Jeg har akkurat blitt dumpet og aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Fiske]

Det er så mange tanker som går gjennom hodet mitt

Maria er borte, jeg har ingen kjæreste...

Hun vil at vi skal være bestevenner slik som i forholdet bare uten kjæresteri

Det sårer meg dypt dypt inne i hjertet mitt

Hun vet ikke hva jeg føler for henne

Maria er den viktigste personen i livet mitt, hun er min beste venn og var en utrolig god kjæreste.

Men nå er det over, jeg ligger nå på sofaen i rommet mitt og sørger over det som har skjedd

Ingen spør, ingen bryr seg. Jeg er alene.

Mamma lurer på hvordan det går, men jeg orker ikke å snakke med henne.

Hva skal jeg gjøre? Du vet ikke hva ting er verdt for deg før du mister det.

Det var bare hun som betydde noe for meg, men nå er hun borte...

Jeg elsker henne, jeg elsker henne! Det er smertefullt å tenke på at du ikke elsker meg tilbake, at kjærligheten er borte.

Hun vil bare være venner, men jeg vet ikke om jeg klarer det.

Det var bare noe av det som går gjennom hodet mitt nå... Aner ikke hva jeg skal gjøre hvordan jeg skal forholde meg til henne, jeg faller sammen når jeg tenker på hva vi hadde og hva vi var igjennom. JEG TRENGER HJELP

[2pro4u]

Yo kompis.

 

Ble dumpet i går jeg også. Og det etter å ha blitt sammen med dama for second time. Så å få henne tilbake er ingen god ide om du tenker på det.

Det jeg gjorde første gangen hun gjorde det slutt, var å kutte kontakten.(Ikke ved blokking og sletting av diverse, men bare ikke ta kontakt)

Jeg begynte å lese og studere PU for å bli bedre med det motsatte kjønn. Det ble noen turer til byen, og jeg ble kjent med enda flere jenter. Fikk andre jenter å tenke på og også fler på en gang. Dette hjelper bra, da alt blir litt mindre seriøst

Ellers hjelper det å henge med kompiser, de er gull verdt i sånne tilfeller. Drar tankene dine over på noe annet.

Også vil jeg anbefalle deg å gå opp av sofaen og komme deg ut, trene litt. Det hjelper.

 

Exen begynte også å snakke om at vi skulle være bestevenner, ettersom hun aldri hadde delt så mye av seg til noen før. Men det er noe jeg ikke klarer med det første hvertfall, ville bare blitt sykt frustrert over å ikke kunne gjøre det jeg liker å gjøre med henne

En annen ting du også kan gjøre er å finne noen ting du fant litt ekkelt/dårlig ved jente og forsterke disse tankene, så skal du se at det sikkert finnes noe bedre der ute

 

Lykke til!

[Fiske]

Er faen ikke greit vet du

[nbmofo]

Det kan nok hjelpe å snakke med hun, fortelle hva du føler og tenker. Ikke nødvendigvis for å vinne henne tilbake, men for at du skal få det ut. Ting blir mye lettere da

[x-power]

eg sliter med akuratt det samme... eg vil råde deg til og ikke snakke med hon eller se hon på en god stund! det hjalp litt for meg iallefall =)

[TheMartine]

Ingen spør, ingen bryr seg? Mora di spør, mora di bryr seg. Det er du som ikke vil snakke med henne om det, så du kan egentlig takke deg selv.

 

Og hvis denne jenta ikke vet hva du føler for henne, er det da så rart at hun bare vil være venner?

 

Greit at det er vondt å bli dumpa, men det virker jo nesten som du gjør det vanskeligere enn det behøver å være. Hvorfor ikke snakke med mamma hvis du vil at noen skal bry seg? Hvorfor ikke fortelle til jenta hva du føler, hvis du ikke bare vil være venner?

[Fiske]

Jeg var sammen med denne jenta i 17 måneder. I går kveld gjorde hun det slutt. Hun sier at hun føler at det blir feil å være sammen med meg siden hun ikke klarer å gi tilbake det jeg føler for henne. Forholdet vårt har vært preget av både oppturer og nedturer. Jeg har alltid vært der for henne men har som alle gutter gjort en del tabber. Hun er den eneste jeg kan tenke meg å fortelle om ting og tanken på at hun ikke er min knuser meg. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg, tanker snurrer rundt i hodet mitt. Alt jeg vil nå er å ha henne i armene mine, kjenne lukta av henne og kysse henne...

[TheMartine]

Da skjønner jeg ikke hvorfor du sier hun ikke vet hva du føler for henne, men det er nå så.

 

Jeg har full forståelse for at dette er veldig vondt, og de første dagene er også de mest intense. Hvis du lar det gå noen dager er det mye mulig du tenker litt klarere, ser ting i litt bedre perspektiv og kan snakke til henne på en litt mer ordentlig måte enn du hadde klart nå.

[nbmofo]

Vent noen uker og se hvordan du har det da. Livet suger av og til, og en må bare leve med det.

Er selv i "samme båt", men det er 2 måneder siden for meg. Tilbakefall vil mest sannsynlig også dukke opp.

[Shibiz]

Må si meg enig med TheMartine.

 

1. Din mor bryr seg om deg.

2. Vennene dine bryr seg om deg.

3. Det hjelper ikke å sitte i fosterstilling på sofaen å synes synd på deg selv.

 

Ring venner og kom deg ut, snakk med vennene dine. Det gjør vondt å bryte med noen man er glad i, og jeg har full forståelse over det.

 

Bli kjent med andre damer, nå har døren åpnet seg opp for deg.

"The world is yours to explore".

 

PS: Det tar ca 8 uker å miste følelsene for en nær, sånn ca etter hva forskere mener og har kommet fram til.

[Smurstafa]

Mange har sagt det allerede, men slenger meg på for å poengtere viktigheten av det.

 

Ikke sitt inne og synes synd på deg selv. Det kommer bare til å gjøre ting enda værre enn det det trenger å være. I det øyeblikket du tar deg selv i å sitte og tenke, må du komme deg opp fra sofaen og finne på noe. Hva som helst, så lenge du er i aktivitet.

Møt venner, sykle deg en tur, tren, gå på byen, snakk med familien, hva som helst.

 

Det kommer til å være hardt fremover, men jeg kan love deg at det går bare oppover herfra.

[ilpostino]

TheMartine: snakker du med faren din og dine gutteprobleme, din kjærlighetssorg osv? selv om moren er der for han er foreldre stort sett de siste en går til når det gjelder denne typen ting.

 

Som mange andre i tråden har nevnt er det dumt av deg å sitte inne i den perioden du er inne i nå. kom deg ut og sosialiser med vennene dine. det er kun tiden som kan hjelpe deg til å komme over det du føler nå. det er noe dritt å komme seg gjennom men det er noe alle går igjennom opptill flere ganger iløpet av livet.

 

når det gjelder det at du føler ingen bryr seg akkurat nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal si til deg. i Norge er sorg et tabu og mange (men ikke alle) har en tendens til å trekke seg unna når de merker/får vite at noen sørger eller har det tungt. når du tenker etter så regner jeg med at du har en eller flere som tidligere har stilt opp for deg og er flinke til å lytte til deg.

[MrBjoern]

For å være helt ærlig. Vennegreien er sjeldent en god idé. Det kan bli sagt fordi man har dårlig samvittighet, eller fordi man fortsatt er usikker på sine egne følelser. Uansett. I dette tilfellet er det DU som bestemmer. Og om jeg var deg, ville jeg latt være å gå inn for et "vennskap" akuratt nå. Det å bygge opp et vennskap etter et forhold på 17måneder, krever også sitt. Ville latt det gått litt tid og sett det an. Det kan ta en måned, kanskje to. Eller kanskje flere år før man klarer å bygge opp noe sånt igjen. Der har jeg både positive og negative erfaringer. Men det er du som bestemmer her, og det skjer i ditt tempo.

 

Ellers er det, som sagt over, utrolig viktig at du kommer deg ut. Jeg var midt i samme situasjonen for ikke så alt for lenge siden. Og det værste som fantes var å sitte hjemme alene. Så jeg gikk aktivt inn for å være med venner nesten hver dag, og ta kontakt med nye mennesker. Det kan også være lurt å komme seg ut å trene. Løpe, sykle, eller annen form for trening er utrolig viktig. Og jeg kan love deg. Det å sitte i sofaen og synes synd på seg selv er det dummeste du kan gjøre akuratt nå.

 

Hvorvidt det er lurt å snakke med henne nå vet jeg ikke. Det kan faktisk være med på å grave deg dypere ned, enn det du allerede er. Igjen, nå skal ting skje i ditt tempo. Du bestemmer. Og jeg synes faktisk du skal være såppas egoistisk at du skal tenke på deg selv en liten stund.

[Fiske]

Takk for mange svar! Jeg tok oppfordring fra mange av dere og trenge vettet av meg og stakk ut med venner i går. Det hjelper. Jeg tok også intiativ til å snakke med noen venner om hva jeg følte og hva jeg burde gjøre. Har også snakket med henne, vet ikke om det gjorde det verre eller bedre. Men jeg fikk hvertfall snakket med henne. Det å være alene var helt forferdelig. Men jeg skal klare det, vi har egentlig avtalt en tur til Spania i juleferien, men jeg vet ikke om det er en så alt for god idé. Tusen takk for hjelp dere, det hjalp meg veldig mye :-) Ble nesten litt rørt nå... hehe :-)

[ilpostino]

Jeg synes også det er helt forferdelig å være alene den første tiden etter et brudd så du er ikke alene om å synes det. det er rart hvor rask mennesker legger til seg slike vaner.

[Fiske]

Jeg synes også det er helt forferdelig å være alene den første tiden etter et brudd så du er ikke alene om å synes det. det er rart hvor rask mennesker legger til seg slike vaner.

 

slike vaner?

[ilpostino]

vaner som å ha folk rundt seg hele tiden og det er nettop når denne personen ikke er der lenger du sitter igjen med et tomrom inni deg slik du har nå.

[NikkaYoichi]

Been there, done this survived - grown stronger. Det du føler nå er en følelse som er helt jævlig, men den går over. Det er ikke unaturlig at du savner jenta, dere har tross alt tilbrakt 17 måneder sammen. Det er ganske lang tid faktisk. Og det er det som gjør at du savner henne så jævlig. Pass deg for å bli sittende inne - kom deg ut blant folk, slik at du slipper å tenke på henne og at du savner henne. Du må fylle opp det tomrommet hun har etterlatt med noe annet -venner er gode å ha i slike situasjoner. Det er en grunn til at vi har ordtaket "friends are for ever".

[Cazzo Grande]

For meg hjelper det å trene. Mener å ha lest at det utløser endorfiner som gjør deg glad, og når du er trist er trening en fin måte å få ut frustrasjon eller sorg på.

[x-power]

TRENE!! det er det eneste som hjelper Fyr opp mp3 spilleren med glad musikk som du kan synge med på og jogg deg en tur i fjelle