Gå til innhold

Plassere argument mot tortur i moralfilosofien


Anbefalte innlegg

Det at også torturisten kan få psykiske skader av å torturere en person er et argument mot tortur, men hvilket moralfilosofisk begrep er argumentet basert på? Jeg tenker det er handlingsutilitaristisk siden det har en konsekvens som ikke fører til noe nytte/lykke for noen? Er jeg helt ute å sykler, eller?

Endret av KolonP
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikke riktig å si at det ikke fører til noe lykke, det finnes da flere mennesker enn torturisten og den torturerte.

 

I handlingsutilitarismen regnes beslutninger som har de beste konsekvensene for flest mulig mennesker som de mest moralske. Da kan det ikke alltid sies å være galt å torturere selv om torturisten og blir et offer.

Lenke til kommentar
Det at også torturisten kan få psykiske skader av å torturere en person er et argument mot tortur, men hvilket moralfilosofisk begrep er argumentet basert på?

 

Rent praktisk er det nok slik at en torturist er psykisk ødelagt på forhånd. Du kan ikke gå fra å være bussjåfør til å torturere folk.

Lenke til kommentar
Tror ikke torturisten ville fått psykiske skader, ettersom det sikkert er et yrke han valgte selv.

Det forutsetter vel at han mangler empati. Det er vel ikke nødvendigvis slik at alle som bruker tortur som verktøy er sadister, men det "hjelper" sikkert.

 

Rent praktisk er det nok slik at en torturist er psykisk ødelagt på forhånd.

Mulig, men jeg tror dette blir for enkelt.

 

Du kan ikke gå fra å være bussjåfør til å torturere folk.

Det tror jeg er fullt mulig. Å begå grusomheter kan bli rutine, gitt litt indoktrinering og en autoritetsfigur som tar på seg ansvaret for handlingene dine. De som gasset folk i konsentrasjonsleirer (dvs. de som mottok ordrene og utførte dem) var så langt man vet helt vanlige mennesker. Tortur blir riktignok mer "personlig", men mange av de samme mekanismene spiller nok en rolle.

 

 

Når det gjelder topic, så minnet det meg omsider om Kant og (etter bittelitt lesing) det kategoriske imperativ.

Lenke til kommentar
Du kan ikke gå fra å være bussjåfør til å torturere folk.

Det tror jeg er fullt mulig. Å begå grusomheter kan bli rutine, gitt litt indoktrinering og en autoritetsfigur som tar på seg ansvaret for handlingene dine. De som gasset folk i konsentrasjonsleirer (dvs. de som mottok ordrene og utførte dem) var så langt man vet helt vanlige mennesker. Tortur blir riktignok mer "personlig", men mange av de samme mekanismene spiller nok en rolle.

 

Jeg tenkte da på tortur, der du får offerets plager rett innpå deg, ikke på effektiv dreping med gass.

Det er på det rene at mange av de som drev med utrenskinger i nazi-Tyskland var helt ordinære mennesker, men jeg tviler på at torturistene kom rett fra gymnaset.

Lenke til kommentar
Du kan ikke gå fra å være bussjåfør til å torturere folk.

Det tror jeg er fullt mulig. Å begå grusomheter kan bli rutine, gitt litt indoktrinering og en autoritetsfigur som tar på seg ansvaret for handlingene dine. De som gasset folk i konsentrasjonsleirer (dvs. de som mottok ordrene og utførte dem) var så langt man vet helt vanlige mennesker. Tortur blir riktignok mer "personlig", men mange av de samme mekanismene spiller nok en rolle.

 

Jeg tenkte da på tortur, der du får offerets plager rett innpå deg, ikke på effektiv dreping med gass.

Det er på det rene at mange av de som drev med utrenskinger i nazi-Tyskland var helt ordinære mennesker, men jeg tviler på at torturistene kom rett fra gymnaset.

Enhver person kan bli ''ond'' med de rette folkene i rundt seg. Så en kan gå fra og være bussjåfør til torturist. Ingen problemer bare man har de rette omgivelsene (personlihetene) som påvirker individet.

Var en undersøkelse på dette, men fant ikke noe link til den. Men har da eksempler fra Irak det vanlige Amerikanske soldater henretter/torturerer ''fienden''.

Ble kanskje litt off-topic dette men la gå.

Lenke til kommentar
Enhver person kan bli ''ond'' med de rette folkene i rundt seg. Så en kan gå fra og være bussjåfør til torturist. Ingen problemer bare man har de rette omgivelsene (personlihetene) som påvirker individet.

Var en undersøkelse på dette, men fant ikke noe link til den. Men har da eksempler fra Irak det vanlige Amerikanske soldater henretter/torturerer ''fienden''.

Ble kanskje litt off-topic dette men la gå.

 

God "snacks" om temaet.

Eichmann_in_Jerusalem

Stanford_prison_experiment

Milgram_Experiment

Lenke til kommentar
Du kan ikke gå fra å være bussjåfør til å torturere folk.

Det tror jeg er fullt mulig. Å begå grusomheter kan bli rutine, gitt litt indoktrinering og en autoritetsfigur som tar på seg ansvaret for handlingene dine. De som gasset folk i konsentrasjonsleirer (dvs. de som mottok ordrene og utførte dem) var så langt man vet helt vanlige mennesker. Tortur blir riktignok mer "personlig", men mange av de samme mekanismene spiller nok en rolle.

 

Jeg tenkte da på tortur, der du får offerets plager rett innpå deg, ikke på effektiv dreping med gass.

Det er på det rene at mange av de som drev med utrenskinger i nazi-Tyskland var helt ordinære mennesker, men jeg tviler på at torturistene kom rett fra gymnaset.

Enhver person kan bli ''ond'' med de rette folkene i rundt seg. Så en kan gå fra og være bussjåfør til torturist. Ingen problemer bare man har de rette omgivelsene (personlihetene) som påvirker individet.

Var en undersøkelse på dette, men fant ikke noe link til den. Men har da eksempler fra Irak det vanlige Amerikanske soldater henretter/torturerer ''fienden''.

Ble kanskje litt off-topic dette men la gå.

Bare for å presisere, jeg har tenkt mer i retning Pol Pot & Røde Khmer her, og jeg ser selvsagt at enklere former for tortur er lettere å begynne med. Stanley Milgram var liksom ikke like ekstremt. :)

 

Nøyaktig hvor kjapt man kan gå fra å være ordinær til å bli ekte torturist (altså torturist som yrke - ikke bare forsøkskanin, eller ivrig soldat) vil nok variere mye.

Endret av Strappado
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Det at også torturisten kan få psykiske skader av å torturere en person er et argument mot tortur, men hvilket moralfilosofisk begrep er argumentet basert på? Jeg tenker det er handlingsutilitaristisk siden det har en konsekvens som ikke fører til noe nytte/lykke for noen? Er jeg helt ute å sykler, eller?

 

Jeg godtar ikke lykke/glede o.l. som målenhet i moralsk sammenheng. Kun nytte og bare i hensyn til reproduksjon. Derfor er å torturere riktig eller galt kun basert på om man virkelig trenger lønna og hvor stor lønna er relativt til annen tilgjengelig sysselsetning med lignende helserisiko.

 

Begrunna med at en trang til å søke lykke bare eksisterer fordi den i snitt førte til økt reproduksjon i individet det gjalt, derfor er å søke lykke og å søke reproduksjon to sider av samme sak og å søke lykke stort sett er dysfunksjonellt i dagens sammfunn (ikke i snitt fører til betydelig økt reproduksjon).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...