The Avatar Skrevet 23. oktober 2009 Del Skrevet 23. oktober 2009 Altså er det lite trolig at flesteparten med etternavn som ender med '-son' har nordisk opphav.Kanskje ikkje nødvendigvis nordisk, men i alle fall germansk opphav.Michael Jackson. Er ikkje heilt sikker på kva du meiner her, men Jackson namnet må nødvendigvis stamme fra dei skandinavisk influerte britiske områda. Sjølv om Michael Jackson ikkje genetisk sett er nordisk så er det like fullt mest sannsynlig at namnet har nordiske røtter. Lenke til kommentar
793 Skrevet 24. oktober 2009 Del Skrevet 24. oktober 2009 Nøyaktig hva jeg prøvde å få fram. Lenke til kommentar
HauksA Skrevet 24. oktober 2009 Del Skrevet 24. oktober 2009 Her i norden brukte (bruker på island) man jo -son/sen nettopp for å vise hvem man var sønnen til, akkurat det samme med dottir. Altså i vikingtiden, da vikinger pwna storbritania, som igjen pwna amerika. Lenke til kommentar
Nedward Skrevet 25. oktober 2009 Del Skrevet 25. oktober 2009 Jeg har et spørsmål som jeg har stusset på en stund. Hvorfor skrives f.eks. Hansen både med enkelt og dobbel "s"?. Det uttales jo uansett likt. Har dobbel "s" en annen betydning, eller har det bare blitt slik?. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 Jeg har et spørsmål som jeg har stusset på en stund. Hvorfor skrives f.eks. Hansen både med enkelt og dobbel "s"?. Det uttales jo uansett likt. Har dobbel "s" en annen betydning, eller har det bare blitt slik?. Det mest korrekte er nok her å skrive Hanssen med to S-ar, sidan det då blir "Son av Hans" og ikkje "Son av Han" som det blir med berre ein S. Mest sannsynlig så er det berre tilfeldigheiter, når namna først blei skreve ned så eksisterte det ikkje noke fasit svar på korleis eit namn eller ord skulle stavast. I tillegg så har vi i nyare tid som f.eks under dansketida mange eksempler på at folk "pynta" på namna sine ved å legge inn stumme bokstavar og liknande. Lenke til kommentar
Thend Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 I tillegg så har vi i nyare tid som f.eks under dansketida mange eksempler på at folk "pynta" på namna sine ved å legge inn stumme bokstavar og liknande. Har du nokre eksemplar på dette? __ På svensk skrives vel slike navn oftest med to s-er. Ikke bare Hansson, men også Pettersson, Gunnarsson osv. Fordi det nettopp er Petters sønn, s-en er altså en genitivsendelse. På norsk og dansk er en slik genitivs-s mer uvanlig. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 I tillegg så har vi i nyare tid som f.eks under dansketida mange eksempler på at folk "pynta" på namna sine ved å legge inn stumme bokstavar og liknande. Har du nokre eksemplar på dette? Tok nokre kjappe google søk. Etternamnet "Stav" blei til "Staff" "Brobakken" blei til "Brobak" som igjen blei til "Broback" Det samme skjedde med stedsnamn når Trondheim blei til Trondhjem. Ofte var grunnen til dette skiftet i stavemåte på grunn av folketellinga da statsansatte som enten var danske eller opplærde til å skrive dansk kom for å skrive ned namnet på alle innbyggerane. Embetsmennene stava då namn og etternamn slik dei syntest at det burde være, med det resultat at ein del namn fekk nye stavelser. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå