På tide å forlate norsk?

[muggsopp]

Jeg ser det er mange språkromantikere her inne som vil prøve å bruke norske ord i stedet for importerete fremmedspråklige; jeg sympatiserer med dere, men kan dere se til helvete å la teknisk fagspråk få være i fred for fornorskingskåtheten deres?

 

Det heter Web Accessibility, ikke universelt design.

Det heter process scheduler, ikke fordelingsbrikke.

Det heter tags, ikke merkelapper.

Det heter CSS, ikke stilark.

Det heter markup, ikke kode.

Det heter garbage collector, ikke minnefrigjører.

 

Og sist, men ikke minst, skriver du til et offentlig kontor, skal du få svar på samme skriftspråk (nynorsk, båkmaal, samisk, eller Samnorsk). Skriv alle dine brev på samnorsk og gjør din plikt i å informere politikere og byrårater at den gemene mann i gata kan bruke systemet deres mot dem.

[frevild]

Norsk er på randen av utryddelse nå. Det blir stadig færre som snakker norsk, det er vel bare gamle mennesker som kan ordentlig norsk nå.

 

Sludder. Folk snakker stort sett slik de gjorde for femti år siden. Og for femti år siden snakket man stort sett slik man snakket for hundre år siden. Osv. osv. Skriftspråket er forresten i enda mindre grad endret. Jeg skjønner ikke hvor du har disse vrangforestillingene fra.

 

Videre: Det gir ikke mening å si at engelsk er mer ordrikt enn norsk. Det kan sikkert være flere ord i en eller annen engelsk ordbok, men hvor mange av disse som faktisk brukes, er en annen sak. Om jeg skriver en norsk ordbok og tar inn mange sære ord ingen har hørt om, blir jo ikke norsk noe rikere for det.

 

Engelsk er dessuten et fattig språk i den forstand at det er veldig lite igjen av det. Svært mye av det vi kaller "engelsk," er i realiteten fransk og latin.

[frevild]

Jeg har personlig satt meg som et mål å slutte å bruke engelske ord (og franske, latinske, spanske osv. for den del) i dagligtalen, siden jeg språklig nasjonalromantiker.

 

Dette er forresten et eksempel til etterfølgelse. Folk bruker alt for mange fremmedord, bl.a. for å virke intellektuelle (det stikk motsatte blir dessverre tilfelle..).

[mosleth]

Eg får oppriktig vondt inni meg når er høyrer folk seia "join" ol. Eg nyttar ikkje eingong ord som "fan". Eg skriv "vifte".

 

Seriøst.

[Johan]

 

 

Tull. Hvis ikke nye begreper blir fornorsket, enten ved en norsk erstatter (best) eller ved fornorsket rettskriving, vil vi ihvertfall risikere domenetap og verste fall språkdød. Det som er viktig er at folk tar seg litt ekstra i akt og forsøker å unngå bruk av fremmedord. Fornorsking av ord skjer hele tiden, men prosessen kan ta tid. Det er for eksempel ingen som skriver "chauffeur" eller "bureau" nå til dags. Samtidig har man flere gode begreper også ved nye og rask endrene områder som IT, med skriver, mappe, fil, datamaskin, vindusbehandler, tjener osv. Det er viktig at teknisk personell tar i bruk og er med på å lage avløserord. Jeg er enig at mange av ordene ofte er litt teite, det går også ann å finne på bedre.

 

 

 

Nå har ikke jeg noen umiddelbar detaljkunnskap om hvor mange ord det finnes i engelsk/norsk ordforråd. Husk dessuten at engelsk har et stort utvalg av doble ord, ett med fransk og ett med germansk etymologi, f.eks "forbit"/"prohibit" "freedom"/"liberty", listen er lang. Uansett er en slik "måling" meningsløs av (minst) to grunner. For det første er det en praktisk umulighet, det vil alltid være grupper innenfor språkbrukere som har et "eget" ordforråd, og det blir jo vanskelig å få intervjuet alle disse. Det blir også et definisjonsspørsmål hvor langt unna "standardmålet" en kan komme før man ikke lenger snakker språket. Skal rene synonymer telle som ett eller flere ord? Slang? "Dialektord"? Hvor mange talere må kunne et ord før det er med i listen? Her kan man diskutere til dommedag. Dessuten er livssituasjonen og kulturen for norsk og engelsktalere ikke så veldig forskjellig. Vi har da tross alt ord for ting vi omgir oss med og ting som er rundt oss. I hverdagsmålet tviler jeg sterkt på at det er en nevneverdig forskjell.

 

Den andre og mer viktige grunnen er at antall forskjellige ord i språket, uansett hvordan man vil definere det, har lite å si. Det er ordforrådet og ordbruken til talerne som betyr noe. Og mitt intrykk er at mange som mener at norsk har for få ord nok kunne tenke seg om et par ganger til, de fleste gangene finner man et godt norsk ord.

 

Og tilslutt til trådstarteren. Hvilken "dansk" dilaket er det du snakker om? Hørt mye dansk i det siste? Jeg forstår ikke helt hvor du har disse dommedagstankene fra, det er veldig klare forskjeller. Som flere andre har sagt, og som sikkert godt kan sies igjen i denne delen av forumet, språk forandrer seg hele tiden. Sterke verb blir svake. I mellomkrigstiden var det vanlig å bøye å ake (på brett) ake ek ok har åke. Få gjør det i dag. Lyder faller fra eller blir allofoner (kj/sj). Rettskriving endrer seg. Kasus forsvinner. Det er lite man kan og også bør gjøre med det. Derimot kan man fortsatt bruke norsk på flere områder for å unngå domenetap, og prøve å holde innslaget av fremmedord lavt. Men det er bakstreversk å se seg hundre år tilbake i språket og omtale nåtiden som degenerert.

[Fin Skjorte]

Engelsk har over 1 million offisielle, opptelte ord. Det har germanske, latinske, franske og greske innflytelser. Enda flere prater engelsk og derfor vil det fortere utvikle seg, til forhold til norsk som har så få brukere.

Er det utelukkende engelske ord, eller er det også inkludert fremmedord?

[Beatnik]

Jeg ser det er mange språkromantikere her inne som vil prøve å bruke norske ord i stedet for importerete fremmedspråklige; jeg sympatiserer med dere, men kan dere se til helvete å la teknisk fagspråk få være i fred for fornorskingskåtheten deres?

 

Hvorfor skal teknisk fagspråk i Norge være på engelsk når det f.eks. er på fransk i Frankrike og på tysk i Tyskland?

[Beatnik]

Helt greit at norsk hadde dødd ut for min del. Mange flere som prater engelsk, og det fungerer bedre til det meste. "I love you, son" høres ikke helt bra ut på norsk - et av mange eksempler. For ikke å nevne hvor mye større vokabular det engelske språket har.

Det norske vokabularet er så stort at de færreste kan mer enn en brøkdel av det, så hva skulle vitsen være med å ha et enda større vokabular som man behersker enda mindre av? Ellers er det vel en myte at det engelske språket har så mange flere ord enn det norske. Jeg har iallfall aldri sett at noen har greid å tallfeste antall ord i de to språkene.

[enola117]

This is a very interesting theme to discuss about. It’s very true, it would me much easier if we use a single language to communicate, but it also true that it will be a shame if a language (not namely Norwegian, but any other language) will disappear. Someway, somehow, a language identifies and defines a nation. And a nation without identity it isn’t a nation at all.

You can measure a health of a language by its influence. How many Norwegian words are in an English dictionary? Very few. But how many English words are in a Norwegian dictionary? Nevertheless, I think that, at a time or another, English will prevail, not only over Norwegian, but over the rest of the Earth’s languages. Norwegian won’t die, it will change, becoming like a dialect of English. But this is in the future, maybe hundreds of years from now. I must ad that, at this time, the language with the most users isn’t English, but mandarin (Chinese), and that, without a doubt English has far more words then Norwegian (even if you count all the words in all of Norwegian dialects). And it is at wrong to judge how many different words Shakespeare used and how many Ibsen did. Except for the fact that isn’t an indicator of how many words a language has, you’re comparing the English of the 16th century with the Norwegian of the 19th century. The English of that time was rather unknown to the rest of the world.

Spanish has more words then Norwegian. I think you have to admit the fact that Norwegian isn’t the richest or the most beautiful language on the world.

And just as a “funny” fact, the last language that I heard it become extinct was the Dalmatian language. A Latin language that disappeared more then 100 years ago when it’s last speaker was killed.

[frevild]

This is a very interesting theme to discuss about. It’s very true, it would me much easier if we use a single language to communicate, but it also true that it will be a shame if a language (not namely Norwegian, but any other language) will disappear. Someway, somehow, a language identifies and defines a nation. And a nation without identity it isn’t a nation at all.

 

Jeg antar du er engelskspråklig siden du skriver engelsk (skjønt om det er ditt morsmål, vet jeg nå ikke...), og jeg antar samtidig at du forstår norsk all den tid du vitterlig skriver innlegg på en norsk tråd på et norsk forum.

 

Jeg er enig i det du sier. Det er klart at språk er en av de identifikasjonsmarkører som gjør at et folk er et folk. Sterke nasjoner klarer å bevare sitt språk fra fremmed innflytelse, svake nasjoner importerer andres språk og bukker under.

 

You can measure a health of a language by its influence. How many Norwegian words are in an English dictionary? Very few. But how many English words are in a Norwegian dictionary? Nevertheless, I think that, at a time or another, English will prevail, not only over Norwegian, but over the rest of the Earth’s languages. Norwegian won’t die, it will change, becoming like a dialect of English.

 

Norsk (eller riktigere: norrønt) har hatt voldsom innflytelse på engelsk. Og mange av de "engelske" lånordene i norsk er vel egentlig ikke engelsk, da de opprinnelig stammer fra latin og fransk. Atter andre "engelske" ord stammer fra den angel-saksiske invasjonen av øygruppen. Egentlig kan man si at engelsk ikke er annet enn en samling lånord fra ulike språk (akkurat som engelskmenn er en salig blanding av ulike folkeslag - keltere, romere, germanere, normannere).

 

But this is in the future, maybe hundreds of years from now. I must ad that, at this time, the language with the most users isn’t English, but mandarin (Chinese), and that, without a doubt English has far more words then Norwegian (even if you count all the words in all of Norwegian dialects). And it is at wrong to judge how many different words Shakespeare used and how many Ibsen did. Except for the fact that isn’t an indicator of how many words a language has, you’re comparing the English of the 16th century with the Norwegian of the 19th century. The English of that time was rather unknown to the rest of the world.

Spanish has more words then Norwegian. I think you have to admit the fact that Norwegian isn’t the richest or the most beautiful language on the world.

And just as a “funny” fact, the last language that I heard it become extinct was the Dalmatian language. A Latin language that disappeared more then 100 years ago when it’s last speaker was killed.

 

For spørsmålet om språklig innflytelse er det ikke relevant hvilket språk som snakkes av flest mennesker. Det relevante er kulturell og økonomisk dominanse. Og det er ikke noe grunnlag for å påstå at Kina vil bli kulturelt eller økonomisk dominerende i fremtiden.

 

Og hvor "rikt" eller "bra" et språk er, eller hvor levedyktig det er, måles ikke i hvor mange ord en eller annen luring har klart å presse inn i en ordbok. Og som sagt er svært mange "engelske" ord egentlig latin/fransk.

 

Hvert år dør mange språk ut, forresten.

[9E2]

How many Norwegian words are in an English dictionary? Very few. But how many English words are in a Norwegian dictionary?

Fjord, give, ugly, slaughter, they, their, Hell, hit, law, egg, are, score, bag, mistake, club, guest, take, dove, want, window, sale, steak, get, nudge, die, ill, low, call, sky, hack, both, weak, wing...

Hvor mange rotengelske ord finner du vel i norsk, bortsett fra «start(e)»?

[Huskarl]

Jeg ser det er mange språkromantikere her inne som vil prøve å bruke norske ord i stedet for importerete fremmedspråklige; jeg sympatiserer med dere, men kan dere se til helvete å la teknisk fagspråk få være i fred for fornorskingskåtheten deres?

 

Det heter Web Accessibility, ikke universelt design.

Det heter process scheduler, ikke fordelingsbrikke.

Det heter tags, ikke merkelapper.

Det heter CSS, ikke stilark.

Det heter markup, ikke kode.

Det heter garbage collector, ikke minnefrigjører.

 

Og sist, men ikke minst, skriver du til et offentlig kontor, skal du få svar på samme skriftspråk (nynorsk, båkmaal, samisk, eller Samnorsk). Skriv alle dine brev på samnorsk og gjør din plikt i å informere politikere og byrårater at den gemene mann i gata kan bruke systemet deres mot dem.

Hadde man skulle holdt på slik ville språket vårt vært en blanding mellom utallige språk. Det meste du skrev der har en gang opp i tiden blitt fornorsket, det ser ikke ut som om du har noe i mot det.

[Rocambole2]

Folk bruker alt for mange fremmedord, bl.a. for å virke intellektuelle (det stikk motsatte blir dessverre tilfelle...)

Folk som bruker mange fremmedord, beviser først og fremst at de ikke behersker sitt eget morsmål.

[Getingar]

Det är en produkt av globaliseringen. Ungdomar idag anser det vara mycket "häftigare" att prata engelska än något av de Nordiska språken.

 

Snart kommer alla länder att ha blandats ihop till en grå massa, en medelmåtta deg av kulturell blekhet.

[( )]

Someway, somehow, a language identifies and defines a nation.

 

Please explain the existence of Switzerland...

[Timur]

without a doubt English has far more words then Norwegian (even if you count all the words in all of Norwegian dialects). And it is at wrong to judge how many different words Shakespeare used and how many Ibsen did. Except for the fact that isn’t an indicator of how many words a language has, you’re comparing the English of the 16th century with the Norwegian of the 19th century.

Jeg er uenig. Norsk er bygget opp på en annen måte enn engelsk. På norsk kan man i praksis lage ord i det uendelige ved å sette sammen ord, ta f.eks ananasbiter og bordplate, to ord som man ikke finner i ordboka, fordi det er så mange av dem, men som likevel er fullt godkjent i norsk. På engelsk derimot har man ikke noe ord for ananasbiter, men må i stedet finne en annen måte å uttrykke dette på. Altså, hadde vi telt med alle våre sammensatte ord, så hadde vi knust dere ned i støvlene mtp. antall ord.

 

På den andre siden er jeg enig med deg i at hvor mange ord som de forskjellige forfatterene har brukt, betyr ingenting. Og til du som mente at Shakespeare hadde kommet til kort dersom han skulle uttrykt det samme som de norske: de fleste nettsider oppererer med ca. 29 000 ord på Shakespeare. Dessuten så er jo Ibsen og Hamsun bevis på at de klarte i like stor grad, om ikke større, enn Wergeland å uttrykke seg, til tross for at de brukte omtrent halvparten så mange ord som han. I tillegg sammenligner du som vår engelske venn her påpeker, en forfatter fra det 16. århundre med en fra det 19.

Endret 28. oktober 2009 av Timur