Spørsmål om odelsloven

[mrkorsnes]

En kamerat av meg lurte på om menn født før 1965 går forran kvinner

(søstre) i odels-rekkefølgen. Det virker som at i år (2009) ble kvinner

likestilt med menn i denne sammenheng (dvs menn født før 1965

kunne havne bak sine eldre søstre i odelsrekkefølgen).

 

Det virker da som at det ble gjort en lovendring med tilbakevirkende kraft.

Kan dette være riktig?

 

En kan tenke seg at en mann som var født i 1964, kunne ha tatt utdannelse

(eller unngått utdannelse) under den vissheten at han var odelsgut.

Han droppa ingeniør-/lege-utdannelsen og tok landbruks-skolen

istedet. Han investerte mye tid og penger i sin "odels-eiendom".

Han droppet damer og skapte seg et sosialt nettverk tilpasset

bonde-livet i ei fjellbygd.

 

Og så i 2009 fikk pimpen til store-søster den ideen at han skulle

bruke gården til boplass siden han fikk jobb som distrikts-lege i området.

Og så kunne han få store-søster til å kreve gården innløst på odel

når høvet bød seg.

 

Den stakkars innbilte "odels-guten" havnet på NAV og fikk knapt råd

til å leie en sokkel-leilighet i ensomhet i nermeste by.

 

Dette virker jo som et overgrep fra samfunnet.

Lovenderinger med tilbakevirkende kraft kan skape slike

tragedier og er de dermed uten videre gyldige?

 

Bare lurer...

[krikkert]

Ja, det stemmer.

 

Vi har to typer tilbakevirkende lover. Den ene typen er den som er totalforbudt, og det er å knytte nye (og strengere) konsekvenser til handlinger foretatt før loven trådte i kraft.

 

Den andre typen er ikke fullt så forbudt. Det gjelder å endre en oppstått situasjon "midt i situasjonen". Denne typen er bare forbudt hvis resultatet er klart urimelig. Det er i denne kategorien denne lovendringen havner.

 

Nå, regelen om at menn født før 1965 skulle ha fortrinnsrett før kvinner var blant odelslovens overgangsregler. Det har alltid vært meningen at etter en viss periode skulle den regelen oppheves. Regelen var ment slik at familier skulle få en sjansen til å fortsette som normalt inntil de fikk ordnet seg etter den nye loven. Overgangsordningen har nå vart i 35 år -- hvis noen ikke har ordnet seg nå, da kan de skylde seg selv.

 

For å forklare dette nærmere må vi se på hva odelsrett er. Odelsrett hører under den gruppen rettigheter loven kaller "løysingsrettar", og "lov om løysingsrettar" definerer dette som "den rett nokon har til å overta ein fast eigedom seinare, når eigedomen likevel skiftar eigar, eller til eit anna tidspunkt." (løysl § 1). Odelsretten gir rett til å overta en eiendom "når eigedomen likevel skiftar eigar", og iflg. odelslova § 40 må odelsrett brukes innen 6 måneder etter at salget er tinglyst.

 

Så nei, situasjonen din er umulig. For det første siden fyren i eksempelet ditt antageligvis overtok gården minst et halvt år før "i 2009", og fristen oppstilt i odelslova § 40 er utløpt. For det andre fordi odelslova selv løser problemet med den tradisjonelle "yngre broren som bor hjemme og hjelper foreldrene" i § 21 der loven nekter de med bedre odelsrett å bruke den mot den som er best skikket til å drive gården hvis de selv ikke er det.

Endret 3. september 2009 av krikkert

[mrkorsnes]

Nå, regelen om at menn født før 1965 skulle ha fortrinnsrett før kvinner var blant odelslovens overgangsregler. Det har alltid vært meningen at etter en viss periode skulle den regelen oppheves. Regelen var ment slik at familier skulle få en sjansen til å fortsette som normalt inntil de fikk ordnet seg etter den nye loven. Overgangsordningen har nå vart i 35 år -- hvis noen ikke har ordnet seg nå, da kan de skylde seg selv.

 

Hmm, hvor står det at menn født før 1965 må rekne med plutselig å miste sin plass

i odels-rekkefølgen? Det er vel aldri blitt lagt opp til noen "overgansordning" for

de som er født før 1965? Jeg forsto det slik at med "rimelg overgangsordning"

så mente man i denne sammenheng at f.eks. en 7-årig måtte belage seg å stille

bak sin søster i prioritet (og kunne tilpasse seg dette) - men en som er 45 år og

har lagt opp sin utdannelse og ikke tok legestudiet pga sin odelsrett - og heller

satset på harryliv og sølibat i fjellbygda?

Endret 3. september 2009 av lulus

[krikkert]

Yup, og i 1974 da loven ble innført var vedkommende person født i 1964 ti år gammel. Ikke så mye eldre enn 7-åringen du tenker på.

 

Å bygge sine forventninger på overgangsregler er en svært dårlig idé. Nå har samfunnet gitt folk over 30 år på å tilpasse seg de nye reglene, og få overdratt det som overdras skal. Har de ikke klart det ennå får de bruke andre regler.

[mrkorsnes]

Yup, og i 1974 da loven ble innført var vedkommende person født i 1964 ti år gammel. Ikke så mye eldre enn 7-åringen du tenker på.

 

Å bygge sine forventninger på overgangsregler er en svært dårlig idé. Nå har samfunnet gitt folk over 30 år på å tilpasse seg de nye reglene, og få overdratt det som overdras skal. Har de ikke klart det ennå får de bruke andre regler.

 

Men hvor står det at menn født før 1965 må se på sine (odels-)retter som midlertidige

- og som de liksom eventuelt bør utnytte til egen fordel så fort de kan? Her mister

jeg forståelse for begrepene.

 

En sammenligning: det legges opp til spesielle pensjons-rettigheter for statsansatte

født før (la oss si) 1950. Dette er overgansordninger. Men for den enkelte som er

født før 1950 så er jo ikke dette ment som noen "overgansordning".

Med "overgangsordning" menes vel at yngre etterhvert overtar for de eldre.

De som er født før 1950 dør jo ut etterhvert - og slik sett kalles disse spesielle

reglene for "overgangsordninger".

 

Jeg forsto det slik at spesielle odels-regler for de som er født før 1965 tilsvarende

er en overgangsordning som fases ut når de aktuelle det gjelder dør ut. Da er regelen

opphørt.

 

Slik sett kan det for den enkelte synes som at opphør av odels-retter

blir som at en vedtar at lover blir gitt tilbakevirkende kraft.

Endret 3. september 2009 av lulus

[krikkert]

Og som jeg har nevnt ovenfor er det ikke (i dette tilfellet) forbudt å gi loven tilbakevirkende kraft.

 

For den som leste loven da den kom, og omtalen rundt loven, så var det helt klart at dette var overgangsregler som kom til å bli faset ut. Det var i alle fall min slekts oppfatning, da de skulle finne ut hva dette betydde for dem.

 

I 1996 hadde vi en sak, Borthen-saken, om en endring i trygdesystemet om etterlattepensjon, der det ble slik at den som hadde egen inntekt fikk redusert eller ingen ektefellepensjon. Resultatet ble at lovendringen ikke ble ansett å være "tilbakevirkende" i Grunnlovens forstand, og at slike rettigheter bare hadde et begrenset vern mot fremtidige lovendringer. Rettigheter er bare vernet mot nyere lovgivning dersom endringen medfører en "klart urimelig eller urettferdig situasjon".

 

For øvrig er det jo også like grunnleggende urettferdig hvis du er eldste søster, og din bror har bedre rettigheter enn deg bare fordi han er mann...

[mrkorsnes]

For øvrig er det jo også like grunnleggende urettferdig hvis du er eldste søster, og din bror har bedre rettigheter enn deg bare fordi han er mann...

 

Dette avhenger av situasjonen. Prøv å gi en is til et barn og så ta den tilbake

å gi den til et annet barn - dette synes barna er urettferdig i utgangspunktet.

 

Jeg tror dog at jeg forstår poenget ditt. Mange i f.eks. Oslo trodde at de kunne

bo billig og sentralt i gamle bygårder hele livet - helt til den nye Husleieloven kom

og de mistet sine "rettigheter". Mange tapte store penger fordi de ikke hadde

fått ut fingeren og kjøpt egen bolig. Noe av disse pengene havnet i f.eks.

min lomme som profitterte på dette :-))

 

Imidlertid: dersom en treg "odelsgut" med en eldre søster har rettet inn

sin utdannelse og lagnad/verdier generelt mot å bli fjellbonde på heimgården,

så kan det virke som at å ta fra han denne statusen er å straffe han

for hva han gjorde for 20 år siden i henhold til loven da. Og straffen

for dette kan jo bli veldig stor. Ikke alle er så fleksible at de kan emigrere

til Australia og Japan når som helst :-)) Kanskje kan jeg men ikke alle :-))

[krikkert]

And I quote...

 

For det andre fordi odelslova selv løser problemet med den tradisjonelle "yngre broren som bor hjemme og hjelper foreldrene" i § 21 der loven nekter de med bedre odelsrett å bruke den mot den som er best skikket til å drive gården hvis de selv ikke er det.

[mrkorsnes]

And I quote...

 

For det andre fordi odelslova selv løser problemet med den tradisjonelle "yngre broren som bor hjemme og hjelper foreldrene" i § 21 der loven nekter de med bedre odelsrett å bruke den mot den som er best skikket til å drive gården hvis de selv ikke er det.

 

Ikke at jeg har statistikk på dette, men jeg tror at det nesten aldri blitt tatt hensyn til

hvor mye en hjelper foreldrene i slike sammenhenger. Uansett er dette et spørsmål

om subjektive vurderinger - og det er jo ikke spesielt demokratisk. En kan alltid

snu og vende på slike argumenter. En tiltakslaus lømmel som snylter hjemme på

foreldrene kan i ettertid hevde at han/hun var der for å hjelpe foreldrene - mens det

beste han kunne ha gjort var å komme seg vekk slik som de eldre søskena - å ikke

være hjemme til belastning med fyll og tåpelige kamerater :-)

Endret 4. september 2009 av lulus

[krikkert]

Det blir en konkret vurdering. Det skal mye til for å fravike odelsrekkefølgen, men i det eksempelet du nevnte mener jeg vilkårene er oppfylt (Høyesterett virker å være enige, se Rt. 1992 s. 1). Ekstreme eksempler er litt for lette å slå ned.

 

Demokrati er fire ulver og tre sauer som stemmer over hva som skal være til middag.

 

En person som har hjulpet til med å drive gården og har sterk tilknytning til den vil stille bedre enn en ustø innflytter. En person med relevant utdannelse stiller sterkere enn en uten. En person som dokumenterer evne og vilje til å oppfylle bo- og driveplikten stiller sterkere. Et cetera et cetera. Det er til og med oppstilt så sent som i en dom fra 2005 at "berettiget forventning til å få overta gården" kan tillegges vekt.