Kaste regjeringen og få en NY valgordning

[MrNorge]

De borgerlige vant med 49.070 stemmer, men tapte valget?

 

1. Om Norge var et demokrati så ville den borgerlige siden ha vunnet valget!

2. Flere profilerte politikere har videresendt tullemeldingen som oppfordrer Frp-velgere å stemme via sms.

 

Dermed burde det gjøres noe med denne saken, Hoved saken er at valgordningen er for dårlig, som gjør at Norge ikke er et seriøst demokrati. Nå er det også kjent at flere profilerte politikere har vært med på å fjuske i valget ved å "lure" FrP velgere til å stemme via sms.

 

KASTE REGJERINGEN, OG FÅ EN NY VALGORDNING

Skrive under på kampanjen, og bli med å kjempe for demokrati i Norge!

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=2293

 

Legg ut link til vår kampanje på Facebook,Msn,Blogger,osv...

Vi trenger DIN hjelp for å kjempe for vårt demokrati.

 

 

- Diskuter dette her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1152655&hl=

 

Kilder:

- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-20...hp?artid=594733

- http://www.namdalsavisa.no/Innenriks/article4582668.ece

 

 

Så bli med i kampen om å kaste regjeringen og få en ny valgordning

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=2293

[sosialliberal]

Dette har jeg prøvd å forklare mange ganger før her på forumet, men det ser ikke ut som at folk er inneforstått med denne valgordningen som praktiseres her i Norge. Derfor prøver jeg igjen, ved å referere til mine tidligere innlegg i forhold til dette.

 

I et parlamentarisk styresett er det antall vunne seter som telles, og som danner flertallet, og ikke ut i fra en prosentvis beregning. Slik som jeg har nevnt så mange ganger tidligere, praktiserer vi proporsjonell forholdsvalgordning i flermannskretser. Dette betyr at partiet, eller partiets kandidater, ikke trenger absolutt flertall i de forskjellige kretser for å sitte på Stortinget. Siden våre valgkretser er flermannskretser så sender hver valgkrets flere stortingsrepresentanter, avhengig av kretsens størrelse og parti oppslutningen. Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater.

 

Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.

 

Denne valgordningen er lovfestet i konstitusjonen. Hvis vi hadde praktisert et annet valgordning, som for eksempel om vi benyttet oss av Condorcet-kriteriet der et alternativ kan slå alle andre foreliggende alternativer med rent flertall i parvise sammenligninger, så hadde det vært berettiget fra folket å protestere hvis ikke vinner alternativet fikk majoritet på Stortinget.

 

Denne type valgordning er i følge mange forskere mer demokratisk fordi den favoriserer flerparti–system , og dermed gir også minoritetene i samfunnet en stemme representert i mindre partier. Hvis vi skal bruke din flertallsordning så ender vi med et britisk toparti-system, et system som kan forsvares med argumentet om større beslutnings-effektivitet men som i følge mine, og mange andre sine, preferanser undergraver større demokratisk legitimitet blant folk. Merkelig at du roper og skriker etter mer demokrati til folket mens du samtidig favoriserer en valgordning som i større grad er blant akademikere definert som mindre demokratisk enn det vi praktiserer her i Norge.

 

Vårt system er mer rettferdig fordi alle deler av samfunnet blir hørt og kan påvirke sentrale beslutninger. Derfor oppstår det koalisjonsregjeringer her i landet, noe som jeg anser som mer demokratisk fordi et slikt system forhindrer store svingninger i politikken, og med det favoriserer kontinuitet samt mer moderat politikk og samarbeid. Det er ingen partier som har full monopol på politiske beslutninger, slik som det er i tilfellet i Storbritannia og USA.

Endret 16. september 2009 av statsviter

[kjeklulf]

Flott gjennomgang @Statsviter. Dessverre er det de færreste som gidder å sette seg inn i det, og ennå færre som faktisk (vil) forstå det.

 

Et lite snedig ekstrapoeng her er jo at den nåværende valgloven ble vedtatt under den forrige borgerlige regjeringen (Bondevik II) og uten protester fra noen av de borgerlige partiene.

[MrNorge]

Diskuter dette her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1152655&hl=

[steingrim]

Du sier "diskuter dette her", men selv er du ikke så villig til å diskutere? Du poster jo bare de samme greiene om og om igjen.