Han sier han liker meg litt.....

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg fant lommeboka hans på en festival i starten av juni, jeg ringte og han kom å henta den dagen etter.

 

I ettertid begynte han å sende meldinger å spurte fint om jeg ville bli med å grille, se film, og i helgene om jeg skulle på byen. Jeg syntes situasjonen var litt ubekvem så jeg takket nei mange ganger, før jeg omsider takket ja.

Det var ikke stort som skjedde og jeg ble ikke mere interesert.

Glemte tilogmed avtaler jeg hadde med han osv.. Det gikk litt tid og jeg begynte å være hos han mere og mere, trivdes veldig godt i hans selskap og begynte å få litt følelser.

Han inviterte meg med på alle festene, hytteturene og jeg begynte å gjøre det samme. Vi fikk ofte spørsmål om hvor lenge vi hadde vært sammen ol. vi ble vel begge usikkre på hva vi skulle svare og kom fram til at vi bare datet. Familie og venner spurte ofte om ikke vi var sammen nå.. Jeg svarte med stolthet at nei, vi tar det med ro og ser hva som skjer.

Jeg som alle andre damer har vel den uka som ikke er like morro som alle andre, jeg ble usikker og begynte å tenke på hva han ville med dette, så mye at jeg begynte å tvile på meg selv.

Jeg spurte før jeg rakk å tenke meg om om hvor han sto, og fikk til svar at han ikke var forelsket og at han ikke ville forhaste noe. Jeg ble ganske sjokkert over det ærlige svaret og ble det han kalte en drama-queen. Han oppfatta det på den måten at jeg ville ha et svar på om vi var sammen, om jeg kunne fortelle andre at vi var sammen. Men jeg ville bare høre om han hadde noen følelser for meg, om det var noe med meg som gjorde at han likte meg bedre enn jenta i gata, men han var iskald. Ville bare ta en enkel prat, ettersomat vi ikke hadde snakket om oss i det hele tatt. Jeg sa jeg ville være alene en stund, og etter mange sekunder sa han at det kunne være sunt.

Så nå sitter jeg her, har ikke møtt han på ei lita uke, bare prata smått på telefon.. Og han har kommet fram til at han liker meg litt...

 

Det jeg vil fram til er, om han liker meg litt... kommer han noen gang til å like meg mye??

Jeg mener man merker ganske raskt om man er betatt eller om det er noe framtid..

Jeg vipper i mellom å si at enten så må du like meg og fortelle meg at du vil ha meg eller så kan du bare glemme det. Og jeg drar min vei. Eller om jeg skal være kald tilbake sette meg på pine benken, blokkere følelser og tanker (som jeg har gjort den siste uka) til han eventuelt kommer å forteller meg at han liker meg?

[Comma Chameleon]

Det spørsmålet der er det ikke noe perfekt svar på. Det kan hende han sa slik for å ikke skremme deg vekk ved å si han er forelsket.

Noen ganger kommer forelskelsen etterhvert, og det er da den er sterkest vil jeg si

[JohnRichard]

Jeg er enig med Lund :*

 

Ellers er det vel bare fortsette å gjøre ting sammen, med lave skuldre, så kanskje det utvikler seg til noe mer for dere begge

Lykke til!

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg er enig med Lund :*

 

Ellers er det vel bare fortsette å gjøre ting sammen, med lave skuldre, så kanskje det utvikler seg til noe mer for dere begge

Lykke til!

 

Hmm, men jeg kommer ikke til å klare å slappe av og være meg selv når jeg vet han hele tiden vurderer om jeg er bra nok, tester meg, for det gjør han hele tiden. Det er jo slitsomt... Hørtes litt teit ut, men jeg vet ikke om jeg orker å sette meg i den situasjonen at han kanskje dumper meg, trodde vi var ferdige med det stadiet. Om han dumper meg kommer selvbildet mitt til å knuse i tusen knas tror jeg.

[JohnRichard]

Om du føler at forholdet ikke er verd å kjempe for (ja det er tøft, og vanskelig innimellom) - så er det vel gjerne ikke det. Om du derimot føler at han er verd å satse på, så kjør på.

 

Selvfølgelig, om du virkelig elsker han, blir det vondt om ikke følelsene (og innsatsen i forholdet) gjengjeldes - "been there done that". Men vet du hva - jeg lærte mye om meg selv og hva jeg trenger/ønsker i ett forhold. Har det nå bedre enn noen gang i forholdet mitt. Du kan ikke vinne uten å spille

 

Om du ikke klarer å være deg selv sammen med han, kan det kanskje være en idé å la det være "pause" en stund. Reglene for "pausen" kan dere jo bli enige (treffe andre? o.l.)

 

Selvtillit og trygghet på seg selv er ikke enkelt - det vet jeg mye om...

[Comma Chameleon]

Enig med JohnRichard.

Kan jo gjerne tenke over ordtaket 'Practice makes perfect'. Om det ikke funker nå kan du i alle fall ta med deg erfaringen slik at det funker bedre neste gang

[Gjest Gjest]

Enig med JohnRichard.

Kan jo gjerne tenke over ordtaket 'Practice makes perfect'. Om det ikke funker nå kan du i alle fall ta med deg erfaringen slik at det funker bedre neste gang

 

 

Ja, jeg har lært mye av tidligere forhold, ihvertfall det siste. Før jeg møtte han hadde jeg det bra som singel, jeg ville selvfølgelig treffe noen, men ikke hvem som helst og jeg viste mye bedre hva jeg trengte og ønsket i et forhold. Jeg trodde han var rett, men etter denne hendelsen er jeg usikker. Om han ikke klarer å få meg til å føle meg spesiell, eller om det ikke er noe han ser i meg som han liker, noe som alle andre ikke har, så orker jeg ikke, det vet jeg ikke duger i lengden, da vil jeg ønske å være singel å få oppmærksomhet og komplemanger igjenn.

[JohnRichard]

Du virker såpass oppegående, at dette tror jeg du finner ut av, om du nå skal velge det ene eller andre alternativet

[Gjest Guest_gjest_*]

Du virker såpass oppegående, at dette tror jeg du finner ut av, om du nå skal velge det ene eller andre alternativet

 

 

Hehe, du mener det ja, er vel det, men klarer ikke finne ut av hva jeg skal gjøre, eller om jeg skal gjøre noe i det hele tatt...

 

Setter pris på flere innspill:)

[Dorian Gray]

Jeg mener man merker ganske raskt om man er betatt eller om det er noe framtid..

Å være betatt er ikke et utgangspunkt for et forhold, jeg blir betatt hver dag på bussen til jobb. Man baserer et forhold på å bli godt kjent, og for mange kan det ta flere måneder før de vet med sikkerhet. Ikke ta utgangspunkt i at alle fungerer som deg og vet det med en gang, og forhold deg til det han sier. Hvis han vil ta det rolig så vil han sannsynligvis ta det rolig. Så ta det rolig. Ikke vær kald, ikke overreager, ikke sett ultimatum som bare ender i krangel i tårer - vær heller litt voksen og bestem deg om du vil ta det rolig eller ikke.

 

Tenk som en mann, og unngå å snakke med ham den uken hvis du ikke klarer å oppføre deg.

[BeFs]

Han vil pule, men ikke gjøre jenteting sammen med deg.

[Wisd0m]

Se på hva han gjør, ikke hva han sier. Har brent meg nok av ganger på å si at jeg liker jenta eller er forelsket, ofte dreper det følelsene hos jenta...

 

Ærlig talt, hadde ikke invitert med meg ei jente på hyttetur o.l. uten å like henne, så.... Do the math!

[Gjest Gjest]

Har vært borti endel slike nesten-forhold. Det er noe helt annet når blodpumpa går bananas bare ved synet av en person.

Men stormende forelskelser tar også slutt rett så ofte. Er du ute etter litt kos (les: sengehygge) er det bare å kjøre på Ønsker man et varig forhold kan det være lurt å spille litt med på "fraværenheten". Historien viser vel at det ikke er noen fasit på hva som kan føre til et spennende og flott forhold.

Husk gjerne også at mens jentene erobrer stadig nye marker i samfunnet, så sniker gutta seg (ganske så umerket) inn på jentenes domener.. Så om en ung mann er tilbakeholden, betyr det ikke nødvendigvis at han ikke kan forføre deg, eller du ham ..

 

Lykke til !

[LaughingBuddha]

Boken he`s not that into you er jo rimelig klar i dette spørsmålet i hvert fall. Nå er vel ikke den noe mesterverk, men jeg er enig med den i at i de aller fleste tilfeller hvor det faktisk blir noe så skal det være ganske sterke følelser og som en konsekvens av det, initiativ, fra menn ganske tidlig. Min erfaring er at forhold som starter på denne måten viser seg etter hvert å ha et for tynt følelsesmessig grunnlag. Jeg ville begynt å se meg om etter noe annet. Da har jo du uansett muligheten til å være den som "går" noe som kan være bra for selvfølelsen din. Den bør forøvrig være uavehngig av om en enkelt gutt ble forelsket nok eller ei.