Dersom vi skulle finne en annen planet med liv.

[RWS]

He he... Du sier noe. Hadde vi funnet ut at det var liv på andre planeter for hundre år siden skal du ikke se bort i fra at toskene hadde funnet på noe slikt nei..... Men så uopplyste er vi gudskjelov ikke lenger at vi flyr rundt og trykker korset opp i baken på uskyldige skapninger, (hvis du ser bort i fra afrika såklart....) Et større problem i dag og en stund fremover er vel islam kan jeg tenke meg, de har jo ikke så mye i mot å trykke koranen opp der solen aldri skinner på folk eller kappe noen hoder i den tro at den ynkelige "guden" deres blir fornærmet, akkurat som kristendommen i dens storhetstid....

 

Så får vi håpe at vi har lært noe av den heller ynkelige historien til religion og ikke gjentar svineriet...

[Aldhissla]

Hva hvis det livet vi møter også er religiøse? Hvis man anser religion som et kulturfenomen så er det jo ikke helt utrolig å tenke at et annet intelligent liv også kunne "funnet" opp noe slik. Religion (avhengig av hvilket definisjoner man bruker)har jo mer eller mindre eksistert over hele kloden i en eller annen form.

[Abigor]

Hva hvis det livet vi møter også er religiøse? Hvis man anser religion som et kulturfenomen så er det jo ikke helt utrolig å tenke at et annet intelligent liv også kunne "funnet" opp noe slik. Religion (avhengig av hvilket definisjoner man bruker)har jo mer eller mindre eksistert over hele kloden i en eller annen form.

Da er det viktig for oss som mennesker å gi dem en beskjed av galaktisk viktighet. Vi må fortelle dem noe som er viktigere enn selv deres hedenske eksistens, og det er at troen deres er djevelen!

[granni]

Leste nettop denne artikkelen, som fikk meg til å tenke på en ting. Dersom vi finner en annen planet som florerer med liv, hva vil skje med religionen og det trossamfunnet vi har idag? Vil det være det 'ultimate' motbeviset og all religion vil falle sammen og verden vil bli total-forandret. Eller vil religiøse mest sannsynlig finne en unnskyldning eller et 'skjult'-svar på dette i sin nedskrevne religion? Hva tror dere? Diskutér

 

jeg vet da at vi ikke er alene, hadde bare alle andre visst det også.

 

relgiøse forandrer sin tro etter sin vilje for overlevelse, så finner de plass til romvesener også.

[Pricks]

jeg vet da at vi ikke er alene, hadde bare alle andre visst det også.

Hvordan vet du det?

[Amatus]

jeg vet da at vi ikke er alene, hadde bare alle andre visst det også.

Hvordan vet du det?

 

Søken, erfaring og innstilling

Man kan ikke benekte det man har erfart (slik som tanker og følelser ikke kan benektes), og i hvert fall ikke det andre sier de har erfart, for du har ikke vært i deres sko. Man kan naturligvis avfeie alt som konspirasjoner, løgner og desperat jakt etter oppmerksomhet, og det er her ens egne sanne verdier, prinispper og karakter kommer inn i bildet. Dem som virkelig søker de objektive svarene på de store eksistensielle spørsmålene - uansett hva det måtte innebære - vil ikke nøye seg med å tro det som passer en best og som ikke får en til å måtte innrømme at en muligens trodde feil. En tør å innrømme at en har tatt feil, bare en kan få vite med sikkerhet hva sannheten om livet er.

 

Sekptisisme/paranoidisme

Men den svært utbredte paranoidismen (som jeg tror har sine røtter i Voltaires og Monetsqieus opplysningsbevegelse på 1700-tallet, der menneskelig kløkt og intellektet ble sterkt favorisert) og den sykelige lysten etter å kunne motbevise og benekte alt som er større enn mennesket selv, gir mennesket anledning til å avfeie alle regler og gjøre det en lyster - for mennesket selv blir da sin egen gud. Det tror jeg er en konsekvens av egoismen som alle mennesker, inkludert meg, automatisk sykelig kjæler for - jeg-et, mine interesser, mine motiver, min rettferdighet og mitt intellekt. "Jeg er for god og for intelligent til å ta feil", er den grunnelggende innstillingen man finner hos svært mange både troende og ikke-troende, noe som har en meget sterk hemmende virkning på alle gode og edle trekk som kjærlighet, uselviskhet, tålmodighet, velvillighet, toleranse, medfølelse, osv. Det hemmer ens evne til å lære og tilegne seg ny kunnskap og en bredere forståelse av tingene, for man har en stolt holdning som helst nekter å la seg undervise eller motbevise eller tilrettevise av noen.

 

Hvorfor så populært å være materialist på bekostning av fornuften?

Jeg tror det er slike motiver som må ligge til grunn for at så mange mennesker så enkelt og fort kan sluke både rått og helt de simpleste og mest intellektødeleggende forklaringer og teorier på vår eksistens - om så det måtte bety at vi ble til av ingenting, helt av seg selv, ved en tilfeldighet - så lenge Gud ikke er der. Ja, at et helt univers bygget opp av uendelig mange atomer og molekyler, arrangert i grupper, i baner og systemer, og intellektet/samvittigheten hos mennesker oppsto fra absolutt intet.

 

På denne måten mener jeg at darwinismen/evolusjonslæren krever blind tillit, overmot og det jeg vil kalle fornuftsprostitusjon (altså, salg av ens intellekt og fornuft) - selv om ja, det finnes evolusjon/mutasjoner i dag og at man ut ifra det man ser rundt seg nå, bedømmer hvordan det var før. Men skal man det, må man spørre seg selv: Hvor kom den første levende organismen fra? Og hvor kom det som livet kom fra, fra? Og man, for å utelukke Gud, ender opp med svaret:

Endret 24. september 2009 av Mennesket

[GeirGrusom]

Men skal man det, må man spørre seg selv: Hvor kom den første levende organismen fra? Og hvor kom det som livet kom fra, fra? Og man, for å utelukke Gud, ender opp med svaret:

organisk kjemi.

Liv handler om kjemi. Åndedrett er kjemi, energiopptak er kjemi, forbrenning er kjemi, befruktning er kjemi, alt er kjemi.

Det er logisk å ta en slutning om at siden liv i dag utvikler seg ved hjelp av organisk kjemi, så har livet oppstått på grunn av organisk kjemi.

Den rådende hypotesen er at RNA ble utviklet fra tilgjengelige aminosyrer, som var starten til liv på jorda. Det virker fornufitg, og det er bevist ved laboratorieforsøk at det i det minste er mulig.

 

Det er forøvrig også en enklere forklaring enn å si at Gud gjorde det.

[Amatus]

Men skal man det, må man spørre seg selv: Hvor kom den første levende organismen fra? Og hvor kom det som livet kom fra, fra? Og man, for å utelukke Gud, ender opp med svaret:

organisk kjemi.

Liv handler om kjemi. Åndedrett er kjemi, energiopptak er kjemi, forbrenning er kjemi, befruktning er kjemi, alt er kjemi.

Det er logisk å ta en slutning om at siden liv i dag utvikler seg ved hjelp av organisk kjemi, så har livet oppstått på grunn av organisk kjemi.

Den rådende hypotesen er at RNA ble utviklet fra tilgjengelige aminosyrer, som var starten til liv på jorda. Det virker fornufitg, og det er bevist ved laboratorieforsøk at det i det minste er mulig.

 

Det er forøvrig også en enklere forklaring enn å si at Gud gjorde det.

 

OK, gitt at de tilfeldig tilgjengelige aminosyrene var akkurat dem som skulle til for at mennesket skulle kunne oppstå:

 

Hvor kom da aminosyrene fra? Og hvor kom det de kom fra, fra? Og hvor kom det som de kom fra, fra? Og hvor kom dette igjen fra??

 

Det høres logisk ut, men når man kikker nærmere på disse teoriene, synes jeg ikke det høres logisk ut at bakterier over lang nok tid kan utvikle seg til tenkende, intellektuelle mennesker med (mer eller mindre) samvittighet.

[GeirGrusom]

Jorden for 4 milliarder år siden var temmelig annerledes enn den er i dag, mye takket være livet som finnes her i dag.

 

Aminosyrer er temmelig enkle kjemiske komponenter, og moderne DNA består av 20 forskjellige aminosyrer. Aminosyrer er dog kritisk for alt liv, og brukes i dag for å danne proteiner.

 

Aminosyrer blir i dag fremstilt kunstig temmelig enkelt, og det er ikke helt fjernt å anta at noen av de samme prosessene kunne foregå tidligere.

 

Jorda er omlag 4.5 milliarder år gammel, men det er egentlig ikke noe uforklarlig som foregår før en går 13.4 milliarder år tilbake i tid, da tid og rom ekspanderte fra et singularitet. Hva som fikk det til å skje, er det ingen som vet med sikkerhet, og å plassere Gud der er like hensiktsmessig som å si at det skjedde av seg selv.

[RWS]

Eller sagt på en annen måte, det er overhodet ingen grunn til å sette noen gud inn som starter av alt, mest fordi det ikke er spor etter en gud der, men også fordi vi da får nok et spørsmål å besvare, for hvem skapte gud?

 

Personlig syntes jeg det er fryktelig ulogisk med guder, for de gir jo ingen mening. Hvor tok gud i såfall massen fra? Fra ingenting?

 

Guder er jo KUN påstander, ikke noe annet. Det er ingen som vet dette for sikkert, men teorien om hva som skjedde ETTER big bang har vi en del info om. Ikke at vi vet alt, men info har vi definitivt som gir langt bedre svar enn at det var en gud som lagde hull i himmel velvingen med stokken sin når han var ute og gikk tur..

 

Du kan tro hva du vil RobinTX, men evolusjon er det bare tull å betvile. Like dumt som å betvile at du ikke ramler ned fra trollveggen hvis du kaster deg ut.... Det blir bare latterlig liksom, da vi har tonnevis av beviser og indikasjoner på at det faktisk var slik det skjedde...

[Pricks]

jeg vet da at vi ikke er alene, hadde bare alle andre visst det også.

Hvordan vet du det?

Søken, erfaring og innstilling

At man erfarer noe betyr ikke at første og beste forklaring på det er den rette. Når man prøver å forklare noe man har erfart med noe som det ikke finnes bevis for, har man et problem.

 

Sekptisisme/paranoidisme

Hva har dette med saken å gjøre?

 

Det hemmer ens evne til å lære og tilegne seg ny kunnskap og en bredere forståelse av tingene, for man har en stolt holdning som helst nekter å la seg undervise eller motbevise eller tilrettevise av noen.

Det som hemmer ens evne til å lære og tilegne seg ny kunnskap er å gå for første og beste ubegrunnede forklaring og trangsynt holde fast ved den uansett hvor lite bevis det er.

 

Hvorfor så populært å være materialist på bekostning av fornuften?

Du mener det er fornuftig å tro blindt på ting uten fnugg av bevis?

 

Jeg tror det er slike motiver som må ligge til grunn for at så mange mennesker så enkelt og fort kan sluke både rått og helt de simpleste og mest intellektødeleggende forklaringer og teorier på vår eksistens - om så det måtte bety at vi ble til av ingenting, helt av seg selv, ved en tilfeldighet - så lenge Gud ikke er der.

Hvem sa at vi ble til av ingenting, helt ut av seg selv, ved en tilfeldighet?

 

Ja, at et helt univers bygget opp av uendelig mange atomer og molekyler, arrangert i grupper, i baner og systemer, og intellektet/samvittigheten hos mennesker oppsto fra absolutt intet.

Sier hvem?

 

På denne måten mener jeg at darwinismen/evolusjonslæren krever blind tillit

Hva har evolusjonsteorien med universets oppbygning å gjøre?

 

selv om ja, det finnes evolusjon/mutasjoner i dag og at man ut ifra det man ser rundt seg nå, bedømmer hvordan det var før.

Det gjør også historikere, mordetterforskere, osv.

 

Men skal man det, må man spørre seg selv: Hvor kom den første levende organismen fra? Og hvor kom det som livet kom fra, fra?

Hva har dette med diskusjonen å gjøre, og hva har det med evolusjonsteorien å gjøre?

[Solid Edge]

Angående Adam og Eva:

- Mitochondrial Eve is the female counterpart of Y-chromosomal Adam, the patrilineal most recent common ancestor, although they lived at different times.

- Y-chromosomal Adam is thus the male counterpart of Mitochondrial Eve, although they lived at different times, approximately 100,000 years apart.

Disse menneskene het ikke Adam og Eva, det er vi som har gitt dem navnene. De het mest sansynlig noe som ugh og dugh og var mørkhudede. Dessuten ifølge bibelen er jo jorda 6000 år gammel, ikke bare er dette motbevisst, men hvordan forklarer man da at de levde 100,000 år fra hverandre.

 

Angående utomjordisk liv så må dere lære dere å tenke utenfor boksen. Som de fleste tenker i dag så virker det som om Menneskeheten og alt annet liv der ute er skapt samtidig, og om det skulle befinne seg liv der ute er det rundt 100 år før eller etter oss i teknologi. Universet har ikke samme spille regler som Sid Meier's Civilization. De kan være alt fra millioner år før/etter oss til omtrent like gammelt som universet.

 

Om det nå har seg sånn at universet er uendelig stort (noe jeg personlig ikke tror). Så ville det finnes uendelig mange identiske menneskeraser der ute og uendelig mange forskjelige livsformer. Vet dog ikke om denne ideen om et uendelig univers er motbevist.

Endret 25. september 2009 av Solid Edge

[olasonn]

Det høres logisk ut, men når man kikker nærmere på disse teoriene, synes jeg ikke det høres logisk ut at bakterier over lang nok tid kan utvikle seg til tenkende, intellektuelle mennesker med (mer eller mindre) samvittighet.

Men du ser vel at selv om du ikke syns det høres logisk ut, betyr ikke det at det ikke har skjedd. Du bør fortsatt gå etter hva bevisene sier, og de er entydige.

[Red Frostraven]

OK, gitt at de tilfeldig tilgjengelige aminosyrene var akkurat dem som skulle til for at mennesket skulle kunne oppstå:

 

Hvor kom da aminosyrene fra? Og hvor kom det de kom fra, fra? Og hvor kom det som de kom fra, fra? Og hvor kom dette igjen fra??

 

Det høres logisk ut, men når man kikker nærmere på disse teoriene, synes jeg ikke det høres logisk ut at bakterier over lang nok tid kan utvikle seg til tenkende, intellektuelle mennesker med (mer eller mindre) samvittighet.

 

...

Og heller enn å akseptere at VI har akseptert at vi ikke vet hvordan energien har fungert eller eksistert, muligens før det vi opplever som og kaller tid -- så sier du at du tror at GUD står bak universet?

 

Her forsøker vi å forklare alt som har skjedd så langt med og i verden ved å studere den...

Og vi har kommet tilbake til universets første sekund.

 

Hvilke SVAR gir det å si "Gud gjorde det" egentlig?

Det forklarer ikke hvordan, når eller hvorledes -- og heller ikke hvor energien kommer fra.

Hva om universet vi lever i er som en solstråle/partikkel som skytes ut fra massen som er all energien som finnes (i og utenfor universet) som sakte "avkjøles" og skifter form på veien mot sitt endepunkt eller utgangspunkt?

 

Vi vet ikke.

Men hvis du er tilfreds med å si "en allmektig gud gjorde det og vi kan ikke vite hvordan eller hvorfor", så gjerne for meg.

Men det er ikke mer svar enn om vi lar problemet 1+1 stå ubesvart.

Gud gjorde det. 1+1.

Vi forsøker å finne svaret, og svaret er ikke Gud. Gud er et påstått objekt, og svaret på problemet er et tall.

I virkelighetens problem om hvordan universet oppstod er problemet energitransformasjon -- og med mindre gud er energitransformasjon er ikke gud svaret på hvordan universet ble til.

Om så gud er energi så er ikke gud svaret på hvordan universet ble til, for det vi leter etter er HVORDAN energien ble til og fra hvilken kilde.

OM det viser seg at en gud eksisterer og det viser det seg også at det er en sammenheng mellom denne guden og starten på universet -- så kan vi begynne å enes.

Men det er ingenting som tyder på at universet er noe mer enn energi i fri utfoldelse med et gitt sett naturlover som ikke bryr seg om liv eller smerte eller rett og galt.

 

Vi vet mange mulige rekkefølger av aminosyrer som kan ha vært den første som replikerte seg selv, men livet hadde millioner på millioner av år på seg over hele jorden til å bli til, mens forskere har begrenset med levetid og begrenset med plass og begrenset kunnskap om NØYAKTIG hvilke forhold som hersket på jorden da livet oppstod.

 

Når evolusjonsteorien er så komplett som den er nå så er det ganske klart at ingen guder står bak det intelligente livet på jorden, og det er liten grunn til å tro at noen guder satte sammen en LEGO-robot som bygger feilaktige kloner av seg selv som etter hvert begynner å drepe hverandre for å få byggeklossene til å formere seg -- og det er lenge før cellene var i stand til å gjøre noe annet enn å bevege seg i en tilfeldig retning.

 

...

Jeg tror mange ser på det første livet som en bakterie eller noe slikt.

Det stemmer ikke.

Det er snakk om sukker som har bundet noen enkle molekyler til seg som er i stand til å binde danne sukker og enkle molekyler.

Sukkermolekyler i lange strenger.

Karbon, oksygen og hydrogen -- som er bundet til andre molekyler av andre grunnstoffer som utgjør den faktiske informasjonen som er lagret i lengden av sukker-molekylet.

 

Ikke tenk bakterier eller celler.

Tenk deg noe som er så lite at det finnes i "magen" til bakterier og utenpå bakterien og på flimmerhårene til bakterien.

DNA-et vårt har hundre millioner ganger mer informasjon enn det første livet eventuelt hadde.

Hvis vårt DNA er 1.5 gigabyte med informasjon var det første livet godt under en kilobyte -- nærmere 10-100 byte:

For sammenligning er koden for den minste kjente "nålevende" bakterien 160 000 basepar eller 40 kilobyte.

Vi klarer å lage selvreplikerende "organismer" / RNA-strenger så små som 200 basepar lange; 50 byte med informasjon -- som er en tusenedel av det minste mulige vi kjenner til i dag.

Det er det som kreves for å overleve i disse tider.

Endret 25. september 2009 av Andre1983

[Pivotal]

Om det nå har seg sånn at universet er uendelig stort (noe jeg personlig ikke tror). Så ville det finnes uendelig mange identiske menneskeraser der ute og uendelig mange forskjelige livsformer. Vet dog ikke om denne ideen om et uendelig univers er motbevist.

 

Jeg tror du definerer litt feil. Det er ingen som er i tvil om at universet har et uendelig stort utvidelsepotensiale. Men det har selvfølgelig ikke en uendelig stor masse, det er fysisk umulig Bare ikke-fysiske ting kan man snakke om som uendelighet. Så universet har en begrenset fysisk størrelse, men den utvider seg ut i ingenting hvor universet blir større og større. Man kan egentlig aldri komme utenfor universet ettersom om man klarer å komme seg til en plass hvor universets masse ikke har ekspandert til så utvider man universets grense bare med selv å være der. Og det er jo heller ingen lys der da siden lyset enda ikke har kommet fram dit.

[GeirGrusom]

Universet vil virke uendelig dersom du reiser gjennom det, selv om det ikke egentlig er det.

[Pivotal]

GeirGrusom: Nå er du uklar. Alt tyder på at Universet er uendelig, men universets masse ikke er det (fordi det ikke kan være det).

[GeirGrusom]

Neida, universet ekspanderer med lysets hastighet, det er derfor umulig å nå enden.

[RWS]

Med mindre alt sammen vil trekke seg sammen en dag, til et enormt stort sort hull og alt begynner på nytt igjen?

 

For vi er, når alt kommer til alt, bare stjernestøv, for å sitere den godeste Carl Sagen.... Hvem vet...

 

 

Men universet kan jo være full av planeter med liv for alt vi vet... Vi har ikke dekket en brøkdel av en brøkdel engang med de små kikkertene vi har her nede på vår planet i denne fjerntliggende galaksen, så alt er egentlig spekulasjoner.

 

For tenk om de planetene ikke hadde dinosauruser, men hoppet "rett" til intelligente skapninger med større hjerner enn våre? Er ingen umulighet, har det skjedd her så kan dette skje andre steder også. Vi er jo beviset for at det kan skje.

[Splittet]

Religion er ikke-falsifiserbar, så selvsagt vil det ikke spille noen som helst rolle. At religion er ikke-falsifiserbar er en adapsjon, som gjør religioner mer levedyktige. Det er en av flere knep religionen har tatt til seg, for lettere å kunne spre seg, gjøre seg mer motstandsdyktig mot kritikk. Det er et slags religionens svar på menneskers immunforsvar.

 

Et annet knep er for eksempel sekter som sier personer utenfor, alle sammen snakker djevelens ord, og forsøker å friste dem til ham. Ganske effektiv måte å lukke disse sektmedlemmene fullstendig for hva andre har å si.

 

Religionene med flest og best knep, er de som sprer seg og blir dominerende.

Endret 2. oktober 2009 av Splittet