Gå til innhold

Anmeldelse: Tales of Monkey Island: The Siege of Spinner Cay (PC/Wii)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg synes egentlig du burde levere inn oppsigelsen din, du har ingenting som spillanmelder å gjøre. Jeg registrerer du her skriver

 

To nye skurker trylles frem mens Markis de Singe, den sadistiske aristokraten som beriket forrige episode, er forsvunnet.

 

Jaha ja. så han beriket forrige episode? Da er det litt merkelig at du i forrige anmeldese skrev:

 

Markisen ser uheldigvis ut som en pantomimer, og høres ut som han er blitt sparket på huet og ræva ut av en Allo Allo-audition. Jeg er sikker på gutta på kontoret hos Telltale synes franskimitasjonen til han i markedsføringsavdelingen er kjempemorsom, men jeg synes det er som å bli skadet i rumpa av et vilt dyr.

 

Jeg registrerer også at du kritiserer stemmeskuespillet, både i Monkey Island: Special Edition og telltale sine episoder. Jeg håper du er klar over at det er samme skuespillerne som i klassikeren MI3. Dominic ER Guybrush. Hvordan du kan mislike dette er for meg komplett uforstårlig.

Lenke til kommentar

Jepp fandango. Orker ikke lenger pirke da det er så mye jeg er uenig i også her, men orker å konstantere at jeg overhodet ikke forstår noen av anmelders tanker og hvor han vill med dem (sitter med en følelse av at anmelder konstentrerer seg mer med kule anmerkninger og være litt mot strømmen en å sette seg inn i matrialet).

 

Forøvrig er det også klipp med Markis de Singe, om jeg nå ikke husker helt feil.

Endret av simalarion
Lenke til kommentar

Tja. Artikkelforfatter har noen gode poeng, og noen som jeg ikke helt ser. Men jeg kan ikke si at jeg synes persongalleriet var SÅÅÅÅÅÅÅ mye flatere enn tidligere. Det er klart, det var færre folk, og ingen var like herlig minneverdig som vegetarkannibalene i tidligere spill.

 

Personlig synes jeg spillet var litt for kort. Det var forholdvis gode gåter, om enn fremdeles noe enkle. Den der homohumorvibben la jeg heller ikke så veldig merke til. JEG kan ikke si at homofili krysset hjernen min en eneste gang i løpet av spillet...

 

Men ja, enkelte animasjoner var nok noe livløse, likeledes var et par personer litt udetaljerte og bar kanskje et litt vel data-tegnet preg, men sant... Jeg synes faktisk at deler av stemningen fra tidligere MI-spill fremdeles er der, men det vil jo aldri bli helt maks all den tid det er nye koster som feier. Og MI har vel heller aldri vært konsentrert om de voldsomt episke tingene, så at beleiringen var noe kortvarig kan være en del av vitsen... MEtahumor: vi blir lovet at spillet handler om en beleiring, mens det viser seg at beleiringen bare var en liten del av spillet. På samme måte som "The Secret of Monkey Island" bare nevnes i forbifarten på tidligere spill. Eller "The Big Whoop" for den saks skyld.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...