My two cents: Pågående brudd

[Gjest Guest_Undreren_*]

Vet egentlig ikke helt hva jeg skal få ut av å skrive inn her, kanskje litt "egenterapi" ved å få

ting ned skriftlig.

 

Kan starte med at det ser ut til at jeg og min kjære kommer til å gå i fra hverandre etter at vi er godt inne i

det fjerde året av forholdet. Jeg er 23 år gammerl og hun er 20, relativt unge til å ha hatt et så langt forhold

vil jeg si.

 

Vi er fortsatt like glad i hverandre som vi alltid har vært. Ingen av oss har gjort noe galt nå for att

bruddet blir ett faktum. Ting har egentlig bare blitt sånn nå i det siste. Brukt hverandre opp, omdet går ann å

si det på den måten.

 

Vi har da hatt våre problemer opp igjennom årene. En ting jeg kan nevne er at hun gjorde det slutt mens jeg var

bortreist utenllands noen uker og uten sjanse til å snakke face-2-face med henne. Mens jeg var borte hadde hun sex

med en annen hjemme hos oss. Forholdet var slutt i nærmere 3 mnder, og hun hadde også sex med enda en i løpet av de månedene. Men dette fikk jeg vite en stund etter at vi var blitt sammen igjen. Vi bodde sammen hele denne perioden.

Alt dette har jeg egentlig klart å legge bak meg, tankene dukker opp en gang i blandt, men forsvinner igjen like fort.

Jeg skal være den første til å påstå at jeg ar vært tøffel til tider.

 

Det jeg skrev over har ingenting med at det nå går mot slutten å gjøre, ettersom jeg ikke har sagt dette til noen

så ville jeg vel bare benytte sjansen til å få sagt det til noen.

 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg føler om hele situasjonen, både ufattelig trist men samtidig litt lettet. Jeg er vel litt lettet fordi jeg vet at vi kommer til å være utrolig gode venner og besøke hverandre ofte.

Hvem vet, kanskje vi ender opp sammen igjen, kanskje ikke. Jeg er delt i to når jeg tenker på hva jeg selv håper på.

Jeg tenker at jeg nå vil få sjansen til å bli kjent med så mange nye mennesker, oppleve nye inntrykk jeg føler jeg trenger. Men den andre delen av meg er så glad i denne jenta at jeg vil bli gammel og stifte familie med henne, det kjente og trygge kan man si.

 

Nå føler jeg dette ble ganske langt, og mulig litt rotete ettersom jeg har skrevet det ned i flere omganger. Så om dete r tilfelle, beklager jeg det

Dette var hvertfall "my two cents"... Var i grunn ikke noe jeg lurte på, mer en anledning å lufte tankene til noen som tar seg tid til å lese.

Om noen skulle ha noe å tilføye, eller kommentere så takker jeg for det

 

-Undreren

[Gjest Guest_Undreren_*]

Beklager den dårlige formateringen på setningene noen steder, men jeg skrev dette i notepad før jeg limte inn her, og glemte å se gjenom først

[Kloever]

.

Endret 15. september 2009 av Kloever

[Gjest Guest_Undreren_*]

Hehe, guilty on the notepad

Ikke for å forsvare henne på noen måte nå. Men det skal nevnes at nå har jeg jo bare nevnt det negative da Forholdet vårt har bestått av 70-80% positive sider, og resten negative.

Hun har gjort utrolig mye for meg som person. En gutt som før var nærmest redd for å prate med folk og hadde utrolig lav selvtillit, kan nå gå nedover hovedgata med hodet høyt hevet og prate og spøke med helt vilt fremmede mennesker. Dette kan jeg bllandt annet takke dennne jenta for

 

 

Men jeg ser den at noen som kan gjøre slik som hun gjorde ikke er noe å samle på. Og det hadde jeg aldri latt meg selv gjøre om dette er noe som hadde vært karakteristisk ved hennes personlighet.

Men nei, vi har ingen barn, bare en katt hehe.

 

Slik ting vil bli nå, så vil jeg sitte igjen i leiligheten, og hun flytter hemmat tell a mor, og det er bare 500 meter her i fra.

[MoonGirl]

Forstår jeg rett nå? Dere gjør det slutt for dere er lei av hverandre?

 

Hvorfor er dere lei? Er sexen dårlig?

 

Du må huske at det kommer en grå hverdag i alle forhold. Det er normalt at ting kan bli litt kjedelig etter noen år.

[Kloever]

Jeg må gå tilbake på det jeg har sagt, de hadde gjort det slutt da hun hadde sex med de andre.

Endret 15. september 2009 av Kloever

[Gjest Guest_Undreren_*]

Kloever: nettopp derfor jeg nå ikke ttenker noe over det eller lar det påvirke meg.

 

Mary_5: Ja vi er klar over det, jeg er hvertfall det Men nå har vi sett hverandre nesten hver eneste dag i snart 4 år, og vi føler i grunn begge at om vi fortsetter å se hverandre like ofte og mye så vil ting hvertfall gå feilc retning. Vi kom vel frem til at det er bedre å flytte fra hverandre, og heller treffes i blandt som gode venner. Og vil da i værste fall ende opp som venner resten av livet, eller vi finner ut at vi faktisk passer så bra sammen at vi blir et par igjen.

Skal også sies at vi er ikke så veldig sosiale av oss når vi er sammen. Så hverdagen kan fort bbli en rutine som bare innvolverer oss to og nærmeste familie. Ikke så mye kompis/venninne tid. Dette er vel også noe, hvertfall jeg, håper skal endre seg med dette her.

[MoonGirl]

Kloever: nettopp derfor jeg nå ikke ttenker noe over det eller lar det påvirke meg.

 

Mary_5: Ja vi er klar over det, jeg er hvertfall det Men nå har vi sett hverandre nesten hver eneste dag i snart 4 år, og vi føler i grunn begge at om vi fortsetter å se hverandre like ofte og mye så vil ting hvertfall gå feilc retning. Vi kom vel frem til at det er bedre å flytte fra hverandre, og heller treffes i blandt som gode venner. Og vil da i værste fall ende opp som venner resten av livet, eller vi finner ut at vi faktisk passer så bra sammen at vi blir et par igjen.

Skal også sies at vi er ikke så veldig sosiale av oss når vi er sammen. Så hverdagen kan fort bbli en rutine som bare innvolverer oss to og nærmeste familie. Ikke så mye kompis/venninne tid. Dette er vel også noe, hvertfall jeg, håper skal endre seg med dette her.

 

 

oki! Men du virker da ikke særlig lei deg ? Hva med tanken at hun skal bli sammen med en annen og ha sex med han? Det du beskriver i ditt forhold, er faktisk ikke så ulikt mitt, er selv 20 år og har vært sammen med typen i snart 4 år. Merker også at ting av og til ikke er så "spennende" osv.... Men orker ikke tanken på å ikke være sammen med han mer, eller at han skal få ny Vi bruker også en del sammen bare oss to og familien, så det blir lite tid til venninner osv.. men men

[Gjest Guest_Undreren_*]

Det er det jeg syns er litt merkelig, jeg er ikke så lei meg som jeg trodde jeg skulle være. Klart jeg er jo lei meg, har mine stunder da alvoret slår over meg og jeg feller en liten tåre. Men noe inni meg sier at jeg vil alltid ha henne i livet mitt, uansett.

Klart jeg er redd for at hun skal finne en annen og ting skal skje der.

Men da prøver jeg å tenke på at jeg har også den muligheten, vi er likestilt når det gjelder det. Hun er også redd.

Jeg har ikke noen planer om å ha sex med noen andre med det første. Jeg vil bare komme meg ut, bli mer kompis med folk på jobben, flørte med jenter. Ikke noe mer egentlig. Vil bare føle at jeg kan klare meg alene.

Men hvordan situasjonen blir om hun har sex med en annen, eller jeg for den saks skyld, det velger jeg å ta sjansen på.

Det er en veldig vanskelig og forvirrende situasjon. Men samtidig så skal det bli godt å bli ordentlig kjent med meg selv på nytt, om det går ann å si det slik

 

Er det noe galt med meg siden je gser slik på ting etter år? Er jeg merkelig som ikke er mer lei meg enn jeg er?

[MoonGirl]

Er det noe galt med meg siden je gser slik på ting etter år? Er jeg merkelig som ikke er mer lei meg enn jeg er?

 

Nei, det tror jeg ikke:) Jeg tror bare du er klar for et brudd. Det virker som du enda er oppriktig glad i kjæresten din, men ikke føler at forholdet er bra nokk til å vare for alltid. At du må få oppleve andre ting også i livet først! Ingenting gale i det