Venninne som ikke har det så bra

[Kloever]

Jeg har en venninne som er forelska i meg, men hun har det ikke så greit med seg selv. Hun sier at hun elsker meg og venter hele tida på at jeg skal komme hjem fra skole eller jobb så vi kan snakke på msn. Vi bor veldig langt fra hverandre og treffes nesten aldri. Hun har "ingen" andre.

 

Men hun takler virkelig ikke at jeg har kontakt med andre, og spesielt ikke andre jenter. Blir som å ha en sykelig sjalu kjæreste. I kveld skulle jeg spille spill med de jeg bor sammen med, og da sendte hun flere meldinger og maste på meg, i tillegg til at hun ringte meg.

 

Da kunne jeg høre at hun gråt, og hun sa ikke så mye. Hun gråter veldig lett. Jeg er glad i henne, men lurer på om det virkelig er så lurt å ha kontakt med henne. Så jeg har fortalt henne at jeg ikke vil treffe henne nå med det første.

 

Det var ganske heavy sist jeg traff henne og hun gråt masse. Før har hun skrevet meldinger om at jeg "horer" med jentene jeg bor sammen med hvis vi er flere sammen som ser film. Sist hun var på besøk her smalt hun også med dørene bare fordi jeg stod på kjøkkenet og snakka med de jeg bor sammen med.

 

Men så er det det at hun ikke har noen andre, og hun har også snakket om at hun vil ta livet av seg. Jeg vet ikke hvor reellt det er. Hun har også vært innlagt på sykehus tidligere, men ble visst raskt utskrevet.

 

Noen som har noen erfaringer med lignende, eller kunne kommet med noen innspill rundt dette?

 

Jeg skulle gjerne tatt dette med gjestekonto, men jeg og moderatorene har ikke samme oppfatning av gjestefunksjonen.

[minigrill]

Har du snakket med hu om dette her?

[Kloever]

Har du snakket med hu om dette her?

 

Jeg har sagt til henne at vi ikke burde treffes nå med det første, og jeg har sagt hvorfor. Hun har vanskelig for å godta det.

 

Men jeg har ikke sagt noe om å ikke ha mer kontakt, jeg vet ikke hvordan hun hadde taklet det.

 

Hun nektet for at hun gråt i dag, selv om det var helt åpenbart. Hun påstod at alt var i orden, men jeg kjenner henne bedre enn det.

 

Normalt ville jeg ikke droppa en venn som trenger meg (?) så enkelt, men siden hun er forelska i meg og jeg ser hva det gjør med henne, så blir jeg usikker.

[minigrill]

Hmm, kje situasjon :/ Kanskje psykolog hadde vært noe? Nå vet ikke jeg om hun har vært hos det, men sikkert ikke dumt

[Kloever]

Hmm, kje situasjon :/ Kanskje psykolog hadde vært noe? Nå vet ikke jeg om hun har vært hos det, men sikkert ikke dumt

 

Hun har "prøvd" det, men ikke så lenge. Jeg tror de ga opp, for hun bare nikka til det psykologen spurte om.

Endret 3. september 2009 av Kloever

[Monicaott]

Det er en vanskelig situasjon, men det er tydelig at hun sliter med seg selv. Hvor nøye forklarte du alt angående at du ikke vil møte henne med det første? Og er hun klar over oppførselen hun har? Sånn, at hun gråter fort, og gjør det veldig vanskelig for henne og deg selv.

 

Nå kjenner jeg verken deg eller henne, men når jeg leser det du skriver, så ser jeg at hun burde prøve psykolog litt lengre enn "litt". Man må jo bygge opp tilitt til psykologen også. Det er mange som bruker mnd på det.

Endret 3. september 2009 av Monicaott

[Smurstafa]

Vanskelig situasjon dette her. Man skal som mange sier være der for vennene sine, men når vennene viser til sykelig sjalu oppførskjel selv om dere ikke er sammen, så blir det selvfølgelig vanskelig å kunne holde ut.

 

Hadde jeg hatt ei venninne som klikket hver gang jeg var sammen med andre venninner, så vet jeg ikke hvor lenge jeg kunne klart å beholde henne som venninne.

 

Du trenger nok absolutt ikke være redd for at hun skal ta selvmord. De som sier til andre at de vurderer selvmord kommer i 99% av tilfellene aldri å gjøre det, men ønsker bare å "skremme" andre til oppmerksomhet. De som virkelig vurderer selvmord er som regel så langt nede at de ikke vil klare å snakke med andre om det. Derfor de fleste selvmord kommer som et gedigent sjokk på pårørende.

Så selvmord-delen kan du nok senke skuldrene og slappe av med.

[Kloever]

Det er en vanskelig situasjon, men det er tydelig at hun sliter med seg selv. Hvor nøye forklarte du alt angående at du ikke vil møte henne med det første? Og er hun klar over oppførselen hun har? Sånn, at hun gråter fort, og gjør det veldig vanskelig for henne og deg selv.

 

Nå kjenner jeg verken deg eller henne, men når jeg leser det du skriver, så ser jeg at hun burde prøve psykolog litt lengre enn "litt". Man må jo bygge opp tilitt til psykologen også. Det er mange som bruker mnd på det.

 

Jeg har ikke forklart det så veldig nøye, men sagt at det er det beste for oss begge. Begrunnet det med at jeg ser hvor lei seg hun blir, men er også ærlig på at det sliter på meg.

 

Da lover hun å være blidere, hun skal forandre seg osv. Virker som at hun ikke har gitt meg helt opp, selv om jeg sier til henne at jeg ikke vil bli sammen med henne.

 

Blir et tema ved jevne mellomrom, for hun er veldig direkte og sier stadig at hun vil være sammen med meg.

 

Trodde hun hadde skjønt hva jeg mente, men da jeg sist sa at jeg aldri ville bli sammen med henne ble hun visstnok sjokkert.

 

Jeg forteller henne at jeg ikke er forelska i henne, og får spørsmål om hvorfor. Det er et spørsmål som det aldri kommer noe godt ut av.

 

Men jeg har prøvd å svare på det, på en måte som ikke vil knekke henne helt. Det har aldri stoppet henne i å prøve videre. Hun skal jo forandre seg sier hun.

 

Da har jeg sagt det er fordi hun har sine problemer (mye sosiale problemer, hvor skjør hun er, sjalusien osv), som hun har benektet at hun har. Hun sier at det bare er en dårlig unnskyldning, og at hun egentlig bare ikke er "god nok".

 

Men noen dager er hun mer åpen om de sosiale problemene hun sliter med, så det varierer fra dag til dag.

 

Edit: jeg er ikke fysisk tiltrukket av henne heller, men har valgt å ikke si noe om det siden hun allerede er så bestemt på at hun er stygg.

 

Hun mener det er det som har hindret henne i å leve som andre, finne på ting med andre osv.

Endret 4. september 2009 av Kloever

[Gjest Guest_Mr.X_*]

Men så er det det at hun ikke har noen andre, og hun har også snakket om at hun vil ta livet av seg. Jeg vet ikke hvor reellt det er. Hun har også vært innlagt på sykehus tidligere, men ble visst raskt utskrevet.

 

Noen som har noen erfaringer med lignende, eller kunne kommet med noen innspill rundt dette?

Det var en jente som var veldig opptatt av meg som heller ikke hadde så mange andre å vende seg til.Hun gjorde et selvmordsforsøk som jeg tror skyldtes mitt avslag på henne når hun ville være mer enn bare venner med meg.I mitt tilfelle ble det ingen trusler om selvmord som kom til min kunnskap før selvmordsforsøket faktisk ble gjort og en fra familien fortalte det.Grunnen til mitt avslag var fordi jeg synes vi var for nært beslektet til å være kjærester,men dette ville ikke hun forstå.Etter selvmordforsøket ble hun innlagt og skrevet ut etter kort tid, der etter ville hun ikke prate med meg mer når jeg ville snakke med henne.

 

Så ble det slik som det ble og vi har nå minimalt med kontakt.

[enola117]

No mather what you are going to do, she will find something she doesnt like and she will continue this way. I believe that is the best for you to have a real conversation with her and, with your own words, explain to her that this is nothing to be sad for. From what I can see she does really love you and she needs you.

[minigrill]

No mather what you are going to do, she will find something she doesnt like and she will continue this way. I believe that is the best for you to have a real conversation with her and, with your own words, explain to her that this is nothing to be sad for. From what I can see she does really love you and she needs you.

Uhm, Kan jeg jeg få spørre om hvorfor du skrev det der på englesk?

[NoTrace]

Fordi han snakker Rumensk som morsmål, men kan lese norsk.

Kudos til skriveferdighetene hans på Norsk også.

Endret 4. september 2009 av Eksentron

[citronen]

Etter mine erfaringer, er det kun innleggelse som virker i saker som det der. Og, for at noen skal bli innlagt i norge - mot egen vilje - må det foreskrives en kjennelse av en lege om at personen er ute av stand til å ta vare på seg selv / fare for andre.

 

Leit å konkludere med, men du må altså vente til det tipper for henne.

 

Problemet med mennesker som sliter med virkelighetsoppfatnigen, er at de kan bli slitsomme i lengden - og går det virkelig langt kan hun bli en fare for seg selv og ikke minst deg (og dine venner av motsatt kjønn).

 

Mitt råd må være å sette grenser for henne. Hun kan f.eks få lov til å sende en melding om dagen, men ikke ringe. Dersom hun oppsøker deg, er det et tegn på at noe er alvorlig galt - og du må for all del hindre at det ender med det utfallet. I det mest horible scenarioet, får du en stalker, i fysisk form. Hun vil jage deg - og de hun ser som konkurenter, i et håp om å komme nærmere deg. Dette betyr i lengden, at om du skulle finne deg en ny jente, så vær sikker på at du blir holdt under oppsikt.

 

Om det skulle være noe mer jeg kan svare på, så er det bare å ta kontakt på PM. Har mye erfaring med temaet, både som jeger og bytte.

 

Edit: skriveleif

Endret 5. september 2009 av haggbard