"Funny" - Jan Erik Vold

[Vegarmne]

Sitter fast med en oppgave i norsk, hvor oppgaveteksten lyder som følgende:

 

Analyser diktet "Funny" av Jan Erik Vold, der du bruker begrepsapparatet fra retorikken. Innled med å presentere diktet(forfatter, tid og tema) Vis hvordan diktet er bygd opp. Finn retoriske virkemidler, forklar dem og bruk dem til å tolke diktet. Avslutt med å sammenfatte hva diktet handler om, og hvordan det virker på leseren.

 

Noen som kan hjelpe meg litt på vei, gi meg noen hint og tips osv.?

 

Funny - Jan Erik Vold

 

Tenk at jeg er født

- hvor urimelig

det er at jeg skulle bli født, jeg

født i Oslo den attende oktober nittenhundreogniogtredve

etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg

født som gutt, veiende

4100 gram, sunn og frisk, født

medio oktober (visstnok

på en onsdag) og altså unnfanget i

januar, bør det bli, at det ble jeg

som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle

som fant veien fram og var først (eller den foretrukne

om nå eggcelle, min eggcelle, hadde noe valg), det er da

til den rene usannsynlighet

grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen andre enn jeg

det skulle nedlegges grunnstein for

der og da, hvem kunne ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik

Vold blindt umælende allerede i gang

med å samle sine bokstaver og celledele seg

gjennom morula og blastula til et froskevesen

sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så

oktober s.å. være klar

til å presse seg ut til menneske – har jeg forresten fortalt

vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44

oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr

nedover moderens mave, det var p.g.a hennes smale

bekkenparti, derav vår smukke hodeform

sier det) – at denne statististiske så godt som

umulighet, sjansene mindre enn én til en milliard, har gått bort

og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! – dette

tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greit

å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt:

SORRY BRØDRE DET BLE MEG

JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN

 

Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja, 1968