Det bli ikke nødvendig slik som flertallet vil (Stortingsvalg 2009)

[-Serenity-]

Kan noen bekrefte at følgende kan skje og gjerne forklare nærmere;

 

Dersom de borgelige partiene får flertall av stemmene, men ikke klarer å finne ut av et samarbeid ender vi opp med en rødgrønn mindretallsregjering. Med andre ord ender makta opp hos den siden som fikk minst stemmer!? Hvordan kan man da snakke om at flertallet bestemmer når folk ikke får det de ville ha? Det jo umulig å sette et tall på hvorvidt to eller flere partier klarer å samarbeide og jeg ser jo helst at dette er klarlagt før valget!

[Simon Aldra]

Det er mulig dersom den rødgrønne mindretallsregjeringen kan skape parlamentarisk støtte fra mellompartiene KrF og Venstre.

[Cyberfrog]

Mindretallsregjeringer har det vært svært vanlig å ha i Norge.

 

Men det hadde nok vært en fordel for de borgerlige partiene om de hadde klart å presentere en sterk og tydelig alternativ regjeringsplattform.

[Mr.M]

Hvordan kan man da snakke om at flertallet bestemmer når folk ikke får det de ville ha?

Hva er alternativet? Greier de ikke å samarbeide så kan man jo ikke "true" dem til det heller

[HeatSeeKinG]

En annen ting du glemmer er mandat-fordelingen! De borgerlige fikk faktisk 20 000 stemmer flere enn de rød-grønne sist valg, men pga av mandatfordelingen fikk de rødgrønne flertall på stortinget.

[Simon Aldra]

Jeg lurer på om det noen gang har gått i de borgerliges favør..

 

Angående systemet vi har i Norge er det en etterlevning fra den tiden da det var essensielt å ha medlemmer av nasjonalforsamlingen som representerte hvert fylke, fordi det var pokker så langt mellom Agder og Finnmark. Den avstanden har i dag minket. Men det er også et poeng at dagens system sørger for at en har større sjanse til å faktisk vite noe om mandatene man stemmer på. Jeg antar at hvert riksdekkende parti har noen hundre mandater, og å stemme ut fra en slik liste vil være vanskelig for de som setter pris på å vite noe om de de stemmer på.

 

Samtidig er det verdt å nevne at jeg tror det vil tjene demokratiet om en stemme var like mye verdt i hele Norge, men da bør vi også øke antallet mandater, siden for få mandater i små fylker vil gi dårlig representasjon i de fylkene..

 

Samtidig er det en vesensforskjell mellom systemet i Norge og systemet ved valg av president i USA (det er ikke nevnt, men det er vel ikke lenge til den parallellen dras). Når en skal velge ett eneste mandat for hele landet er nok ikke valgmenn og indirekte valg av dette mandatet så viktig.

 

Men det blir en annen sak.

[Thlom]

For en god forklaring på fordelingen av mandatene så kan jeg ikke annet enn å anbefale denne bloggposten: http://indregard.no/2009/09/01/hvordan-telles-valget/

[reichspöbel]

Kan noen bekrefte at følgende kan skje og gjerne forklare nærmere;

 

Dersom de borgelige partiene får flertall av stemmene, men ikke klarer å finne ut av et samarbeid ender vi opp med en rødgrønn mindretallsregjering. Med andre ord ender makta opp hos den siden som fikk minst stemmer!? Hvordan kan man da snakke om at flertallet bestemmer når folk ikke får det de ville ha? Det jo umulig å sette et tall på hvorvidt to eller flere partier klarer å samarbeide og jeg ser jo helst at dette er klarlagt før valget!

Dette gir kun mening om man ser på det politiske landskapet som bestående av to tydelige blokker/sider. Det er en tilnærming som fungerer nogenlunde godt, mye fordi partiene selv i stor grad velger å følge denne modellen, men det er ikke en realistisk modell.

 

Å si som Frp at det er udemokratisk av Venstre å ikke la Norges nest største parti, og det største partiet på borgerlig side, få være med i en borgerlig regjering, er nesten like dumt som å si at det er udemokratisk av Ap å ikke la dem få være med i den rødgrønne regjeringen. Realiteten er at Vesntre ligger nærmere Ap enn Frp, selv om de er i ulike blokker, og ikke ser det som mulig å samarbeide med noen av dem. Den eneste grunnen til at Frp (og for den saks skyld Ap) klarer å lure noen med sytingen, er fordi blokkmodellen er så innarbeidet at mange ikke ser (eller vil se) de reelle politiske avstandene. Det er grunn til å tro at Ap og Frp har en relativt stor andel velgere med en slik begrenset politisk forståelse, siden de spiller så hardt på dette.

 

Så, hvis du heller ser på det politiske landskapet som bestående av tre blokker, de rødgrønne, sentrum-høyre og Frp (og evt. Høyre), vil du, slik det er i dag, ha et riktigere bilde av landskapet i forhold til regjerinskoalisjoner, men det er fortsatt bare en ufullstendig tilnærming. Uansett, så lenge det er flere enn to blokker, vil det være mange situasjoner hvor en regjeringskoalisjon er størst uten å ha flertall, og dermed må danne en mindretallsregjering. Men også for en mindretallsregjering må man ha flertall for hver sak i stortinget, og må forhandle med partiene utenfor regjeringen fra sak til sak for å oppnå dette. Det er altså fortsatt flertallet som bestemmer, selv om den sittende regjeringen, "kjernen", er i mindretall.