forholdet mitt rakner

[Gjest trist_desverre]

Jeg lager egentlig denne tråden bare for å klage litt, da jeg ikke har noen jeg kan snakke med om det her....

 

jeg har nå vært i et forhold i drøye 5 måneder.

 

jeg har vært forelsket mange ganger før og også hatt kjærester før henne, men jeg føler at dette er første gangen alt er helt ekte.

 

Hun er 19 år, og jeg er 24. Hun er en av de peneste jentene jeg noen gang har sett, og hun er utrolig flink til alt hun driver med. Vi jobber også innenfor samme bransje, og mange vil nok si at vi er perfekt for hverandre.

 

Vi har alltid bodd litt fra hverandre og kommunisert over msn. vi pleide å sitte oppe hele natten bare for å få snakket med hverandre mest mulig før vi måtte på jobb/skole, og vi var rett og slett stup forelska.

 

I sommer brukte vi mye tid sammen, og vi hadde det kjempefint

 

Men de siste ukene har hun begynt å legge seg til fornuftige tider, sier hun lar mobilen ligge hjemme og når jeg får tak i henne virker hun nesten ikke interessert i å snakke. At hun nå er lenger unna og at vi ser hverandre skjeldnere gjør ikke saken bedre.

 

Jeg savner henne noe helt forferderlig og jeg sier det til henne hele tiden, men hun gir ikke intrykk av at hun savner meg. Jeg føler at hun distanserer seg fra meg, og at det bare er et tidsspørsmål før hun slår opp.

 

Kanskje det bare gjør saken værre at jeg sier jeg savner henne hele tiden?

 

Hvis jeg tenker logisk på det så ser jeg at jeg aldri vil få tak i en så bra jente igjen. Men hva kan jeg gjøre for at hun skal få opp interessen for meg igjen? Eller er jeg bare paranoid?

 

Huff, jeg vil virkelig beholde den jenta her!

[knut-eirik]

Jeg lager egentlig denne tråden bare for å klage litt, da jeg ikke har noen jeg kan snakke med om det her....

 

jeg har nå vært i et forhold i drøye 5 måneder.

 

jeg har vært forelsket mange ganger før og også hatt kjærester før henne, men jeg føler at dette er første gangen alt er helt ekte.

 

Hun er 19 år, og jeg er 24. Hun er en av de peneste jentene jeg noen gang har sett, og hun er utrolig flink til alt hun driver med. Vi jobber også innenfor samme bransje, og mange vil nok si at vi er perfekt for hverandre.

 

Vi har alltid bodd litt fra hverandre og kommunisert over msn. vi pleide å sitte oppe hele natten bare for å få snakket med hverandre mest mulig før vi måtte på jobb/skole, og vi var rett og slett stup forelska.

 

I sommer brukte vi mye tid sammen, og vi hadde det kjempefint

 

Men de siste ukene har hun begynt å legge seg til fornuftige tider, sier hun lar mobilen ligge hjemme og når jeg får tak i henne virker hun nesten ikke interessert i å snakke. At hun nå er lenger unna og at vi ser hverandre skjeldnere gjør ikke saken bedre.

 

Jeg savner henne noe helt forferderlig og jeg sier det til henne hele tiden, men hun gir ikke intrykk av at hun savner meg. Jeg føler at hun distanserer seg fra meg, og at det bare er et tidsspørsmål før hun slår opp.

 

Kanskje det bare gjør saken værre at jeg sier jeg savner henne hele tiden?

 

Hvis jeg tenker logisk på det så ser jeg at jeg aldri vil få tak i en så bra jente igjen. Men hva kan jeg gjøre for at hun skal få opp interessen for meg igjen? Eller er jeg bare paranoid?

 

Huff, jeg vil virkelig beholde den jenta her!

 

Uhu klassisk problemstilling, avstands forhold... Det kan funke om begge jobber for det. Det gjelder å holde på spenningen og gi hverandre rom til å leve sitt liv.

Det kan se ut som om du forventer for mye siden dere ikke treffes så ofte, At hun legger seg til rett tid osv kan jo tyde på at hun må prioriter å være uthvilt o.l.

Med andre ord det kan ha sin enkle naturlige forklaring.

Det beste er nok å prate med henne om det, men trå varsom og ikke mas på henne er mitt råd. Ta den samtalen når det føles naturlig.

Jeg kan ane at alders forskjellen her er litt ødeleggende, du er sikkert i jobb og hun er regner jeg med er skole elev og nitten år. Ikke for å ødelegge eller noe men av egen livserfaring så vet jeg ikke av mange jenter som har lyst til å binde seg til en kar når de er så unge... Det er jo så mange å velge i mellom, du skjønner sikkert min tanke gang der. Du sier jo selv at du har hatt flere kjærester og kanskje hun lurer på hva hun går glipp av hvis det blir dere og du er den eneste.

Grunnen til at hun distanserer seg kan være å la det bli slutt uten for mye tull med andre ord la det gli over av seg selv.

Du finner fort ut om at det er stoa hvis du foreslår å treffes å finne på noe og hun enten ikke kan eller her tid osv, eller bare har tid til et kort møte.

 

Men se det på den lyse siden, det er flere fisker i havet!. Du er ung så det er jo ikke noe problem. Man treffer stadig noen man forelsker seg i og til slutt finner men den men vil bli gammel med.

 

Et godt råd kan være å komme henne i forkjøpet og dumpe henne noe som kan få henne på andre tanker, noen damer er som apekatter og slipper ikke en gren før de har et godt tak i den neste.

 

En anen ting kan være å ikke mase på henne med om hvor glad du er i henne osv. det virker bare mot sin hensikt.

 

Lykke til!

[Nickless]

Generellt sett er det ikke positive når beskjeder om at dama la igjen mobilen hjemme osv, og virker uintressert når du først får svar. Så du kan f.eks enten gi faen selv, la mobilen ligge en stund, samme gjelder msn (all form for kommunikasjon når det gjelder henne blir brutt, slik at hun må ta taken selv når hun vil snakke med deg). Eller du kan spørre henne hvorfor hun oppfører seg sånn. Når det gjelder det siste burde du i starten ikke stille noe ultimatum som: "Hvis du fortsetter sånn som dette så gidder ikke jeg mer". Gi det litt tid

[Gjest trist_desverre]

Takk for svar!

 

teknikeren:

 

Ja, du har rett i mye av det du sier. Hun har riktignok hatt flere kjærester enn meg, og har også nesten like mye "erfaring" tross aldersforskjellen. Hun er en sånn typisk kuleste og peneste jenta i klassen, og jeg har egentlig aldri vært i den ligaen selv. Jeg trodde ærlig talt aldri jeg ville få sjangs på en jente som henne, og det er også derfor jeg er litt ekstra redd for å gi slipp på henne.

 

Jeg besøkte henne nå i helga som var, og det gjorde ganske vondt, siden det virket ikke som om hun savnet meg på langt nær så mye som jeg savner henne. Jeg sa det til henne og hun sa jo at det ikke var sant, men det var ikke helt overbevisende. Det var første gang vi så hverandre på to uker (og tre uker til neste gang) og hun brukte likevel mye av tiden på å rydde, blogge, laste opp bilder på facebook og sjekke mail, og hun virket mer interessert i å være kul ovenfor venninnene sine enn å være en bra kjæreste ovenfor meg.

 

Og ja, jeg skjønner din tankegang, det er mange å velge mellom og det er ikke sikkert det er lurt å forplikte seg når man bare er 19. Når vi ble sammen lurte jeg mye på om aldersforskjellen var for stor, men så ikke det helt store problemet, før nå.

 

Jeg forventer ikke at hun skal være oppe og ofre nattesøvnen for å snakke med meg, det bare illustrerer hvor annerledes ting har blitt. Når hun ikke lenger engang tar med seg telefonen ut av huset, har jeg jo ikke annet valg enn å gi henne rom.

 

Å dumpe henne i forkjøpet er noe jeg har tenkt på. Men når vi har det bra, så er det så bra at jeg vil virkelig ikke ha noen annen i hele verden. (ja, nå er jeg kanskje litt vel romantisk, men det føles sånn) Det bør også nevnes at ho er sykt god i senga

 

Det blir bare litt feil å dumpe henne. Hun har alltid relativt gode unnskyldinger, det bare er så mange av dem, og så skjelden hun har tid (sier hun, jeg tror lyst) til å snakke med meg...

 

Nickless: jeg kommer til å følge rådet ditt, og lar være å kontakte henne frem til hun kontakter meg i noen dager. Jeg har spurt hvorfor hun er sånn, og det er alltid en unskylding. Og jeg tror egentlig hun fortsatt er glad i meg, det bare føles ikke som at hun er på langt nær så glad i meg som hun var, og som jeg fremdeles er i henne

[Niern]

Føler med deg. Har nesten samme problemet med dama mi nå, og vi har bare vært ilag 2-3 uker. Normalt sett skal begge partene være dødsforelsket så tidlig som vi er, men føler ikke det ifra dama mi. Jeg begynner å lure om at hun betyr mye mer for meg enn hva jeg betyr for henne. Så jeg er faktisk litt paranoid av og til med tanke på at hun er så "distant" fra meg anngående kontakt over msn og mobil. Ja, vi har ett avstands forhold. Bor ca 2 timer med tog unna hverandre. Føler hun ikke bidrar så veldig med å holde kontakt.

 

Vi besøker hverandre hver sin gang i helgene.. og da er hun så og si dødsforelsket i meg, kysse, kose, klemme og hele pakka. Blir litt forvirret når hun eller jeg drar hjem og stevningen over msn eller mobil virker totalt dødt i forhold til når vi er sammen i helgene. Mulig hun virkelig lever livet i uka og konsentrerer seg om andre ting også.. eneste tanken som har streifet meg hittil. I motsettning til meg, hvor jeg konstant tenker på henne og syns en arbeidsdag er rett og slett blodslit av all tenkinga på henne..

[Gjest trist_desverre]

Niern:

 

Vel, det kan jo hende det rett og slett bare er sånn dama di er; at ho ikke er så glad i å kommunisere via telefon, sms, msn og liknende.

 

I mitt tilfelle er det noe annerledes da ting virkelig har blitt snudd på hodet. Det virker som om hun bare plutselig har sluttet å bry seg...

 

Men takk for medfølelsen. Jeg skjønner at også din situasjon er vanskelig!

[Erigon]

Dette her høres jo ikke helt bra ut.

 

Spesielt likte jeg ikke helt vinklinga.

-"jeg aldri vil få tak i en så bra jente igjen"

-"Hun er en av de peneste jentene jeg noen gang har sett, og hun er utrolig flink til alt hun driver med."

-"Jeg trodde ærlig talt aldri jeg ville få sjangs på en jente som henne, og det er også derfor jeg er litt ekstra redd for å gi slipp på henne." Hallo?? Så hvis hun ikke så så bra ut så ville det ikke være så ille?

-"hun virket mer interessert i å være kul ovenfor venninnene sine enn å være en bra kjæreste ovenfor meg."

Er det noe slags trofe-jakt du har vært på? Er det status å være sammen med henne?

 

Skjønner godt at hun begynner å distansere seg litt. Heldigvis så virker hun å være litt smart også.

 

Når du sier at: "vi pleide å sitte oppe hele natten bare for å få snakket med hverandre mest mulig før vi måtte på jobb/skole" så kan det jo tenkes at hun har funnet ut at du ikke er bra for henne. At du ikke tenker på hennes beste. Det viktigste for deg er at hun snakker med deg, ikke får seg en utdannelse.

"Men de siste ukene har hun begynt å legge seg til fornuftige tider" sier du som om det er en dårlig ting. Du høres litt uansvarlig ut. Meg meg meg.

 

Bli voksen. Ta ansvar. Hvis du virkelig elsker henne vil du jo hennes beste. Selv om det betyr at hun trenger å legge seg til fornuftige tider, og få en utdannelse.

 

Beklager hvis jeg sparker deg mens du ligger nede, men her trengs det skjerpings..

[Gjest trist_desverre]

Vel, jeg føler at denne kombinasjonen av bra utseende, væremåte og personlighet som hun besitter ikke er noe man kommer over ofte, og når vi i tillegg var gjensidig forelsket så følte jeg at jeg hadde fått mer en jeg kunne håpe å drømme om.

 

Jeg har ikke vært på trofé-jakt, det er aldri noe status for meg å være sammen med en jente som er så mye yngre, samme hvor perfekt hun måtte være. Jeg er sammen med henne til tross for hva alle andre måtte mene.

 

Jeg synes ikke at hun skal sitte oppe og drite i utdannelsen sin for å være sammen med meg. Som jeg sa så forventer jeg ikke at hun skal være oppe seint for å snakke med meg, bare at hun skal svare på meldingene mine og ikke være kald og kort i telefonen. Det var hun som pleide å holde meg oppe om natten, ikke omvendt. Og igjen, som jeg sa: jeg fortalte om dette bare for å understreke hvor ekstremt annerledes det pleide å være. Å sitte oppe om natten er dumt for meg også, og ikke noe jeg ønsker å drive med til vanlig.

 

Og ja, hvis hun ikke hadde vært pen hadde jeg nok heller ikke blitt forelsket i henne, og vi hadde aldri blitt sammen, så hvis hun ikke var pen så hadde ikke det her gjort meg en dritt. Det har du helt rett i. For meg er det en kraftig sammenheng mellom utseende og tiltrekning. Jeg har snakket med henne om akkurat det her, og hun har det på samme måten. Men for deg er vel det umoralsk og feil tenker jeg.

 

Ja, hun er smart. Jeg omtaler henne som en bra jente fordi det er det hun er. Pen, smart, snill, kjærlig, god i senga, morsom og har så mye til felles med meg at det er helt skummelt. Denne jenta kunne fått hvem hun ville i hele verden. At valget skulle falle på meg er et paradoks for meg, og jeg tror ikke noe sånt vil skje igjen. Derfor er det ikke lett å gi slipp på henne

 

Det hadde kanskje vært lurt å lese hele tråden før du postet?

[Gjest trist_desverre]

hei, jeg må komme med en liten oppdatering.

 

I sta når jeg skulle logge inn på en mailkonto jeg skjelden bruker kom jeg ved en feiltagelse inn på hennes mail. Hun har tydeligvis lagret passordet sitt på pcen min.

 

Jeg vet jeg ikke skulle gjort det, men siden jeg har hatt mistanker lenge kunne jeg ikke dy meg. Jeg tok en titt og jeg fant en lang rekke med mail til og fra en kar, der de forteller hverandre veldig personlige ting, og jeg ser de begge hinter sterkt til at de har lyst på hverandre. Hva i helvete gjør jeg nå?

 

Jeg føler meg dolket i ryggen. Har lyst til å slå opp med henne, ho skal ikke være så intim med andre mens ho er sammen med meg. Men på den annen side så har hun virket litt mer interessert i meg i dag. Hun sendte meg faktisk en melding som ikke bare var et svar på noe jeg hadde spurt om, og det var smilyer der og... Kankje ikke så veldig mye, men det er et steg i riktig retning...

 

Hvis jeg forteller henne hva jeg har gjort kommer hun sikkert til å bli kjempesint og prøve å vri saken til at det jeg har gjort mot henne ved å lese mailen hennes er mye værre enn det hun har gjort ved å skrive den, så det kan jeg nesten ikke gjøre, jeg vil jo faktisk beholde henne

 

huff, nå føler jeg meg ikke mye bra

[Smurstafa]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, og kan si at grunnen til at hun nå har gitt deg noen litt sterkere signaler kun kan være fordi hun nettopp har gjort noe galt og prøver å veie opp sin dårlige samvittighet med å gi deg litt ekstra oppmerksomhet.

I mitt tilfelle var også forholdet skrantende, og ting snudde til noe jeg trudde var det bedre. Men det viste seg bare at hun da hadde vært utro over lengere tid og samvittigheten tok henne igjen.

 

Jeg sier ikke at dette er tilfellet hos deg, men det kan være greit at du er obs på at det kan være en grunn hvis hun nå helt plutselig har forandret seg uten noen spesiell grunn til det.

Nå er det opp til hver enkelt å definere utroskap ut i fra sine grenser, men jeg ville ikke godtatt denne flørtingen og intime hintingen som hun holder på med. I mine øyne er man utro i det man gjør ting bak ryggen til sin partner, som er forbeholdt forholdet. (ut i fra grensene som forholdet er bygd på)

Og flørting på det nivået vil jeg vel si er forbeholdt forholdet deres?

[Gjest trist_desverre]

Ja, jeg tenker også det, grunnen til at hun plutselig har begynt å gi meg sterkere signaler er nok på grunn av dårlig samvittighet. Eller det kan være at denne flørten av en eller annen grunn gikk i vasken og at hun nå er mer interessert i meg igjen.

 

Uansett så føler jeg at hun har gått bak min rygg og gjort ting som jeg mener er forbeholdt forholdet vårt som du sier..

 

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med saken. Skal jeg late som ingen ting og bare satse på at det glir over og blir bra igjen, eller skal jeg konfrontere henne med saken?

 

Jeg har sett igjennom mailen etpar ganger til (lagret den) og det er ganske vondt å lese. Jeg har prøvd å tenke at ho egentlig bare prøver å være ekstra god venn med ham, men det er virkelig noe mer. Mailen viser også til anledninger der hun har vært sammen med ham på kvelden etter at hun har sagt til meg at hun har lagt seg.

 

Men har jeg noe å vinne på å konfrontere henne med dette?

 

Å slå opp på grunnlag av dette er noe jeg har vurdert, men hvis ho angrer på dette og har bestemt seg for å skjerpe seg så er dette noe jeg kan tilgi. Så saken har endel mulige utfall:

 

1. jeg slår opp og sier ingen ting

2. jeg legger fram saken og det ender med at vi slår opp "gjensidig"

3. jeg legger fram saken og hun bortforklarer alt og påtar seg ingen skyld og er sint på meg en månte

4. jeg legger fram saken og hun blir kjempelei seg

5. jeg legger ikke frem saken og alt blir bra igjen

6. jeg legger ikke frem saken og fortsetter å gjøre ting bak min rygg

7. jeg legger ikke frem saken og hun dumper meg

 

Ellers kan jeg jo spørre hva hun har drevet med og prøve å få henne til å si det uten å fortelle om mailen. Men jeg vet ikke om det kommer til å gå...

[Smurstafa]

Jeg tror du burde gå for alternativene som enten går ut på at du slår opp med henne, eller at du legger frem saken.

Ved å ikke legge frem saken vil du ikke bare gi henne muligheten til å fortsette noe hun evt har bak ryggen din, men du vil også gå rundt og irritere deg grønn fordi du ikke har fått noen svar på alle spørsmålene dine. Noe som resulterer at du ikke klarer å stole på henne igjen, noe som vil tære veldig på forholdet deres.

 

Så enten slår du opp, og legger dette forholdet bak deg, eller så tar du det opp med henne.

Tar du det opp med henne vil hun reagere på forskjellige måter som du selv skrev.

Reagerer hun med sinne fordi du leste mailen hennes er det store sjangser for at hun er skyldig og prøver å få fokuset over på at du har gjort noe galt.

Reagerer hun med anger og lovnader om bot og bedring kan du vurdere om du kan tilgi og prøve igjen.

 

Uansett så skal ikke du måtte la henne ta på seg en offer-rolle. Uansett hva som har skjedd, så er det hun som har tråkket over grensene for dette forholdet, og faktisk ga deg en grunn til å sjekke mailen hennes.

[r0zie]

Dette er HELT subjektivt for min del, men hadde jeg vert det hadde meg, hadde jeg brukt det jeg viste til min fordel. Gi henne sjangsen til å forklare seg, fisk som faen og hint og prøv å dra det ut av henne.

 

Du må gjerne holde en liten 'tale' på forhånd hvor viktig det er for deg med ærlighet, og at hun kan si alt til deg uten at du kommer til å gjøre noen forhastede konklusjoner osv. Om du ikke får noe ut av henne og hun lyger som det renner, og gjerne renner over, dysser du det ned, later som du glemmer det, råknuller henne en siste gang, og på veien ut av døra sier du at du vet alt, og hun har driti seg ut.

 

Hvis hun lyger, så vet hun at det hun har gjort er galt, og prøver å dekke over. Hun er en liten utro kjerring og er ikke verdt de billige sokkene hun står i, det er bare å gi kroken på døren.