Sliter med savn. Drømmer om eksen hver natt!

[Sandsvei]

Hei,

 

Vet jeg har laget utallige tråder. Og trodde den forrige skulle være den siste. Men disse følelsene er nye for meg. Føler jeg trenger litt veiledning av folk med erfaring.

 

Jeg kan starte helt forfra. Ca 2 mnd siden ble jeg dumpet. Nesten helt frem til nå har jeg og eksen møttes, hatt sex, kost, og leket med tanken om å bli sammen igjen. Vi var SÅ nærme ved å bli sammen. Helt til jeg sa at jeg ikke usikker, at vi måtte ta det med ro. At jeg ikke kunne stole fult på henne etter at hun hadde dumpet meg første gangen. Vi var samboere, bodde litt ute på landsbygda og dette førte til at vi ble veldig mye sammen og hang lite med venner og andre sosiale ting. Grunnen til bruddet i følge henne var at ting gikk altfor fort. Jeg flyttet inn etter 1 år i forhold med henne, og jeg er helt enig. Men jeg er livredd for at hun skulle dumpe meg igjen!

 

Jeg ba henne se for seg oss sammen om kanskje 1 år, 2 år, 5 år? Hun viste ikke, hun trengte litt tid. I forrigårs pratet jeg med henne og hun kom frem til den konklusjonen at vi ikke kunne være sammen pga at hun ikke kunne ha en partner som stolet fult ut på henne.

 

Jeg skal hoppe litt over til noe annet igjen. For det der dette som gjør hele saken mer komplisert. Jeg holder på med en ny dame. Hun har ligget over her et par ganger, vi har vært på kino og har det veldig bra så langt. Er for tidlig å si om det blir noe mellom oss ennå. Vi har ikke hatt sex, eller andre intime ting. Men hver gang jeg ser på henne, så sammenligner jeg henne med eksen. Eksen var så mye bedre! Bedre/renere kropp, helt annen personlighet(som jeg elska til tider og hatet til andre) Eksen og jeg var jo enige om alt, vi krangla aldri! JEG SAVNER EKSEN MIN!

 

Selv om jeg stort sett klarer å kontrolere savnet når jeg er med hun andre. Jeg holder gjerne rundt henne, og da havner jeg i en slags lykkerus. Nærhet er noe jeg virkelig trenger, og det får jeg gjennom hun nye.

 

Jeg har så lyst å bare ringe eksen, spørre henne ut, og bli sammen med henne igjen. Men da er jeg garantert i å mister jeg hun andre, selv om jeg har lekt tanken med å kjøre løpet ut slik det er nå og håpe på det beste. Kanskje blir det slutt mellom oss, slik at jeg og eksen kan bli sammen igjen. Eller at jeg forelsker meg og vi blir sammen lenge. Jeg klarer ikke å bestemme meg. Er livredd for at eksen skal starte noe nytt med en annen. Kanskje er det det som skal til, slik at jeg virkelig kan innse at det er over.

 

En annen ting er jeg drømmer HVER natt. Jeg kødder ikke, HVER jævla natt drømmer jeg om eksen. At jeg prøver å få henne tilbake, at jeg nusser med henne, koser, alt mulig! Dette fører til at savnet blir mye mye større.

 

Eksen har så mange kvalifikasjoner som ingen andre har. Men det har jo forresten hun andre også. Men fremtidsmessig, ville jeg heller ha vært sammen med eksen enn hun nye

 

For også dårlig samvittighet, her går jeg og har sterke følelser for eksen mens jeg koser og sier hvor peng/vakker hun andre er. Jeg kan ikke holde på sånn!

 

Jeg er helt lost. Trenger litt veiledning her folkens! Er virkelig redd for å gjøre noe jeg angrer på .

 

EDIT: Kan også nevne at jeg og eksen har lite felles venner. Hennes venner har lite til overs for meg bortsett fra et par stk. Men jeg har tydelig påvirket henne for hun er ganske negativ til flere av de vennene etter bruddet.

Endret 2. september 2009 av Sandsvei

[Hugo_Hardnuts]

Hmm, vel det trengs vel ikke akkurat en psykolog til for å fortelle deg at du fortsatt har følelser for eksen. Men med det i bakhodet, så er det nok en del spørsmål du bør stille deg selv.

 

Vil du virkelig bli sammen med eksen igjen, og er det et reelt alternativ? Det er det bare du selv som vet svaret på. Men med i denne betrakningen bør du nok ta med tanker om du klarer å stole på henne, og om hvor store problemer det er som ligger bak bruddet. Ting som at man går for fort frem er ganske vanlige, og kan nok fikses. Men mer dyperegående ting som manglende tillitt er mer alvorlige. Jeg vil påstå at det blir vanskelig å få et forhold til å funke hvis man ikke klarer å slappe av med og stole på den andre personen - det blir slitsomt i lengden.

 

Du bør også stille deg noen spørsmål om hvorvidt det er lurt å ha så mye kontakt med eksen. At dere har: "...møttes, hatt sex, kost, og leket med tanken om å bli sammen igjen." føles sikkert der og da veldig deilig, men det er samtidig med på å opprettholde de følelsene du har for henne. På lang sikt, hvis det er et brudd som blir det endelige resultatet, så gjør dette bare ting verre for din del.

 

Det du har rotet deg ut i med denne nye jenta, er jo et klassisk eksempel på en rebound girl da. Du "bruker" (selvom det høres stygt ut) henne som en erstatning for eksen - du får nærhet, intimitet og bekreftelse fra henne, noe man gjerne føler man er blitt frarøvet når man blir dumpet. Man skal være forsiktig med å gi konkrete råd siden vi alle er forskjellige, meeeen jeg vil driste meg til å påstå at å gå inn i et dypere forhold med denne jenta nok ikke er veldig lurt. Tror du ærlig talt det vil funke når du så åpenbart fortsatt har følelser for eksen? Sitater som: "JEG SAVNER EKSEN MIN!" gjør svaret ganske enkelt for min del... Så kan du selvfølgelig fortsette å bruke henne, avhengig av hvor mye rasshøl du har kapasitet til å være. Personlig er min kapasitet dårlig på det området, og jeg har oppdaget at det heller lønner seg å være ærlig - du vil nok bli overrasket over hvor mange jenter det faktisk er som kun er ute etter en venn å ha sex med. Kan ikke love deg at det er det denne jenta vil, og det kan godt være du risikerer å miste henne...men hva har du så mistet?

 

Og hva er det verste som kan komme ut av det her? Det virker som om du er litt redd for å være alene...eller single er vel et bedre ord. Du har klart å bli sammen med ei jente, og har klart å lure ei til på kroken... Det er med andre ord ikke sånn at du er dømt til et liv som evig single. At tanken på en annen ikke akkurat frister nå kan jeg godt forstå. Men det er nå en gang sånn det er å ha kjærlighetssorg da. Kjærlighetssorg føles jævlig, men det er en av de få emosjonelle tilstandene hos mennesket man med sikkerhet kan si at går over av seg selv...selv hvis det verst tenkelige skulle skje og du ser eksen din sammen med en annen, så går det over - det blir ikke gøy, men det går. Kjærlighetssorg er også noe de aller fleste mennesker er forundt å oppleve (og overleve) i løpet av livet. Og ja, jeg mener faktisk det er en positiv ting fordi det er noe av det som er med på å forme en og gjøre en mer rustet til ens senere forhold. Og det er et faktum at for å kunne føle glede, så er man også nødt til å være i stand til å føle smerte.

 

Lykke til!

[Wooho]

You will get over her you`ll see

[Sandsvei]

Tusen takk for et flott svar Hugo.

 

Har tenkt litt på det du sier. Grunnen til at det ble slutt er fordi det gikk for fort frem. Hun har selv sagt "Viste ikke hva jeg hadde før det ble borte". Detter er ca 2 uker siden. Så det gjennstår å se om hun har kommet over meg eller ikke.

 

Jeg har avtalt å møte eksen i morgen kveld for å snakke, så får vi se. Skal samtidlig informere hun andre om at jeg må sammle tankene mine, finne ut hva jeg føler og ikke vil at hun skal få lide fordi jeg ikke har peiling på følelsene mine.

 

Nok en gang, tusen takk

 

You will get over her you`ll see

 

Det tviler jeg ikke på. Men jeg må få prata med eksen. Finne ut av ting og tang. Jeg klarer ikke tanken på å sitte her og vite at det kanskje kan være oss to. For hun er perfekt, alt er bra med henne.

 

Om hun er kommet over meg, ja da klarer jeg kanskje også å komme meg videre. Jeg må få en bekreftelse.

[Wooho]

Det tviler jeg ikke på. Men jeg må få prata med eksen. Finne ut av ting og tang. Jeg klarer ikke tanken på å sitte her og vite at det kanskje kan være oss to. For hun er perfekt, alt er bra med henne.

 

Er det ikke slutt da? Da er det ikke noe å se seg bak på. Ble det ikke bra 1 gangen blir det ikke bra 2 gangen heller. Det er alltid slik hvis det kunne vært ditten/datten, som man grubler over. Det beste er å ikke se seg tilbake. Det gjør ekstra vondt når det er man som blir dumpet og ikke er dumperen.