Spørsmål om begjæring om utlegg (Namsmannen)

[mrkorsnes]

Anta følgende sak:

 

1. Forliksrådet dømmer A til å betale meg kr X.

Forkynningsdatoen for denne dommen er 1 juni.

 

2. A (via advokat) begjærer dommen rettet.

Dette blir tatt til følge ved en triviell påtegnelse.

 

3. A (sin advokat) anker dommen (i forliksrådet) overfor tingretten

den 9 juli (over en måned etter forkynningen av dommen i forliksrådet).

 

4. Tingretten aviser saken i en kjennelse og sier at dommen ble

bare rettet (og det ble ikke gjort noen tilleggsavgjørelse) og

iflg tvisteloven §19-8 så gjelder den opprinnelige tidsfristen

for anke.

 

Spørsmål 1:

Hva i huleste mente denne advokaten med å sende en anke etter ankefristen?

Er det noen som har gode teorier? Loppe sin naive klient for penger?

Utsette betalingen til meg?

 

Spørsmål 2:

Når innehar jeg nå "rettskraft" til å kreve pengene (disse kr X nedenfor)?

Går det en måned fra Tingretten sin "kjennelse" (der de avviser saken)

til jeg har "rettskraft" til å tvinge frem betaling via namsmannen (som sier

at pengene er garantert via en bank-konto).

Endret 1. september 2009 av lulus

[krikkert]

1) Antageligvis utsette betalingen.

 

2) En dom er rettskraftig når den ikke lenger kan "angripes". Altså når ankefristen har gått ut.

 

Kjennelsen fra tingretten har ikke noe å si i så måte.

[mrkorsnes]

2) En dom er rettskraftig når den ikke lenger kan "angripes". Altså når ankefristen har gått ut.

 

Kjennelsen fra tingretten har ikke noe å si i så måte.

 

Men i brevet med kjennelsen fra Tingretten følger det med en rettledning

med tittel "Rettledning om ankeadgang i sivile saker" og der står det

under "Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten":

 

"Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen,

rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. osv osv".

 

Betyr dette (formelt sett eller i prinsippet) at dommen kan angripes

og at Namsmannen ikke enda har et gyldig tvangsgrunnlag?

[krikkert]

Nei. Kjennelsen tingretten har avsagt om å nekte anke kan angripes, men dommen er i prinsippet rettskraftig.

[mrkorsnes]

Nei. Kjennelsen tingretten har avsagt om å nekte anke kan angripes, men dommen er i prinsippet rettskraftig.

 

Obs, den fikk jeg ikke med meg. Er dommen rettskraftig dersom den kan angripes?

Er dette konsistent med svar ovenfor?

 

Eller kan en angripe kjennelsen uten samtidig egentlig å angripe dommen?

Endret 1. september 2009 av lulus

[krikkert]

Reglene om en (sivil) doms rettskraft står i tvisteloven §§ 19-13 til 19-16. I ditt tilfelle er du ute etter regelen i § 19-14:

 

§ 19-14. Når en avgjørelse er rettskraftig

 

(1) En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

 

(2) Angripes en rettskraftig avgjørelse ved rettsmidler, kan den rett som avgjørelsen bringes inn for, på begjæring beslutte at rettskraften foreløpig skal bortfalle.

 

De ordinære rettsmidlene er anke (til rett tid) og oppfriskning av uteblivelsesdom. Begge disse rettsmidlene har frister man må forholde seg til, og når fristen er utløpt er dommen rettskraftig.

 

De ekstraordinære rettsmidlene er oppreisning for fristoversittelse (når man har anket for sent) og gjenopptakelse. Disse kan alltid brukes, men de hindrer ikke dommen i å være rettskraftig.

 

Det tingretten har avsagt kjennelse for er nei til oppreisning for fristoversittelse. Denne kjennelsen kan ankes til lagmannsretten, men inntil en domstol har gitt en slik oppreisning (og eventuelt beordret at kravet ikke skal gjennomføres før endelig dom er avsagt) er dommen å anse som rettskraftig.

[mrkorsnes]

Takk, der tror jeg at jeg fikk oppklaring. Nå må vel namsmannen få denne saken ut av verden.... :-)

Endret 2. september 2009 av lulus

[mrkorsnes]

Obs, nå fikk jeg telefon fra Namsmannen som sa at min motpart

hadde anket saken inn for Lagmannsretten. Namsmannen sa at

pengene (som dommen sier vedkommende skal betale meg)

er på sperret konto.

 

Kan jeg kreve at Namsmannen betaler ut pengene nå?

Dommen er vel rettskraftig så lenge den ikke er begjært

midlertidig satt at ut rettskraft?

 

Med andre ord: Kan det være slik at Namsmannen kan utbetale meg pengene

men at Lagmannsretten i prinisppet kan si at saken kan taes opp igjen og

da kunne jeg i prinsippet måtte betale pengene tilbake? Eller at dersom

Lagsmannen midlertidig "opphever" rettskraften - så må jeg betale tilbake

i første omgang?

Endret 2. september 2009 av lulus

[Nagel]

- (Pirk) Man anker som hovedregel ikke over avgjørelser fra forliksrådet, man tar ut søksmål for tingretten. Tvisteloven § 6-14 første ledd

 

- Rettsferien om sommeren løper fra og med 1. juli til og med 15. august.

 

- I rettsferien løper ikke (lenger) ankefrister. Ankeutvalget og senere Høyesterett har lagt dette til grunn i minst to avgjørelser siden november i fjor. Høyesteretts begrunnelse vedrørende ankefrist i rettsferien er forferdelig jus, men det er nå en gang Høyesterett som bestemmer.

 

- Jeg legger til grunn at heller ikke fristen for stevning etter dom i forliksrådet løper i rettsferien, jf. tvl. § 16-7 første ledd bokstav d), jf. § 6-14 første ledd.

 

- Hvis ikke jeg har regnet helt feil, utløp fristen for stevning i denne saken 1. juli, og fristen forskyves dermed til 16. august. Hvis jeg har regnet feil, blir jeg happy hvis noen korrigerer meg.

 

(Edit) - Jeg bør kanskje tilføye: Hvis jeg har regnet riktig, er ikke dommen fra forliksrådet rettskraftig (siden den er angrepet innenfor fristen), og den kan følgelig ikke tvangsfullbyrdes.

Endret 2. september 2009 av Nagel

[mrkorsnes]

Rettelse: dette tenkte jeg ikke på da jeg skrev enkle datoer ovenfor.

Datoene ovenfor er ikke helt i overensstemmelse med virkeligheten.

Dommen i forliksrådet ble (i virkeligheten) forkynt 19 mai og skulle

være rettskraftig 19 juni.

 

Den aktuelle stevningen til Tingretten (mot dommen i Forliksrådet) hadde dato 15 juli.

Denne avviste Tingretten fort i en kjennelse med den begrunnelse at det bare ble

gjort rettelser (av dommen i Forliksrådet) og tidsfrist for stevning/anke var overskredet.

 

Nå sier namsmannen at min motpart har anket kennelsen (om avvisning)

i Tingretten (til lagmannsretten). Jeg har ikke mottatt noen beslutning om at

dommen i Forliksrådet er kjent/besluttet midlertidig satt ut av kraft.

 

Så kan jeg nå be namsmannen betale ut pengene (nå) og for min del bli ferdig

med saken (etter all sannsynlighet)?

Endret 2. september 2009 av lulus

[Nagel]

Rettelse: dette tenkte jeg ikke på da jeg skrev enkle datoer ovenfor.

Datoene ovenfor er ikke helt i overensstemmelse med virkeligheten.

Dommen i forliksrådet ble (i virkeligheten) forkynt 19 mai og skulle

være rettskraftig 19 juni.

 

Den aktuelle stevningen til Tingretten (mot dommen i Forliksrådet) hadde dato 15 juli.

Denne avviste Tingretten fort i en kjennelse med den begrunnelse at det bare ble

gjort rettelser (av dommen i Forliksrådet) og tidsfrist for stevning/anke var overskredet.

 

Nå sier namsmannen at min motpart har anket kennelsen (om avvisning)

i Tingretten (til lagmannsretten). Jeg har ikke mottatt noen beslutning om at

dommen i Forliksrådet er kjent/besluttet midlertidig satt ut av kraft.

 

Så kan jeg nå be namsmannen betale ut pengene (nå) og for min del bli ferdig

med saken (etter all sannsynlighet)?

 

Hva var feilen som måtte rettes i forliksrådets avgjørelse?

[mrkorsnes]

Hva var feilen som måtte rettes i forliksrådets avgjørelse?

 

Dommen ble begjært rettet ca en uke etter forkynnelsen

av den (dette i seg selv endrer vel ikke tidsfrister).

Så etterpå (ca en uke til) fikk dommen en "påskrift"

der mitt krav ble gjentatt. Noe a la slik: "Forliksrådet dømmer

min motpart til å betale til meg kr X <mens jeg krevde kr Y>"

(der X er noe mindre enn Y - dvs X < Y).

"Tillegget" var altså det som står mellom "< ... >":

<mens jeg krevde...> (der en brukte mitt navn i stedet for "jeg").

 

Det å gjenta mitt krav kan vel ikke kalles å tilføye noe

i dommen? I praksis tilfører det jo ikke hverken ny informasjon

eller forståelse så langt jeg forstår. Og tingretten mente

at denne "påskriften" ikke var å tilføre dommen noe nytt.

 

Så jeg er litt forvirret over at en advokat tar godt honorar

og får sin klient til å betale godt for å anke tingretten sin

avvsinings-kjennelse til lagmannsretten.

Dersom motivet var å utsette betaling (dette

gjelder bare 50.000 kroner) - så kunne jo min motpart

få utsettelse fra meg - mye billigere....

Endret 4. september 2009 av lulus

[Nagel]

Det er litt vanskelig å vurdere dette uten å se forliksrådets avgjørelse og tingrettens avvisningskjennelse.

 

Umiddelbart virker dette helt meningsløst fra motpartens side. Hvis man uansett har tenkt å ta ut stevning etter å ha fått dom mot seg i forliksrådet, spiller det ikke lenger noen trille hva som står i forliksrådets avgjørelse. De fleste dommere leser antagelig ikke forliksrådets avgjørelse engang.

 

Når det er sagt, reguleres retting, tilleggsavgjørelse m.v. i tvisteloven §§ 19-8 - 19-10. Basert på det du skriver, har jeg vanskelig for å se at fristen for stevning utsettes som følge av endringen. Dette er ikke en tilleggsdom, og hvis du refererer til slutningen, skal ikke tillegget stå der en gang.

[mrkorsnes]

Det er litt vanskelig å vurdere dette uten å se forliksrådets avgjørelse og tingrettens avvisningskjennelse.

 

Umiddelbart virker dette helt meningsløst fra motpartens side. Hvis man uansett har tenkt å ta ut stevning etter å ha fått dom mot seg i forliksrådet, spiller det ikke lenger noen trille hva som står i forliksrådets avgjørelse. De fleste dommere leser antagelig ikke forliksrådets avgjørelse engang.

 

Når det er sagt, reguleres retting, tilleggsavgjørelse m.v. i tvisteloven §§ 19-8 - 19-10. Basert på det du skriver, har jeg vanskelig for å se at fristen for stevning utsettes som følge av endringen. Dette er ikke en tilleggsdom, og hvis du refererer til slutningen, skal ikke tillegget stå der en gang.

 

Jeg skulle gjerne ha forstått denne prosessen. La oss anta at du har korrekt

inntrykk - altså at motparten oppfører seg tilsynelatende meningsløst. Han

bruker en erfaren advokat hele tiden. Så kunne det finnes noe rasjonelt i dette?

En teori er jo at advokaten ikke følger god advokat-skikk og bare melker sin

klient. Da burde noen melde han til advokat-foreningen?

 

Imidlertid, så lurer jeg på om dene begjæringen om rettelser var for

å forvirre meg/skape usikkerhet. Opplegget til motparten var kanskje

å få meg til å anke først og betale for dette - og så anke selv dersom

det viste seg at jeg ikke anket. Eller noe slikt. Og så gikk de i sin egen felle?

Jeg lurte først på om de prøvde å lure meg til å anke for sent :-)

 

Er det vanlig å bruke begjæring om rettelser for å forvirre motparten?

Og er dette i seg selv god advokat-skikk?

Endret 6. september 2009 av lulus

[Nagel]

Det er litt vanskelig å vurdere dette uten å se forliksrådets avgjørelse og tingrettens avvisningskjennelse.

 

Umiddelbart virker dette helt meningsløst fra motpartens side. Hvis man uansett har tenkt å ta ut stevning etter å ha fått dom mot seg i forliksrådet, spiller det ikke lenger noen trille hva som står i forliksrådets avgjørelse. De fleste dommere leser antagelig ikke forliksrådets avgjørelse engang.

 

Når det er sagt, reguleres retting, tilleggsavgjørelse m.v. i tvisteloven §§ 19-8 - 19-10. Basert på det du skriver, har jeg vanskelig for å se at fristen for stevning utsettes som følge av endringen. Dette er ikke en tilleggsdom, og hvis du refererer til slutningen, skal ikke tillegget stå der en gang.

 

Jeg skulle gjerne ha forstått denne prosessen. La oss anta at du har korrekt

inntrykk - altså at motparten oppfører seg tilsynelatende meningsløst. Han

bruker en erfaren advokat hele tiden. Så kunne det finnes noe rasjonelt i dette?

En teori er jo at advokaten ikke følger god advokat-skikk og bare melker sin

klient. Da burde noen melde han til advokat-foreningen?

 

Imidlertid, så lurer jeg på om dene begjæringen om rettelser var for

å forvirre meg/skape usikkerhet. Opplegget til motparten var kanskje

å få meg til å anke først og betale for dette - og så anke selv dersom

det viste seg at jeg ikke anket. Eller noe slikt. Og så gikk de i sin egen felle?

Jeg lurte først på om de prøvde å lure meg til å anke for sent :-)

 

Er det vanlig å bruke begjæring om rettelser for å forvirre motparten?

Og er dette i seg selv god advokat-skikk?

 

Høres veldig merkelig ut. Basert på det du skriver, er jo løpet kjørt. Det betyr at det må betales før eller siden uansett, og at de bare utsetter det uunngåelige. Det er motparten din som handler - advokaten hans bare representerer ham. Det skal eksepsjonelt mye til for at en advokat kan anses å ha brutt reglene for god advokatskikk overfor en _motpart_. Uten å kjenne forholdet mellom advokaten og motparten din er det umulig å vite hva som har skjedd. For alt vi vet har motparten din instruert advokaten om å anke dette til månen blir blå. Hvem er advokaten? Det finnes erfarne og kjente advokater som er helt bortreist.

[frevild]

Hmm... Jeg klarer ikke å se hva slags prokuratortriks denne advokaten egentlig prøver seg med.

[mrkorsnes]

Hmm... Jeg klarer ikke å se hva slags prokuratortriks denne advokaten egentlig prøver seg med.

 

Ikke jeg heller. Men man har den legningen at man trenger forklaringer

på ting man blir berørt av.

 

Saken gjelder opprinnelig at min leietaker i vinnings hensikt

og i hemmelighet tok med seg kjøkkeninnredningen i huset mitt

da han flyttet ut ved årssiftet 2008/2009 (og installerte det i sitt

eget nye hus). Jeg krevde erstatning (120.000 kroner - fikk tilkjent

kr 50.000 via dom i forliksrådet). Jeg gadd ikke anke og ville helst

glemme denne historien.

 

Argumentene fra/via advokaten mot meg er helt forvirrende.

Et argument er en tilfeldig kommentar fra min mor i 2004

(hun døde i 2005). Jeg har vært eier av huset siden 1995 !

Et annet argument er at jeg i 2004 kom med en tilfeldig

kommentar at jeg ikke brydde meg om det aktuelle huset.

Imidlertid er leiekontrakten klar og tillater ingen endringer

av huset og tidligere har det vært flere runder i forliksrådet

som presiserer at jeg ikke har gitt leietaker fritt spillerom

til å endre på huset mitt. Imidlertid har vedkommende

i hemmelighet endret på huset mitt og krever betaling for det !

Jeg har vært burtreist.

 

Så vedkommende leietaker må ha en svært dårlig sak.

Han har krevd rare rettelser av dommen fra Forliksrådet,

anket for sent til Tingretten - og nå anker han kjennelsen

(om avvisning) fra Tingretten til Lagmannsretten.

 

Er det noen som kan tippe hvor mye han betaler i

rettsgebyr og advokat-honorar for alt dette?

20.000 kroner?

Endret 10. september 2009 av lulus

[Nagel]

Hmm... Jeg klarer ikke å se hva slags prokuratortriks denne advokaten egentlig prøver seg med.

 

Ikke jeg heller. Men man har den legningen at man trenger forklaringer

på ting man blir berørt av.

 

Saken gjelder opprinnelig at min leietaker i vinnings hensikt

og i hemmelighet tok med seg kjøkkeninnredningen i huset mitt

da han flyttet ut ved årssiftet 2008/2009 (og installerte det i sitt

eget nye hus). Jeg krevde erstatning (120.000 kroner - fikk tilkjent

kr 50.000 via dom i forliksrådet). Jeg gadd ikke anke og ville helst

glemme denne historien.

 

Argumentene fra/via advokaten mot meg er helt forvirrende.

Et argument er en tilfeldig kommentar fra min mor i 2004

(hun døde i 2005). Jeg har vært eier av huset siden 1995 !

Et annet argument er at jeg i 2004 kom med en tilfeldig

kommentar at jeg ikke brydde meg om det aktuelle huset.

Imidlertid er leiekontrakten klar og tillater ingen endringer

av huset og tidligere har det vært flere runder i forliksrådet

som presiserer at jeg ikke har gitt leietaker fritt spillerom

til å endre på huset mitt. Imidlertid har vedkommende

i hemmelighet endret på huset mitt og krever betaling for det !

Jeg har vært burtreist.

 

Så vedkommende leietaker må ha en svært dårlig sak.

Han har krevd rare rettelser av dommen fra Forliksrådet,

anket for sent til Tingretten - og nå anker han kjennelsen

(om avvisning) fra Tingretten til Lagmannsretten.

 

Er det noen som kan tippe hvor mye han betaler i

rettsgebyr og advokat-honorar for alt dette?

20.000 kroner?

 

Vanskelig å gjette uten å se prosesskrivene, men tipper rundt 25' hvis han ikke jobber i et større forretningsadvokatfirma, han har tatt betalt for alle timene sine, og vi kan forutsette en timesats rundt 1000-1200 kr. Er han i et større firma og ikke har tatt konsekvensen av egne tabber ved å kutte salæret, ligger han nok fort på rundt 40'. Beløpene inkludert rettsgebyr.

 

Edit: Det er forresten på tide at du avslører hvem denne advokaten er.

Endret 11. september 2009 av Nagel

[mrkorsnes]

Edit: Det er forresten på tide at du avslører hvem denne advokaten er.

 

Det tørr jeg ikke. Han er jo advokat. :-) Men det er vel trygt å oppgi

navnet på han etter hans død? Jeg kan jo være feig og kaste skitt

på grava hans :-)

 

Jeg kan avsløre at skattelistene sier at han (denne advokaten) iflg skattelistene

for 2007 hadde en inntekt på over 1.2 mill og en formue over 15 mill.

Den stakkars klienten hans hadde tilsvarende en skattbar inntekt

på bare litt over kr 100.000. Skattbar inntekt behøver dog ikke

si mye om virkelig inntekt. Jeg tror at klienten betalte advokaten med svarte

penger.

 

Bare for å presisere: jeg er nå sikker på å få pengene. Namsmannen

sier at de er garantert på konto :-)

 

Jeg har forøvrig haugevis av brev fra denne advokaten i forbindelse

med denne husleiesaken som nå er avsluttet. kr kr kr..

 

Det endte opp med at denne leieboeren klarte å bo hos meg i 5 år

uten å betale husleie. Jeg tilbød han opprinnelig å bo til "kameratpris"

(2000 kr/mnd) de første 3 åra - for så eventuelt å justere iflg gjengs

leie (4000 kr/mnd) senere. Så trodde visst leieboeren at han hadde fått

en "borett" i gave - advokaten argumenterte i praksis for at

han leidde hos meg helt uten forpliktelser men bare kunne innrette seg

og bryte leiekontrakt etc.

 

Jeg oppga dette "leieforholdet" til skattevesenet. Leiboeren skal

jo betale skatt av ytelsene fra meg. Og så brukte han sikkert veldig

mye på denne advokaten som så langt er vinneren i denne historien :-)

[Nagel]

Du har ikke skrevet noe her som gjør at han kan lage krøll for deg. Det er ingen regler som hindrer deg i å fortelle hvem advokaten er. Advokater er ufarlige (jeg er en selv) - men noen av dem liker å late som noe annet.