Tips til hvordan kickstarte følelser/ sanser

[Gjest mr_nofeelings]

Ettersom jeg i mange år har stengt inne og ingnorert følelser, har jeg idag et ganske fuckt up sanseutrykk/følelser.

Dvs jeg veldig sjeldent faktisk føler følelsene (utslipp av endorfiner og hormoner etc). Alt blir så statisk og uvirkelig. Jeg føler verken sorg, frykt, sinne, glede eller forelskelse+++

 

Jeg er ikke deprimert/lei meg eller har dårligt selvbilde. Det er bare det at jeg rett og slett føler ingenting.

 

Noen som har noen tips

Film har fungert til en viss grad enkelte ganger hvis jeg har klart å leve meg inn i filmen (donny darko, pans labyrinth etc)

 

Se mer film? høre mer musikk? nyte maten bedre? mer menneskelig kontakt?

[Gjest member-63169]

Samme her. :/ syke greier. eller kjipe, vet liksom ikke helt er du jente eller gutt?

[Tuddelidu]

Har det akkurat sånn jeg også, "føler" at jeg ikke har noen følelser i hele tatt. Selvfølgelig kan jeg flire når noe er artig, men som regel så har jeg alltid et kjedelig utrykk i ansiktet.. bare sånn care.. er for det meste veldig care..

[TheMartine]

Har det alltid vært sånn, eller er det episoder fra for eksempel barndommen hvor du kan huske å ha hatt sterke følelser? Det går jo an å prøve å tenke seg tilbake til en gang man husker å ha følt for eksempel sorg eller man har vært veldig lei seg, og prøve å føle på følelsene samtidig med at man husker hva som skjedde, hva man gjorde og så videre.

 

Det er ikke sikkert det er enkelt, da. Noen har en hukommelse hvor de husker alt i detalj, til og med hva de følte, og disse følelsene kjenner de på hver gang de tenker tilbake på situasjonen. Mens andre har muligens en mer følelsesløs hukommelse.

[Gjest Guest_Zebra_*]

Er flere som har det slik, og jeg er en av dem. Nå sliter jeg en del med depresjon og dårlig selvtillit da, og de eneste gangene jeg faktisk føler noe er når jeg blir skikkelig lei meg. Det hender jeg kan føle meg bra av musikk, men det er sjeldent. Er for det meste veldig likegyldig. Om folk forteller meg noe de forventer respons på, så må jeg stort sett bestandig fake, og si det som forventes. Veldig slitsomt, men...

[slett meg plz]

Se TV-serien Dexter da og se om du kjenner deg igjen, Han løser problemet ved å ta livet av mordere.

Endret 21. september 2009 av Reproductivist

[bIsk0p]

Jeg er nesten lik deg! Jeg er en ganske rasjonell person, jeg lar ikke ting gå så veldig innpå meg. Eller, litt sinne klarer jeg å få fram (kanskje spesielt når jeg spiller .. :/) Når det gjelder forhold til andre mennesker er det hjernen jeg lar lede meg, ikke hjertet (vet at følelsene ligger i hjeren, men poenget mitt kommer frem!)

 

EDIT: Huumm, det var kanskje ikke til mye hjelp! ;D

 

Men det jeg har merket er at jeg fikk litt mer følelser når jeg var sammen med eksen.. Ladder 49 felte jeg faktisk en tåre for!

Endret 21. september 2009 av bIsk0p

[Gjest Chikachika]

Dette er jo så å si hva en depresjon er. Man trenger ikke å være deppa i seg selv, trist og lei seg for å være deprimert. Man mister livsgnisten rett og slett, du burde oppsøke en psykolog og kanskje begynne å trene. Har slitt med dette i ca 4 år nå. Kan ikke huske sist gang jeg lo ordentlig, vært ordentlig glad, stolt etc. Kan bare huske at jeg har vært litt lei meg og noen store raseri anfall. Har hatt familie medlemmer som har dødd og jeg har ikke felt en eneste tåre, ikke engang en trist tanke. I min logiske tankegang har jeg dårlig samvittighet for det, siden jeg var jo egentlig veldig glad i dem, og var mye med dem i oppveksten, men kan ikke ''føle'' at jeg har dårlig samvittighet.. bare vet at jeg burde ha det.

 

Uansett, du burde snakke med en psykolog for å prøve å grave opp noen følser og helst begynne å trene ( hvis du ikke gjør det allerede) Trening har hjulpet meg en del, føler meg i godt humør nesten hver gang jeg har trent samt mer livs energi. Det er slitsomt å gå rundt å fake en respons til de som forventer det, som å le av en vits som du egentlig kanskje syns er morsom, men man bare klarer ikke å le, eller i det hele tatt smile.