Hva er et svart hull?

[Skribenten_]

Altså, jeg blir ikke klok på dette her.

Hva er et svart hull?

 

Det stod i en artikkel sist uke om at noen hadde funnet et svart hull 3,5 milliarder lysår unna.

Altså inntil da så var jeg med, men så stod det litt lengre ned "Kjempehullet har 18 milliarder ganger solens masse"

 

For normale mennesker så er det der egentlig bare et HÆ!..hull?? masse??? hva for noe?

 

Senere stod det "Tettheten tilsvarer den Jorden ville fått om den ble presset sammen til en kule på to centimeter i diameter."

Altså da tenkte jeg, ingenting i verden greier å presse sykkelen min til størrelse påen klinkekule, hvordan i huleste skal man presse hele jorda da?!

 

"Et svart hull er et objekt med en så stor konsentrasjon av masse at dens tyngdekraft hindrer alt i å unnslippe".

 

altså det jeg lurer på er hva et svart hull er og hvorfor den har den tyngdekraften den har, når den er så liten som en klinkekule.

 

Og dersom ingenting unnslipper den, hvorfor er vi her da..skulle vi ikke blitt sugd mot den og forsvunnet i intet,

Og apropo forsvunnet. Hvor blir det av tingen som blir sugd av tyngdekraften?

Egentelig så vet jeg ikke hva det svarte hullet er, om det er en bitteliten planet, eller om det bokstavelig talt er et hull mitt i verdensrommet. Men dersom det bare er et hull, hvordan kan den ha et tyngdekraft da.

Men hva skjer dersom man blir sugd inn i det såkalte hullet? blir sugd inn også kommer man ut på andre siden av hullet..en slags sånn warp?

 

nei som dere kanskje forstår så skjønner jeg ingenting av dette, og lurer på om noen kan forklare meg det litt nærmere, gjerne som om jeg var et lite barn med fine små eksempler og sammenligninger så jeg kanskje kan danne meg et bilde av det og forstå litt mer.

tusen takk

[Mokko]

Kan ikke så altfor mye om dette her jeg heller, men jeg forstår vel litt. Hvor stor tyngdekraft noe har, avhenger av tingens masse. Du har tyngdekraft, på lik linje med jorda. Sykkelen din har tyngdekraft. Det er bare det at tingen har en så liten masse at tyngdekraften blir veldig liten. Tyngdekraften har altså ingenting med hvor stor en ting er, men hvor stor masse den har. Masse er "hvor mye det er", ikke hvor stort det er, for å si det på den måten. "Mye" er altså ikke synonymt med "stort", og "mye" kan altså presses sammen til "lite". Tyngdekraften til et svart hull er så stor at alt lys blir sugt inn, derfor er det bare svart (hull).

 

I dette svarte hullet er det så mye masse som er trykket sammen til så lite, at om du tar en kule på 2 cm i diameter "ut" av hullet vil den ha like stor masse (det vil være like mye i den og den vil veie det samme) som hele jorden.

 

 

Og grunnen til at vi ikke blir sugd inn er fordi vil heldigvis er for langt unna.

 

Dette ble kanskje litt vanskelig forklart, og det er ikke sikkert jeg har forstått alt helt riktig heller, men det er ihvertfall sånn jeg mener det er.

Endret 6. september 2009 av Mokko

[Skribenten_]

Ja ok..la oss ta sykkelen min som et eksempel.

Foreksempel, sykkel rammen min er lagd av aluminium.. hvor mye aluminiumet det vet jeg ikke, men la oss si x mye.

Vis vi da pøser på med aluminium i rammen min, så vil den etterhvert bli så tett, tett tett..at det lenger ikke er fysisk plass til mer masse av aluminiumet, så sykkelen vil bare forsette å vokse og vokse jo mer vi pøser på.

Den vil i hvertfall ikke bli mindre.

Det er derfor jeg ikke helt forstår åssen jorden alt innholdet på jorden kan presses til en liten klinkekule.

 

altså kan en masse måles? det kunne kanskje blitt litt enklere..

la oss si en appelsin, så spør vi hvor mye masse har den appelsinen har, så kan man svare at den har xx masse foreksempel.

Eller går ikke det ann?

[tlle]

Ja tror det går ann å måle massen til en appelsin hvis du bruker vekten og omkretsen eller noe sånn.. husker ikke helt, men er ganske sikker på at det går

[Mokko]

Massen er vel nesten synonymt med vekt, om du veier appelsinen din får du massen i kilo. Tetthet er masse/volum.

[JarlG]

Vekt er ein refleksjon av masse, og vi kan samanlikne mål som er gjort under same gravitasjonskraft. Dersom du løftar ein appelsin, og deretter løftar ein stol, vil du kunne seie at stolen er tyngre, og den har derfor meir masse enn appelsinen. Dersom du løftar same stolen på månen, vil den igjen vere lettare - men du kan ikkje seie at dei har forskjellig masse, fordi målingane ikkje er gjort under same forhold. Det er altså ikkje eit absolutt mål for masse, men eit relativt eitt.

 

Som tidligare påpekt, så er masse på ingen måte lik volum (størrelse). Masse er noko eit objekt med volum kan ha, og to objekt med same volum har ikkje nødvendigvis same masse. Ein liten stein er gjerne tyngre enn ein appelsin, sjølv om den er mindre. Dersom vi tar steinen og legger den under svært høgt trykk, så vil den, om trykker er høgt nok, komprimeres til ein mindre stein med same masse. Den har da ei høgare tettheit enn den hadde tidligare. Det er ei høgare konsentrasjon av masse, fordi vi har same masse, på eit mindre volum.

 

Det er same konseptet med jordas masse på ei kule med 2cm diameter, berre at det er nokon ufatteleg store krefter som 'arbeidar'. Dersom du har problem med å forstå at sykkelen din ikkje kan komprimeres, så kan eg godt skjønne at du har problem med å forstå at jorda kan bli trykt ned på eit så lite volum. For øvrig, så finn du ganske enkelt kreftar her på jorda som kunne forvrengt sykkelen din heit, f.eks. ein bli i fart.

 

Du må eigentleg berre forstå at det finnes krefter som er mykje sterkare enn dei du finn her på jorda, i vår dagligdagse verden.

 

PS: Utrykket 'sort hull' er ganske misvisande, da det slettes ikkje er noko hull, men heller ei kule med veldig høg masse på eit lite volum.

Endret 6. september 2009 av JarlG

[Skribenten_]

Vekt er ein refleksjon av masse, og vi kan samanlikne mål som er gjort under same gravitasjonskraft. Dersom du løftar ein appelsin, og deretter løftar ein stol, vil du kunne seie at stolen er tyngre, og den har derfor meir masse enn appelsinen. Dersom du løftar same stolen på månen, vil den igjen vere lettare - men du kan ikkje seie at dei har forskjellig masse, fordi målingane ikkje er gjort under same forhold. Det er altså ikkje eit absolutt mål for masse, men eit relativt eitt.

 

Som tidligare påpekt, så er masse på ingen måte lik volum (størrelse). Masse er noko eit objekt med volum kan ha, og to objekt med same volum har ikkje nødvendigvis same masse. Ein liten stein er gjerne tyngre enn ein appelsin, sjølv om den er mindre. Dersom vi tar steinen og legger den under svært høgt trykk, så vil den, om trykker er høgt nok, komprimeres til ein mindre stein med same masse. Den har da ei høgare tettheit enn den hadde tidligare. Det er ei høgare konsentrasjon av masse, fordi vi har same masse, på eit mindre volum.

 

Det er same konseptet med jordas masse på ei kule med 2cm diameter, berre at det er nokon ufatteleg store krefter som 'arbeidar'. Dersom du har problem med å forstå at sykkelen din ikkje kan komprimeres, så kan eg godt skjønne at du har problem med å forstå at jorda kan bli trykt ned på eit så lite volum. For øvrig, så finn du ganske enkelt kreftar her på jorda som kunne forvrengt sykkelen din heit, f.eks. ein bli i fart.

 

Du må eigentleg berre forstå at det finnes krefter som er mykje sterkare enn dei du finn her på jorda, i vår dagligdagse verden.

 

PS: Utrykket 'sort hull' er ganske misvisande, da det slettes ikkje er noko hull, men heller ei kule med veldig høg masse på eit lite volum.

 

Je jeg forstår det at det finnes enorme krefter der ute.

Men det jeg ikke forstår er at hvordan man greier foreksempel komprimere en stein på,

1kubikmeter til 1 kubikcm.

når man presser den steinen, vil den veie det samme uansett, men tettheten vil bli større og større, men hvordan det må jo være en grense på hvor mye man får presset molykylene sammen.

man kan jo ikke presse den til det uendelige.

Og det er bare derfor jeg ikke greier å se hvordan alle verdens molykyler (som sikkert er et tall noen hundre nuller) kan bli presset sammen til en klinkekule.

Det kan jo ikke være fysisk mulig.

[Splitter]

Videoen i linken under svarer på noen av spørsmålene dine. Svaret på dine spørsmål kommer ikke før ca. midt i videoen, men anbefaler å se det hele for å se samenhengen.

 

http://www.youtube.com/watch?v=Y22wN_RhMKA...feature=related

[SirDrinkAlot]

Je jeg forstår det at det finnes enorme krefter der ute.

Men det jeg ikke forstår er at hvordan man greier foreksempel komprimere en stein på,

1kubikmeter til 1 kubikcm.

når man presser den steinen, vil den veie det samme uansett, men tettheten vil bli større og større, men hvordan det må jo være en grense på hvor mye man får presset molykylene sammen.

man kan jo ikke presse den til det uendelige.

Og det er bare derfor jeg ikke greier å se hvordan alle verdens molykyler (som sikkert er et tall noen hundre nuller) kan bli presset sammen til en klinkekule.

Det kan jo ikke være fysisk mulig.

Mesteparten av et atom er tomt. For å sitere Feynman: "There's plenty of room at the bottom" - Tror ikke det var helt det han tenkte på da han sa det, men sitatet passer bra her uansett.

[Groening]

For å gi deg perspektiv.

Som SirDrinkAlot sier, det er masse tomhet i mellom atomene. Hvis du tar og fjerner alt det tomrommet mellom atomene i en ubåt, vil den få plass på et fyrstikkhodet men den vil veie det samme som om den hadde tomrommet.

Endret 7. september 2009 av Groening

[SeaLion]

La oss forenkle litt:

 

Både vi og alt som omgir oss, selv luft, stål og diamanter, består som kjent av atomer. Hvis vi blåser opp det enkleste atomet vi vet om, hydrogenatomet, slik at kjernen blir på størrelse med sola, så vil elektronet gå like langt ute som dvergplaneten Pluto, og ha omtrent samme størrelse. Avstanden til neste atom, selv i fast stoff, kan vi i denne målestokken måle i lysår. Når man sier at vi stort sett består av tomrom, så stemmer altså dette.

 

Det er tre grunnleggende krefter som i utgangspunktet bestemmer størrelsen og og avstanden av atomene om mellomrommene mellom de, den sterke kjernekraften, den svake kjernekraften og den såkalte fargekraften. Den sterke kjernekraften holder kjernepartiklene sammen til én atomkjerne, de andre to har betyning for andre indre forhold i atomet.

 

I universet finnes det i tillegg to grunnkrefter til, nemlig den elektromagnetiske kraften og gravitasjonen, tyngdekraften. I tillegg tror man nå at det finnes en sjette kraft, nemlig det vi foreløpig kaller vakuumenergi eller mørk energi, som motvirker gravitasjon i tomrom og blåser opp og utvider de største tomrommene i universet. Nok om det.

 

Av de fem kjente kreftene (utenom mørk energi), så er gravitasjon faktisk den aller svakeste. Men i motsetning til de andre fungerer gravitasjon over laaange avstander. Og når flere atomer samles (massen til et objekt øker), så flerdobles gravitasjonen tilsvarende. Hvis et himmellegeme har mer enn 50 ganger så mye masse som solen (såkalt kritisk masse), og det ikke lengre er indre prosesser som fusjon som blåser opp dette objektet, så faller det sammen.

 

Og dette digre objektet fortsetter da å falle sammen forbi de grenseverdiene som bestemmes av atomenes kjernekrefter. I og med at massen er så enorm, så overvinner altså gravitasjonen det som i vår verden bestemmer størrelsen på atomene, og objektet fortsetter å falle sammen til selv de naturlige tomrommene mellom atomene og inne i atomene blir fyllt. Og da har det oppstått et bittelitte objekt, ei lita kule, med en massetetthet vi knapt kan forestille oss. Det er dette objektet som kalles et sort hull.

 

Og dette sorte hullet kalles et sort hull ikke fordi det er tomt, for det oppstod jo av ei gigantisk stjerne som etter å ha brent opp alt drivstoffet kollapset inn i seg selv, så all den opprinnelige massen er der. Men atomene eksisterer ikke som enkeltatomer lengre, de har blir til et nytt stoff, et sorthullkjernestoff.

 

Tyngdekraften er fortsatt den samme, men fordi denne tyngdekraften kommer fra et sånt konsentrert lite objekt, så har dette objektet en enorm virkning på sine omgivelser, de nærmeste planetene blir sugd inn en etter en. Og selv lyset forsvinner inn til dette kjerneobjektet og klarer ikke å lyse ut igjen, lyset fanges innenfor en såkalt hendelseshorisont. Denne hendelseshorisonten ligger som et slags skall eller en usynlig grense et stykke utenfor selve objektet.

 

Objektet er altså så massivt at selv lys ikke slipper ut. Det er mangelen på lys som vi kaller sort/svart. Og det er det at alt i nærheten blir sugd inn som gjør at vi kaller det et hull. Et sort hull. Og det er altså ikke et hull, men restene etter ei diger stjerne som har blitt så konsentrert og sammenpresset av sin egen gravitasjon at selv alt lys som forvinner inn dit, forbi hendelseshorisonten, aldri vil kunne slippe ut igjen.

 

 

Redigering: Jeg har fått vite at noe av dette er feil, se under.

Endret 7. september 2009 av SeaLion

[SirDrinkAlot]

Det er bare 4 kjente fundamentale krefter i universet. Den svake kjernekraften og den sterke (fargekraften som du også kaller det), elektromagnetisme og gravitasjon (som ifølge GR ikke egentlig er en kraft) Den svake kraften har temmelig lite å gjøre med størrelser og avstander til atomer å gjøre.

[SeaLion]

Det er bare 4 kjente fundamentale krefter i universet. Den svake kjernekraften og den sterke (fargekraften som du også kaller det), elektromagnetisme og gravitasjon (som ifølge GR ikke egentlig er en kraft).

Da er det vel bare 3? Og hva er gravitasjon da? Krummet romtid?

 

Den svake kjernekraften har temmelig lite å gjøre med størrelser og avstander til atomer å gjøre.

Kan du fortelle meg og oss andre HVA den har med å gjøre da? Og hva som bestemmer de interne størrelsene i atomet? Og mellom atomene?

 

Kort sagt: I stedet for å fortelle oss om hva som er feil, så fortell oss det som er rett. På en måte som selv amatører som oss forstår.

Endret 7. september 2009 av SeaLion

[SirDrinkAlot]

Det er bare 4 kjente fundamentale krefter i universet. Den svake kjernekraften og den sterke (fargekraften som du også kaller det), elektromagnetisme og gravitasjon (som ifølge GR ikke egentlig er en kraft).

Da er det vel bare 3? Og hva er gravitasjon da? Krummet romtid?

Som sagt, strengt tatt, ja i følge tolkningen til GR. Det betyr ikke at det er riktig med tanke på kvantifisering av gravitasjon osv.

 

Den svake kjernekraften har temmelig lite å gjøre med størrelser og avstander til atomer å gjøre.

Kan du fortelle meg og oss andre HVA den har med å gjøre da? Og hva som bestemmer de interne størrelsene i atomet? Og mellom atomene?

 

Kort sagt: I stedet for å fortelle oss om hva som er feil, så fortell oss det som er rett. På en måte som selv amatører som oss forstår.

Den har hovedsaklig med radioaktivitet å gjøre. Det som bestemmer størrelsen (utstrekkningen) til atomer er hvor langt unna elektronene er kjernen. Altså den elektromagnetiske kraften. Den bestemmer også hvor langt atomene er unna hverandre.

[SeaLion]

Det er bare 4 kjente fundamentale krefter i universet. Den svake kjernekraften og den sterke (fargekraften som du også kaller det), elektromagnetisme og gravitasjon (som ifølge GR ikke egentlig er en kraft).

Da er det vel bare 3? Og hva er gravitasjon da? Krummet romtid?

Som sagt, strengt tatt, ja i følge tolkningen til GR. Det betyr ikke at det er riktig med tanke på kvantifisering av gravitasjon osv.

Kan du forklare meg hvordan man kan forklare hvordan sorte hull kan oppstå "med teskje", uten å bruke gravitasjon i forklaringen?

[SirDrinkAlot]

Det er bare 4 kjente fundamentale krefter i universet. Den svake kjernekraften og den sterke (fargekraften som du også kaller det), elektromagnetisme og gravitasjon (som ifølge GR ikke egentlig er en kraft).

Da er det vel bare 3? Og hva er gravitasjon da? Krummet romtid?

Som sagt, strengt tatt, ja i følge tolkningen til GR. Det betyr ikke at det er riktig med tanke på kvantifisering av gravitasjon osv.

Kan du forklare meg hvordan man kan forklare hvordan sorte hull kan oppstå "med teskje", uten å bruke gravitasjon i forklaringen?

Nei, det kan jeg ikke. Sikker på at det går?

[SeaLion]

Nei, jeg er ikke sikker på at det går. Faktisk tror jeg man må ta et par snarveger, også ikke helt vitenskaplig korrekte snarveger, for å forklare noe så absurd som sorte hull for hvem-som-helst. Noe jeg prøvde, etter fattig evne.

 

Forhåpentligvis forstod noen poenget, nemlig at når det bare er nok masse et sted, da er materien mer sammenpressbar enn normalt. Og når dette sære fenomenet oppstår, da kaller vi resultatet et sort hull. Fordi vi ikke har noe bedre uttrykk.

 

Men jeg setter pris på at du rettet meg, SirDrinkAlot, tro ikke annet. For jeg liker også å lære meg mer om dette, uten å måtte ta ti års universitetsutdannelse. Og jeg har etter hvert fått med meg at du er en person som vet mye om dette.

[SirDrinkAlot]

Det som er veldig interessant med sorte hull, er at all informasjonen man kan presse inn i et sort hull vil være proposjonalt med arealet av eventhorisonten og ikke det mer inuitive svaret, proposjonalt med volumet. Dette er generelt sant for alle regioner med rom. Altså vil all informasjonen i rommet du sitter i få plass på veggene som definerer rommet. Dette kalles det "holografiske prinsipp" og de som er interessert kan lese mer om det her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Holographic_principle

http://arxiv1.library.cornell.edu/PS_cache...2/0002044v1.pdf

http://lanl.arxiv.org/PS_cache/gr-qc/pdf/9310/9310026v2.pdf

 

http://www.nonequilibrium.net/175-holograp...nciple-dummies/ - kanskje en enklere forklaring, men jeg har ikke lest det.