deppa konstant 24/7

[Gjest lik]

Hei, Jeg er en jente som sliter med depresjon.

Det startet for 1 år siden , men det siset halvåret har det tatt nesten helt av.

Det ble slutt mellom meg å kjæresten min å jeg klarte ikke å få han ut av hodet mitt jeg gråt 24/7 i 3-4 mndr... Vi ble sammen igjen å er det forsatt.

Men like vell får jeg helt vondt inne meg å bare har lyst til å gråte når jeg tenker på hvordan det var når det var slutt mellom oss, å jeg finner stadig ut nye ting om han jeg helst ikke vil vite.. Jeg er sliten trøtt å på gråten stadig vekk...

 

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg vil ikke til legen heller , jeg har legeskrekk å syntes på en måte det er pinlig å innrømme at jeg sliter med depresjon... Det er svært få som vet at jeg sliter med det.

 

noen tips ? råd?

 

finnes det noe resept fritt man kan ta i mot det, hjelper det å spise sunt? isåfall hva..

[Skjelvgråt]

Grønnsaker og slikt? Har du prøvd antitepressiva?`Kan hjelpe litt sikkert.

[.V.]

Skikkelig kosthold skader neppe, men det har nok ingen effekt på den typen depresjon.

Anti-depressiva kan hjelpe mye i slike situasjoner, du burde prate med legen og da får du mest sannsynlig resept på et SSRI-preparat.

 

Om dette er et stort problem for deg, burde du få fastlegen til å henvise deg til en psykolog eller noen andre du kan prate med. Medisin hjelper, men å prate om det hjelper også.

[Bata]

Knask alt du kommer over fra "big pharma inc." og alt ordner seg...

[4588pkdkrikue5c]

Knask alt du kommer over fra "big pharma inc." og alt ordner seg...

Eit slikt svar tykkjer eg er upassende med tanke på kva situasjon trådstarter er i.

Det hjelper nok til ein viss grad med noko antidepressivt, men det løyser jo ikkje problemet.

 

Prøv å snakk med ham om det. Ver open. Det nytter ikkje å helde tilbake, vil du ha det på papiret, så fortel korleis du har det. Det ville ég gjort. Eg forstår om du tenkjer at du "risikerer alt" no, men det er tross alt betre enn å berre la det svive å gå. Kva ting er det han gjer då? Føler du det ikkje passer å nemne her, så ikkje gjer det.

Lukke til, det kjem nok betre tider

Endret 11. september 2009 av steffenz

[Bata]

Mitt poeng var at hun lette etter farmasøytløsninger på det. Noe jeg som person er sterkt i mot.

[Mynotir]

Mitt poeng var at hun lette etter farmasøytløsninger på det. Noe jeg som person er sterkt i mot.

Anti-depressiva funker ikke alltid, men akkurat i dette tilfellet tror jeg det kan hjelpe veldig for å komme seg ut av gropa. Problem med anti-depressiva oppstår når folk bruker det over mange år.

[o0]

Spise sunt, trene, ha en fast døgnrytme og være sosial. Det beste er vel å gå til legen hvis du føler problemet ditt hemmer deg i hverdagen.

[CoolBeer]

Hvis du synes det blir vanskelig å snakke med legen, så kan du prøve å skrive ned hvordan du har det og hva problemet er for så å la legen lese det. Det er ofte lettere å få ting ned på et papir istedet for å si det rett ut. Er du ikke komfortabel med fastlegen din blir det selvsagt verre, og isåfall ville jeg nok ha byttet fastlege.

 

Når det kommer til såkalte "lykkepiller", så er det egentlig en feilbetegnelse, man blir ikke lykkelig av SSRI preparater, men man kan komme seg opp av gropa for å i det hele tatt være istand til å ta tak i problemene sine. Personlig så går jeg på Effexor og Zyprexa og det har vært til veldig god hjelp for meg.

 

Håper alt går bra

[Gjest Hjelp trådstarter]

Synes diskusjonen om medisinering slutter umiddelbart. Denne får dere ellers fortsette på PM, ikke forpeste tråden med.

 

Utrolig at alle fokuserer på medisin i et slikt tilfelle. Selv om trådstarter ikke ønsker å gå til legen med et slikt spørsmål kan det være en god løsning for å få det ut, uten at det må ende med medisinering.

Ettersom legeskrekken likevel er til stede vil jeg råde deg å prøve å finne noen bekjente du stoler på for å lette hjertet ditt noe. Om dette ikke er en løsning er det forskjellige tjenester som du kan besøke/ringe for å få noen å snakke med.

 

Det viktigste er at du ikke bare føler skam og pinlighet vedrørende ditt problem. Ingen vil se ned på deg eller reagere negativt. Jeg er sikker på at du kan finne løsningen på dine problem gjennom ord. Dessverre er det du som må ta det første skrittet i form av å ta kontakt.

 

Ønsker deg virkelig lykke til videre. Ting kommer til å bli bedre.

[Black Star]

Slettet et useriøst forslag og påfølgende diskusjon. Vær vennlig å slutt med slike barnslige påfunn når vi snakker om noe seriøst.

[vidor]

For å svare på det du spør om så får du tak i johannesurt reseptfritt, men vær klar over at den kan være vanedannende, og at det kan også kan ha uønskede effekter, selv om mange sverger til urten.

 

Virker mest av alt som du trenger hjelp til å bearbeide tankene dine, så start der istedet for å maskere symptomet med medikamenter.

[Skandinav]

Synes diskusjonen om medisinering slutter umiddelbart. Denne får dere ellers fortsette på PM, ikke forpeste tråden med.

 

Utrolig at alle fokuserer på medisin i et slikt tilfelle. Selv om trådstarter ikke ønsker å gå til legen med et slikt spørsmål kan det være en god løsning for å få det ut, uten at det må ende med medisinering.

Ettersom legeskrekken likevel er til stede vil jeg råde deg å prøve å finne noen bekjente du stoler på for å lette hjertet ditt noe. Om dette ikke er en løsning er det forskjellige tjenester som du kan besøke/ringe for å få noen å snakke med.

 

Det viktigste er at du ikke bare føler skam og pinlighet vedrørende ditt problem. Ingen vil se ned på deg eller reagere negativt. Jeg er sikker på at du kan finne løsningen på dine problem gjennom ord. Dessverre er det du som må ta det første skrittet i form av å ta kontakt.

 

Ønsker deg virkelig lykke til videre. Ting kommer til å bli bedre.

Bra svar, jeg slutter meg til dette innlegget.

For det andre må det bare legges til at det bare i få tilfeller er påkrevd med antidepressive mediakmenter når man har en reaktiv depresjon (som dette sannsynlig handler om).

[4588pkdkrikue5c]

Eg tykkjer du skal gå til legen med dette. Er mykje i same situasjon som deg, å føler meg utruleg utilpass å snakke med nokon om det. Har ikkje sagt det til ein kjeft, men per dags dato tar det så mykje overhånd at folk begynner å sjå det. Eg greier ikkje gjere det eg må, stryk i samtlege fag, og føler meg generelt utilpass. Så eg har velt å gå til lege. Det er ikkje noko skam, det er nett som å gå til legen med eit sår. Berre ein ikkje kan sjå det.

 

Du må ikkje vere så opptatt av kva alle syns om deg, alle slit med sitt - det er ein grunn til at me har psykiatere og leger. Ingen treng å få vite om noko. Du vart ikkje innlagt eller noko, du får berre nokon å snakke med.

Eg forstår deg så uendeleg godt, og eg vett korleis du har det. Men gjer noko med det, før det vart uuthaldeleg å leve. Det handler tross alt om å ha det bra.

[slett meg plz]

Hei, Jeg er en jente som sliter med depresjon.

Det startet for 1 år siden , men det siset halvåret har det tatt nesten helt av.

Det ble slutt mellom meg å kjæresten min å jeg klarte ikke å få han ut av hodet mitt jeg gråt 24/7 i 3-4 mndr... Vi ble sammen igjen å er det forsatt.

Men like vell får jeg helt vondt inne meg å bare har lyst til å gråte når jeg tenker på hvordan det var når det var slutt mellom oss, å jeg finner stadig ut nye ting om han jeg helst ikke vil vite.. Jeg er sliten trøtt å på gråten stadig vekk...

 

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg vil ikke til legen heller , jeg har legeskrekk å syntes på en måte det er pinlig å innrømme at jeg sliter med depresjon... Det er svært få som vet at jeg sliter med det.

 

noen tips ? råd?

 

finnes det noe resept fritt man kan ta i mot det, hjelper det å spise sunt? isåfall hva..

 

Skal hjelpe å få sæd inn i vagina.

 

Salvie (officinalis), gurkemeie, johannesurt og timian etc skal hjelpe hvis man tar det over lang tid. johanneurt er antagelig det beste og farligste.

 

Det enkleste blir vel å drikke/spise mye koffeinholdige produkter for å være mer våken, men er litt dumt hvis du er nervøs/hysterisk og gråter.

 

Man kan også få depressive symtomer av f eks anemi og andre mangelsykdommer. Anemi kan man lett teste selv ved å trykke på neglen tror jegog se hvor om den er hvit lenge eller ikke.

[haaker89]

Hei, Jeg er en jente som sliter med depresjon.

Det startet for 1 år siden , men det siset halvåret har det tatt nesten helt av.

Det ble slutt mellom meg å kjæresten min å jeg klarte ikke å få han ut av hodet mitt jeg gråt 24/7 i 3-4 mndr... Vi ble sammen igjen å er det forsatt.

Men like vell får jeg helt vondt inne meg å bare har lyst til å gråte når jeg tenker på hvordan det var når det var slutt mellom oss, å jeg finner stadig ut nye ting om han jeg helst ikke vil vite.. Jeg er sliten trøtt å på gråten stadig vekk...

 

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg vil ikke til legen heller , jeg har legeskrekk å syntes på en måte det er pinlig å innrømme at jeg sliter med depresjon... Det er svært få som vet at jeg sliter med det.

 

noen tips ? råd?

 

finnes det noe resept fritt man kan ta i mot det, hjelper det å spise sunt? isåfall hva..

Mitt tips er at du må finne problemet å tenke på hva som er årsaken til at du har depresjoner. er det muligens at du til stadighet får høre nye ting om kjæresten din som du ikke vil høre. eller er det noe annet.

oppsøk problemet å prøv å kom deg videre. er problemet kjæresten din så må du gjøre det slutt å tenke på hva som er det beste for deg. verden faller ikke sammen om du skulle bli singel. heller fokuser på hva du har i vente og de mulighetene du har.

[Gjest Slettet+5132]

Hva skjer med at de som sliter "alltid" får beskjed om å spørre legen om antidepresiva her? Tror alle det fikser alt? Det kan gå motsatt vei og.

Endret 21. september 2009 av Slettet+5132

[Gjest Slettet+5132]

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg vil ikke til legen heller , jeg har legeskrekk å syntes på en måte det er pinlig å innrømme at jeg sliter med depresjon... Det er svært få som vet at jeg sliter med det.

Jeg har ikke lest hele tråden her, men vil bare legge til at du må ikke være redd for å innrømme det. Det er veldig vanlig, selv om man kanskje ikke ser det selv i samfunnet. Det er nok vanskelig å åpne seg sånn for legen, men du får nok mye igjen for det.