lurt å holde intops skjult for familien?

[Gjest Guest_int_*]

jeg har blitt med på en gruppe som kan bli kalt ut på internasjonale operasjoner på veldig kort tid.

jeg har tidligere snakket om noe slikt med familien, som jeg har veldig god kontakt med, men de "nektet" meg å gjøre dra ut.

det er snakk om alt fra 2-4 uker om gangen.

 

så greit nok, jeg kunne absolutt sagt ifra selv om de ikke liker det, men moren min sliter litt med psykiske problemer, og jeg tror ikke at jeg drar ut i intops hjelper så mye på dette.

de problemene gjør meg veldig usikker på om jeg ikke bare burde gjøre dette i stillhet, finne på en eller annen unnskyldning på å ikke komme på besøk på 4 uker, dra med telefonen og holde kontakt via den.

 

hva sier dere?

jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre...

[krizkriz]

Du burde vel først ta det opp med moren din, si hva du mener om det. Og at det er noe du ønsker sterkt.

 

Hvis det skulle skje noe, og jeg regner med hun står som nærmeste pårørende. Det hadde vel ikke gjort saken noe bedre hvis hun skulle fått vite det på den måten. Eller hvis de finner ut av det, blir de nok overrasket.

 

Prøv heller å gi de litt tid, la det synke inn for dem at dette er noe du kommer til å gjøre.

Kompis av meg var var i samme situasjon, og familien hans likte det ikke akkurat de heller. Men han satt seg ned og pratet om det. Var åpen om at dette er noe som kommer til å skje uansett, og at de bare får akseptere det. Det gikk bra for familien når de fikk litt tid på seg til å tenke over det.

[Gjest Guest_int_*]

jeg har snakket om dette i ca 2 år nå, er ikke lenge siden jeg tok det opp igjen, det var fortsatt uaktuellt.

har også sagt flere ganger hva jeg mener, at jeg kjenner masse folk som har vært ute, men de nekter å endre synspunkt.

 

hun står så klart som nærmeste pårørende, så om noe skjer er jo hun den første som får vite det.

 

får kanskje si at jeg har meldt meg inn og at de får godta det.

en ting jeg tror de ikke er så fornøyd med er at jeg ikke får sagt hade før jeg stikker, antagelig har jeg bare ett par tre dager fra jeg får vite om at jeg skal ut til jeg er på vei.

 

må finne en pen måte å si fra på kanskje...

[Ekko]

En kollega om meg som tidligere var i forsvaret fortalte en historie som minnet litt om dette.

 

Der var alle foreldrene (pårørende) til en gruppe som skulle i utenlandstjeneste kalt inn til et informasjonsmøte. Plutselig virket det som det gikk opp et lys for en av mødrene i salen om hva det egentlig var snakk om. Hun var skrevet opp som nærmeste pårørende, men sønnen hadde ikke sagt noen ting som helst om at han hadde søkt utenlandstjeneste. Ikke en grei måte å få vite om det.

[Slimda]

Er du voksen nok til å få tillatelse til intops, er du voksen nok til å ta egne avgjørelser. Minn foreldrene dine på dette, og si at dette er noe du trenger for å utvikle deg selv.

[The Avatar]

Du bør i alle fall informere nokon i den nærmaste familien.

 

Akkurat kor vidt du skal "belaste" din mor med dette er noke som du må vurdere sjølv, kanskje i samråd med den øvrige famile og lege/psykolog?

 

Den du har ført opp som nærmaste pårørande må i alle fall få vite dette av deg før du reiser.

[Gjest Guest_int_*]

Ekko: ingen info om dette vil bli gitt til noen, så det er ingen fare for at man får vite det ved en tilfeldighet.

 

vet at det "riktige" er å si ifra, men også vet at jeg verken får forståelse eller støtte fra noen i familien om valget jeg har tatt.

psykolog/lege er uaktuellt.

 

ett annet stort problem er også når, nå eller på vei til flyplassen?

jeg vet jo verken når eller hvor jeg evt. drar...