Gå til innhold

Forslag til løsning på fildelingsproblematikken


Anbefalte innlegg

Hadde ikke fått dem gratis så hadde på private maskin brukt,

Gimp isteden for Photoshop,

Linux isteden for windows,

Openofice isteden for ofice,

Eclipse eller lignende isteden for Visual studio,

Gratis program isteden for koersielle program.

Så det er faktisk ikke de som klager som taper penge på piratkopiering av software. Det er dem som lager gratis open soure programmer som taper kunder på piratkopiering. Hadde det vært umulig å pirakopiere dem over så hadde seriøst mange skifta til gratis versoner for mange ting i steden.

Nåja, det er en generalisering. Vi vet ikke noe om hva den piratkopierende forbrukeren ville valgt, da kvaliteten på programvaren vil spille inn, men det er på det rene at open source taper markedsandeler. Dette er forsåvidt ikke et reelt tap for disse, da de ikke har noen foretningsmodell som går på antallet kunder i noen stor grad.

Jeg vet om minnst en person som ville gjort slik jeg sa, og den personen er nokk ikke den eneste i verden som vil gjøre slik.

 

De fleste open source lisensene tjener penger på om produktet dems blir brukt til noe komersielt. Hadde flere privat folk brukt open source og blitt vant til det så hadde flere bedrifter også skiftet der det hadde latt seg gjøre siden deres ansatte hadde vært flinkere med open source programmene en de komersiele programene. Dermed taper open source folka minns like mye som de komersielle.

 

Open ofice er faktisk omtrent like bra som office for en normal bruker, men folk laster ned pirat office isteden av vane og siden det er så lett.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Som nevnt tusen ganger før i tråden, Selv om kopiering i seg selv er gratis, så er det å lage f.eks. et dataprogram er veldig veldig dyr investering, og du kan dermed ikke bruke denne tankegangen. Investorer til å utvilke særlig film, spill og programvare må kunne få igjen investeringene sine. Derfor er ikke dette noen kunstig politisk bedrensning ....

 

 

Jo det er en kunstig begrensing fordi den er rent politisk. Det er ikke en naturlig materiell knapphet. Videre så går jo forslaget i denne tråden nettopp på at de som lager gode digitale produkter skal ha igjen for investeringene.

 

Dere må finne ut hva investeringskostnader er!

 

Dette er nettopp et system for å sikre investeringer. Så er det spørsmål om hvor mye som skal legges i potten.

Du ga i ditt første innlegg inntrykk av at du bare ønsket fri piratkopiering uten noen spesiell styring av staten. Da kan du si det er et politisk lovvetak. Den modellen som diskuteres her er ikke bare et politisk vedtak, men et system der staten tar alle rettighetene til rettighetshaverne og distribuerer deres filmer gjennom egene kanaler, og i tillegg tvinger oss skattebetalere til å betale for det (helt uavhengig av om staten gjør en god jobb eller ikke).

 

Ja, et slikt system kan fungere, men det kommer til å være statlig ineffektiv og ha null ambisjoner om innovasjon. Det kommer til å påføre hver eneste skattebetaler en gange stor ekstra sum i skatt, særlig hvis man vil prøve å la alle som utgir musikk og kaller seg artister muligheten til å leve av det. Den totale kostnaden for hver av oss vil i snitt blir langt høyere enn det som i snitt brukes på disse produktene i utgangspunktet, så de eneste som tjener på dette er de grådige medieforbrukterne (som i dag er lovbrytere) som jeg mistenker er de samme som vil støtte et slikt forslag.

 

Det som derimot er rettferdig, er at du betaler for det du bruker, og jeg betaler for det jeg bruker, slik at jeg har muligheten til å bruke penger på sykkel eller sofa i stede.

Lenke til kommentar
Jeg har allerede forklart hvorfor du ikke kan sammenligne kommersiell kultur med diverse offentlige institusjoner, men kan gjerne ta fler av de du nevner. Millitæret og politi regner jeg med at er en selvsagt offentlig oppgave (pga av uavhengighet til menigmann). Støtten til idrett yter man i stor grad fordi:

 

1. Det er positivt for samfunnet at unge trener.

 

2. Staten fungerer som investor for store idrettsarangemanger i sammarbeid med andre, fordi det er vanskelig å få dekket alt i en liten stat som Norge.

 

Det andre er stort sett subsidier for å skape arbeidsplasser og for å opprettholde det noen har definert som Norsk finkultur (som jeg går utifra at de fleste er uintresert i i denne sammenhengen). Lite av dette går med på å lage gratis kultur, men heller for å gjøre det mulig for nordmenn å lage kultur i det heletatt siden det er vanskelig å skaffe tilstrekling med penger i Norge, og fordi norske filmer ofte er for språklig smale til å apelere til et internasjonalt publikum.

 

Alle disse formålene har en vesensforskjell fra det å frata utenlandske artister opphavsrettighetene fordi du har lyst til å fråtse i kommersiell kultur på andres regning.

 

Det er positivt for samfunnet at alle får ubegrenset tilgang til digitalisert kultur. Det er positivt for kunstnere at de får betalt for arbeidet sitt.

 

Jeg er ikke enig med deg i at "finkultur" er uinteressant i denne sammenhengen. Det er kunstnere som har problemer med dagens kommiersielle distribusjon av kunst. Jeg tror uavhengige kunstnere vil få et løft med ordningen skissert her.

 

Det er ikke snakk om å legge regningen til andre, men å betale over skatteseddelen.

 

Å betale noe gjennom skatteseddelen er presist hva jeg mener med at andre betaler regningen. Hvis du er en ikke-skattende student kan du med andre ord forbruke så mye du vil, uten at det koster deg en krone, mens de skattebetalende borgere er nødt til å ta regningen. Da bruker du i praksis andres penger.

 

Har ikke påstått at ubegrenset tilgang til kultur er negativt, jeg sier bare at din modell for dette har en enorm regning som noen må betale. Faktisk har du tilnærmet fri tilgang allerede (i betydning, du kan skaffe deg hva du vil), men du er selvsagt nødt til å betale for det (og kanskje smøre deg med litt tålmodighet, hvis du vil ha tak i noe sært fra Indokina). Jeg tør faktisk påstå at omtrent alle jobbende nordmenn lett kan klare å prioritere å underholdes av ett eller annet medie i hele sin våkne fritid.

 

Vel, det er fult mulig for staten å subsidiere alment uintresante kulturprosjekter, slik at de som kaller en falleferdig trehytte for kunst kan få leve på andres inntekt gjennom skatteseddelen. Jeg synes dette er en idiotisk tankegang med mindre vi kan definere kunsten som noe spesielt særnorsk...da synes jeg det bare er bortkastede penger.

Lenke til kommentar
Hadde ikke fått dem gratis så hadde på private maskin brukt,

Gimp isteden for Photoshop,

Linux isteden for windows,

Openofice isteden for ofice,

Eclipse eller lignende isteden for Visual studio,

Gratis program isteden for koersielle program.

Så det er faktisk ikke de som klager som taper penge på piratkopiering av software. Det er dem som lager gratis open soure programmer som taper kunder på piratkopiering. Hadde det vært umulig å pirakopiere dem over så hadde seriøst mange skifta til gratis versoner for mange ting i steden.

Nåja, det er en generalisering. Vi vet ikke noe om hva den piratkopierende forbrukeren ville valgt, da kvaliteten på programvaren vil spille inn, men det er på det rene at open source taper markedsandeler. Dette er forsåvidt ikke et reelt tap for disse, da de ikke har noen foretningsmodell som går på antallet kunder i noen stor grad.

Jeg vet om minnst en person som ville gjort slik jeg sa, og den personen er nokk ikke den eneste i verden som vil gjøre slik.

 

De fleste open source lisensene tjener penger på om produktet dems blir brukt til noe komersielt. Hadde flere privat folk brukt open source og blitt vant til det så hadde flere bedrifter også skiftet der det hadde latt seg gjøre siden deres ansatte hadde vært flinkere med open source programmene en de komersiele programene. Dermed taper open source folka minns like mye som de komersielle.

 

Open ofice er faktisk omtrent like bra som office for en normal bruker, men folk laster ned pirat office isteden av vane og siden det er så lett.

De tjener først noe når bedrifter kjøper support, og da blir det også tilnærmet like dyrt som andre (og kanskje bedre) løsninger.

 

Jeg er klar over at open office fungerer ganske bra, men det vi ser er at det ikke har vært noen innovasjon i openoffice siden 2.0 kom (som var en blåkopi av microsoft office). Microsoft, på de andre siden har innovert i et nytt brukergrensesnitt, og har mulighet til å gjøre dette fordi de har en skikkelig foretningsmodell rundt produktet sitt.

Lenke til kommentar
Kanskje en tanke å kontakte politiske partier som er engasjerte i spørsmålet. Kanskje SV og Venstre?

Venstre har iallefall tatt tak i problemstillingen: http://www.venstre.no/politikk/kultur/23122/

og (om i min mening ikke like konkret) også SV: http://www.sv.no/Forside/Politikken/Argume...basen/Fildeling

Jeg vet ikke hvor mye det hjelper å bare sende inn mitt forslag i en egen mail. Om noe så ville jeg i så fall ha lenket til denne debatten og da gjelder det å komme med konstruktive og reflekterte argumenter. Uansett så regner jeg med at partiene er ganske opptatte nå den neste uken :).

 

Vel, det er fult mulig for staten å subsidiere alment uintresante kulturprosjekter, slik at de som kaller en falleferdig trehytte for kunst kan få leve på andres inntekt gjennom skatteseddelen. Jeg synes dette er en idiotisk tankegang med mindre vi kan definere kunsten som noe spesielt særnorsk...da synes jeg det bare er bortkastede penger.

Det er ikke her snakk om at staten skal bestemme hva som er kunst eller ikke. Det som er i etterspørsel vil bli gitt større vederlag, og det som er i overflod vil gies mindre vederlag. Det er blant annet dette "telling" handler om. Kommersielle aktører (plate-/film-/programvareselskaper) kan også fungere som "artist" i modellen.

Lenke til kommentar
Vel, det er fult mulig for staten å subsidiere alment uintresante kulturprosjekter, slik at de som kaller en falleferdig trehytte for kunst kan få leve på andres inntekt gjennom skatteseddelen. Jeg synes dette er en idiotisk tankegang med mindre vi kan definere kunsten som noe spesielt særnorsk...da synes jeg det bare er bortkastede penger.

Det er ikke her snakk om at staten skal bestemme hva som er kunst eller ikke. Det som er i etterspørsel vil bli gitt større vederlag, og det som er i overflod vil gies mindre vederlag. Det er blant annet dette "telling" handler om. Kommersielle aktører (plate-/film-/programvareselskaper) kan også fungere som "artist" i modellen.

Vel, jeg tok her utgangspunkt i hvordan offentlige systemer pleier å fungere, men hvis dere mot formodning skulle få til et system bugd på kommersielle prinsipper så har dere kun opnådd følgende:

 

1. Dere har laget et fordyrende ekstraledd (det dyreste vi har i dette samfunnet).

 

2. Dere flytter store deler av regningen fra storforbrukere til mindre forbrukere, noe som er urettferdig, og det blir umulig å velge bort utgifeten og heller kjøpe seg hus.

 

3. Dere lager en lov med tilbakevirkende kraft (dere endrer allerede gitte rettigheten), noe som er fy fy, med mindre de med rettighetene faktisk vil det selv (så vidt jeg vet vil de absolutt ikke).

 

Tenker dere forresten at kommersiell virksomhet skal dekkes av ordningen? Kan røpe at selv små bedrifter kan ha software til ti tusenvis av kroner som folk dermed må betale for gjennom skatteseddelen.

Lenke til kommentar
Har ikke påstått at ubegrenset tilgang til kultur er negativt, jeg sier bare at din modell for dette har en enorm regning som noen må betale.

 

Ja, regningen blir ikke forandret. I denne modellen vil de som har mer betale mer, uavhengig av eget bruk. Men fri tilgang til kultur være noe alle vil nyte godt av. I stor grad er jo dette tilfellet i dag også, bare at en stor del av befolkningen er kriminelle etter gjeldende regler. Men modellen vil gi en langt bedre distribusjonskanal, både for produsenter og publikum.

Lenke til kommentar
Tenker dere forresten at kommersiell virksomhet skal dekkes av ordningen? Kan røpe at selv små bedrifter kan ha software til ti tusenvis av kroner som folk dermed må betale for gjennom skatteseddelen.

Firmaer må gjerne (og oppfordres til å) fortsatt lage programvare, men de vil ikke lenger ha mulighet til å sette prisen selv. I prinsippet vil all programvare koste det samme per stykk, og fortjenesten til firmaet vil avhenge av hvor mange som bruker det.

 

 

Programvare er forøvrig et vanskelig punkt å sette pris på. Hvis lyd og video skal ha vekttall (pris) per sekund, bilder per stykk og tekst per ord, hvordan skal man vekte programvare? Hvis man innfører vekttall per kodelinje så går det ut over kvaliteten til programkoden - programmer kan komme til å bli større enn de trenger. Man kan ikke måle i filstørrelse heller da denne kan variere veldig. Hvis det er "per program" så kan det komme en tendens til å dele opp programmer i mindre biter - men det er kanskje en bra ting? Et kalkulatorprogram kan også komme til å bli lastet ned like mange ganger som Matlab/Octave, og helt subjektivt sett synes jeg utviklerne av Matlab/Octave fortjener mer...

 

For øvrig bør det vel i modellen oppfordres til bruk av åpen kildekode - kanskje det bør være et krav at kildekoden er åpen for å bruke systemet? Videre så er det jo ikke all programvare som dør ut og blir upopulær på lik linje med musikk/film/osv. Hva om du skriver et lite verktøy som blir med i "alle" fremtidige Linux-utgivelser?

 

Hvordan fordeler man penger til programvareutviklere?

 

Både ved bruk av åpen kildekode og ved produksjon av musikk benytter man seg ofte av store deler allerede eksisterende materiale. Hva skal vi gjøre i disse situasjonene? Skal vi prøve å finne ut hvor stor del av åndsverket som er ens eget? Jeg tror nok at en del av prosessen der artister bidrar åndsverkene sine blir å gjøre rede for hvor stor del av åndsverket som er artisten sitt, og hvem resten tilhører.

 

Jeg merker jeg må tenke litt mer på dette :). Forslag?

Lenke til kommentar
Har ikke påstått at ubegrenset tilgang til kultur er negativt, jeg sier bare at din modell for dette har en enorm regning som noen må betale.

 

Ja, regningen blir ikke forandret. I denne modellen vil de som har mer betale mer, uavhengig av eget bruk. Men fri tilgang til kultur være noe alle vil nyte godt av. I stor grad er jo dette tilfellet i dag også, bare at en stor del av befolkningen er kriminelle etter gjeldende regler. Men modellen vil gi en langt bedre distribusjonskanal, både for produsenter og publikum.

Regningen blir antaglig høyere, fordi vi legger til et ekstra fordyrende ledd, som i tilegg er den beryktede ueffektive staten.

 

Jeg har argumentert for hvorfor det ikke er noen grunn til å drive fordelingspolitikk på overskuddsvarer (på lik linje med biler og møbler), uten å ha fått noen gode svar på dette.

Hvor bra distribusjonskanalen blir kommer ann på. Staten pleier ikke å ha noe mål om avkasning og trenger ikke å være redde for jobbene sine, noe som ikke akkurat fører til at folk gjør sitt beste for at ting fungerer optimalt. Produsentene har uttalt at de ikke vil ha dette, så tvilsomt at de ser at dette blir bedre.

 

I tillegg vil ikke en slik kanal kunne gi frislipp av dagens ulovlige fildeling, da alle blir nødt til å laste ned fra denne kanalen for at nedlastingen skal bli registrert slik at skattemyndighetene kan kreve inn enda litt mer skatt slik at rettighetshaveren får betalt (enda fler mellomledd en dagens modell, selv om vi ser bort i fra eventuelle plateselskap, som jeg tviler på at blir borte over natten). Kopiering gjennom andre nettverk må dermed fortsatt være ulovlig (og gunstig å drive med, siden man slipper unna litt skatt).

Lenke til kommentar
Jeg har argumentert for hvorfor det ikke er noen grunn til å drive fordelingspolitikk på overskuddsvarer (på lik linje med biler og møbler), uten å ha fått noen gode svar på dette.

En fordelingspolitikk vil i dette tilfellet fungere, i motsetning til lovgivningen i dag. Et av premissene i denne diskusjonen er forøvrig at det ikke kan bli "for mye av" åndsverk, og om du er uenig i det så får vi ta det i en annen diskusjon senere.

 

Hvor bra distribusjonskanalen blir kommer ann på. (...) I tillegg vil ikke en slik kanal kunne gi frislipp av dagens ulovlige fildeling, da alle blir nødt til å laste ned fra denne kanalen for at nedlastingen skal bli registrert slik at skattemyndighetene kan kreve inn enda litt mer skatt slik at rettighetshaveren får betalt (enda fler mellomledd en dagens modell, selv om vi ser bort i fra eventuelle plateselskap, som jeg tviler på at blir borte over natten). Kopiering gjennom andre nettverk må dermed fortsatt være ulovlig (og gunstig å drive med, siden man slipper unna litt skatt).

Det kom muligens ikke klart nok frem i forslaget mitt, men jeg vil ikke ha skatt per nedlasting. Jeg vil at det vært år skal være en post på statsbudsjettet som går til dette. En nedlasting belønnes med et "vekttall" som jeg kalte det i forrige post (kall det hva du vil), og nøyaktig hele budsjettposten (hverken mer eller mindre) fordeles ut til artistene basert på hvor mange av disse vekttallene de har fått.

 

Og det er nettopp med en slik kanal at vi KAN åpne for fri fildeling. Kun med statlig drift av dette systemet er vi garantert at det fungerer godt nok til at alle velger det fremfor alternative løsninger. Og som nevnt i forrige tekstbolk så vil ikke skatten du betaler variere basert på hvor du laster ned fra. Det viktigste er at tellingen som gjøres med dette systemet er representativ for den totale fildelingen i landet.

 

Regningen blir antaglig høyere, fordi vi legger til et ekstra fordyrende ledd, som i tilegg er den beryktede ueffektive staten.

 

Jeg har lagt merke til at du ikke har så mye til overs for de som drifter landet vårt, men jeg har enda ikke fullstendig skjønt hva du mener er en bedre løsning. Du vil ha det som vi har det i dag? Du har sagt hvorfor du synes finansiering fra hver enkeltbruker er bedre, og det er en helt kurant mening å ha. Men hvordan kan dagens system gi brukerne enklere og bedre tilgang til disse filene, bedre telling av alle nedlastinger som gjøres og kompensasjon til artistene basert på denne tellingen? I dag er det tungvint å få tak i filene man vil ha, det er vanskelig å få oversikt over hvor mye som egentlig blir lastet ned av hver film/låt/etc, og artister får ikke kompensert forholdsmessig det de fortjener (noen for mye / noen for lite).

Lenke til kommentar
Programvare er forøvrig et vanskelig punkt å sette pris på. Hvis lyd og video skal ha vekttall (pris) per sekund, bilder per stykk og tekst per ord, hvordan skal man vekte programvare? Hvis man innfører vekttall per kodelinje så går det ut over kvaliteten til programkoden - programmer kan komme til å bli større enn de trenger. Man kan ikke måle i filstørrelse heller da denne kan variere veldig. Hvis det er "per program" så kan det komme en tendens til å dele opp programmer i mindre biter - men det er kanskje en bra ting? Et kalkulatorprogram kan også komme til å bli lastet ned like mange ganger som Matlab/Octave, og helt subjektivt sett synes jeg utviklerne av Matlab/Octave fortjener mer...

 

Hva med å gjøre det som i dag? Du prøver(laster ned), og du kjøper det du likte og som fungerer. Hvor mange ville ha brukt 3D max om de ikke hadde piratkopiert det?

Det er i realiteten dagens distribusjons modell på sitt vis, men de griske plate selskapene er uenig selvsagt.

Lenke til kommentar
Programvare er forøvrig et vanskelig punkt å sette pris på. Hvis lyd og video skal ha vekttall (pris) per sekund, bilder per stykk og tekst per ord, hvordan skal man vekte programvare? Hvis man innfører vekttall per kodelinje så går det ut over kvaliteten til programkoden - programmer kan komme til å bli større enn de trenger. Man kan ikke måle i filstørrelse heller da denne kan variere veldig. Hvis det er "per program" så kan det komme en tendens til å dele opp programmer i mindre biter - men det er kanskje en bra ting? Et kalkulatorprogram kan også komme til å bli lastet ned like mange ganger som Matlab/Octave, og helt subjektivt sett synes jeg utviklerne av Matlab/Octave fortjener mer...

 

Hva med å gjøre det som i dag? Du prøver(laster ned), og du kjøper det du likte og som fungerer. Hvor mange ville ha brukt 3D max om de ikke hadde piratkopiert det?

Det er i realiteten dagens distribusjons modell på sitt vis, men de griske plate selskapene er uenig selvsagt.

De aller fleste programvareleverandører, også Autodesk, har trial-versjoner som du fritt kan laste ned og prøve i en tidsbegrenset periode. Hva er galt med dette? Hvis du ikke har klart å bestemme deg i løpet av et par måneders tid så har er det deg det er noe galt med.
Lenke til kommentar
Tenker dere forresten at kommersiell virksomhet skal dekkes av ordningen? Kan røpe at selv små bedrifter kan ha software til ti tusenvis av kroner som folk dermed må betale for gjennom skatteseddelen.

Firmaer må gjerne (og oppfordres til å) fortsatt lage programvare, men de vil ikke lenger ha mulighet til å sette prisen selv. I prinsippet vil all programvare koste det samme per stykk, og fortjenesten til firmaet vil avhenge av hvor mange som bruker det.

 

 

Programvare er forøvrig et vanskelig punkt å sette pris på. Hvis lyd og video skal ha vekttall (pris) per sekund, bilder per stykk og tekst per ord, hvordan skal man vekte programvare? Hvis man innfører vekttall per kodelinje så går det ut over kvaliteten til programkoden - programmer kan komme til å bli større enn de trenger. Man kan ikke måle i filstørrelse heller da denne kan variere veldig. Hvis det er "per program" så kan det komme en tendens til å dele opp programmer i mindre biter - men det er kanskje en bra ting? Et kalkulatorprogram kan også komme til å bli lastet ned like mange ganger som Matlab/Octave, og helt subjektivt sett synes jeg utviklerne av Matlab/Octave fortjener mer...

 

For øvrig bør det vel i modellen oppfordres til bruk av åpen kildekode - kanskje det bør være et krav at kildekoden er åpen for å bruke systemet? Videre så er det jo ikke all programvare som dør ut og blir upopulær på lik linje med musikk/film/osv. Hva om du skriver et lite verktøy som blir med i "alle" fremtidige Linux-utgivelser?

 

Hvordan fordeler man penger til programvareutviklere?

 

Både ved bruk av åpen kildekode og ved produksjon av musikk benytter man seg ofte av store deler allerede eksisterende materiale. Hva skal vi gjøre i disse situasjonene? Skal vi prøve å finne ut hvor stor del av åndsverket som er ens eget? Jeg tror nok at en del av prosessen der artister bidrar åndsverkene sine blir å gjøre rede for hvor stor del av åndsverket som er artisten sitt, og hvem resten tilhører.

 

Jeg merker jeg må tenke litt mer på dette :). Forslag?

Det du sier her, effektiv er at sære nisjeprogrammer som løser enormt kompliserte problemer, som krever enormt gode algoritmer vil bli helt umulig, siden staten betaler, og ikke kunden. Som du ser, så har du absolutt ingen gode kriterier for hva som skal bestemme pris på de forskjellige produktene, uansett om det er musikk eller programmer.

 

Men vet du hva? Vi har allerede en veldig god modell for pris. Den er framsatt av Adam Smith, og lyder som følger: Enhver vare er verdt det kjøperen er villig til å betale for den (dette vil ikke si at man kan få noe gratis, dersom man synes ting er verdiløst, for det er opp til rettighetsahveren om man vil selge eller ikke). Effektivt betyr dette at produsenten av et produkt setter en pris ettersom hva han tror markedet er villige til å betale, og justerer senere som et svar på om markedet faktisk kjøpte. Pris har faktisk egentlig ingen sammenheng med produksjonskostaden utover at prisen må være høy nok til at produktet går i overskudd etter et forventet antall salg. Det er slik skikkelig økonomi fungerer, og det finnes så langt ingen modell som er bedre enn dette. Diktering av pris av en ukyndig statlig tredjepart er både kommunistisk og totalitert, en kombinasjon historien burde lært oss å sky unna.

 

Så om jeg har forslag: Ja! Dropp ideen om statlig salgsmonopol for digitale produkter!

Lenke til kommentar
Jeg har argumentert for hvorfor det ikke er noen grunn til å drive fordelingspolitikk på overskuddsvarer (på lik linje med biler og møbler), uten å ha fått noen gode svar på dette.

En fordelingspolitikk vil i dette tilfellet fungere, i motsetning til lovgivningen i dag. Et av premissene i denne diskusjonen er forøvrig at det ikke kan bli "for mye av" åndsverk, og om du er uenig i det så får vi ta det i en annen diskusjon senere.

På hvilken måte vil den fungere? Staten får mer makt? Ulovlig fildeling vil med denne modellen bli like ulovlig som før, så man endrer ikke noe annet enn å byrokratisere et område helt uten gevinst.

 

Hvorfor er du så i mot åndsverk? Er du i mot å betale for ting du liker? Hadde du eid et åndsverk ville du stått på andre siden av saken. Det du gjør, er å prøve å skaffe seg rett på noe du i utgangspunktet ikke har rett på, som selvsagt vil ta i fra andre sine rettigheter.

 

Hvor bra distribusjonskanalen blir kommer ann på. (...) I tillegg vil ikke en slik kanal kunne gi frislipp av dagens ulovlige fildeling, da alle blir nødt til å laste ned fra denne kanalen for at nedlastingen skal bli registrert slik at skattemyndighetene kan kreve inn enda litt mer skatt slik at rettighetshaveren får betalt (enda fler mellomledd en dagens modell, selv om vi ser bort i fra eventuelle plateselskap, som jeg tviler på at blir borte over natten). Kopiering gjennom andre nettverk må dermed fortsatt være ulovlig (og gunstig å drive med, siden man slipper unna litt skatt).

Det kom muligens ikke klart nok frem i forslaget mitt, men jeg vil ikke ha skatt per nedlasting. Jeg vil at det vært år skal være en post på statsbudsjettet som går til dette. En nedlasting belønnes med et "vekttall" som jeg kalte det i forrige post (kall det hva du vil), og nøyaktig hele budsjettposten (hverken mer eller mindre) fordeles ut til artistene basert på hvor mange av disse vekttallene de har fått.

 

Og det er nettopp med en slik kanal at vi KAN åpne for fri fildeling. Kun med statlig drift av dette systemet er vi garantert at det fungerer godt nok til at alle velger det fremfor alternative løsninger. Og som nevnt i forrige tekstbolk så vil ikke skatten du betaler variere basert på hvor du laster ned fra. Det viktigste er at tellingen som gjøres med dette systemet er representativ for den totale fildelingen i landet.

Ja, og det betyr en av to ting: Skatt per nedlasting (men du betaler selvsagt et år på etterskudd, noe som er en ganske enorm betalingslag, og som betyr at staten må legge ut et enormt beløp det første året), eller en statisk post, som gjør at det ikke finnes rom for utvikling innenfor bransjen (du vil faktisk få denne uansett). Det jeg mener er at hvis man kun gir musikk, film, spill og programvare bransjen et statisk beløp i året, så er det ikke noe rom for vekst i sektoren, og dersom det skulle være et dårlig år, så går penger til spille, fordi man ikke har dynamiske mekanismer, slik som dagens markedsmekanisme har i sin natur.

 

1. Statlig drift, som nevnt før, garanterer bare at en viss sum penger blir satt på problemet, ikke noe om hva som skjer i andre enden. Jeg tror en slik løsning kommer til å bli dårlig og innovativ i fremtiden. Siden ingen kan tjene penger på løsningen, så kommer ingen til å legge noen særlig innsats i å utvikle løsningen.

 

2. Du antar at løsningen blir bedre enn anne andre løsninger, men du må fortsatt huske på at man indirekte må betale mer skatt av denne løsningen, og andre nettverk vil kunne være gratis eller tilby ting som ditt statilige nettverk ikke kan. Du tar det for gitt at du klarer å skape et utopisk nettverk med statlige penger, noe som er en luftig antagelse (som forklart i 1).

 

Og så klart skattemengden og fordeling av dette til artister blir påvirket av hvor god statestikk du klarer å lage i ditt system, og hvis du ikke skal overvåke hele nettet, så vil det selvsagt ha noe å si hvor man laster ned fra. Dette tror jeg du skjønner, hvis du tenker etter.

 

Regningen blir antaglig høyere, fordi vi legger til et ekstra fordyrende ledd, som i tilegg er den beryktede ueffektive staten.

 

Jeg har lagt merke til at du ikke har så mye til overs for de som drifter landet vårt, men jeg har enda ikke fullstendig skjønt hva du mener er en bedre løsning. Du vil ha det som vi har det i dag? Du har sagt hvorfor du synes finansiering fra hver enkeltbruker er bedre, og det er en helt kurant mening å ha. Men hvordan kan dagens system gi brukerne enklere og bedre tilgang til disse filene, bedre telling av alle nedlastinger som gjøres og kompensasjon til artistene basert på denne tellingen? I dag er det tungvint å få tak i filene man vil ha, det er vanskelig å få oversikt over hvor mye som egentlig blir lastet ned av hver film/låt/etc, og artister får ikke kompensert forholdsmessig det de fortjener (noen for mye / noen for lite).

Jeg har forsåvidt stor respekt for staten så lenge den holder seg til de oppgavene som er naturlig for staten å ha. Jeg støtter riktignok ikke opp om politikken til dagens regjering, men det er egentlig litt utenfor denne diskusjonen.

 

Jeg utdypte veldig klart hvordan jeg ville ha det i min første post, men jeg kan gjenta:

 

1. Jeg vil at rettighetshaverne skal ha rettighetene til sine produkter, akkurat som i dag. Det er rettighetshaverne sitt valg om de vil selge og hvordan de vil selge produktene sine, ikke ditt og mitt. Jeg synes oppførselen dems de siste årene har vært tåpelig og bakstreversk som de fleste andre, men de har faktisk rett til å drive sin egen forretning så idiotisk de bare vil.

 

2. Jeg vil ha slutt på piratkopiering gjennom at man gir politiet tilstreklig med ressurser til å slå ned på denne store kriminelle gruppen. Straffen burde være på bøtenivå for små enkeltbrukere uten noen kommersielle hensikter, og fengselsstraff for kommersiell utnyttelse av piratkopiering og deling i veldig stor skala. Piratkopieringen vil gå signifikant ned, så fort man har fått opp oddsen for å bli tatt betraktelig.

 

Med en slik modell trenger vi ingen telling eller oversikt over hva som lastes ned.

Lenke til kommentar
Men vet du hva? Vi har allerede en veldig god modell for pris. Den er framsatt av Adam Smith, og lyder som følger: Enhver vare er verdt det kjøperen er villig til å betale for den.

 

Så om jeg har forslag: Ja! Dropp ideen om statlig salgsmonopol for digitale produkter!

Med tanke på den omfattende piratkopieringen som foregår i dag så fungerer ikke supply-and-demand-dynamikken så godt lenger. Hadde alle lastet ned lovlig så hadde dette selvfølgelig fungert og vil ville ikke hatt denne debatten i det hele tatt.

 

Forøvrig så fant jeg et prosjekt som jeg synes minner litt om forslaget mitt, men holder seg innenfor dagens lovverk og ikke blander inn staten:

Genero

 

Jeg synes Genero er et veldig godt forslag (og jeg tipper du også vil si deg fornøyd med det Turgon), men jeg vet ikke om det er nok til å utkonkurrere piratkopiering.

 

På hvilken måte vil den fungere? Staten får mer makt? Ulovlig fildeling vil med denne modellen bli like ulovlig som før, så man endrer ikke noe annet enn å byrokratisere et område helt uten gevinst.

Du ser på staten som et stort stygt troll som motarbeider alt og alle. Du vet at politiet er en del av "staten" - og ved å styrke politiet så styrker du staten?

 

Hvorfor er du så i mot åndsverk? Er du i mot å betale for ting du liker? Hadde du eid et åndsverk ville du stått på andre siden av saken. Det du gjør, er å prøve å skaffe seg rett på noe du i utgangspunktet ikke har rett på, som selvsagt vil ta i fra andre sine rettigheter.

Det kan du ikke mene seriøst. Jeg er jo ikke "imot åndsverk", og forslaget mitt går jo nettopp på at alle må betale for det de liker. Jeg vil heller ikke frata artister retten til sine åndsverk, jeg vil nettopp sikre den.

 

Ja, og det betyr en av to ting: Skatt per nedlasting (men du betaler selvsagt et år på etterskudd, noe som er en ganske enorm betalingslag, og som betyr at staten må legge ut et enormt beløp det første året), eller en statisk post, som gjør at det ikke finnes rom for utvikling innenfor bransjen (du vil faktisk få denne uansett). Det jeg mener er at hvis man kun gir musikk, film, spill og programvare bransjen et statisk beløp i året, så er det ikke noe rom for vekst i sektoren, og dersom det skulle være et dårlig år, så går penger til spille, fordi man ikke har dynamiske mekanismer, slik som dagens markedsmekanisme har i sin natur.

Budsjettposten må justeres fra år til år og den vil aldri bli perfekt. Men jeg er uenig i at den hindrer vekst i sektoren. Gjennom budsjettpostjusteringene hvert år vil sektoren kunne vokse eller krympe, alt ettersom hva den generelle tendensen i sektoren er. Det vil også være en synergieffekt andre veien der størrelsen på sektoren vil justere seg inn mot budsjettpoststørrelsen. Hvis det er mye penger tilgjengelig så vil flere åndsverk bli produsert i et forsøk på å få hånd i disse pengene. Hvis det er lite penger tilgjengelig så forsvinner de dårligste artistene (som ikke lenger klarer å leve av innholdet sitt) til mer lønnsomme sektorer.

 

1. Statlig drift, som nevnt før, garanterer bare at en viss sum penger blir satt på problemet, ikke noe om hva som skjer i andre enden. Jeg tror en slik løsning kommer til å bli dårlig og innovativ i fremtiden. Siden ingen kan tjene penger på løsningen, så kommer ingen til å legge noen særlig innsats i å utvikle løsningen.

Staten er ikke bare trygdesnyltere og slabbedasker. Det er også dyktige utviklere som har mulighet til å gjøre noe grundig og godt fra starten av istedenfor å være bundet av hurtig profitt. Og staten har også mulighet til å hyre inn private aktører til å utvikle produkter for dem om det skulle vise seg å være en bedre løsning. I statlig ånd kommer det nok uansett til å være åpen kildekode slik at alle som vil hjelpe til kan hjelpe til. Jeg synes du undervurderer enkeltindividet når du sier at den eneste motivasjonen til folk for å utvikle og drifte gode løsninger er pengemessig profitt.

 

2. Du antar at løsningen blir bedre enn anne andre løsninger, men du må fortsatt huske på at man indirekte må betale mer skatt av denne løsningen, og andre nettverk vil kunne være gratis eller tilby ting som ditt statilige nettverk ikke kan. Du tar det for gitt at du klarer å skape et utopisk nettverk med statlige penger, noe som er en luftig antagelse (som forklart i 1).

Du vil jo ikke bruke noe mindre penger av å bruke andre nettverk. Og det er ingen grunn til at ikke denne løsningen skal kunne tilby de samme tingene som andre nettverk kan. Løsningen vil jo typisk være åpen kildekode (i motsetning til hva private løsninger stort sett er) og dermed i større grad åpne for hjemmelagede plugins.

 

Og så klart skattemengden og fordeling av dette til artister blir påvirket av hvor god statestikk du klarer å lage i ditt system, og hvis du ikke skal overvåke hele nettet, så vil det selvsagt ha noe å si hvor man laster ned fra. Dette tror jeg du skjønner, hvis du tenker etter.

 

Jeg vil ha slutt på piratkopiering gjennom at man gir politiet tilstreklig med ressurser til å slå ned på denne store kriminelle gruppen. Straffen burde være på bøtenivå for små enkeltbrukere uten noen kommersielle hensikter, og fengselsstraff for kommersiell utnyttelse av piratkopiering og deling i veldig stor skala. Piratkopieringen vil gå signifikant ned, så fort man har fått opp oddsen for å bli tatt betraktelig.

Poenget mitt er at hvis 99% av alle som laster ned laster ned fra denne tjenesten så er det et godt nok statistisk grunnlag for å si noe om hvor mye noe lastes ned. Skal det være perfekt må du selvfølgelig overvåke all trafikk ja.

 

Jeg synes det er synd at du ønsker å innskrenke personvernet, innføre sterk regulering av internett og bruke omfattende politiressurser i en grad der vi av andre land vil bli omtalt som en politistat.

Lenke til kommentar
Men vet du hva? Vi har allerede en veldig god modell for pris. Den er framsatt av Adam Smith, og lyder som følger: Enhver vare er verdt det kjøperen er villig til å betale for den.

 

Så om jeg har forslag: Ja! Dropp ideen om statlig salgsmonopol for digitale produkter!

Med tanke på den omfattende piratkopieringen som foregår i dag så fungerer ikke supply-and-demand-dynamikken så godt lenger. Hadde alle lastet ned lovlig så hadde dette selvfølgelig fungert og vil ville ikke hatt denne debatten i det hele tatt.

 

Forøvrig så fant jeg et prosjekt som jeg synes minner litt om forslaget mitt, men holder seg innenfor dagens lovverk og ikke blander inn staten:

Genero

 

Jeg synes Genero er et veldig godt forslag (og jeg tipper du også vil si deg fornøyd med det Turgon), men jeg vet ikke om det er nok til å utkonkurrere piratkopiering.

Nei, det er klart at hvis man har mange lovbrytere i et land, så fungerer det ikke, men det vil jeg altså til livs, som nevt, ved å gi politiet øremerkede ressurser til dette. Dette er faktisk det man ville gjort i alle andre sektorer av samfunnet også.

 

Genero er forsåvidt ikke noe nytt. Det er bare et prosjekt for å samle fri kultur, men det er jo ikke det vi diskuterer her. Det ser heller ikke ut til å være noen form for foretningsmodell, og da er det uaktuelt for film og programvare.

 

På hvilken måte vil den fungere? Staten får mer makt? Ulovlig fildeling vil med denne modellen bli like ulovlig som før, så man endrer ikke noe annet enn å byrokratisere et område helt uten gevinst.

Du ser på staten som et stort stygt troll som motarbeider alt og alle. Du vet at politiet er en del av "staten" - og ved å styrke politiet så styrker du staten?

Tror jeg har klarlagt ganske godt at jeg har stor respekt for staten når staten gjør sine naturlige oppgaver, som jeg tidligere har argumentert for at også innebærer politiet, men når de går inn i vanlig kjøp og salg av varer, så er de langt utover disse grensene.

 

Hvorfor er du så i mot åndsverk? Er du i mot å betale for ting du liker? Hadde du eid et åndsverk ville du stått på andre siden av saken. Det du gjør, er å prøve å skaffe seg rett på noe du i utgangspunktet ikke har rett på, som selvsagt vil ta i fra andre sine rettigheter.

Det kan du ikke mene seriøst. Jeg er jo ikke "imot åndsverk", og forslaget mitt går jo nettopp på at alle må betale for det de liker. Jeg vil heller ikke frata artister retten til sine åndsverk, jeg vil nettopp sikre den.

Jeg kommenterte på det jeg skrev, hverken mer eller mindre. Vel, du gjør jo det når du skal bestemme både hva salgs distibusjons nettverk de skal bruke og hva slags pris de skal ha. Tror faktisk ikke åndsverkloven inneholder noe særlig mer essensielt enn det.

 

Ja, og det betyr en av to ting: Skatt per nedlasting (men du betaler selvsagt et år på etterskudd, noe som er en ganske enorm betalingslag, og som betyr at staten må legge ut et enormt beløp det første året), eller en statisk post, som gjør at det ikke finnes rom for utvikling innenfor bransjen (du vil faktisk få denne uansett). Det jeg mener er at hvis man kun gir musikk, film, spill og programvare bransjen et statisk beløp i året, så er det ikke noe rom for vekst i sektoren, og dersom det skulle være et dårlig år, så går penger til spille, fordi man ikke har dynamiske mekanismer, slik som dagens markedsmekanisme har i sin natur.

Budsjettposten må justeres fra år til år og den vil aldri bli perfekt. Men jeg er uenig i at den hindrer vekst i sektoren. Gjennom budsjettpostjusteringene hvert år vil sektoren kunne vokse eller krympe, alt ettersom hva den generelle tendensen i sektoren er. Det vil også være en synergieffekt andre veien der størrelsen på sektoren vil justere seg inn mot budsjettpoststørrelsen. Hvis det er mye penger tilgjengelig så vil flere åndsverk bli produsert i et forsøk på å få hånd i disse pengene. Hvis det er lite penger tilgjengelig så forsvinner de dårligste artistene (som ikke lenger klarer å leve av innholdet sitt) til mer lønnsomme sektorer.

Forbrukermarkedet er hele tiden i bevegelse og er helt avhengig av å kunne være dynaminsk og utvidbar på bare uker, og ikke et helt år. Tenkt deg at en bedrift bestiller opp et stort og komplisert regnskapssystem i juli, men da er potten allerede brukt opp. Det du må få med deg her, er at film, spill og programvare bransjen gjør veldig mye reseach i markedet før de begynner med et produkt. Er markedet klart, så må programvare produsentene være klare til å svare. Hvis alt skal få gjennom en udynamisk pott i statskassa, så fungerer ikke dette.

 

1. Statlig drift, som nevnt før, garanterer bare at en viss sum penger blir satt på problemet, ikke noe om hva som skjer i andre enden. Jeg tror en slik løsning kommer til å bli dårlig og innovativ i fremtiden. Siden ingen kan tjene penger på løsningen, så kommer ingen til å legge noen særlig innsats i å utvikle løsningen.

Staten er ikke bare trygdesnyltere og slabbedasker. Det er også dyktige utviklere som har mulighet til å gjøre noe grundig og godt fra starten av istedenfor å være bundet av hurtig profitt. Og staten har også mulighet til å hyre inn private aktører til å utvikle produkter for dem om det skulle vise seg å være en bedre løsning. I statlig ånd kommer det nok uansett til å være åpen kildekode slik at alle som vil hjelpe til kan hjelpe til. Jeg synes du undervurderer enkeltindividet når du sier at den eneste motivasjonen til folk for å utvikle og drifte gode løsninger er pengemessig profitt.

Denne oppfatningen er bare en konsekvens av det vi erfarer med statlige innstitusjoner og hvordan mennesker funger. Vi kan se veldig klart at mennesker presterer best gitt motivasjon. Motivasjonen trenger ikke å være økonomisk, men det er så strevsomt å bruke kameler..

 

Det spiller egentlig ikke så stor rolle om det er åpen kildekode eller ikke. Det man trenger er virkelig filnke folk. Hvis du ser på utvilkingen av GNU/Linux, ser man veldig mange musikk spillere og text editorer som dupliserer hverandre i funksjonalitet, men relativt lite ny utvikling av litt mer komliserte funksjoner, fordi det er for få utdannede og filnke folk som jobber med det.

 

2. Du antar at løsningen blir bedre enn anne andre løsninger, men du må fortsatt huske på at man indirekte må betale mer skatt av denne løsningen, og andre nettverk vil kunne være gratis eller tilby ting som ditt statilige nettverk ikke kan. Du tar det for gitt at du klarer å skape et utopisk nettverk med statlige penger, noe som er en luftig antagelse (som forklart i 1).

Du vil jo ikke bruke noe mindre penger av å bruke andre nettverk. Og det er ingen grunn til at ikke denne løsningen skal kunne tilby de samme tingene som andre nettverk kan. Løsningen vil jo typisk være åpen kildekode (i motsetning til hva private løsninger stort sett er) og dermed i større grad åpne for hjemmelagede plugins.

Vel, jeg tviler på at det vil være så alt for mye porno i den statlige filmbufeen din... I så fall blir det nok tidenes mest upopulære tjeneste for foreldre med barn..

 

I tillegg kan jeg nevne diverse hackerprogramvare, og andre ting som kan være interesant for folk, men som er upassende for offentlig distribusjon.

 

Det du sier om at det ikke blir mindre skatt, dersom det er mindre avspillinger, må jo bety at antallet avspillinger av en artist (mulig du mener i forhold til andre) ikke vil ha noe å si. i så fall vil du virkelig dra ekstremt mye økonomi ut av denne bransjen (og dermed arbeidsplass), eller eventuelt overdimmensjonere budsjettet så man er sikre (DA får artistene godt betalt da).

 

Og så klart skattemengden og fordeling av dette til artister blir påvirket av hvor god statestikk du klarer å lage i ditt system, og hvis du ikke skal overvåke hele nettet, så vil det selvsagt ha noe å si hvor man laster ned fra. Dette tror jeg du skjønner, hvis du tenker etter.

 

Jeg vil ha slutt på piratkopiering gjennom at man gir politiet tilstreklig med ressurser til å slå ned på denne store kriminelle gruppen. Straffen burde være på bøtenivå for små enkeltbrukere uten noen kommersielle hensikter, og fengselsstraff for kommersiell utnyttelse av piratkopiering og deling i veldig stor skala. Piratkopieringen vil gå signifikant ned, så fort man har fått opp oddsen for å bli tatt betraktelig.

Poenget mitt er at hvis 99% av alle som laster ned laster ned fra denne tjenesten så er det et godt nok statistisk grunnlag for å si noe om hvor mye noe lastes ned. Skal det være perfekt må du selvfølgelig overvåke all trafikk ja.

 

Jeg synes det er synd at du ønsker å innskrenke personvernet, innføre sterk regulering av internett og bruke omfattende politiressurser i en grad der vi av andre land vil bli omtalt som en politistat.

Kan ikke se at registrering av alles identitet sammen med en teller av hva de hører og ser på til en hver tid kan være noe særlig bedre for personvernet. Særlig ikke hvis nettverket ditt skal inneholde porno. Dette er faktisk mye mer overvåkning enn at politiet sitter og tar stikkprøver.

 

Jeg tror faktisk ikke det trengs så mye ressurser for å få til dette heller. Politiet skulle ikke ha noe problem med å skaffe beviser mot folk, og de vil heller ikke ha noe problem med å skaffe identiteten dems. Tror faktisk man skulle kunne rulle opp 100 saker ganske lett, men tror 10 - 20 gjennomførte saker vil ha god skremsels effekt. Uover dette er det bare å ta noen stikkprøver i året. Dette er relativt vanlig politipraksis i f.eks. farts sammenheng.

 

Ressursene jeg ville satt inn, vil være øremerket, og i tillegg til det politiet får i dag. Pengene skal gå til å lage en ny enhet, med tilstreklig nyutdannede politifolk. Dette vil ikke gå utover andre (og forholdsvis viktigere) politiarbeid.

Lenke til kommentar
Forbrukermarkedet er hele tiden i bevegelse og er helt avhengig av å kunne være dynaminsk og utvidbar på bare uker, og ikke et helt år. Tenkt deg at en bedrift bestiller opp et stort og komplisert regnskapssystem i juli, men da er potten allerede brukt opp. Det du må få med deg her, er at film, spill og programvare bransjen gjør veldig mye reseach i markedet før de begynner med et produkt. Er markedet klart, så må programvare produsentene være klare til å svare. Hvis alt skal få gjennom en udynamisk pott i statskassa, så fungerer ikke dette.

 

Det du sier om at det ikke blir mindre skatt, dersom det er mindre avspillinger, må jo bety at antallet avspillinger av en artist (mulig du mener i forhold til andre) ikke vil ha noe å si. i så fall vil du virkelig dra ekstremt mye økonomi ut av denne bransjen (og dermed arbeidsplass), eller eventuelt overdimmensjonere budsjettet så man er sikre (DA får artistene godt betalt da).

Nå baserte jeg meg nettopp på vekting ("i forhold til hverandre" som du sier) og ikke en forhåndssatt pris. Altså kan ikke potten "brukes opp". Potten deles på slutten av hvert år basert på hvor stor andel av totalt utdelte vektpoeng som er delt ut. Ideelt sett er jeg enig i at posten bør justeres oftere enn hvert år, men hvis det skal hentes inn gjennom skatter blir det vanskelig. Det som i det minste kan gjøres er å dele potten likt utover hver måned/uke istedenfor år.

 

Det spiller egentlig ikke så stor rolle om det er åpen kildekode eller ikke. Det man trenger er virkelig filnke folk. Hvis du ser på utvilkingen av GNU/Linux, ser man veldig mange musikk spillere og text editorer som dupliserer hverandre i funksjonalitet, men relativt lite ny utvikling av litt mer komliserte funksjoner, fordi det er for få utdannede og filnke folk som jobber med det.

Hvor har du det fra at de som driver med åpen kildekode er lite begavede, har lav utdannelse og driver med lite nyskaping? Jeg vil påstå det motsatte...

 

Vel, jeg tviler på at det vil være så alt for mye porno i den statlige filmbufeen din... I så fall blir det nok tidenes mest upopulære tjeneste for foreldre med barn..

Familiefilter.

 

I tillegg kan jeg nevne diverse hackerprogramvare, og andre ting som kan være interesant for folk, men som er upassende for offentlig distribusjon.

Alt lovlig materiale har selvfølgelig lov til å bli distribuert.

 

Kan ikke se at registrering av alles identitet sammen med en teller av hva de hører og ser på til en hver tid kan være noe særlig bedre for personvernet. Særlig ikke hvis nettverket ditt skal inneholde porno. Dette er faktisk mye mer overvåkning enn at politiet sitter og tar stikkprøver.

Det er en stor forskjell mellom å overvåke alle folks aktivitet på internett, og det å føre enkel statistikk over hva folk har lastet ned gjennom én spesifikk tjeneste. Det er heller ikke noe forskjellig fra hva f.eks. Apple iTunes gjør i dag. Hvis man er interessert i å ikke etterlate spor etter hva man har gjort så bruker man uansett ikke kredittkort eller legger igjen penger på noen annen måte. Jeg tror ikke Pornografi-industrien vil berøres på en annen måte enn andre sektorer.

 

Jeg tror faktisk ikke det trengs så mye ressurser for å få til dette heller. Politiet skulle ikke ha noe problem med å skaffe beviser mot folk, og de vil heller ikke ha noe problem med å skaffe identiteten dems. Tror faktisk man skulle kunne rulle opp 100 saker ganske lett, men tror 10 - 20 gjennomførte saker vil ha god skremsels effekt. Uover dette er det bare å ta noen stikkprøver i året. Dette er relativt vanlig politipraksis i f.eks. farts sammenheng.

 

Ressursene jeg ville satt inn, vil være øremerket, og i tillegg til det politiet får i dag. Pengene skal gå til å lage en ny enhet, med tilstreklig nyutdannede politifolk. Dette vil ikke gå utover andre (og forholdsvis viktigere) politiarbeid.

Jeg har ikke inntrykk av at de har sluttet å piratkopiere i USA? Skal vi ha så mye politi at dette blir effektivt så vil den totale kostnaden av økt skatt grunnet politi pluss kostnaden for det man ønsker å kjøpe overgår både skatteøkningen i mitt forslag eller prisen på materialet i dag.

Lenke til kommentar
Forbrukermarkedet er hele tiden i bevegelse og er helt avhengig av å kunne være dynaminsk og utvidbar på bare uker, og ikke et helt år. Tenkt deg at en bedrift bestiller opp et stort og komplisert regnskapssystem i juli, men da er potten allerede brukt opp. Det du må få med deg her, er at film, spill og programvare bransjen gjør veldig mye reseach i markedet før de begynner med et produkt. Er markedet klart, så må programvare produsentene være klare til å svare. Hvis alt skal få gjennom en udynamisk pott i statskassa, så fungerer ikke dette.

 

Det du sier om at det ikke blir mindre skatt, dersom det er mindre avspillinger, må jo bety at antallet avspillinger av en artist (mulig du mener i forhold til andre) ikke vil ha noe å si. i så fall vil du virkelig dra ekstremt mye økonomi ut av denne bransjen (og dermed arbeidsplass), eller eventuelt overdimmensjonere budsjettet så man er sikre (DA får artistene godt betalt da).

Nå baserte jeg meg nettopp på vekting ("i forhold til hverandre" som du sier) og ikke en forhåndssatt pris. Altså kan ikke potten "brukes opp". Potten deles på slutten av hvert år basert på hvor stor andel av totalt utdelte vektpoeng som er delt ut. Ideelt sett er jeg enig i at posten bør justeres oftere enn hvert år, men hvis det skal hentes inn gjennom skatter blir det vanskelig. Det som i det minste kan gjøres er å dele potten likt utover hver måned/uke istedenfor år.

Jepp, og denne mangelen på dynamikk bør alene være nok til at du ser at dette er en dårlig ide.

 

Konsekvensen av det du sier er at det blir satt et fast nummer på hvor mange som teoretisk kan leve på åndsverksvirksomhet, noe som blir helt håpløst for spill og programvare industrien (en av de få tingene man kan drive med i Norge uten å stå i fare for å bli utkonkurert på pris av utlandet).

 

Det spiller egentlig ikke så stor rolle om det er åpen kildekode eller ikke. Det man trenger er virkelig filnke folk. Hvis du ser på utvilkingen av GNU/Linux, ser man veldig mange musikk spillere og text editorer som dupliserer hverandre i funksjonalitet, men relativt lite ny utvikling av litt mer komliserte funksjoner, fordi det er for få utdannede og filnke folk som jobber med det.

Hvor har du det fra at de som driver med åpen kildekode er lite begavede, har lav utdannelse og driver med lite nyskaping? Jeg vil påstå det motsatte...

Mangelen på film og bilde applikasjoner som kan måle seg med de kommersielle sier det meste, siden disse er de som er (av dagligdagse ting) som er mest avhengig av skikkelige algoritmer hvor det skal litt mer til enn kunnskap om koding og nok tid.

 

Et annet eksempel er xorg prosjektet, som gang på gang er forsinket, fordi de ikke har nok flinke utviklere til å dra lasset.

 

Jeg sier ikke at flinke folk ikke finnes. Det er f.eks. mange flinke kjerneutviklere (som får betalt) , men det er veldig få frivillige som har kunnskapen som skal til for de store og vanskelige programmeringsoppgavene. Dette forteller oss at programvareindustrien er helt avhengig av en skikkelig forrentningsmodell.

 

Vel, jeg tviler på at det vil være så alt for mye porno i den statlige filmbufeen din... I så fall blir det nok tidenes mest upopulære tjeneste for foreldre med barn..

Familiefilter.

Så du er for at staten skal finansiere folks pornoforbruk? Eller sagt på en annen måte. Folk skal gjennom skatteseddelen finansiere andres pornoforbruk. Det tror jeg konservative eldre og småbarnsforeldre kommer til å synes er kjempegøy, helt uavhengig om familiefilteret ditt faktisk fungerer eller ikke.

 

I tillegg kan jeg nevne diverse hackerprogramvare, og andre ting som kan være interesant for folk, men som er upassende for offentlig distribusjon.

Alt lovlig materiale har selvfølgelig lov til å bli distribuert.

Har ikke noe å legge til, annet enn at jeg tror ulovlig materiale kommer til å føre til andre delingskilder enn staten sin.

 

Kan ikke se at registrering av alles identitet sammen med en teller av hva de hører og ser på til en hver tid kan være noe særlig bedre for personvernet. Særlig ikke hvis nettverket ditt skal inneholde porno. Dette er faktisk mye mer overvåkning enn at politiet sitter og tar stikkprøver.

Det er en stor forskjell mellom å overvåke alle folks aktivitet på internett, og det å føre enkel statistikk over hva folk har lastet ned gjennom én spesifikk tjeneste. Det er heller ikke noe forskjellig fra hva f.eks. Apple iTunes gjør i dag. Hvis man er interessert i å ikke etterlate spor etter hva man har gjort så bruker man uansett ikke kredittkort eller legger igjen penger på noen annen måte. Jeg tror ikke Pornografi-industrien vil berøres på en annen måte enn andre sektorer.

Som jeg sier: Politiet tar stikkprøver, og vil ikke ha noe problem med å finne lovbryterne ved dette. Jeg har aldri foreslått konstant overvåkning av nettet. Sier det igjen: Stikkprøver av relevante nett-protokoller.

 

Du, på den andre siden vil overvåke alles medie og programforbruk (en mye større overvåkning). Du prøver å uskyldiggjøre enkel statestikk, men i realiteten er dette total overvåkning 8hva mer kan man gjøre?).

 

Du sa, så vidt jeg husker, tidligere i tråden at alle måtte identifisere seg selv via kredittkort (men du må jo gjerne gå tilbake på dette, hvis du likevel ikke mener det er nødvendig).

 

Jeg tror faktisk ikke det trengs så mye ressurser for å få til dette heller. Politiet skulle ikke ha noe problem med å skaffe beviser mot folk, og de vil heller ikke ha noe problem med å skaffe identiteten dems. Tror faktisk man skulle kunne rulle opp 100 saker ganske lett, men tror 10 - 20 gjennomførte saker vil ha god skremsels effekt. Uover dette er det bare å ta noen stikkprøver i året. Dette er relativt vanlig politipraksis i f.eks. farts sammenheng.

 

Ressursene jeg ville satt inn, vil være øremerket, og i tillegg til det politiet får i dag. Pengene skal gå til å lage en ny enhet, med tilstreklig nyutdannede politifolk. Dette vil ikke gå utover andre (og forholdsvis viktigere) politiarbeid.

Jeg har ikke inntrykk av at de har sluttet å piratkopiere i USA? Skal vi ha så mye politi at dette blir effektivt så vil den totale kostnaden av økt skatt grunnet politi pluss kostnaden for det man ønsker å kjøpe overgår både skatteøkningen i mitt forslag eller prisen på materialet i dag.

Har politiet fått øremerkede ressurser i USA? Nei? Der er det private selskaper som overvåker og går til sivile søksmål. Noe slikt ønsker jeg ikke.

 

Hvorfor tror du det trengs mye politi? Alt som trengs er et par personer som kan gjennomføre enkle stikkprøver på nettet, deretter gå til rettssalen for å få utdelt personen bak ip adressen og skaffe en ransakelsesordre. Deretter er det bare å hente det endelig bevismaterialet hos denne addressen. Bøtelegging kan skje ved forenklet forelegg, dersom personen godtar dette.

 

I dette tilfellet kan jeg ikke fatte at det skulle være noe problem for en enhet på 2 personer burde klare å ta ca 1 til 2 i uka (50-100 i året) i snitt. En slik enhet vil koste ca 2-3 mill i året. Så er det bare å gange opp til det antallet du mener er avskrekkende nok til at folk slutter å dele filer. Personlig tror jeg at dersom man klarer å ta 50 i året og bøtelegge dem tilstreklig, så vil man få slutt på piratkopieringen. Et bøtenivå på 10000 - 20000 kr litt ettersom finnansierer antagligvis nesten en slik enhet fullstendig.

 

Alt i alt trenger ikke dette koste noe særlig netto.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...