Diskusjon om Illusjon

[Noreng]

Hallo

 

Jeg og et par kompisser begynte en liten diskusjon her om dagen, som nå har utartet seg til nesten en krangel. Derfor søker jeg advice her blandt dere brukere på Diskusjon

 

 

Jeg husker ikke helt hvordan alt begynte, men det startet med at vi snakka om at et tre kunne snakke. Jeg mente at i min verden, den måten JEG oppfatter verden på, så kan treet snakke. Det vil ikke i den generelle verden som alle lever i, snakke. Det er jo 99,99999% umulig, mtp all forskning, logikk osv.

 

Hvis jeg gikk ute i skogen og hørte: "Hallo hallo!! jeg er et tre!"

da ville min hørsel oppfatte at treet pratet. Logikken ville såklart tilsi noe annet, at det var noen som kødda med meg ellerno, derfor ville mine sanser internt slåss om hva som var sant, og da ville jo såklart logikken vunnet. Et tre kan jo ikke snakke.

 

Luft må finnes ikke sant? All forskning og logikk tilsier det. Jeg påstår jo såklart ikke at luft ikke finnes, jeg tror jo også det gjør det.

Fordi jeg ser det slik. Verden er masse små individer som løper rundt og oppfatter verden.

Og vi hjelper gjerne hverandre til å komme til beslutninger om hva som er rett. Hvis jeg ser ett bord og tar på det. Ja, da må det være der. Så spør jeg en kompis om han ser det. Hvis han gjør det, så da må det være det. Sammen har vi oppfattet det sånn. Sansene våres har oppfattet det.

 

Blir det helt på jordet av meg å påstå at alt er illusjon da? Ikke i den "lol-synsbedrag" måten vi får på ark i 1. klasse hvor vi ser på noe i 10 sekunder, så skifter farger og shit.

 

Men sansene + logikken er det som tar beslutning på om ting er der. Det er ingen som er sansene til hele verden. Det er sånn vi oppfatter ting. Alt er en illusjon fordi vi bruker en eller flere sanser til å oppfatte det. Hvis noen kunne vært verden og sett alt sånn som det VIRKELIG er, så kunne den bestemt om bordet virkelig er det.

Men vi ser verden fra våre øyner, fra våre sanser. Derfor mener jeg verden er illusjon. Jeg ser selv at måten jeg forklarer dette på er veldig vanskelig å forstå og tungvind, det er derfor jeg sku ønske noen supersmarte mennesker der ute kunne omformulere det jeg mener, så det faktisk makes sence.

 

takk

[Cyberfrog]

Jeg vet ikke om ordet "illusjon" er fornuftig å bruke i en slik sammenheng. Det du snakker om er vel forskjellen mellom den objektive virkeligheten og vår persepsjon (oppfatningen/tolkningen av informasjonen vi får fra sansene) av den.

 

Sansene våre er noenlunde hensiktsmessig utformet i forhold til miljøet vårt. Illusjoner forekommer gjerne når noe forvirrer det perseptuelle systemet.

 

Hører du et tre snakke til deg vil nok (etter alt å dømme) "hallusinasjon" være et mer treffende begrep.

[ukjentbrukergitt]

det du beskriver er halusinasjoner, og ikke illusjoner. illusjoner er synsbedrag som utnytter våre fysiske og psykiske egenskaper. halusinasjoner er mer riktig.

Dette her er nesten litt interesant for deg:

Stages of a hallucination

1. Emergence of surprising or warded-off memory or fantasy images [18]

2. Frequent reality checks [18]

3. Last vestige of insight as hallucinations become "real" [18]

4. Fantasy and distortion elaborated upon and confused with actual perception [18]

5. Internal-external boundaries destroyed and possible panentheistic experience [18]

http://en.wikipedia.org/wiki/Hallucination

vil bare legge vekt på steg 2

 

men alle menneskers sanser og oppfatninger av den fysiske verdenen er identisk, et bord er et bord, det er hardt, ikke mykt for noen, så lenge alt er normalt oppe i hodet. det dere snakker om blir litt for kvasifilosofisk

Endret 4. september 2009 av simster