Ditt forslag til et bedre skattesystem

[christianb]

I denne tråden forutsetter vi at det samlede skattenivået ikke skal endres. Vennligst ikke diskuter om skattenivået bør økes eller senkes i denne tråden.

 

(Skatt brukes som fellesbetegnelse på direkte skatter og avgifter (indirekte skatter)).

 

Selv om skatt er nødvendig for å gi inntekter til det offentlige, så kan skattesystemet legges opp på mange ulike måter. Ulike måter å kreve inn skatt på har ulike samfunnsøkonomiske kostnader. Eksempel på noen samfunnsøkonomiske kostnader ved å kreve inn skatt:

• Det kreves mange offentlige ansatte for å administrere innkreving av skatt.
  
• Skatt gjør ting mer komplisert for bedrifter og privatpersoner. Man må bruke mye tid på å sette seg inn i regler og å regne på ulike skatter. At skattereglene endres hvert eneste år gjør ikke ting lettere.
  
• Skatt påvirker adferden til folk. F.eks. kan skatt på inntekt føre til at noen velger å jobbe mindre enn de ellers ville ha gjort. Ei slik negativ påvirkning av skatt gir et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Et godt skattesystem skal derfor påvirke adferden til folk i minst mulig grad, med mindre det er en god grunn til det. Miljøavgifter er en slik god grunn. Meningen med miljøavgifter er at folk faktisk skal endre adferd, og i så fall vil innkreving av en slik skatt gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
  

Gitt at det samlede skattenivået skal holdes på omtrent dagens nivå, hva kan gjøres for å få ned disse (og eventuelt andre) kostnader ved å kreve inn skatt? Hva er ditt forslag til å gjøre skattesystemet avhengig av færre offentlige ansatte eller mindre komplisert? Eller hva er ditt forslag til å redusere negativ og øke positiv påvirkning av skatt?

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Som et eksempel, og for å åpne debatten, så starter jeg med et forslag om å fjerne årsavgiften for biler. Istedenfor årsavgift kan man øke avgiftene på bensin akkurat så mye at den samlede effekten for en gjennomsnittsperson blir null. Da får man som samfunnsøkonomsik gevinst at:

-Mindre offentlig byråkrati (færre ansatte?, trenger ikke å sende ut regninger)

-Enklere for folk flest med ei avgift mindre å forholde seg til. Litt mindre å legge inn i nettbanken. Enklere å selge biler når man ikke lenger trenger å holde rede på om bilen man kjøper/selger har betalt årets avgift.

-Økte bensinavgifter kan påvirke folk til å kjøre mindre, noe som reduserer forurensning og gir mindre kø på veiene.

[geir__hk]

Nei, årsavgiften er grei nok. Med forslaget ditt så vil pendlerne rammes hardt (har ikke jernbane og distriktsbussene er et skjeldent syn).

 

Men rushavgift og tilsvarende lette i årsavgift eller drivstoffavgift ville jo kunne ha en positiv effekt i byer da.

Endret 1. september 2009 av geir__hk

[Camlon]

Skatte og avgiftadministrasjon er på 5 milliarder kroner. Vi har 1000 milliarder kroner i inntekter og 700 milliarder i kostnader. Jeg tror absolutt du er på bærtur hvis du tror at en endring på skattesystemet vil forandre noe særlig på kostnadene. Sannsynligvis vil administrasjonskostnadene til forandringen bety langt mer. For det andre er ikke skattesystemet så komplisert hvis du har satt deg inn i systemet, og de fleste bedriftseiere har det.

 

Det andre poenget ditt er langt bedre. Hvor er det best å hente inn skatt? Årsavgiften har noen praktiske formål den også. Den får folk til å bytte bil oftere. Man gidder ikke å beholde et vrak om man må betale masse penger årlig for den. Det hindrer at folk kjører på veiene med farlige biler og biler som slipper ut mer CO2 og andre gasser. I tilegg er det veldig urretferdig at folk som må kjøre mye, må betale hele regningen.

 

Jeg mener vi burde fjerne formueskatten fordi den ødelegger for bedrifter og egentlig er bare en skatt for å "straffe" de rike. Jeg mener vi bør heve toppskatten, fordi det er tåplig at en som tjener 500K har omtrent samme skatteprosent som en som tjener 1000K og forskjellen i skatt mellom 300K og 500K blir altfor stor. Hvis jeg må øke noen skatter vil det bli eindomsavgift og skatter på bedrifter vi ikke ønsker.

[christianb]

Skatte og avgiftadministrasjon er på 5 milliarder kroner. Vi har 1000 milliarder kroner i inntekter og 700 milliarder i kostnader. Jeg tror absolutt du er på bærtur hvis du tror at en endring på skattesystemet vil forandre noe særlig på kostnadene. Sannsynligvis vil administrasjonskostnadene til forandringen bety langt mer. For det andre er ikke skattesystemet så komplisert hvis du har satt deg inn i systemet, og de fleste bedriftseiere har det.

Mange bekker små utgjør en stor å Kanskje man kan redusere arbeidsmengden på sikt ved å gjøre flere forenklinger i systemet, sånn at det etter hvert blir mindre behov for folk. Skattereglene forandres uansett i forbindelse med hvert eneste statsbudsjett, så det skjer forandringer enten man vil eller ei.

Problemet er at de trenger tid på å sette seg inn i systemet. Dette er tid som egentlig ikke gir noen verdiskaping.

 

skatter på bedrifter vi ikke ønsker.

Kan du utdype hva du mener med det?

[Camlon]

Skatte og avgiftadministrasjon er på 5 milliarder kroner. Vi har 1000 milliarder kroner i inntekter og 700 milliarder i kostnader. Jeg tror absolutt du er på bærtur hvis du tror at en endring på skattesystemet vil forandre noe særlig på kostnadene. Sannsynligvis vil administrasjonskostnadene til forandringen bety langt mer. For det andre er ikke skattesystemet så komplisert hvis du har satt deg inn i systemet, og de fleste bedriftseiere har det.

Mange bekker små utgjør en stor å Kanskje man kan redusere arbeidsmengden på sikt ved å gjøre flere forenklinger i systemet, sånn at det etter hvert blir mindre behov for folk. Skattereglene forandres uansett i forbindelse med hvert eneste statsbudsjett, så det skjer forandringer enten man vil eller ei.

Problemet er at de trenger tid på å sette seg inn i systemet. Dette er tid som egentlig ikke gir noen verdiskaping.

Problemet er at når man ender skattesystemet ødelegger man for noe annet og hovedmålet med skattesystemet er ikke å redusere administrasjonskostnadene, men å skape riktig incentiver. For det andre skjer det ikke store endringer i skattesystemet uansett hvem som regjerer.

 

Den tiden du snakker om er ikke verdt mye.

 

skatter på bedrifter vi ikke ønsker.

Kan du utdype hva du mener med det?

e.g. grønne skatter.

[frevild]

En del avgifter har kun til formål å skaffe staten penger (fiskalavgifter) og bør fjrenes. De har til ulempe at de skaper unødig byråkrati og at folk blir irriterte og forsøker å unngå dem om mulig (f.eks. ved ikke å tinglyse kjøp av fast eiendom -- hvilket ikke er spesielt lurt). Pengene kan jo like gjerne hentes gjennom skatteseddelen.

 

Jeg ville også redusert skattesatsen for vanlig, lønnet arbeid og kompensere ved å øke satsene for kapitalinntekt (f.eks. rentegevinster, husleie).

[kadett]

Jeg synes bilavgiftene er helt på bærtur når det går så utrolige store summer tilbake til samfunnet (skoler, velferdsordninger, etc). Det må gå ann å ta det inne via skatteseddelen sånn som det skal gjøres, man må jo føle at en skatt er rettferdig også.

 

Formueskatt bør bort synes jeg og erstattes av skatt på aksjeutbytte istedefor, da blir pengene i firmaet og de investeres som igjen skaper mer jobber. Arveavgiften bør også fjernes med det grunnlag at det ikke henger på greip, det er jo dobbel om ikke trippelskatt på tjente penger. Det bør føres over på den vanlige skatteseddelen.

 

Så er det jo alskens dokumentavgifter, omregistreringsavgifter, rett og slett papirflytting som går unna på null komma niks som jeg ikke skjønner meg på. Man kan jo være så ærlig å si at pengene bør flyttes over på skatteseddelen istedefor.

 

Fører man mer over på skatteseddelen blir det mindre administrasjonsutgifter, en annen ting er at det kan føre til et ramaskrik fordi at folk får høyere skatter?

Endret 2. september 2009 av kadett

[fail]

Jeg synes at man burde heve toppskatt nivået og samtidig øke toppskatten for å utjevne tapet. Man burde også senke mva. på basis mat produkter, som melk, smør, ris, grønnsaker mm. og heve mva for ting some elektronikk ol. luksus produkter(innenfor rimlighetens grenser) og man kunne senke ligningsverdien på eiendom og aksjer og renter, men øke formueskattprosenten og sette opp fribeløpet litt. Man burde sette opp bilavgiftene, men gi mer fratrekk per kilometer man kjører til jobben og ta hensyn til særskilte behov.

[reichspöbel]

Min mening i kortversjon:

- Fjerne formueskatt

- Fjerne eiendomsskatt

- Fjerne arveavgift, dokumentavgift og andre tullete avgifter

- Heve innslagspunktet for toppskatt

- Forenkle selvangivelsen og "flate ut" inntektsskatten

- Innføre forbruksbeskatning med oppgjør gjennom likningen

 

Resultatet vil være et skattesystem som er mer rettferdig og mindre komplisert.

[nercix]

Min kortversjon:

- Fjerne formueskatten

- Fjerne arveavgift, dokumentavgift og andre tullete avgifter

- Fjerne alle mulige fradrag på inntektsskatten.

 

Inntektsskatten bør vere slik: Fast prosentsats for inntekt over 150.000 kr.

[nercix]

Jeg synes at man burde heve toppskatt nivået og samtidig øke toppskatten for å utjevne tapet. Man burde også senke mva. på basis mat produkter, som melk, smør, ris, grønnsaker mm. og heve mva for ting some elektronikk ol. luksus produkter(innenfor rimlighetens grenser) og man kunne senke ligningsverdien på eiendom og aksjer og renter, men øke formueskattprosenten og sette opp fribeløpet litt. Man burde sette opp bilavgiftene, men gi mer fratrekk per kilometer man kjører til jobben og ta hensyn til særskilte behov.

 

- Hvorfor senke mva. på noen utvalgte produkter? Skal ikke folk få velge fritt om de vil handle på Rema (14%, ev. din sats) eller i en kantine (25%).

- Hvem skal bestemme hva som er luksusprodukter? Er TV ett luksusprodukt? Hva med de som kjøper gull i stedet for TV?

- Likningsverdien på eiendom/bolig er allerede latterlig lav

- Formueskatt er en ødeleggende skatt.

- Å sette opp bilavgiftene er det mest sosialistiske man kan gjøre.

Endret 2. september 2009 av nercix

[Hyperio]

Fjerne formueskatten, eiendomsskatten og arveavgiften. Senke inntektsskatten. Legge om systemet til et i hovedssaklig forbruksbasert skattesystem.

[Thlom]

Synes egentlig de fleste skatter er okey, jeg. Men kunne gjerne sett større bruk av hva man kaller grønne skatter. F.eks. enorme avgifter på overdådig luksusprodukter som privatfly, digre yachter og bil nummer tre og lavere eller ingen avgifter på miljøvennlige produkter.

[reichspöbel]

Hvordan tenker du deg at det skal fungere i praksis?

[fail]

- Hvorfor senke mva. på noen utvalgte produkter? Skal ikke folk få velge fritt om de vil handle på Rema (14%, ev. din sats) eller i en kantine (25%).

Vel tanken er at det skal være billigere å kjøpe mat. Gjerne sunn mat. Synes forsåvidt at kantinemat også skal ha lavere mva.

- Hvem skal bestemme hva som er luksusprodukter? Er TV ett luksusprodukt? Hva med de som kjøper gull i stedet for TV?

Vel, gull kunne bli skattelagt under formueskatten. Poenget mitt med formueskatten er at den oppfordrer til forbruk, som stimulerer markedet.

- Likningsverdien på eiendom/bolig er allerede latterlig lav

- Formueskatt er en ødeleggende skatt.

Hvis formueskatten økes, blir den lave likningsverdien fortsatt dyrere, så det var ment for å matche med dagens nivå.

- Å sette opp bilavgiftene er det mest sosialistiske man kan gjøre.

Var ment mest som et tiltak for miljøet.

Endret 3. september 2009 av fail

[del_diablo]

- Å sette opp bilavgiftene er det mest sosialistiske man kan gjøre.

 

Men BARE vis kollektiven virker. Ellers er det bra ubrukelig å gjøre dette.

Men mening: Kollektiven har store stykker igjen.

[nercix]

Vel tanken er at det skal være billigere å kjøpe mat. Gjerne sunn mat. Synes forsåvidt at kantinemat også skal ha lavere mva.

Skal du ta fra folk retten til å velge usunn mat? Hvem skal bestemme hva som er sunt?

 

 

Vel, gull kunne bli skattelagt under formueskatten. Poenget mitt med formueskatten er at den oppfordrer til forbruk, som stimulerer markedet.

En bil da f.eks? Synes dette minner om detaljstyring. Å oppfordre til noe annet enn ett fornuftig forbruk blåser opp boblene i markedet.

 

Hvis formueskatten økes, blir den lave likningsverdien fortsatt dyrere, så det var ment for å matche med dagens nivå.

Men da vil jo i staten i større grad styre hvor man vil plassere pengene.

 

Var ment mest som et tiltak for miljøet.

 

 

- Å sette opp bilavgiftene er det mest sosialistiske man kan gjøre.

 

Men BARE vis kollektiven virker. Ellers er det bra ubrukelig å gjøre dette.

Men mening: Kollektiven har store stykker igjen.

Det jeg skrev, var skrevet med en enorm mengde ironi. Kollektivtrafikk er, og blir aldri ett alternativ til biltrafikken, kun ett supplement.

[fail]

Vel tanken er at det skal være billigere å kjøpe mat. Gjerne sunn mat. Synes forsåvidt at kantinemat også skal ha lavere mva.

Skal du ta fra folk retten til å velge usunn mat? Hvem skal bestemme hva som er sunt?

Nei, de har forsatt rett til det, men hvis sunnere mat er billigere vil fattige ha et bedre og billigere alternative. Når det kommer til hva som er sunt og usunt så er ikke jeg en ernæringsekspert og kan ikke uttale meg i dybden om det. Motivet for dette forslaget stammer fra hvordan det er i USA. I USA så er fast food så billig at fattige og andre lavinntektsfamilier velger det til fordel for sunnere mat.

 

Vel, gull kunne bli skattelagt under formueskatten. Poenget mitt med formueskatten er at den oppfordrer til forbruk, som stimulerer markedet.

En bil da f.eks? Synes dette minner om detaljstyring. Å oppfordre til noe annet enn ett fornuftig forbruk blåser opp boblene i markedet.

En bil ville jeg si er et fornuftig innkjøpt. Det kan virke paradoksalt med tanke på at jeg samtidig er for at folk skal bruke bil mindre, men jo mer bilprodusenter tjener, jo raskere kan de utvikle ny og bedre teknologi som fører til mindre utslipp og som kommer frem senere så er det visst noen som aldri vil gi den fra seg (og noen som sannsynligvis aldri får muligheten).

 

Det kan godt hende at dette kan føre til ufornuftig forbruk, selv om økningen i fribeløpet for formue meget mulig hindrer dette, men dette er det samfunnet vi lever i. Uten forbruk kommer vi ikke noen vei. Jeg tror dessuten ingen vil kjøpe noe de ikke har bruk for, ihvertfall ikke i større grad en før med en høyre formueskatt. Folk kjøper det de har interesse for.

 

Nå er det jo forsåvidt riktig at selv penger i banken er nyttige så det viktig å heve det skattefri beløpet så formueskatten mer rammer de som ikke vil ta del i markedet.

 

Hvis formueskatten økes, blir den lave likningsverdien fortsatt dyrere, så det var ment for å matche med dagens nivå.

Men da vil jo i staten i større grad styre hvor man vil plassere pengene.

Ja, man oppfordrer til forbruk. Dette er en ren kapitalistisk tankegang, noe jeg trodde du ville ha forståelse for.

 

 

Var ment mest som et tiltak for miljøet.

- Å sette opp bilavgiftene er det mest sosialistiske man kan gjøre.

Men BARE vis kollektiven virker. Ellers er det bra ubrukelig å gjøre dette.

Men mening: Kollektiven har store stykker igjen.

Det jeg skrev, var skrevet med en enorm mengde ironi. Kollektivtrafikk er, og blir aldri ett alternativ til biltrafikken, kun ett supplement.

Vel, jeg håper at flere vil gå over til kollektivt. Jo flere kunder de får, desto bedre tilbud kan de gi dem. Det burde nok vært mer konkurranse blant kollektivtransport også, det tror jeg hadde hjulpet enormt.

Endret 3. september 2009 av fail

[nercix]

Nei, de har forsatt rett til det, men hvis sunnere mat er billigere vil fattige ha et bedre og billigere alternative. Når det kommer til hva som er sunt og usunt så er ikke jeg en ernæringsekspert og kan ikke uttale meg i dybden om det. Motivet for dette forslaget stammer fra hvordan det er i USA. I USA så er fast food så billig at fattige og andre lavinntektsfamilier velger det til fordel for sunnere mat.

Jeg tror dette fører til for mye styring av enkeltindivider.

 

En bil ville jeg si er et fornuftig innkjøpt. Det kan virke paradoksalt med tanke på at jeg samtidig er for at folk skal bruke bil mindre, men jo mer bilprodusenter tjener, jo raskere kan de utvikle ny og bedre teknologi som fører til mindre utslipp og som kommer frem senere så er det visst noen som aldri vil gi den fra seg (og noen som sannsynligvis aldri får muligheten).

Er en '66 Mustang (samlerobjekt) fornuftig innkjøpt? Du skjønner vel hvor jeg vil hen?

 

Det kan godt hende at dette kan føre til ufornuftig forbruk, selv om økningen i fribeløpet for formue meget mulig hindrer dette, men dette er det samfunnet vi lever i. Uten forbruk kommer vi ikke noen vei. Jeg tror dessuten ingen vil kjøpe noe de ikke har bruk for, ihvertfall ikke i større grad en før med en høyre formueskatt. Folk kjøper det de har interesse for.

Det folk flest trenger er sparing og ikke forbruk. En økonomi basert på sparing er ikke dårligere enn en økonomi basert på forbruk. Fokuset på høyt forbruk, og for lite sparing har ført oss inn i den finanskrisa vi er i nå.

 

Nå er det jo forsåvidt riktig at selv penger i banken er nyttige så det viktig å heve det skattefri beløpet så formueskatten mer rammer de som ikke vil ta del i markedet.

Du skal få lov til å ha x antall kroner i banken - har du mer enn det vil vi ha de...

 

Ja, man oppfordrer til forbruk. Dette er en ren kapitalistisk tankegang, noe jeg trodde du ville ha forståelse for.

Skal man ha en bærekraftig kapitalisme kan man ikke gjøre slik. Man kan heller ikke gjøre slik den vestlige delen av verden har gjort de siste 20 år. Bobler vil til stadighet blåses opp.

 

Vel, jeg håper at flere vil gå over til kollektivt. Jo flere kunder de får, desto bedre tilbud kan de gi dem. Det burde nok vært mer konkurranse blant kollektivtransport også, det tror jeg hadde hjulpet enormt.

Markedet styres av tilbud og etterspørsel, så flere kunder gir grunnlag for bedre tilbud. Kundemassen er dog bare så stor, og det er derfor begrenset hvor bra dette tilbudet kan bli.

Endret 3. september 2009 av nercix

[Prusk]

En ting jeg har fundert på noen ganger er en tilleggsavgift på bensin i størrelsesorden 1-2 kroner. Disse pengene utgjør kutt i nybilavgifter. Nybilavgiftene burde også vært endret, slik at man betalte for utslipp/forbruk og vekt, og mindre for motorkraft.

Normal kjørelengde i året for folk flest ligger vel på rundt 20 000 i året? Med en bil som ikke sluker bensin kan man nok presse forbruket ned i 0,5, men la oss anta 1 liter per mil. Da er ekstrautgiften 4000kr per år ved 2 kr i avgift.

 

Om man har en bil som bruker 0,5 liter per mil med 250 hester, så ser ikke jeg hvorfor den skal skattes hardere enn en bil som bruker 2 liter per mil med 50 hester. Mulig andre har fornuftig forklaring der.

 

Omregistreringsavgifter på bil burde også vært flat og lav. At en det skal koste 10-20k for å omregistrere en nyere bruktbil er ikke veldig fornuftig. Det finnes sikkert en god forklaring her også, jeg har bare ikke hørt den enda.