Hvor stor frihet når man setter opp en kontrakt?

[Kloever]

Jeg tenker på å omplassere en hund, og vil gjerne ha inn noen ekstra punkter i en kontrakt. Hva kan man egentlig skrive i en kontrakt, som ikke blir ugyldig?

 

Tenkte først om og fremst på å sikre meg at hunden kommer tilbake til meg/familien om nye eiere ikke kan/vil beholde hunden. Dette hender det at oppdrettere har med i kontrakter, ikke at jeg vet om det er "lov".

 

Men kan man nekte nye eiere og ha flere hunder enn et bestemt antall, som f.eks. tre hunder? Jeg sendte mail til NKK, og der mener de visst at man kan skrive hva som helst i en kontrakt.

 

Fint om det ikke svares i hytt og pine her, av noen som bare synser uten å ha greie på juss

Endret 7. september 2009 av Kloever

[panzerwolf]

Hovedregelen er at du aldri kan inngå en avtale som gir deg dårligere vilkår enn det loven gir.

[krikkert]

I utgangspunktet er det avtalefrihet i kongeriket. Man kan ikke inngå en avtale som strider mot loven, "ærbarheten", eller er urimelig.

 

Det er ikke noe i veien med en tilbaketagelsesklausul i kontrakten, men dette bør spesifiseres: Hvilke vilkår må være oppfylt for at du skal ta hunden tilbake? "Ikke kan/vil beholde hunden" er et svært vagt vilkår, som kan lede til mye krangling.

 

Jeg ser særlig på "ikke kan beholde" som et vilkår som kan føre til problemer. Her bør man spesifisere om det er en slags "angrerett" i tilfelle de ikke får tillatelse av huseier/borettslag; eller om det også skal gjelde mer materielle situasjoner -- hvis de ikke kan ta vare på en hund skal du ha krav på å få tilbake hunden. Det bør også spesifiseres hvor lang tid dette skal gjelde.

 

Spørsmålet ditt om man kan nekte eiere å senere kjøpe flere hunder er litt mer diffust. Du kan selvfølgelig nekte å selge en hund til en person du mener allerede har for mange hunder, men spørsmålet om du kan nekte dem å kjøpe flere vil jeg tro at faller mer naturlig å nevne under punktet "kan ikke ta vare på hund" -- hvis vedkommende senere skaffer seg så mange hunder at din hund lider har de jo da vist at de ikke kan ta vare på den. Men å nekte dem å anskaffe flere hunder bare for å nekte har jeg en viss følelse for at vil falle utenfor som urimelig avtalevilkår.

[Kloever]

Hovedregelen er at du aldri kan inngå en avtale som gir deg dårligere vilkår enn det loven gir.

 

Jaha. Men for å ta et eksempel fra fotballen: Valencia selger Mendieta til Lazio, og i kontrakten står det at Lazio ikke kan selge han til Real Madrid.

 

Denne avtalen skal ha vært gyldig så vidt jeg vet. Gir denne avtalen dårligere vilkår enn det loven gir?

 

Hva menes egentlig med å gi dårligere vilkår enn det loven gir? Noen som klarer å anvende loven i min case?

[krikkert]

Så lenge du er privatperson er det kjøpsloven som gjelder selve salget. Denne kan fravikes ved avtale så lenge avtalen ikke er urimelig.

 

De mest relevante lovene er dyrevernloven og hundeloven.

 

Å gi "dårligere vilkår enn det loven gir" er noe som gjelder på spesifikke lovområder, blant annet i forbrukerkjøp. Det betyr at loven oppstiller minstekravene (reklamasjonsrett i 2/5 år, objektivt ansvar for feil ved produktet, et cetera) og man kan bare avtale vilkår som er bedre enn lovens.

[Gjest Slettet+891234]

Jeg vet ikke om lover som direkte regulerer vederlagsfri omplassering av hunder, antageligvis eksisterer slikt ikke.

 

Utgangspunktet i norsk rett er full kontraktsfrihet - du kan avtale hva du vil. Det finnes riktignok muligheter for endring av urimelige kontrakter etc., men tersklene er så høye det trenger du i praksis ikke å bekymre deg over.

[Kloever]

Spørsmålet ditt om man kan nekte eiere å senere kjøpe flere hunder er litt mer diffust. Du kan selvfølgelig nekte å selge en hund til en person du mener allerede har for mange hunder, men spørsmålet om du kan nekte dem å kjøpe flere vil jeg tro at faller mer naturlig å nevne under punktet "kan ikke ta vare på hund" -- hvis vedkommende senere skaffer seg så mange hunder at din hund lider har de jo da vist at de ikke kan ta vare på den. Men å nekte dem å anskaffe flere hunder bare for å nekte har jeg en viss følelse for at vil falle utenfor som urimelig avtalevilkår.

 

Jeg vil ikke nekte noen å ha "mange" hunder bare for å være vrang, det er naturligvis fordi det vil gå på bekostning av hunden som omplasseres.

 

Det er snakk om en Border Collie, som burde bli viet mye tid. Mer enn tre hunder begynner å nærme seg galskap når man bare er to personer og har begrenset med plass.

 

Personene har én hund fra før, og jeg tror de går med planer om å skaffe seg en til uavhengig av hunden som evt omplasseres.

 

Edit: til informasjon er det ikke snakk om betaling, hvis det forandrer på noe.

Endret 7. september 2009 av Kloever

[klilleng]

Én ting er hva man faktisk avtaler, en annen er hva som lar seg gjennomføre av det etterpå. For eksempel, dersom hunden selges videre til noen andre som er i "god tro", så får ikke du hunden tilbake uansett hva som stod i kontrakten mellom deg og din avtalepart. Da blir det eventuelt tale om erstatning, men også det kan bli vanskelig i en slik situasjon (hva er det økonomiske tapet?).

[krikkert]

Spørsmålet ditt om man kan nekte eiere å senere kjøpe flere hunder er litt mer diffust. Du kan selvfølgelig nekte å selge en hund til en person du mener allerede har for mange hunder, men spørsmålet om du kan nekte dem å kjøpe flere vil jeg tro at faller mer naturlig å nevne under punktet "kan ikke ta vare på hund" -- hvis vedkommende senere skaffer seg så mange hunder at din hund lider har de jo da vist at de ikke kan ta vare på den. Men å nekte dem å anskaffe flere hunder bare for å nekte har jeg en viss følelse for at vil falle utenfor som urimelig avtalevilkår.

 

Jeg vil ikke nekte noen å ha "mange" hunder bare for å være vrang, det er naturligvis fordi det vil gå på bekostning av hunden som omplasseres.

 

Det er snakk om en Border Collie, som burde bli viet mye tid. Mer enn tre hunder begynner å nærme seg galskap når man bare er to personer og har begrenset med plass.

 

Personene har én hund fra før, og jeg tror de går med planer om å skaffe seg en til uavhengig av hunden som evt omplasseres.

 

Edit: til informasjon er det ikke snakk om betaling, hvis det forandrer på noe.

 

Få inn noen kontraktspunkter om hundens spesifikke behov, og at hvis de nye eierne ikke klarer å tilfredsstille behovene vil det bli ansett som kontraktsbrudd.

[Kloever]

Én ting er hva man faktisk avtaler, en annen er hva som lar seg gjennomføre av det etterpå. For eksempel, dersom hunden selges videre til noen andre som er i "god tro", så får ikke du hunden tilbake uansett hva som stod i kontrakten mellom deg og din avtalepart. Da blir det eventuelt tale om erstatning, men også det kan bli vanskelig i en slik situasjon (hva er det økonomiske tapet?).

 

I god tro? Hva mener du med det? Velger de å gi hunden videre vil jeg si at det er en stor risiko å ta.

 

De vet jo selv hva som står i kontrakten mener jeg.

[Gjest Slettet+891234]

Da blir det eventuelt tale om erstatning, men også det kan bli vanskelig i en slik situasjon (hva er det økonomiske tapet?).

En kan vel alltids avtale en standardkompensasjon ved kontraktsbrudd av en viss viktighet.

[klilleng]

Én ting er hva man faktisk avtaler, en annen er hva som lar seg gjennomføre av det etterpå. For eksempel, dersom hunden selges videre til noen andre som er i "god tro", så får ikke du hunden tilbake uansett hva som stod i kontrakten mellom deg og din avtalepart. Da blir det eventuelt tale om erstatning, men også det kan bli vanskelig i en slik situasjon (hva er det økonomiske tapet?).

I god tro? Hva mener du med det? Velger de å gi hunden videre vil jeg si at det er en stor risiko å ta. De vet jo selv hva som står i kontrakten mener jeg.

Ja, men ikke tredjeparten som får hunden. De aner ikke hva dere har avtalt..

 

En kan vel alltids avtale en standardkompensasjon ved kontraktsbrudd av en viss viktighet.

Det kan man sikkert, men da må man huske på å gjøre det også.

[Kloever]

Sorry. Jeg leste litt raskt.

[Nagel]

I en avtale der du gir bort en hund, kan du nok avtale ganske mye uten at det blir urimelig. Mottageren får hunden gratis, giveren er opptatt av at hunden får leve under forhåndsdefinerte rammer. Så lenge disse rammene ikke er helt absurde, vil nok de fleste vilkårene stå seg.

 

At de ikke kan ha mer enn to hunder samtidig f.eks., må åpenbart være OK. Men som krikkert påpeker - du bør være nøye med ikke å bruke skjønnsmessige vilkår i kontrakten. Pass også på å knytte virkninger til de ulike bestemmelsene. Hvis konsekvensen av at de skaffer seg fire hunder er at du har krav på å få tilbake din hund, må det stå i kontrakten. Hvis dette er veldig viktig for deg, bør du vurdere å få hjelp til å skrive avtalen.