Er EL-biler for tunge?

[Mannen med ljåen]

Vi burde droppe dette ensidige fokuset på CO2.

Det finnes et hav av andre hensyn å ta.

 

Kollisjoner krever mange liv. Trafikksikre biler med airbags, ABS, antispinn osv. burde være billigere å registrere, så slipper ungdommen å kjøpe Lada og drittbiler som burde vært skrotet.

 

Å lage bilene lettere (les: fullstendig ubeskyttet ved kollisjon) mot bedre rekkevidde er en megadårlig handel.

 

Og la oss ikke glemme dieselbilene.

De markedsføres som mer miljøvennlige pga. litt mindre CO2-utslipp.

De er ikke miljøvennlige i det hele tatt. Dieseleksosen fører til lungesykdom og hjerteproblemer i nærområdene der den slippes ut.

Men hvis myten om CO2 og global oppvarming stemmer, så er dieselen KLIMAvennlig.

Men uansett så går dette på bekostning av miljøet.

 

Vi må ikke se oss blinde på CO2-spørsmålet.

Det finnes et hav av andre, bedre frunner til å bytte bil oftere.

 

Min bil har 2 ncap-stjerner.

Jeg vil ha 5 ncap-stjerner, men har ikke råd.

Lillebror får lappen snart. Tenk om noe skjer når jeg lar ham låne bilen min.

 

Nei, klima er langt nede på min prioriteringsliste.

[SeaLion]

I framtiden vil bilene klare seg helt uten passiv sikkerhet som stålbjelker, krasjsoner, bilbelter og kollisjonsputer, for om få år vil bilene bli utstyrt med aktive sikkerhetssystemer i stedet.

 

De første signalene om denne utviklingen finnes allerede i flere i biler på markedet. Citroën C4 har varsling i setets sider hvis man passerer langsgående markeringsstriper i veibanen uten å ha aktivert retningsviseren. BMW 7-serie har gjenkjenning av dyr og mennesker i mørket, og varsler om de befinner seg i veibanen eller rett utenfor. Opel Insignia gjenkjenner trafikkskilt i mørket og viser de inne i bilen. Flere Mercedesmodeller bremser bilen hvis man prøver å kjøre for nært bilen foran. Og Toyota Prius kan bestilles med utstyr som gjør at bilen kan lukeparkere på egen hånd, etter at bilen selv har godkjent størrelsen på luka.

 

Og Mercedes (og flere andre) er i ferd med å utvikle autopilot for vanlige veier, teknologien har allerede blitt testet i normal trafikk i Tyskland. Det satt riktignok en våken fører og kunne overta når som helst, men på den flere mil lange testen var det aldri nødvendig. Systemet kombinerer GPS-kart og lasermåling av veien og andre trafikkanters plassering.

 

Etterhvert vil bilene utveksle informasjon med andre biler i nærheten, og til slutt, om kanskje bare et tiår, så lages det biler som når som helst kan overta styringen for å unngå ulykker, altså biler som ikke kan krasje, selv om føreren prøver. Da kan bilene lages lettere og forbruke mindre naturressurser både ved produksjon, ved bruk og ved resirkulering. Ingen vil lengre bli trafikkskadde, unntatt syklister som kjører seg av (singelulykker) eller krasjer med andre myke trafikkanter. Altså småskader.

 

Så NCAP-stjerner i all ære akkurat nå, men de løsningene som disse testene resulterer i tilhører ikke framtiden.

Endret 21. september 2009 av SeaLion

[SeaLion]

Men hvis myten om CO₂ og global oppvarming stemmer, så er dieselen KLIMAvennlig.

Nei, feil. Dieselbiler er ikke klimavennlige (heller ikke miljøvennlige), dieselbiler er bare litt mindre klimafiendtlige enn bensinbiler. Hadde biler vært klimavennlige, så hadde klimaet blitt bedre av at bilene brukes enn av at de ikke brukes. Selv elbiler er egentlig verken miljøvennlige eller klimavennlige, miljøet og klimaet blir best hvis man slutter å produserer og bruke biler helt (dette er selvsagt helt utopisk). Trær er derimot klimavennlige.

[Mannen med ljåen]

Du skjønner jo hva jeg mener...

[Crowly]

Vi burde droppe dette ensidige fokuset på CO2.

Det finnes et hav av andre hensyn å ta.

Hvis man bruker argumentet at å bytte til en nyere bil er mer miljøvennling (mindre miljøfientlig), så er det kun CO2 (les utslippene) som blir relevante. Men du har rett, det er andre gode grunner til å bytte ut en eldre bil med en nyere. Men fortsatt så bør den gamle skrotes, hvis ikke så overfører man bare problemet til en annen.

 

Å lage bilene lettere (les: fullstendig ubeskyttet ved kollisjon) mot bedre rekkevidde er en megadårlig handel.

Her krasjer myten om at stort betyr trygt

Er mye annet som spiller inn når det kommer til sikkerhet i bil. F. eks ett kræsj i F-1 eller annen motorsport kan se ganske spektakulært og forferdelig ut når deler "fly vegg i mellom", men bilen er designet til å gjøre dette. All/meste parten av energien i sammenstøtet får bilen til "å gå i oppløsing" i stedet for at den energien blir overført til føreren. Så at en bil er lett betyr ikke nødvendigvis at den er mindre sikker, kommer jo helt an på hvilke materialer som er benyttet og hvor godt bilen er designet til å oppføre seg i forskjellige kollisjoner.

[Mannen med ljåen]

Jeg snakker om disse superlette greiene som ikke har airbags og null beskyttelse. Så lette biler vil i hvert fall ikke jeg ha.

 

 

hvis ikke så overfører man bare problemet til en annen.

Ja, og hva er problemet med det?

Hvis denne andre personen ikke har råd til ny bil, så må han kjøpe brukt.

Og da er det bedre at han kjører en så ny bruktbil som mulig.

 

Man kan ikke forby videresalg av bruktbiler. Noen kjøper ny bil hvert 2. år. Skal disse skrotes etterpå?

Samtidig som det finnes mye eldre biler i trafikken...?

 

Det er jo bedre hvis jeg kjøper en ny Tesla Roadster og gir den 13 år gamle Peugeoten min til lillebror, enn at jeg skroter Peugeoten, og broren min kjøper noe enda eldre av økonomiske årsaker.

 

 

Men vi burde ha noe a la det de hadde i amerika, men under forutsetning at man kjøpte en elbil eller noe med relativt lite utslipp.

Det amerikanske systemet feilet fordi folk byttet ut gamle bensinslukere med nye bensinslukere.

[SeaLion]

Jeg snakker om disse superlette greiene som ikke har airbags og null beskyttelse.

Ved de fleste trafikkulykker, unntatt rene møteulykker, smeller det gjerne flere ganger. Ved en utforkjøring kan bilen f.eks først treffe et tre eller autovernet og deretter en stein eller et større tre nede i bakken. En kollisjonspute beskytter bare mot den første smellen, og er allerede tom og virkningsløs ved eventuelle senere bråstopper. Det er derfor bilprodusentene, selv de usanske bilprodusentene, anbefaler bruk av bilbelter selv om bilen er utstyrt med kollisjonsputer.

 

Kollisjonsputer er nødvendige fordi vanlige trepunktsbelter ikke alltid holder personene fast nok i ulykker. Har bilen derimot flerpunktsbelter (flere enn tre punkter), så er kollisjonsputer overflødige. F.eks har ingen rallybiler kollisjonsputer, de trenger det ikke. Man sitter mye sikrere i en lett rallybil enn i hvilken som helst flunkende nye femstjerners NCAP-bil. I moderne F1-biler er det en kollisjonspute/-pølse i underkanten av hjelmen som stabiliserer førerens nakke ved uhell, ellers er det den stive kullfibersittebrønnen, de formstøpte setene, flerpunktbeltene og deformeringene av ytterdeler som kan redde førerne i uhell over 300 km/t.

[Reeve]

SeaLion: I Formel1, er det ikke også en stropp som går fra setet til hjelmen, som skal ytterligere hindre nakkeskader under for eksempel kollisjon? (mener å ha hørt dette, og er jo logisk, hvis alt annet enn hals og hode er festet, vil jo hodet prøve å fortsette framover, og i 300 km/t, vil jeg tro dette kan være nokså farlig.)

[SeaLion]

SeaLion: I Formel1, er det ikke også en stropp som går fra setet til hjelmen, som skal ytterligere hindre nakkeskader under for eksempel kollisjon? (mener å ha hørt dette, og er jo logisk, hvis alt annet enn hals og hode er festet, vil jo hodet prøve å fortsette framover, og i 300 km/t, vil jeg tro dette kan være nokså farlig.)

Jo, hjelmen er stroppet fast, også sideveis. Og ikke bare i tilfelle uhell, men også for førerens komfort i løpet. I de raskeste svingene er det nemlig sideveiskrefter opptil 4G og løpet varer ca 1½ time, så uten stroppene ville føreren blitt voldsomt stiv i nakken uten stropper. De råeste gatesportsbilene vil selv med racingdekk miste sideveisgrepet ved ca 1,5G, 4G tilsvarer maksimalbelastningen som er tillatt i berg- og dalbaner på tivoli.

 

Fysiologiske målinger har vist at F1-førere har verdens mest fysisk slitsomme arbeidsplass, med større påkjenninger enn selv jagerflypiloter. Jagerflyene kan nok bøye av i svinger som gir 7G, men de gjør det ikke hele tiden i runde etter runde i halvannen time i strekk. Det kan nok se ut som en lett jobb å styre en bil rundt en flat asfaltbane, men det er faktisk en slitsom idrettsprestasjon i yttergrensene av hva som er mulig for førerne.

 

Uansett er arbeidsplassen deres i den biltypen som nok ville sprengt enhver skala i NCAP-tester, bortsett fra punktet for fotgjengersikkerhet (ved påkjørsel).

[Crowly]

hvis ikke så overfører man bare problemet til en annen.

Ja, og hva er problemet med det?

Problemet er at ingenting blir løst

 

Hvis denne andre personen ikke har råd til ny bil, så må han kjøpe brukt.

Og da er det bedre at han kjører en så ny bruktbil som mulig.

Selvfølgelig.

 

Man kan ikke forby videresalg av bruktbiler. Noen kjøper ny bil hvert 2. år. Skal disse skrotes etterpå?

Samtidig som det finnes mye eldre biler i trafikken...?

Nei, men de eldre bilene bør muligens skotes, slik at snitt alderen på bilparken blir lavest mulig. Siden vrakpaten er så lav, så velger nok de fleste å selge bilen siden de må noen tusenlapper ekstra, selv om bilen burde vært skrotet. Så det er nok noe fornuftig i argumentene for å øke vrakpaten for å få vekk de eldste/værste bilene. Når en bil bør skrotes blir ett vurderingsspørsmål, det er ikke meningen at når man kjøper en ny bil så skal den andre automatisk skrotes, men hvis ikke det blir skrotet en bil for hver nye som blir solgt, så blir det flere biler på veiene, og da er det få argumenter som har noe særlig verdi om at bilene blir mindre miljøfientlige, mer trafikksikre osv (fordi "problem" bilene er der fremdeles, men fordelingen nye/gamle kan endres).

 

Men vi burde ha noe a la det de hadde i amerika, men under forutsetning at man kjøpte en elbil eller noe med relativt lite utslipp.

Det amerikanske systemet feilet fordi folk byttet ut gamle bensinslukere med nye bensinslukere.

Er nok sikkert en del som kan gjøres andreledes med tanke på å få en bedre, tryggere, mindre miljøfientlig osv bilpark. Men folk er gjerne ganske enkle, og tenker først og fremst med lommeboka, så man må nok frem med noen økonomiske gulerøtter. Det spørs om å det hjelper med å kun gjøre "værstingene" dyrere, jeg tror nok noe også må gjøres vesentlig billigere, slik at folk velger de modellene ved kjøp av ny bil.

[pus736]

Det virker som denne tråden har spora av! Men til bake t ?et, hvis elbilene skulle være for tunge burde de jo være en mulighet for å slanke de som sitter oppi:-)

[Eaan]

Akkurat som med den første ''Harrier jump jet'' - Kan ikke regne med at en unge skal kjøre bilen, og den burde dra passasjerer og bagasje opp bakker lett. Får da bare kose oss med bensin og diesel så lenge.

[Mannen med ljåen]

Ja, bensin og diesel er de eneste reelle alternativene for de fleste.

Statistikken sier gjerne at 95% av alle bilturer er så korte at en elbil er god nok.

Fint det...

Men av og til har man med seg hele familien til hytta, og med dagens bilskatter er det ikke mulig å ha en egen bil til disse hytteturene.

Hvis man vil ha full funksjonalitet i EN bil, må denne være bensin- eller dieseldreven.

 

Jeg planlegger å ha Peugeoten min i 5 år til. Håpet er at innen den tid finnes det elektriske bruktbiler til ca. 40.000 som har 5 ncap-stjerner og kan klare 30 mil.

Neimen om jeg drar til hytta med overnatting på veien, kun fordi bilen ikke greier hele turen på en lading.

Endret 25. september 2009 av Mannen med ljåen

[Turgon]

Batteriproblematikken er egentlig ganske enkel å løse. Man abonnerer på batteriet i stede for å eie det, og bytter ganske enkelt batteriet på bensinstasjoner når man ikke har tid til å lade det selv. Med riktig mekanikk kan dette gjøres fortere enn fylling av bensin/disel.

[Eaan]

Hvor leste jeg en slik artikkel?

[SeaLion]

Ideen med batteribytte er nok fin den, i teorien.

 

Men i praksis får man da noe av problematikken som vi ser på lagringsenheter på datamaskiner, nemlig at alle elbilprodusentene må bli enige om en standardisert batterimodul med samme type skinner og låsing i bilen. Denne må være lik i alle bilene, hvis ikke må det lages egne batteribyttestasjoner for hvert bilmerke.

 

En diger og tung batterpakke bør vektmessig ligge nær midten av bilen, og helst så lavt som mulig, dette gir best kjøreegenskaper. Ideelt burde pakken være en del av den bærende konstruksjonen, for å spare vekt og gi god stivhet (som gir bedre kjøreegenskaper). En utbyttbar pakke er derfor også ugunstig når det gjelder det konstruktive.

 

Og hva skjer den dagen noen endelig finner opp en bedre batteritype, som må ha andre modulmål for å fungere? Må alle elbilene bygges om for å kunne ta i bruk denne nye modulen?

 

Flytende drivstoff er enklere å stardardisere, for den eneste fastlåste modulen er påfyllingshullet.

[Turgon]

Ideen med batteribytte er nok fin den, i teorien.

 

Men i praksis får man da noe av problematikken som vi ser på lagringsenheter på datamaskiner, nemlig at alle elbilprodusentene må bli enige om en standardisert batterimodul med samme type skinner og låsing i bilen. Denne må være lik i alle bilene, hvis ikke må det lages egne batteribyttestasjoner for hvert bilmerke.

 

En diger og tung batterpakke bør vektmessig ligge nær midten av bilen, og helst så lavt som mulig, dette gir best kjøreegenskaper. Ideelt burde pakken være en del av den bærende konstruksjonen, for å spare vekt og gi god stivhet (som gir bedre kjøreegenskaper). En utbyttbar pakke er derfor også ugunstig når det gjelder det konstruktive.

 

Og hva skjer den dagen noen endelig finner opp en bedre batteritype, som må ha andre modulmål for å fungere? Må alle elbilene bygges om for å kunne ta i bruk denne nye modulen?

 

Flytende drivstoff er enklere å stardardisere, for den eneste fastlåste modulen er påfyllingshullet.

Man blir selvsagt nødt til å standardisere batterisystemet, og man vil miste en god del fleksibilitet pga dette. Jeg tror ikke det kommer til å gå utover nyere batteriteknologi, da det mest sannsynlig kommer til å bli utviklet mindre batterier og ikke større, men det er klart at det setter ganske store restriksjoner på hvordan man designer bilen.

 

På en annen side så er en ekbil ganske mye mindre komplisert i utgangspunktet: Man trenger ikke et lite ekstrabatti, ikke en dynamo, ingen startmotor, ingen girkasse, ingen slangesystemer for å transportere bensin. I tillegg er en elektrisk motor relativt fysisk liten og lett. Bilprodusentene skulle altså ha relativt mye å gå på når de skal finne plass til batteri + litt mer avanserte bremsesystemer.

[perpyro]

Hadde man gått for lipo batterier hadde man hatt ladetider på mellom et kvater og halvtimen om man har nok power til å mate laderen med.

Det skulle holde til en kaffepause på en ladestasjon på vei til hytta.

Pakkene vil nok bli dyre og bedre teknologi ligger rett rundt hjørnet men selve ladeproblematikken har man kommet langt med å løse.

[Kvikksølv]

Som sagt ligger hele problemet i teknologien. El-biler vil ikke bli en suksess med dagens teknologi, her må det nye løsninger til. Dersom alle verdens bilførere bytter til el-biler må man øke energiproduksjonen betraktelig. Og før man har funnet en fornybar energikilde som er (bortimot) like tilgjengelig og billig som fossilt brensel (ikke vindmøller og den slags tøv), er det lite vits i å gå over til el-biler.

 

På grunnlag av dette mener jeg at ALLE land burde satse mye mer på teknologi og forskning, det er her nøkkelen og svarene ligger!

[SeaLion]

bedre teknologi ligger rett rundt hjørnet

Det hadde selvsagt vært hyggelig om det virkelig fantes bedre løsninger "rett tundt hjørnet", men i og med at dagens batteriteknologi i prinsippet ble oppfunnet for omtrent to hundre år siden, så har dette "hjørnet" mer lignet på en meget svak og langstrukket kurve. Vi som har levd en stund har opplevd stadige rett-rundt-hjørnet-lovnader, men ingen av de har innfridd i den grad det ble lovt på forhånd. I hvert fall ikke foreløpig.