubekreftet enkelt og greit.

 

Da burde historien aldri ha blitt publisert, og ingen burde tro på det som står der. Enkelt og greit. Man må kunne forvente at det aviser kommer med faktisk inneholder et snev av sannhet.

Lenke til kommentar

Ja, Sanjar. Slik historien står nå, er den mangelfull, og burde ikke trykkes som utvetydig sannhet. Det sier dog ingenting om at historien er falsk, og det å si at "ingen burde tro på det som sies", blir like galt som å si at "alle burde tro på det som sies". Heller burde man kanskje si at "Vi har ingen formening om sannhetsgraden i denne historien, grunnet manglende fakta". Vi vet jo rett og slett ikke om det er sant eller ikke. Forøvrig er manglende kildekritikk et gjennomgående problem i mange aviser og medier i dag desverre.

Endret av ChaosPredicted
Lenke til kommentar
Jeg forstår ikke helt hva som skal diskuteres i denne tråden... hmm.gif

 

Stemmer historien, eller stemmer den ikke? Hva er de moralske implikasjonene om de ikke stemmer? Er det riktig å lyve og drive fordekte spill for å fremme politiske poenger? Ryggrad og integritet og ærlighet har dessverre blitt ukjente begreper i dagens politiske Norge.

 

Tror ikke det er sant nei, men synes hele greia er en bagatel. Med så mye gnål man finner i media i disse dager synes jeg heller ikke det moralske ved denne tullehistorien er noe å angripe.

Lenke til kommentar

Etter å ha lest historien er jeg helt enig med deg. Det virker ikke som en sann historie, og det er tåplig at Aftenposten presenterer det som en sannhet.

 

La meg vise det som avslører at dette er en løgn

Jeg klarte å løpe hjem til onkel. Han ble veldig redd og jeg måtte rømme videre. Han kjente en mann som tok meg med til Pakistan. En smugler tok meg med videre. I Iran ble vi slått av politiet, i Tyrkia måtte vi gå over fjellet om natten. Politiet skjøt etter oss og noen ble drept. Fra Tyrkia til Hellas rodde vi med en liten gummibåt. Jeg hadde aldri sett havet før, og jeg kan ikke svømme. Det gikk hull på båten. En mann druknet. Politiet fant oss, og satte oss i fengsel. Noen hadde elektriske køller.

Etter to uker sa de at vi måtte forlate landet innen en uke. Smugleren sa at Norge er et bra land. På veien fra Hellas til Italia lå jeg i en kjølevogn i 36 timer uten mat og vann. Kanskje var jeg heldig, andre måtte klamre seg fast under lastebilen. En dag stoppet bilen i en by. Smugleren sa at jeg måtte finne en politimann og si «asyl». Jeg var veldig redd for politiet, så jeg torde ikke før neste morgen.

 

For det første mangler vi detaljer. Hvor var han, hvor dro han. Når man forteller ekte historier blir slikt tatt med. La oss se en mann tok meg med til pakistan, aha hvilken mann, hvordan da? En smugler tok meg videre, hvordan da? I Iran ble dere slått av politiet. Aha.. og plutselig er dere i Tyrkia og i noen fjell om natten. Hva skjedde om dagen og hvordan kom dere igjennom tyrkia? Noen ble drept, hva skjedde? Dereter dro de med en liten gummibåt fra Tyrkia til Helles. Det ville ta mange dager å dra den distansen. Det sier han ingenting om. Så gikk det hull på båten og da kom plutselig politiet ???.

 

Dereter måtte de forlate landet etter to uker og så kom plutselig smugleren tilbake. Jeg trodde dere forlot han i Iran. Hvorfor skal han være på oppdagelseferd med dem. Dereter var han i en kjølevog og de andre måtte henge seg fast under bilen (noe som er umulig). I tilegg, hvorfor kjører de fra Hellas til Italia. Jeg tror denne tullingen ikke er veldig flink i geografi.

 

Altså, hele historien er bullshit og det erger meg at noen godtroene mennesker tror på dette.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...