[Løst]Et trist farvel med arbeidsplassen, men lovlig kan det ikke være?

[branick]

Hei.

 

Jeg vil av hensyn til at saken er fersk ennå, og jeg i vurderingsfasen på hva jeg akter å gjøre med det nå i ettertid, vil utelate navn på bedriften og de personer dette gjelder. Vil strekke meg så langt som å si at jeg de siste 2år & 9mnd har vært ansatt i et el-varehus på østlandsområdet.

 

Ontopic: Jeg startet min helg på fredag da jeg hadde søkt om langhelgfri for en mnd siden. Visste at min avdeling skulle ha varetelling på mobiltelefoner inne på sikkerhetslageret denne helgen og jeg var glad jeg slapp å bli med på dette. Fredag var jeg utilgjengelig på telefonen, men når jeg våknet lørdag så jeg at jeg hadde fått 2 anrop fra den som telte mobiltelefoner på verdilageret. Jeg ringte han opp og lurte på hva han lurte på i frihelgen min (spøkefull tone på tlf, gode kolleger/venner). Da fikk jeg vite at tellingen resulterte i 15+ telefoner i manko til en verdi av flere titalls tusen k.oner. Jaja tenkte jeg, så mye for god rutine og kontroll på sikkerhetslageret. På tide med en endring av rutiner nevner jeg for min kollega, og han er 100% enig med meg. Etter samtalen fortsetter jeg min helg på normal måte.

 

Mandag 14.09.09:

 

Min arbeidstid denne dagen var 12:00-20:00 og jeg møter opp 11:55 som vanlig. befinner meg på pauserommet da min avdelingsleder (avd. leder data&tele) møter meg mens jeg står og drikker litt vann etter gåturen til jobb som jeg har hver dag. Da spør han om han kan få se på min mobiltelefon fordi en som er lik den jeg har er en av de som manglet på telling i helgen. Overrasket som jeg ble, svarte jeg nei, det får du ikke! Dette er min private eiendom og det akter jeg ikke å brette ut for deg pga dine mistanker eller indisier. Denne er lovlig kjøpt på nettbutikken amentio for litt over halvannen mnd siden sier jeg til han. Som svar får jeg da tilbake, -"ok, da skal jeg gå og finne butikksjefen og snakke med han om det". Tilbake står jeg som et spørsmålstegn oghar fått en vond klump i magen pga mistankene mot meg.

 

Jeg går deretter ned på salgsgulvet og starter min normale arbeidsdag.

 

Etter en tidligere avtale med varehussjef hadde jeg fra 14:00-16:00 medarbeidersamtale, og jeg tenke at det passer godt å ta opp saken der.

 

Ingenting hender som er av sakens betydning før medarbeidersamtalen. Bare 2 vanlige timer på jobb for min del, men jeg møter veldig stygge blikk fra min avdelingsleder som brenner seg fast i nakken min føles det ut som. Vond følelse!

 

Medarbeidersamtalen:

 

Denne starter på normal måte hvor vi hilser på hverandre og snakker litt om helgen. Det er ganske høyt under taket på dette varehuset, så snakkes om mye morro etter hver helg.

Så trekker jeg frem i starten av medarbeidersamtalen når han spør om jeg har det bra på jobben, hvorpå jeg svarer -"Helt fram til jeg kom på jobb i dag har jeg hatt det helt supert i denne jobben", hvorpå han svarer -" Ja, jeg hørte avd. leder snakke noe om en telefon som var borte som du visste noe om?"

Her prøver jeg å forklare varehussjefen at jeg ikke tolererte å bli mistenkeliggjort på den måten, spesiellt ikke foran mange andre ansatte som satt og spiste lunch samtidig. Jeg sa videre også at jeg ikke akter å utlevere personlige eiendeler på denne måten da jeg føler meg tråkket på og tar det som et enormt overtramp av tillitsforholdet mellom ansatt/avdelingsleder/varehusshef. Dette er varehussjefen inneforstått med på, og er enig med meg i at avdelingsleders opptreden tidligere denne dagen var en fatal skivebom på grovt plan. Jeg forteller videre til varehussjefen -" at jeg har en løsning jeg kan godta og vil lufte den for deg. Jeg tar med kvitteringen opp senere denne uka og tar i samme slengen med telefonen og telefonens emballasje hvor også all relevant informasjon står (Henviser i dette tilfellet til telefonenens IMEI kode), så får du se det også er saken ute av verden, er det greit"? På dette får jeg et positivt svar som sier ordrett at dette ern en løsning varehussjefen også godtar i denne saken.

 

Medarbeidersamtalen fortsetter med andre temaer jeg ikke går inn på i denne omgang da de ikke har relevans i saken.

 

Møtet blir ferdig til avtalt tid, og jeg går ned på salgsgulvet for å fortsette arbeidsdagen på normal måte. Etter 30 minutter kommer min avdelingsleder bort til meg og forteller at varehussjefen vil snakke mer med meg. Jeg fullfører kunden jeg har og går til varehussjefens kontor. Vel fremme på kontoret blir jeg møtt omtrent i døra med det samme som min avdelingsleder hadde sagt til meg når jeg ankom jobben: -" Vær vennlig å ta frem din mobiltelefon så vi kan sjekke ut IMEI mot registrene våres her så er saken ferdig for alles del". Dette godtar jeg fortsatt ikke da jeg mener det er et så grovt overtramp av tillitsforholdet mellom selger/avdelingsleder/varehussjef, og jeg sier dette med høyere stemme nå enn tidligere på dagen.

 

Som svar på dette får jeg da tilbake fra varehussjefen: -"Da ser jeg ingen annen løsningn desverre, enn at du må forlate din stilling umiddelbart". På denne kommentaren svarer jeg umiddelbart tilbake: -" Da sier jeg opp, for du skal ikke få sparke meg over en slik hendelse. Det blir rett og slett alt for dumt, urettferdig og ja, jeg vet ikke hva jeg skal beskrive dette som engang".

 

Jeg begynte å gråte der når de ordene forlot min munn, og jeg er en ganske hardbarket mann på 26 år som normalt ikke gjør dette, men anklagene mot meg gjorde så vondt i hjertet at jeg ikke fikk stoppet tårene og den snufsete nesa akkurat der og da.

 

Jeg tok i dette øyeblikk av meg slipset og slipsnålen og navnebrikken, la det på pulten til varehussjefen min og sa at jeg kom opp med oppsigelsen min og kjøpsbeviset på mobiltelefonen senere denne uken for å bevise min uskyld på korrekt måte. Vil ikke ha noe slikt hengende over meg privat pga følelsen er ganske vond, og jeg vil ikke at min sluttattest skal få spor av hendelsen.

 

Jeg går nå hjem, tar fram en heineken og setter meg ned med den, og noen flere av hans venner resten av kvelden for å tenke litt over hva som egentlig har skjedd i løpet av dagen.

 

Tirsdag 15.09.09:

 

Feiret bursdag til stefaren min denne dagen så gjorde ikke noe mer med saken.

 

Onsdag 16.09.09:

 

Ringte varehussjefen på mobiltelefonen og spurte om han var på jobb fortsatt, det var han ikke. Jeg spurte om det var noen i varehuset nå jeg kunne femvise kjøpskvittering, mobiltelefon og IMEI nr til som han stolte på at ville verifisere det, og det var et par der. Disse trenger ikke nevnes i denne omgang, annet enn at det er en voksen kvinne med mye sunn fornuft. Jeg fremviste henne mine bevis, og forklarte min versjon av saken til henne, og den var totalt annerledes enn ryktet som nå florerte i gangene på jobben. Der hadde de sagt til alle de ansatte som jobbet tidligvakt tirsdag at jeg var avskjediget pga tyveri! Fy skam tenkte jeg nå, er dette mulig sa jeg høyt.

 

Jeg spurte også om telefonansvarlig ville se på mine bevis sammen med hun jeg allerede hadde vist frem mine bevis til, men han stolte på at det jeg hadde vist frem var korrekt når min kvinnelige kollega sa det stemte overens med kvitteringen.

 

Tok så tak i avdelingsleder data/tele og leverte fra meg dørbrikken, nøkkel til skapet i garderoben og den vanlige prosedyren med å ta ut av skapene blir gjennomført.

 

Sier de neste linjene for å klargjøre om noen har blandet sammen personer:

Avdelingsleder data/tele Er 1 person.

Varehussjef er 1 person.

Teleansvarlig er 1 person.

Kvinnelig kollega er 1 person.

 

Nå står jeg igjen på bar bakke etter hva jeg mener er en urettferdig måte å forlate et arbeidssted på!

 

Flere av dere vil kanskje si at jeg ba om det selv ved å ikke fremvise mobiltelefonen umiddelbart på stedet, men da hadde jeg også godtatt anklagelsene i det jeg fremviste mobiltelefonen. Desverre for meg selv har jeg noen prinsipper jeg anser som viktig å følge, og å nekte for ting jeg ikke har gjort er en av disse prinsippene. Mener at dette former meg som person på godt og vondt.

 

Mine spørsmål til dere som har lest gjennom hele posten, og som forhåpentligvis vet litt om lovverket som er gjeldende på en arbeidsplass er som følger:

 

-Er noe av dette i det hele tatt lov?

-Hvilke lover er evt. brutt?

-Hvordan stiller jeg i et søksmål mot butikken i en erstatningssak for følgene dette får for meg? Jeg står nå uten jobb, og det er nok ikke den letteste tiden å få seg ny jobb på i disse tider.

 

Jeg håper ikke dette ble for mye frem og tilbake i forklaringene, og jeg vil beklage for alle skrivefeil begått her. Blir litt ordblind når jeg skriver så mye på en gang i frustrasjon. Hvis det er noen opplysninger dere føler mangler er det bare å spørre etter mer informasjon.

 

Edit: Fjernet et navn jeg overså.

Endret 16. september 2009 av branick

[Isbilen]

Synes ikke det er et overtramp i seg selv å be om å få sjekke imei, men det er klart at de kunne gjort det mer elegant. Du hadde ikke brutt ditt eget prinsipp ved å gå med på å vise dem nummeret, det ville bare ha vært å legge dokumentasjon ved benektelsen. Er det ikke vanlig i slike butikker at man blir møtt av en vekter fra tid til annen, som sjekker at folk ikke stjeler? Jeg synes ikke dette er langt unna.

 

Så kan man jo spørre seg hvor dumme de egentlig tror sine egne ansatte er. At man bøffer 15 telefoner og bruker den ene på jobb dagen etter? På den annen side stjeles det enormt mye av ansatte i den bransjen, så det er kanskje ikke så rart at de er litt ekstra påpasselige.

 

De burde ikke anklaget deg, men du kunne godt vært enklere når de først tråkket i salaten. Jeg synes både du og ledelsen har vært dumme her, så det beste ville kanskje være å skvære opp.

[hunus]

Slik jeg ser det har både ledelsen i varehuset og du håndtert dette meget klønete. En slags heksejakt for å finne syndere.

 

Jeg kan ikke se hvorofr det var å akseptere anklagene å la arbeidsgiver sjekke din mobil. Tvert imot ville det jo være arbeidsgiver som ble latterliggjort hvis det viste seg at anklagene var falske.

 

Hadde jeg vært din arbei¨dsgiver, og du som arbeidtaker velger å si opp istedet for å fremlegge mobilen til kontroll, hadde jeg også blitt mistenkelig.

 

 

Kjernen i saken er likvel (slik du fremstiller det) at du valgte å si opp. Da har du selvfølgelig ikke krav på erstatning eller liknende.

[Ståle Nordlie]

Du bør snarest ta kontakt med advokat og/eller en eventuell fagforening. Dette kan bli svært alvorlig for deg.

 

Du sier du sa opp etter å fått beskjed om å "forlate din stilling" - har du gjort noe skriftlig i så måte? Har du fått noe skriftlig fra arbeidsgiver?

[krikkert]

Spekulasjon i TS's prinsipper er ikke tema for tråden.

 

Slik jeg har forstått saken truer arbeidsgiver deg med avskjed (umiddelbar fratreden). Dette må skje skriftlig (aml § 15-4), og den skal begrunnes. Grunnlaget synes å være at du har stjålet fra arbeidsgiver. Dette må arbeidsgiver kunne bevise på tidspunktet når avskjed gis. I arbeidsmiljøloven er det gitt regler for hva som skal skje inntil det kan bevises -- arbeidsgiver kan i mellomtiden suspendere deg (aml § 15-13).

 

Suspensjon hadde etter mitt syn vært korrekt fremgangsmåte -- all den tid du er under mistanke for å ha stjålet fra jobben burde (og etter min mening skulle) du vært suspendert inntil forholdet kunne bevises.

 

Etter min mening er avskjeden slik den er presentert urettmessig, noe som utløser erstatningskrav etter aml § 15-14 fjerde ledd. Avskjeden skal også hovedsaklig kjennes ugyldig av en domstol, hvis du bringer saken inn for den.

 

Spørsmålet blir nå om du anses å ha sagt opp. En oppsigelse er en viljeshandling på samme måte som inngåelsen av en avtale er det. Arbeidsgiver har her fremkalt et følelsesutbrudd på objektivt feilaktige premisser, og jeg finner det fullstendig urimelig at arbeidsgiver skulle kunne gjøre en oppsigelse som er en direkte følge av en falsk anklage gjeldende. Din oppsigelse må antas å være ugyldig etter avtaleloven § 36.

 

hunus hevder at han som arbeidsgiver også hadde blitt mistenksom (han blir ikke mistenkelig -- mistenkelig er den som andre er mistenksomme mot...). Det hadde jeg også blitt. Men jeg hadde ikke gått til skrittet avskjed før jeg kunne bevise det. Dersom en av mine ansatte hadde gjort det samme som TS hadde jeg varslet vedkommende om at min mistanke ville føre til suspensjon med mindre vedkommende fremviste nevnte kvittering/IMEI innen arbeidsdagens slutt.

[hunus]

Spørsmålet blir nå om du anses å ha sagt opp. En oppsigelse er en viljeshandling på samme måte som inngåelsen av en avtale er det. Arbeidsgiver har her fremkalt et følelsesutbrudd på objektivt feilaktige premisser, og jeg finner det fullstendig urimelig at arbeidsgiver skulle kunne gjøre en oppsigelse som er en direkte følge av en falsk anklage gjeldende. Din oppsigelse må antas å være ugyldig etter avtaleloven § 36.

 

Den tar jeg ikke. Det kan være at man kan hevde at oppsigelsen er ugyldig, men hvorfor anvende avl § 36? Er ikke en oppsigelse en ensidig viljeserklæring, og ikke en gjensidig i form av en avtale?

[krikkert]

Den tar jeg ikke. Det kan være at man kan hevde at oppsigelsen er ugyldig, men hvorfor anvende avl § 36? Er ikke en oppsigelse en ensidig viljeserklæring, og ikke en gjensidig i form av en avtale?

 

§ 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

 

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

 

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

[branick]

@ Isbilen: Jeg mente ikke at 1 person ble beskyldt for å ha stjålet 15+ mobiltelefoner, men at det manglet totalt 15+ mobiltelefoner fra verdilager etter telling.

 

Jeg kunne ha vært mer medgjørlig, ser dette i ettertid selv. Men når man får en sånn i trynet på mandags morgen etter en lang helg borte fra jobb, så blir hele dagen satt på hodet, og man tenker ikke lenger normalt, ihvertfall gjorde ikke jeg det. det normale i en slik situasjon hadde kanskje vært å kalle inn til møte med meg, avd. leder, varehussjef og vekter/sikkerhetsansvarlig og ordnet opp på kontoret?

 

@ Hunus: Heksejakt virker som en passende beskrivelse. Forstår at andre blir mistenksomme av at jeg nektet for forholdet, og ikke ville fremvise mobiltelefonen på stedet, men jeg syntes det var riktig i situasjonen der og da å IKKE vise frem verken det ene eller det andre når man får en sånn i trynet. i pauserommet! Jeg ble meget opprørt. Jeg sa opp fordi sjefen sa "Da gir du meg ikke noe valg da", og kun derfor. hadde godtatt suspensjon.

 

@ StaaleNordlie: Kan dette bli alvorlig for MEG? hmmm, nå følger jeg ikke helt med tankegangen din her? Jeg har sendt oppsigelsen min i e-post til sjefen. Dette var ok for han da jeg har 30 minutter reisevei til jobben. Jeg er ikke per dags dato med i noen fagforening. Er det for sent for meg å melde meg inn i en mtp sakens gang?

 

@ Krikkert: Har ikke fått skriftlig advarsel eller beskjed om oppsigelse. Vet at mine prinsipper ville bli diskutert, men beskred de da det helt sikkert ville bli spurt om av andre. Suspensjon hadde jeg godtatt som nevnt tidligere. Hadde bare ikke tenkt tanken da jeg skrev tråden da det aldri ble nevnt av avdelingsleder eller varehussjef.

 

Jeg har forsøkt å beskrive tidslinjen etter beste evne slik jeg husker den, og har skrevet alt jeg har trodd var relevant for saken, og når jeg leser gjennom tråden selv mener jeg at den er korrekt fremstilt fra et objektivt ståsted.

 

Du nevner domstol, skal ikke dette behandles som et sivilt søksmål? Eller skal det politianmeldes og kjøres mot domsstolene? Har lest litt juss, men ikke nok.

 

Du sier erstatningskrav, hvor hard smekk på pungen snakker vi for motpart?

 

Kan min oppsigelse ansees ugyldig pga den ble tvunget frem emosjonellt mener du? Dette vil vel bare en domstol kunne presisere med pålegg til bedrift om gjeninnsettelse av meg som ansatt? At du bruker ordet urimelig sitter nok dypt for en jurist, så det menes at det er fyfy på grovt plan?

 

Forstår at varehussjef kan sette slike krav som fremvisning av kjøpsbevis eller annen godkjent dokumentasjon på dagen slik, og det hadde jeg kanskje godtatt også. Det klarer jeg desverre ikke svare på da det ikke skjedde på den måten, og jeg er fortsatt litt forvirret her.

 

 

Vil takke for all respons så langt. Enten det er på godt eller vondt, så hjelper det å snakke med noen som ikke kjenner meg fra før av om saken. Objektive meninger verdsettes.

Skjønner at jeg virker som en dodgy mistenksom fyr når jeg nekter slik, men det får nå bare være slik Jeg lærte litt om meg selv også i denne saken, og vil nok lære mer i etterdønningene føler jeg.

[krikkert]

@ StaaleNordlie: Kan dette bli alvorlig for MEG? hmmm, nå følger jeg ikke helt med tankegangen din her? Jeg har sendt oppsigelsen min i e-post til sjefen. Dette var ok for han da jeg har 30 minutter reisevei til jobben. Jeg er ikke per dags dato med i noen fagforening. Er det for sent for meg å melde meg inn i en mtp sakens gang?

 

For sent å installere røykvarsler når det brenner på dass.

 

@ Krikkert: Har ikke fått skriftlig advarsel eller beskjed om oppsigelse. Vet at mine prinsipper ville bli diskutert, men beskred de da det helt sikkert ville bli spurt om av andre. Suspensjon hadde jeg godtatt som nevnt tidligere. Hadde bare ikke tenkt tanken da jeg skrev tråden da det aldri ble nevnt av avdelingsleder eller varehussjef.

 

Jeg har forsøkt å beskrive tidslinjen etter beste evne slik jeg husker den, og har skrevet alt jeg har trodd var relevant for saken, og når jeg leser gjennom tråden selv mener jeg at den er korrekt fremstilt fra et objektivt ståsted.

 

Du nevner domstol, skal ikke dette behandles som et sivilt søksmål? Eller skal det politianmeldes og kjøres mot domsstolene? Har lest litt juss, men ikke nok.

 

Domstolene behandler sivile søksmål også.

 

Du sier erstatningskrav, hvor hard smekk på pungen snakker vi for motpart?

 

Smekk på pungen? Erstatning er ikke straff. Erstatningskravet utmåles etter § 15-12, og skal tilsvare "det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold, og omstendighetene for øvrig". Hovedregelen er at du skal ha dekket inntektstapet ditt, og det kan i tillegg bli snakk om oppreisning for "tap av omdømme" (jf Henki-saken, der det ble fastsatt oppreisning på 20k 1988-kroner, verdt 31k 2006-kroner).

 

Erstatningskravet er objektivt, det vil si at det spiller ingen rolle om arbeidsgiver har gjort noe han kan bebreides for.

 

Kan min oppsigelse ansees ugyldig pga den ble tvunget frem emosjonellt mener du? Dette vil vel bare en domstol kunne presisere med pålegg til bedrift om gjeninnsettelse av meg som ansatt? At du bruker ordet urimelig sitter nok dypt for en jurist, så det menes at det er fyfy på grovt plan?

 

Jeg studerer jus, men jeg er ingen jurist. Bare så det er presisert. Men: Ja, bare en domstol kan gjøre pålegg om at du skal gjeninnsettes. Du burde derimot prøve å ta det med arbeidsgiver først, deretter få advokat til å ta det med arbeidsgiver, og først etter det vurdere stevning. Det er tidkrevende å føre sak for domstolene.

 

Vil takke for all respons så langt. Enten det er på godt eller vondt, så hjelper det å snakke med noen som ikke kjenner meg fra før av om saken. Objektive meninger verdsettes.

Skjønner at jeg virker som en dodgy mistenksom fyr når jeg nekter slik, men det får nå bare være slik Jeg lærte litt om meg selv også i denne saken, og vil nok lære mer i etterdønningene føler jeg.

 

Man skal ikke avskjediges bare fordi man virker mistenkelig. Å ha en plettfri ansettelse og så bli konfrontert med tyveri fra arbeidsplassen er en påkjennelse. Jeg har vært gjennom én slik samtale før, da som arbeidsgiver. Skal ikke påstå at jeg har all verdens erfaring fra det, men mitt grunnsyn da var at man skal være veldig forsiktig når man slenger ut en slik påstand når man ikke sitter med tilstrekkelig bevis.

[Ståle Nordlie]

@ StaaleNordlie: Kan dette bli alvorlig for MEG? hmmm, nå følger jeg ikke helt med tankegangen din her? Jeg har sendt oppsigelsen min i e-post til sjefen. Dette var ok for han da jeg har 30 minutter reisevei til jobben. Jeg er ikke per dags dato med i noen fagforening. Er det for sent for meg å melde meg inn i en mtp sakens gang?

Jeg mener "alvorlig" på den måten at du er arbeidsledig og antakelig vil ha vansker med å finne ny jobb. Derav "kontakt advokat" rådet.

 

Du burde ikke sendt oppsigelse, men som krikkert sa kan den muligens/antakelig kjennes ugyldig. (Jeg er heller ikke 100% sikker på om en e-post teller som "skriftlig" oppsigelse.) Det er uansett en oppsigelsestid involvert ved en regulær oppsigelse.

 

Jeg vet ikke hva slags regler fagforeninger har om slikt.

 

Ellers har jeg googlet litt, og kan anbefale følgende sider om du vil lese litt om avskjedigelse og oppsigelse selv:

http://www.oppsigelse.no/visartikkel.asp?art=289 (om oppsigelser generelt)

http://www.tryti.no/fagstoff_detail.php?vid=454 (spesielt relevant for deg)

 

Edit: I tilfelle det skulle være tvil er jeg verken jurist eller juss-studtent, bare en interessert synser.

Endret 16. september 2009 av StaaleNordlie

[branick]

Takk for to flotte innlegg igjen. Jeg rekker ikke lese gjennom alt på linkene og gi gode svar nå som jeg er blitt så trøtt, men hiver meg på i morgen tidlig.

 

Røykvarsleren er notert. Vil det være smart å være medlem uansett?

 

 

Dekket inntekstapet og evt. oppreisning for tapt omdømme høres fint ut, men som du sier krikkert, det tar mye tid (og sikkert energi også). Dette er to ting jeg føler jeg har veldig lite av om dagen, og at det er bedre brukt i søken etter ny arbeidsplass? Skal ringe sjefen i morra og høre med han, men har så lite lyst å gå tilbake til et sted hvor man da vil bli uglesett urettmessig tror det vil tære godt på meg over tid ihvertfall.

 

Du skriver veldig kløkt krikkert, mente ikke noe vondt med tittelen din

 

Igjen, takk for tiden dere bruker på å svare meg

[krikkert]

Takk for to flotte innlegg igjen. Jeg rekker ikke lese gjennom alt på linkene og gi gode svar nå som jeg er blitt så trøtt, men hiver meg på i morgen tidlig.

 

Røykvarsleren er notert. Vil det være smart å være medlem uansett?

 

Vel, det kommer an på hva du vurderer. Ethvert medlemskap i en organisasjon må avveies i forhold til hva det koster og hva du får ut av det, eventuelt om du vil være medlem for å støtte andre som kan få problemer...

 

 

Dekket inntekstapet og evt. oppreisning for tapt omdømme høres fint ut, men som du sier krikkert, det tar mye tid (og sikkert energi også). Dette er to ting jeg føler jeg har veldig lite av om dagen, og at det er bedre brukt i søken etter ny arbeidsplass? Skal ringe sjefen i morra og høre med han, men har så lite lyst å gå tilbake til et sted hvor man da vil bli uglesett urettmessig tror det vil tære godt på meg over tid ihvertfall.

 

Du må for all del gjøre som du vil, men når det gjelder søksmål er det visse frister (aml § 17-4):

 

Stevning må være levert senest etter:

- Normalt 8 uker.

- Hvis man bare søker erstatning: 6 måneder.

- Hvis avskjeden ikke er gitt skriftlig: Ingen frist.

 

I alle tre tilfeller regnes fristen fra skriftlig avskjed er mottatt, eller etter at forhandlinger etter § 17-3 er avsluttet (mer om forhandlinger i neste avsnitt). Fristen for å kreve forhandlinger er 2 uker etter at avskjed fant sted. Hvis du tar saken inn for domstolene kan arbeidsgiver kreve forhandlinger.

 

Hvis du ikke er interessert i stevning kan forhandlinger være et alternativ. Dette er et slags frivillig møte der man prøver å løse konflikten før det tas rettslige skritt. Du har rett til å møte med rådgiver, som kan være hvem som helst men som gjerne er en advokat eller annen person kyndig i arbeidsrett. Forhandlinger går på tidsfrist slik at arbeidsgiver ikke skal kunne trekke det ut i det uendelige -- med mindre både arbeidsgiver og arbeidstaker er enige i å fortsette skal forhandlinger være avsluttet innen to uker etter første møte.

 

Fristmessig kan man se på det slik:

 

Dag 0: Avskjed skjer.

Dag 14: Frist for å kreve forhandlinger. Forhandlinger kreves.

Dag 28: Frist for første forhandlingsmøte.

Dag 42: Frist for at forhandlinger skal være avsluttet.

Dag 98: Frist for å sende inn stevning for å protestere på (skriftlig) avskjed.

[Ueland]

@ StaaleNordlie: Kan dette bli alvorlig for MEG? hmmm, nå følger jeg ikke helt med tankegangen din her? Jeg har sendt oppsigelsen min i e-post til sjefen. Dette var ok for han da jeg har 30 minutter reisevei til jobben. Jeg er ikke per dags dato med i noen fagforening. Er det for sent for meg å melde meg inn i en mtp sakens gang?

Alt for sent å melde deg inn i en fagforening nå ja.

 

Siden du selv har sagt opp vil du heller ikke få arbeidsledighetspenger fra NAV, da du i dems øyne selv har valgt å forlate jobben, og du får da dermed 3 måneders karantene på NAV.

[krikkert]

Siden du selv har sagt opp vil du heller ikke få arbeidsledighetspenger fra NAV, da du i dems øyne selv har valgt å forlate jobben, og du får da dermed 3 måneders karantene på NAV.

 

Hadde han godtatt avskjeden ville han ha måttet få samme karantene (som for øvrig er 8 uker, ikke 3 måneder), siden avskjeden hadde vært ham å bebreide.

[Luftbor]

Hei.

 

Hadde gjort det eksakt det samme som deg. Nektet å vise mobiltelefonen. Får være grenser for hvor overvåket man skal være.

 

edit: og du har nå lært at det kan lønne seg å være organisert

Endret 18. september 2009 av Luftbor

[Tmz]

Enig med de fleste andre her, både du og arbeidsgiver har gjort mange dårlige valg i den saken her, men synes arbeidsgiver kommer dårligst ut. Jeg forstår deg forsåvidt, jeg ville selv sett på det som ekstremt nedvergene og bli mistenkt av en kollega du har jobbet med så lenge, føler ikke akkurat at dem har så veldig mye tillit til deg etter en sånn sak.

 

Men du var heller ikke så veldig lur som satte jobben din på spill pga av slike prinsipper, når du nekter å gi fra deg telefonen blir det bare mer mistenkelig, og av erfaring kan de som virker både snille, trofaste og ærlige egentlig være noen tyver. Når sjefen spør om noe så enkelt som å sjekke opp telefonen har du egentlig ikke noe grunn til å motsette deg. Du er ansatt, manko på 15 telefoner, du har lik telefon, er det så veldig rart at de vil sjekke det opp? Det betyr ikke at de tror det er deg, men de må sjekke alle muligheter, og når du sier at du ikke vil vise mobilen der og da, fullviten om at du mister jobben om du ikke gjør det, da må du skjønne at sjefen din blir skeptisk.

 

Er vel lovlig sålenge han kan bevise at du stjal mobiltelefonen(e), men oppsigelse på grunnlag av mistanker tviler jeg sterkt på at er lovlig.

 

Har du sagt opp selv? Da har du driti deg ORDENTLIG ut, du får ikke jobben tilbake, du får ikke penger fra nav du får ikke en dritt, du sa jo opp selv.

Endret 18. september 2009 av Tmz

[Luftbor]

Om det er lurt eller ei for den enkelte, så er det faktisk et vitalt prinsipp at det er den som anklager også skal bevise sin påstand. Hva slags arbeidsmiljø blir det på en arbeidsplass om alle må gi fra seg personlige opplysninger hvis det skjer noe på arbeidsplassen, de altså ingen bevis for sin påstand og tar den enkle veien ved å anklage ansatte. For det er nettopp det ledelsen gjorde, ved deres handling. Innleggsstiller ble anklaget for å stjele på basis at han hadde en mobiltelefon, blir det samme å anklage en ansatt i en klesbutikk å stjele truser fordi man har truse på.

Endret 18. september 2009 av Luftbor

[nomore]

Nei, han ble ikke anklagd fordi han hadde mobiltelefon, men fordi han hadde LIK mobiltelefon.

Eg forsvarer ikke anklagelsen eller arbeidsgiver her, men rett skal være rett. Det er en forskjell.

 

Minner meg egentlig litt om saken tidligere i år hvor en ansatt skrev "Nå har eg ryddet skrivebordet og er klar for nye utfordringer"(ikke ordrett) på facebook, og så tok arbeidsgiver dette som en oppsigelse.

[osse-mon waits for alice]

Jeg opplevde mye det samme hos min tidligere arbeidsgiver. Saken har mange paralleller til denne.

 

Problemet her er vel kommunikasjonen sjefen og arbeidstagerene i mellom. Jeg ville heller ikke vise mobilen min til en Securitas-fyr som bedrev avgangskontroll. Jeg ville heller ikke vise frem innholdet i sekken min. Dette førte til utskjelling og skriking fra sjefens side, og en forsuring av forholdet.

 

Jeg støtter meg til det Krikkert sier her; det er tydelig at dette ikke har skjedd sånn det skal.

 

Forøverig: Meld deg inn i en fagorganisasjon asap, du vet aldri når du får behov for det!

[Luftbor]

Nei, han ble ikke anklagd fordi han hadde mobiltelefon, men fordi han hadde LIK mobiltelefon.Eg forsvarer ikke anklagelsen eller arbeidsgiver her, men rett skal være rett. Det er en forskjell.

 

Han ble altså anklaget for å ha en mobiltelefon som tilfeldighvis var lik type som det var manko på. Han hadde vel ikke 15 mobiltelefoner?