Ex.phil - Bevegelse og forandring

[dePt]

Hei!

I en oppgave i ex.phil har jeg blitt bett om å gjøre rede for synet på bevegelse og forandring som oppsto gjennom det 16. århundrets vitenskapelige revolusjon. Med utgangspunkt Galilei, Kepler og Newton. For så å drøfte hvilken innvirkning det "nye" synet fikk i forhold til forståelsen av naturen.

 

Første del av oppgaven skal gå greit. Problemet kommer når jeg skal drøfte hvilken innvirking det "nye" synet fikk i forhold til forståelsen av naturen. Noen her som kan gi meg en pekepinn?

 

Mvh

dePt

[dePt]

Bump

Oppgave skal fremføres fredag og jeg er enda ikke helt i mål.

 

Hva jeg har frem til nå (muntlig oppgave, skriver på dialekt så jeg ikke høres for kunstig ut når jeg leser den opp )

 

Som **** sa så hevda Aristoteles at materien i universet var av to ulike slag. På jorda var alt det fysiske satt sammen av elementene jord, ild, luft og vatn. Alle gjenstander søkte forening med det elementet de var dominert av. Altså, en stein falt mot bakken fordi den bestod av jord. Skyer svevet fordi dei består av luft, osv… Derfor var fysiske fenomener var i stadig forandring. Planetene og stjernene derimot var av det femte elementet som aldri endret seg eller gikk til grunne, som **** sa. Så kom ”den moderne vitenskapen” og opphevet dette skillet mellom dei to. Man spurte seg no om alt materie i hele universet følger de samme lovene. Altså kom naturlovene inn i bilde.

 

I tida etter Aristoteles handla vitenskap stort sett om å utdjupe det han hadde skreve. Man gadd sjelden å sjekke opp om det Aristoteles hadde sagt faktisk var riktig. Den trenden kom ikkje før på slutten av middelalderen. Da man plutselig begynte å stille spørsmål ved om det faktisk hadde rot i virkeligheten i det heiletatt. Det er har det store skille endelig kommer. Vitenskapen skulle no være erfaringsbasert, ikkje bare vill synsing. Man måtte no, som XXXX sa, teste ut hypotesane i den fysiske virkligheten før man kunne konkludere.

 

Aristoteles meinte at alle gjennstander hadde en trang til å realsiere sitt potensial. Den aristoteliske fysikken la til grunn at all alle gjenstander hadde en trang etter å realisere sitt indre potensial. Som eksempelet **** hadde med eikenøtta som blir til et tre. Materien hadde altså indre kvaliteter. Også den forestillingen bli brutt ned etter den vitenskaplige revolusjonen i renessansen. Man begynte no å sjå på materien som kvantifiserbar masse. Aristoteles 4 former for forandring utgikk. Bevegelse og forandring skyldtes ikkje indre kraft, men ytre påvirkning. Som i **** eksempel med å kaste en stein. Der vi veit at det er tyngdekrafta som drar steinen ned til bakken trudde Aristoteles at det skyldes steinens naturlige posisjon.

 

Etter middelalderens vitenskaplige revolusjon blei aristoteles synsing rundt bevegelse og forandring erstatta med matematiske lover som kunne beskrive og begrunne den virkeligheten man faktisk observerte.

 

 

**** er navnet på ei på gruppen min. Hun prater stort sett om første delen av oppgaven (ser første post)

Føler liksom ikke at jeg har tatt for meg drøftingsdelen av oppgaven så nøye. Har liksom mer oppsummert det hun (og ei tidligere, XXXX, som pratet om aristoteles syn på forandring og bevegelse) har sagt og trekt en slags konklusjon.

Forslag til vesentlige forbedringer?

Endret 16. september 2009 av dePt