Provisorisk anordning og strafferett!

[avalon1]

God kveld!

Av Grunnloven § 17 går det fram at Kongen (altså regjeringen) kan gi og oppheve provisoriske anordninger som angår handel, toll, "næringsveie og politi". Det vil si at det ikke kan gies slike anordninger på strafferettens område (muligens med unntak for brudd på provisoriske anordninger som angår handel, toll osv).

 

Men så kom jeg til å tenke på dette: Under den andre verdenskrig ble det innført en rekke slike provisoriske anordnigner, og en av dem var den så kalte landssvikanordninger, som ble lagt til grunn da man idømte dødsstraff for mange nordmenn og tyskere etter krigen!

Men hvordan kunne en slik provisorisk anordning være gyldig? Jeg klarer ikke å utlede en slik mulighet til provisorisk anordning av § 17 i Grunnloven, da landssvik ikke går inn under handel, toll osv.

[hunus]

God kveld!

Av Grunnloven § 17 går det fram at Kongen (altså regjeringen) kan gi og oppheve provisoriske anordninger som angår handel, toll, "næringsveie og politi". Det vil si at det ikke kan gies slike anordninger på strafferettens område (muligens med unntak for brudd på provisoriske anordninger som angår handel, toll osv).

 

Men så kom jeg til å tenke på dette: Under den andre verdenskrig ble det innført en rekke slike provisoriske anordnigner, og en av dem var den så kalte landssvikanordninger, som ble lagt til grunn da man idømte dødsstraff for mange nordmenn og tyskere etter krigen!

Men hvordan kunne en slik provisorisk anordning være gyldig? Jeg klarer ikke å utlede en slik mulighet til provisorisk anordning av § 17 i Grunnloven, da landssvik ikke går inn under handel, toll osv.

 

Har ikke satt meg inn i detaljene fra landssvikoppgjøret, men antar du kan finne dette på nettet.

 

Jeg antar at Stortinget gjorde noen lovvedtak om dette etter krigen, slik at dette da ikke var en provisorisk anordning fra regjeringen.

[frevild]

God kveld!

Av Grunnloven § 17 går det fram at Kongen (altså regjeringen) kan gi og oppheve provisoriske anordninger som angår handel, toll, "næringsveie og politi". Det vil si at det ikke kan gies slike anordninger på strafferettens område (muligens med unntak for brudd på provisoriske anordninger som angår handel, toll osv).

 

Men så kom jeg til å tenke på dette: Under den andre verdenskrig ble det innført en rekke slike provisoriske anordnigner, og en av dem var den så kalte landssvikanordninger, som ble lagt til grunn da man idømte dødsstraff for mange nordmenn og tyskere etter krigen!

Men hvordan kunne en slik provisorisk anordning være gyldig? Jeg klarer ikke å utlede en slik mulighet til provisorisk anordning av § 17 i Grunnloven, da landssvik ikke går inn under handel, toll osv.

 

 

Hva er "strafferettens område"? Og hva er det som tilsier at grl. § 17 ikke gjelder der?

 

Grl. § 17 har som formål å åpne for lovgivning selv i tilfeller hvor Stortinget - som jo er den lovgivende makt - ikke er funksjonsdyktig. Det betyr at man ikke bør tolke bestemmelsen snevert. Hvis det er behov for å kunne regulere et eller annet ved provisorisk anordning - f.eks. fordi det er krig eller krise - må man kunne gjøre så.

 

I krise og krig kan myndighetene forresten sette grunnloven til side så langt det er nødvendig for å sikre Norges interesser. Dette kalles konstitusjonell nødrett.

 

Når det gjelder krigen, har vi forresten ikke bare grl. § 17 og konstitusjonell nødrett, men også Elverumsfullmakten.

[avalon1]

Hva er "strafferettens område"? Og hva er det som tilsier at grl. § 17 ikke gjelder der?

 

Grl. § 17 har som formål å åpne for lovgivning selv i tilfeller hvor Stortinget - som jo er den lovgivende makt - ikke er funksjonsdyktig. Det betyr at man ikke bør tolke bestemmelsen snevert. Hvis det er behov for å kunne regulere et eller annet ved provisorisk anordning - f.eks. fordi det er krig eller krise - må man kunne gjøre så.

 

I krise og krig kan myndighetene forresten sette grunnloven til side så langt det er nødvendig for å sikre Norges interesser. Dette kalles konstitusjonell nødrett.

 

Når det gjelder krigen, har vi forresten ikke bare grl. § 17 og konstitusjonell nødrett, men også Elverumsfullmakten.

 

Med strafferettens område mener jeg her f.eks å kriminalisere enkelte handlinger og innføre strengere straffer gjennom provisoriske anordninger. Det som tilsier at Grl. § 17 ikke gjelder der er jo ordene "Handel, Told, Næringsveie og Politi". Du sier at man ikke må tolke § 17 for snevert. Jeg vet ikke om jeg kan stille meg bak et slikt syn, da man jo har spesifikt satt begrensninger i bestemmelsen (Handel, toll osv).

 

Jeg kan kanskje godta dette med konstitusjonell nødrett, selv om det etter mitt syn virker som om det er noe som jurister og politikere "fant opp" etter krigen for å kunne legitimere Elverumsfullmakten. Uten konstitusjonell nødrett må jo Elverumsfullmakten vært grunnlovsstridig, i og med at man overførte den lovgivende makt til regjeringen?

Men da har jeg i hvert fall skjønt at det er konstitusjonell nødrett som legitimerer f.eks landssvikanordningen.

Tusen takk!

[frevild]

Med strafferettens område mener jeg her f.eks å kriminalisere enkelte handlinger og innføre strengere straffer gjennom provisoriske anordninger. Det som tilsier at Grl. § 17 ikke gjelder der er jo ordene "Handel, Told, Næringsveie og Politi". Du sier at man ikke må tolke § 17 for snevert. Jeg vet ikke om jeg kan stille meg bak et slikt syn, da man jo har spesifikt satt begrensninger i bestemmelsen (Handel, toll osv).

 

Ja, det er riktig at bestemmelsen synes å oppstille visse saklige begrensninger. Her er det imidlertid to spørsmål: 1) Faller det å kriminalisere handlinger inn under en av bestemmelsens kategorier slik disse fremstår ut fra lovteksten, og 2) hvorvidt utgjør egentlig "Handel, Told" etc. begrensninger i anordningsmyndigheten?

 

Når det gjelder det første spørsmålet, er det av betydning at grunnloven må leses ut fra gamle dagers språkbruk. "Politi" betyr ikke det vi i dag kaller politi. Det omfatter hele statens virksomhet for å fremme borgernes materielle velferd. Hvorvidt en kriminalisering av bestemte handlinger etter dette kan falle inn under § 17, vil etter dette måtte bero på de nærmere omstendigheter.

 

Til det andre spørsmålet er å bemerke at formålsbetraktninger som sagt tilsier at anordningsmyndigheten bør være vid. Dessuten: Hvem er det som til syvende og sist avgjør hva som er riktig tolkning av grunnloven? Om jeg husker rett, er det riksretten, og der har Stortinget flertall på dommerbenken. Så i realiteten er det Stortinget som avgjør hva som er grunnlovsstridig og ikke, hvilket er naturlig all den tid Stortinget er vår viktigste statsmakt.

 

Jeg kan kanskje godta dette med konstitusjonell nødrett, selv om det etter mitt syn virker som om det er noe som jurister og politikere "fant opp" etter krigen for å kunne legitimere Elverumsfullmakten. Uten konstitusjonell nødrett må jo Elverumsfullmakten vært grunnlovsstridig, i og med at man overførte den lovgivende makt til regjeringen?

Men da har jeg i hvert fall skjønt at det er konstitusjonell nødrett som legitimerer f.eks landssvikanordningen.

Tusen takk!

 

Det er etter min mening åpenbart at det er adgang til å utøve konstitusjonell nødrett. Det er idiotisk om Norges egen forfatning skal stenge for at landets interesser ivaretas på fornuftig måte i en særdeles prekær situasjon. I en slik situasjon lever lov og grunnlov bare på nåde - de gjelder bare så langt de passer. Formaliteter, som f.eks. Stortingets voteringsregler, kan man se bort fra.

 

Dette er ikke noen ny tanke, heller. Allerede Cicero sa: "Inter arma enim silent leges" - i krig tier lovene.

[Nagel]

Trådstarter:

 

Man kan jo også ta det banale: Høyesterett har akseptert konstitusjonell nødrett, og dette er følgelig norsk rett.

 

Jeg tror du vil finne at de fleste regler vi har, er noe politikere eller jurister har "funnet opp" ...