Gangsti avsperret, veirett?

[Tå.]

Da jeg våknet i dag og skulle ta bussen oppdager jeg at statens vegvesen har blokkert stien jeg bruker hver morgen for å komme meg til buss stoppet. Hvor jeg vanligvis bare kan spasere rett frem må jeg nå hoppe over et stort autovern.

 

Denne stien ligger på naboens grunn mellom hvor jeg bor og hovedveien og den er mellom 2-3 meter lang og har vært i bruk av husets beboere siden huset ble oppført en gang på 40 tallet.

 

Statens vegvesen var her tidligere i år og hørte om det var noe problemer med å sperre igjen denne lille "lommen" og de ble selvsagt protestert mot denne ideen. Naboen derimot(han har nylig tatt over eiendommen) mente dette var en god ide og vegvesenet påstod at det var han som bestemte eller noe i den dur.

 

Så for å oppsummere så har vi en avsperret gangsti som har blitt brukt i 30år+ (hevd?) som nå ikke lenger er mulig å bruke i det hele tatt. Stien blir også brukt av en kvinne på over 80år, og for henne er det ikke akkurat aktuelt å hoppe over det nye autovernet.

[-ɐMoԀ-]

Skjønte ikke helt problemstillingen? Dere forlanger og spassere på naboens tomt siden det har blitt gjort i 30-40 år? Javell

[Tå.]

Har du peiling på veirett?

Endret 15. september 2009 av toeblast

[hunus]

Her er det egentlig to spørsmål.

 

1. Retten til sti over naboens tomt

 

2. "Avkjørsel" fra stien ned til offentlig vei.

 

Hva gjelder punkt to antar jeg at vegvesent har rett til å stenge en avkjørsel hvis de f eks anser den som trafikkfarlig el. Du kan altså ha rett til å krysse naboens tomt, men kan ikke bruke retten til noe hvis du "ikke får lov av vegvesenet" til å gå ned på veien.

Endret 15. september 2009 av hunus

[Tå.]

Avsperring av det akuelle området ble gjort fordi nabo gav sitt samtykke. Noe som ble gitt av nabo. Fyren som var her fra statens vegvesen sa at det var opp til naboen og at vi ikke hadde noe vi skulle sagt siden det var naboens grunn som ble påvirket eller noe i den dur.

 

Men uansett om det er en gangsti eller en privat bilvei så kan vel ikke vegvesenet bare sette opp autovern etter fritt ønske? Kjipt å våkne opp en dag og finne ut at bilen er sperret inne av et svært autovern. Åpenbart satt på spissen, men man kan jo anta at samme regler vil gjelde? Altså vegvesenet kan vel ikke bare sperre veier etter eget godtbefinnende og må vel strengt tatt varsle om slike endringer?

[krikkert]

En sti er ingen fast tilstelling, og hevdstida er altså 50 år (hevdslova § 8).

 

Etter 50 år med hevd vil det ha blitt skapt en servitutt på eiendommen. Forholdet reguleres da av servituttlova, som i § 2 fastslår følgende:

 

§ 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

 

I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.

 

Spørsmålet blir da om han har brukt sin rådighet over eiendommen i det hele tatt. I henhold til veglova §§ 40 og 41 kan vegmyndighetene nekte, og sperre for, bruk av avkjørsel fra riksveg/fylkesveg (kommunen fatter avgjørelse for kommunal veg). Det er spesifisert i avkjørselsforskriften at "avkjørsel" gjelder alle former for adkomst fra offentlig veg til tilstøtende eiendommer, også gangveg.

 

Slik jeg ser det virker det mer som om Statens Vegvesen har latt folk uttale seg om endringen, og deretter besluttet å sette opp autovern; enn at naboen din har besluttet å la dem gjøre det.

 

Vegretten din over naboens eiendom er i behold. Men du har ingen rett til "avkjørsel" inn på offentlig veg.

[hunus]

En sti er ingen fast tilstelling, og hevdstida er altså 50 år (hevdslova § 8).

 

Etter 50 år med hevd vil det ha blitt skapt en servitutt på eiendommen. Forholdet reguleres da av servituttlova, som i § 2 fastslår følgende:

 

§ 2. Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

 

I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.

 

Spørsmålet blir da om han har brukt sin rådighet over eiendommen i det hele tatt. I henhold til veglova §§ 40 og 41 kan vegmyndighetene nekte, og sperre for, bruk av avkjørsel fra riksveg/fylkesveg (kommunen fatter avgjørelse for kommunal veg). Det er spesifisert i avkjørselsforskriften at "avkjørsel" gjelder alle former for adkomst fra offentlig veg til tilstøtende eiendommer, også gangveg.

 

Slik jeg ser det virker det mer som om Statens Vegvesen har latt folk uttale seg om endringen, og deretter besluttet å sette opp autovern; enn at naboen din har besluttet å la dem gjøre det.

 

Vegretten din over naboens eiendom er i behold. Men du har ingen rett til "avkjørsel" inn på offentlig veg.

 

 

En sti kan i høyeste grad være en fast tilstelning. Hvis den synes i terrenget er den nettopp det.

 

Hovedspørsmålet er heller om brukerne har vært i aktsomt god tro, jf § 4.

 

Uansett er jeg enig i at SV kan stenge en avkjørsel, såfremt selvsagt, at eiendommen ikke er blitt adkomstløs.

[krikkert]

En sti kan i høyeste grad være en fast tilstelning. Hvis den synes i terrenget er den nettopp det.

 

Falkanger er ikke enig med deg (Falkanger, Fast Eiendoms rettsforhold s. 105, med henvisning til Rt. 1958 s. 762). Selv om stien synes i terrenget har ikke en sti en slik karakter at den kan sies å være en fast tilstelning.

[frevild]

...en annen sak er det at de hensyn som skal ivaretas ved kravet om fast tilstelling vil være tilstrekkelig ivaretatt når det er klart nok for grunneier at andre bruker stien regelmessig. Hevdsloven er litt pussig noen ganger.

[hunus]

En sti kan i høyeste grad være en fast tilstelning. Hvis den synes i terrenget er den nettopp det.

 

Falkanger er ikke enig med deg (Falkanger, Fast Eiendoms rettsforhold s. 105, med henvisning til Rt. 1958 s. 762). Selv om stien synes i terrenget har ikke en sti en slik karakter at den kan sies å være en fast tilstelning.

 

 

Jeg har ikke litteraturen tilgjengelig hjemme, men fant ikke referanse til dette spørsmålet i dommen du siterer.

 

Mitt syn var basert på: Borgar Høgetveit Berg, Hevd – Lov om hevd med kommentarar, Oslo 2005. Har som nevnt ikke boken her, så jeg kan ikke gi deg en sidereferanse.

[krikkert]

I NUT-1961-1 s. 9 er det beskrevet hva som var fast tilstelning etter den gamle snikhevdlova (som hevdslova § 8 er en etterfølger av, og som derfor er relevant):

 

Heller ikkje krevst det at tilstellinga er på den eigedomen som bruken gjeld eller er synleg derifrå. Såleis kan ein veiteopning gje grunnlag for hevd på ein avlaupsrett over ein granneeigedom (Rt-1912-570) og ein flotingsdam gje grunnlag for hevd på rett til å regulera vassføringa med verknad for eigedomane nedetter langs heile vassdraget (Rt-1902-420). Kravet er at det skal vera ei særskild tilstelling for bruken skuld. Slikt som er der frå naturen si hand er ikkje nok. Heller ikkje slikt som er ei beinveges følgje av bruken, t.d. ein opptrakka gangsti som så å seia har laga seg sjølv. Det same lyt gjelda slikt som eigaren sjølv har laga til for sin eigen bruk på eigedomen. Derimot kan ein snautt krevja at tilstellinga skal vera laga særskilt for den bruken det gjeld, endå om ordlyden i lova helst peikar i den lei. Taket på eit hus t.d. skal fyrst og fremst vera til å halda regn og snø ute, men står huset så nær at takdropet fell ned på granneeigedom, kan det gje grunnlag for hevd på ein takfallsrett.

 

Kommentarutgaven av hevdslova har jeg ikke, beklageligvis.

 

Eriksen har kommentert spørsmålet i jubileumsskriftet til UiTø (JUB-2005-UIT s. 65):

 

Innretninger som eieren har laget, kan ikke brukes og påberopes som hevdsgrunnlag av en utenforstående. Likeledes vil innretninger som er naturskapte, heller ikke kunne påberopes uten at de bearbeides eller gjøres inngrep i på en tydelig måte. Heller ikke en sti kunne påberopes som en innretning, da en i alminnelighet må anta at den har laget seg selv gjennom forskjellige personers tilfeldige bruk av den, og man kan derfor normalt ikke bestemme omfang, hyppighet eller på annen måte « individualisere » ferdselen tydelig nok til at den kan danne grunnlag for en rett.

 

Dommen er ment å illustrere det motsatte, nemlig at en opparbeidet vei er en fast tilstelning. En vei som ikke er opparbeidet er derfor ikke nødvendigvis en fast tilstelning.

[krikkert]

...en annen sak er det at de hensyn som skal ivaretas ved kravet om fast tilstelling vil være tilstrekkelig ivaretatt når det er klart nok for grunneier at andre bruker stien regelmessig. Hevdsloven er litt pussig noen ganger.

 

"Andre" er dog en veldig løs definisjon. Hvis man ikke kan utpeke individer eller en spesifikk gruppe som "hevdere" vil hevdstida være 50 år, uavhengig av om det er en fast tilstelning eller ikke.

[hunus]

Dommen er ment å illustrere det motsatte, nemlig at en opparbeidet vei er en fast tilstelning. En vei som ikke er opparbeidet er derfor ikke nødvendigvis en fast tilstelning.

 

Det er jeg enig i. En sti er ikke nødvendigvis en fast tilstelning. Spørsmålet er om den kan være det.

 

Norsk lovkommentar refererer til både Falkanger og Berg:

 

Note (43) til § 8

 

Ved Marianne Reusch

 

Med fast innretning menes at den må være varig i tid, ikke fastmontert til grunnen e.l. Den faste innretningen må være til for den aktuelle bruken, og «innretninger» fra naturens side, som for eksempel et beleilig krysningspunkt over en elv eller et naturlig fortøyningspunkt for båt, oppfyller ikke kravet. En fast innretning som eieren selv har oppført, vil heller ikke tilfredsstille lovens krav. Berg s. 375 presiserer at det må skilles mellom eksisterende og nye innretninger, og at det bare er nye faste innretninger som gir eieren varsel om bruken og derved kvalifiserer for den kortere hevdstiden på 20 år. Hevd av bruksrett knyttet til eksisterende faste innretninger – for eksempel veirett over en tidligere anlagt vei – har krav om hevdstid på 50 år. Falkanger s. 313 legger til grunn at spor fra egen ferdsel ikke utgjør noen «innretning» . Berg s. 377-379 tar imidlertid til orde for at egen stidannelse kan være tilstrekkelig til å oppfylle kravet om fast innretning. Innretningen trenger ikke ligge på den tjenende eiendommen, såfremt den indikerer hevderens bruk. Innretningen må som utgangspunkt være der i hele hevdstiden, men kortere opphold må tolereres, jf. Rt. 1960 s. 810. Desto tynnere bruken er ellers, jo kortere opphold kan tolereres. Nærmere om rettspraksis, se Falkanger s. 312-314 og Berg s. 374-389.

[krikkert]

At den kan være det vil jeg si meg enig i. Utsagnet ditt slik jeg forsto det gikk på hvorvidt en sti "som synes i terrenget" var en fast tilstelning i seg selv, noe jeg var uenig i. En sti er ikke en fast tilstelning, men den kan inkorporere elementer som er faste tilstelninger som igjen kan gi grunnlag for hevd for hele stien.

 

Det virker som om vi har oppnådd enighet?

[hunus]

Det virker som om vi har oppnådd enighet?

 

Enig

[frevild]

"Andre" er dog en veldig løs definisjon. Hvis man ikke kan utpeke individer eller en spesifikk gruppe som "hevdere" vil hevdstida være 50 år, uavhengig av om det er en fast tilstelning eller ikke.

 

Nå er det tre år siden jeg hadde tingsrett (skjønt jeg underviste litt i det for ett år siden). Men hevdsreglene er utformet under hensyntagen til både vern av den faktiske bruk og vern av grunneiers eiendomsrett. Og jeg mener begrunnelsen bak brukshevdsreglenes varierende hevdstidskrav var at grunneier vanskelig kan gardere seg mot skjult hevd ("snikhevd"), samtidig som han har større muligheter i så måte hvis bruken røpes gjennom en såkalt fast tilstelling.

 

Det logiske hadde imidlertid vært å variere hevdstiden ut fra de konkrete indikasjoner på urettmessig bruk som forelå, uten å gå den klossete omveien om fast tilstelling. Men dette er uansett detaljer, og som antydet er jeg ingen tingsrettsekspert. Og jeg er for lat til å sjekke rettskildene

[krikkert]

Det logiske hadde imidlertid vært å variere hevdstiden ut fra de konkrete indikasjoner på urettmessig bruk som forelå, uten å gå den klossete omveien om fast tilstelling. Men dette er uansett detaljer, og som antydet er jeg ingen tingsrettsekspert. Og jeg er for lat til å sjekke rettskildene

 

In a perfect world, et cetera et cetera.

 

Dessuten, er det ikke det ferdigutdannede jurister har studenter til? Sjekke rettskildene? :-P

[frevild]

In a perfect world, et cetera et cetera.

 

Dessuten, er det ikke det ferdigutdannede jurister har studenter til? Sjekke rettskildene? :-P

 

Perfeksjon er målet.

 

Er ikke ferdigutdannet ennå, så jeg har ingen studenter jeg kan beordre, og som student studerer jeg rettskildene gratis nok som det er...

[krikkert]

Er ikke ferdigutdannet ennå, så jeg har ingen studenter jeg kan beordre, og som student studerer jeg rettskildene gratis nok som det er...

Kan man undervise har man studenter å beordre.

[frevild]

Kan man undervise har man studenter å beordre.

 

True... Men dessverre underviser jeg ikke lenger. Istedet er det faktisk jeg som beordres av ymse fakultetsansatte (men det er lønnet, da).

 

Får skaffe meg en underdanig studentslave, men vet ikke hvordan.