Hvor mye koster varmtvann?

[Energi Effektiv]

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

I en leilighet er el forbruket til varmtvann det høyeste.

Å dusje med en direkte vannvarmer med 7 liter pr minutt som er ganske vanlig i dag, forbrukes 250wt pr minutt.

4 minutter er snitt dusj tid målt for Norge. Det vil da bli akkurat 1000watt pr dusj totalt. Det blir veldig langt unna 10-15kr.

​Men med bruk av den varmtvannstank kan det nok koste dette.

[Energi Effektiv]

 

Dette gjøres en del i utlandet - typisk eksempel:

http://www.noritz.com/homeowners/products/residential_use/

 

Imperialske enheter er noe dritt, men hvis jeg ikke tar helt feil er maks energiforbruk 59 kW, for max 0.53 L/s.

Ut i fra et par rapporter jeg fant, så ser det ut til at selv om disse enhetene er mer energiøkonomiske enn tank-løsninger, så er de også mye dyrere i innkjøp. Det man sparer på strøm i forhold til økt innkjøpspris gir en 20 års nedbetalingstid for tank-løse løsninger. Og sannsynligvis enda mer her i Norge hvor strøm er relativt billig.

Man treger ikke noen spesiell maskin, slik selskapet innbiller deg. Jeg overnattet en gang på et pensjonat i Tallinn. Der var det bare en liten gassflamme som sto rett på et kopperør.

Edit: Den ex-komunistiske løsningen er nok neppe så effektiv som en dedikert enhet med regulering og varmegjennvinning.

 

​Gjennomstrømingsvarmer eller direkte vannvarmere som er uten tank, altså varmer vannet mens det tappes er normalt mer økonomiske, også ved innkjøp, montering og i bruk. Det monters som oftest 1 stk varmer som koster fra Kr 3500,- til 6000,-

På steder der kjøkken og bad ligger langt fra hverandre benyttes 2 stk varmere og investeringen blir jo da for to stk. Men det er jo også for og oppnå et optimalt anlegg.  

Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i COAX.no

 

 

[Energi Effektiv]

 

 

 

Trenger hjelp til en skoleoppgave; hvor mye watt (ikke joule) gå det til å varme opp dusjen 1 Celsius?

 

Trenger dette til å finne ut hvor mye watt som trengs for å varme opp dusjen fra 4 - 38 grader.

Det er umulig å svare på slik du presenterer oppgaven, man må vite 1. Hvor mye vann 2. Hvor fort det skal varmes opp.

 

AtW

 

Eller du kan gå i dusjen og måle hvor mange liter per sekund du bruker med vann når du dusjer.

Da skal du kunne få svaret ditt i watt.

 

Du må fortsatt vite hvor raskt vannet skal varmes opp. Om det virkelig er en skoleoppgave, så bør informasjonen for å løse den være gitt.

 

AtW

 

 

Som leverandør av COAX direkte vannvarmere kan jeg fortelle at for dusj kan størrelsen på dusjstrålen l/min ganges med 2 så får du watteffekten som må til. Altså 7 l/min. som skal holde 38 grader behøver du 15kW. 9l/min behøves 18kW.  

[Energi Effektiv]

 

 

 

 

Trenger hjelp til en skoleoppgave; hvor mye watt (ikke joule) gå det til å varme opp dusjen 1 Celsius?

 

Trenger dette til å finne ut hvor mye watt som trengs for å varme opp dusjen fra 4 - 38 grader.

Det er umulig å svare på slik du presenterer oppgaven, man må vite 1. Hvor mye vann 2. Hvor fort det skal varmes opp.

 

AtW

 

Eller du kan gå i dusjen og måle hvor mange liter per sekund du bruker med vann når du dusjer.

Da skal du kunne få svaret ditt i watt.

 

Du må fortsatt vite hvor raskt vannet skal varmes opp. Om det virkelig er en skoleoppgave, så bør informasjonen for å løse den være gitt.

 

AtW

 

 

Som leverandør av COAX direkte vannvarmere kan jeg fortelle at for dusj kan størrelsen på dusjstrålen l/min ganges med 2 så får du watteffekten som må til. Altså 7 l/min. som skal holde 38 grader behøver du 15kW. 9l/min behøves 18kW.  

 

 

Med direkte vannvarmer på 15kW som gir 7liter pr minutt 38grader og dusj i for eksempel 5 minutter bruker du 1,250kWT. Om strømmen koster i krone pr kW vil denne dusjen koste totalt Kr 1,25,-  Del på (7x5=35ltr) Kr 0,035 pr liter.   

[Energi Effektiv]

 

Hvordan finner man ut hva det koster å lagre en liter varmvann i en gitt periode?. Regnestykket til Kong Basse viser vel det, det koster å varme 1 liter vann til 80 grader hvis jeg har forstått rett?.

Da må en vite varmetapet - slik at du da kan regne ut hvor mye mer energi du må tilføre for å holde temperaturen konstant.

Det har jeg ikke peil på

 

Flisespikking: Regnestykket baserer seg på å varme opp 80 grader, ikke til.

 

 

For å beregne energiforbruket til de nyere direkte vannvarmerne er det bare å gange merkeeffekten med tappe tiden.

​Med varmtvannstank er det flere spørsmål. Hvor lenge står den på før og etter det tapes, hva er omgivelse temperaturen der tanken er plassert, hvor høy er temperaturen stilt på termostaten, hvor mye skitt ligger i bunn og har bakt seg på varmeelementet.

For orden skyld oppl. jeg at jeg er ansatt i COAX AS.

[Energi Effektiv]

 

 

 

Ikke kan du sammenligne de Tyske og Norske kraftverkene heller for de har lite til felles ut over at de produserer elkraft.

I Norge lager vi strøm av vann og lager akkurat så mye som vi trenger til en hver tid for å ikke sløse med vannet i kraftmagasinene.

I Tyskland bruker de i all hovedsak kull, der spiller det liten rolle hvor mye elektrisk kraft de lager av varmen fra kullet for kull må de fyre med uansett om de lager mye eller lite elkraft ut av det.

Det er ikke sånn at de bare spar mindre kull om de skal produsere mindre og derfor lønner det seg å produsere så mye som mulig ut fra varmen kullet gir.

 

 

 

Norske kraftverk (dvs vann) er bedre, ikke dårligere egnet for denne typen direkteoppvarming uten bufring.

 

AtW

 

 

Interessant det der med kullkraft i Tyskland. Mener du det er fordelaktig eller ufordelaktig overfor direkte vannvarmere sammenlignet med norske vannkraftverk Norge? 

​Om vi i Norge er mer energi effektive hele veien, kunne vi eksportere ren kraft til disse landene og dermed tjen penger og spart miljø.  

[Energi Effektiv]

Det kommer vel an på hvor mye som er igjen i tanken / hvor stor tank du har m.m.

 

En varmtvannstank har flere punkter med varmetap i forhold til å varme direkte vannvarmer, ikke bare lagringstapet.

Bl.a. unødig høy temperatur på tanken. Ofte 80 grader mens vi dusjer i kun 38 grader.    

[Energi Effektiv]

 

Men hvis vannvarmeren trekker 15kW trengs det en 65 ampere kurs (forutsatt 230 V anlegg slik de fleste har hjemme), og det er det ikke mange som kan stille opp med...

 

Tror vi kan anta en trefasekurs også, og da er vi nede i 37,6 A. Hvis man tar høyde for diverse tap fra strøm til vann så klarer vi nok fremdeles å holde oss under 40A som er en litt vanligere sikringsstørrelse.

 

 

Kan fortelle at vi leverer mest direkte vannvarmere som gir 7 og 9 liter pr minutt.

Disse sikres ofte med 3x32A. Men for 400volt 3x20A. Mvh. COAX AS   

[perpyro]

Et vannkraftverk kan fortere regulere seg etter brå effekttopper mens på et kullraftverk må de kanskje dra i gang flere turbiner uten at det øker kullforbruket.

Dåg overfører vi små mye kraft til europa som vi klarer på de linjene vi har så vi tilfører jo ren kraft til europa.

At jeg tok frem kullkraftverkene i Tyskland er nettop for at vi ikke kan sammenligne kraftproduksjonen her hjemme og der, men vi har en kraftproduksjon som ville passet direktevarmere bedre mens overføringslinjene og trafoene lokalt er det svake leddet og som de fleste sikkert vet så er ikke investering i ny infrastruktur noe norske netteiere er villige til å gjøre.

Bare det at vi kunne øket kraftproduksjonen vesentlig i eksisterende kraftstasjoner med eksisterende vannforbruk ved å bytte ut 100 år gamle turbiner med nye og unnlater og gjøre det sier jo sitt.

Men klart hadde vi hatt linjer og infrastruktur til det hadde nok direktevarmere lønnet seg stort totalt sett.

 

Og allerede uten ekstrabelastningen en direktevarmer bidrar med er brannvesnet ute og advarer.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/01/06/Kulda-kan-koste-deg-dyrt-11991180.ece

 

Brannfare

Norsk brannvernforening advarer på sin side mot økt brannfare i kulda.

– Det er ventet ned mot 30 kuldegrader en rekke steder de nærmeste dagene. Og vi vet at høy belastning på elektriske anlegg og utstrakt vedfyring bidrar til økt risiko for boligbrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim.

[Energi Effektiv]

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

 

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Vi har jo målere i hvert eneste bygg, akkurat som vannet. Betale for Pr liter og pr kilo. Eneste måten og gjøre det rettferdig.

Så får de som forbruker mye, betale det det koster ekstra. De som ikke bryr seg om å være litt rasjonell og effektiv, 

[perpyro]

Ja der kommer et artig moment med døgndifferensierte strømpriser med dyrest strøm på den tiden av døgnet det brukes mest.

Dette kommer om ikke så lenge desværre.

[Energi Effektiv]

 

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

 

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Vi har jo målere i hvert eneste bygg, akkurat som vannet. Betale for Pr liter og pr kilo. Eneste måten og gjøre det rettferdig.

Så får de som forbruker mye, betale det det koster ekstra. De som ikke bryr seg om å være litt rasjonell og effektiv, 

 

 

Å varme vann på tanker er ikke bra. Det blir et unødig varmetap, unødig høy temperatur. Fordi den er stor blir den stuet bort, noe som gir unødig lange rørstrekk med unødige rør dim., unødig stort varmtvanns forbruk pga. styrt tappe fram vannet. Lagring av varmtvann på tank gir slam og skitt på bunn, belegg på varmeelementet. Å lagre vann over 60 grader gir oksygen fattig vann, aggressivt vann, som igjen løser tungmetaller. Det blir lettere bakterier i tankvann, bakterier i lange rørstrekk.

Denne kjeleproblematikken er eliminert  for direkte vannvarmere. Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

[Frank Drebin]

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

 

Betaling per kW (=effekt): Fordel med bereder, pga. lav effekt over lengre tid.

Betaling per kWh (=energi): Fordel med momentanvarmere, pga. høy effekt over kort tid.

 

Det vil være en fordel at du som selger har kontroll på enhetene.

[perpyro]

Når vi snakker om energimåling.

Leverer Coax direktevarmere til bedriftsmarkedet?

Stikkord trafomåling.

[Energi Effektiv]

Ja der kommer et artig moment med døgndifferensierte strømpriser med dyrest strøm på den tiden av døgnet det brukes mest.

Dette kommer om ikke så lenge desværre.

 

 

Ja der kommer et artig moment med døgndifferensierte strømpriser med dyrest strøm på den tiden av døgnet det brukes mest.

Dette kommer om ikke så lenge desværre.

 

 

Et vannkraftverk kan fortere regulere seg etter brå effekttopper mens på et kullraftverk må de kanskje dra i gang flere turbiner uten at det øker kullforbruket.

Dåg overfører vi små mye kraft til europa som vi klarer på de linjene vi har så vi tilfører jo ren kraft til europa.

At jeg tok frem kullkraftverkene i Tyskland er nettop for at vi ikke kan sammenligne kraftproduksjonen her hjemme og der, men vi har en kraftproduksjon som ville passet direktevarmere bedre mens overføringslinjene og trafoene lokalt er det svake leddet og som de fleste sikkert vet så er ikke investering i ny infrastruktur noe norske netteiere er villige til å gjøre.

Bare det at vi kunne øket kraftproduksjonen vesentlig i eksisterende kraftstasjoner med eksisterende vannforbruk ved å bytte ut 100 år gamle turbiner med nye og unnlater og gjøre det sier jo sitt.

Men klart hadde vi hatt linjer og infrastruktur til det hadde nok direktevarmere lønnet seg stort totalt sett.

 

Og allerede uten ekstrabelastningen en direktevarmer bidrar med er brannvesnet ute og advarer.

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/01/06/Kulda-kan-koste-deg-dyrt-11991180.ece

 

Brannfare

Norsk brannvernforening advarer på sin side mot økt brannfare i kulda.

– Det er ventet ned mot 30 kuldegrader en rekke steder de nærmeste dagene. Og vi vet at høy belastning på elektriske anlegg og utstrakt vedfyring bidrar til økt risiko for boligbrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim.

 

 

Mener det overdrives i forhold til watteffekter vedr. direktevannvarmere. 

Vi har som sakt levert direkte vannvarmere i over 10 år i Norge og kjenner oss ikke igjen i dette vedr. store belastninger.

Det geniale med direkte varmere er at varmt tappevann har korte brukertider. Det er derfor også enkelt å styre disse pga. de korte brukertidene blir også samtidighetsfaktoren veldig god. Når 1 stk er på, er 5 stk andre av.

Snitt tappe tidene i Norge for varmt tappevann er: Håndvask 10 sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Kabel får ikke tid til å bli varm.

 

Pga. den krote brukertidene kan de også enkelt styres - prioriteres. Når varmtvannskranen slås på, slås for eksempel oppvarming av. Den korte tiden en direkte varmer er på, slås halve effekten - 8kW rom oppvarming elbil lader automatisk av.

​Opplyser om at jeg er ansatt i COAX AS.

[Energi Effektiv]

 

Det mest rettferdige avregningen må være å ta betalt for forbruk. Pr kilowatt brukt.

Betaling per kW (=effekt): Fordel med bereder, pga. lav effekt over lengre tid.

Betaling per kWh (=energi): Fordel med momentanvarmere, pga. høy effekt over kort tid.

 

Det vil være en fordel at du som selger har kontroll på enhetene.

 

​Det er riktig. Det du sier er "fordel" med tank, "liten effekt over lang tid" bakdelen er at det da må være en tank som det er mange bakdeler med. De sa det for 70 år siden også, da de konstruerte tanken, og når det gjaldt komfyren.

Men da hadde de jo kun 1-fas 230volt og 6, 8, 10 amper sikringer.

​I dag har vi 3-faset 3x50-63A sikringer, med 400volt. Det er vesentlig mye mer el tilgang.

​Kan ikke fri meg fra å tro at el verkene tenker på sitt salg av kilowatt timer her ;-)

 

Er ikke sikker på hva du mener med "å ha kontroll på enhetene"

[Energi Effektiv]

 

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

For de som driver elnettene i Norge er store belastninger over korte perioder noe skikkelig dritt.

De må dimensjonere anleggene for store laster men får solgt lite KWH utav det.

Heldigvis har vi anleggbidrag i dette landet så for de som må forsterke inntakene sine eller sågar ender med at belastningen gjør at e-verket må bytte transformator i området så får de som oppgraderer hele regninga for dette selv.

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Det blir 15KW x ?

I praksis har man i korte perioder fordoblet sitt elforbruk.

Når man i dag vet at 3x50 eller 3x56A i dag er vanlig inntak på en moderne enebolig som allerede ligger på 2/3 belastning tidvis vinterstid.

I blokker er det enda værre med 2x25 - 2x40A hovedsikringer.

Det er det ikke nok power i sikringsskapet til å dra en 15KW vannvarmer en gang.

Everkene gjør allerede alt de kan for å takle elbilladere i det ganske land så å dimensjonere for 15KV korttidsbelastning pr. husstand i tillegg er ikke uvesentlig.

 

 

Vel, det er vel ikke akkurat "dritt" vi snakker om her, hva nå du legger i det.

​Når du sier store effektuttak, hva tenker du det kan dreie seg om at kunne bli pr trafo?

​Det er nemlig ikke sikkert det blir det! Kjenner ikke til at noen har målt det enda, og vi har levert løsningen i 15 år.

​Det kan faktisk hende det blir mindre belastning pr trafo med direkte vannvarmere enn med varmtvanns tank.

[Energi Effektiv]

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

 

Det skal legges egen kurs for direkte varmere ja. Det er ikke smart å benytte varmtvannstanker. 70 år gammel ineffektiv løsning.

Det snakkes nå høyt om at de bør forbys. Unødig forbruk av strøm og varmtvann, gir dårlig vannkvalitet .... etc. 

Hvis vi vil forbruke maks med kilowatt timer, det som elverkene tar betalt for, bruker vi laaang tid på å varme opp.

​Oppskriften på stort forbruk er for eksempel: Stor varmtvannstank, 7cm mur gulv stor treghet, og liten effekt på ovner.  

Skal vi være effektive derimot, varmer vi opp raskt, der og da, med riktig watteffekt, bare når vi trenger det.  

Eks. en panelovn - gulvvarme på 1000watt er påslått i 10 timer = Forbruk 10kW timer.

​Eks. stråleovn 2x 1000W står på 1 time = Forbruk 2kW timer.  

 

Realistisk eksempel:

1 stk varmtvannstank 2kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått 1,5 timer         Forbruk: =  3 kilowatt timer. 

1 stk direktevarmer   15kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått    4 minutter   Forbruk  = 1 kilowatt timer. 

​

3 ganger så kostbart med tank i forhold til direktevarmer pga. 3 ganger så stort energiforbruk med tank.

 

Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS

 

 

[perpyro]

Til slutt.

Leverer dere styringsystemer til å slå av annen varme når vannvarmerne deres er på og i såfall ikke, er det vanlig at kundene investerer i dette fra annen leverandør?

Det er mye fint man kan gjøre men ikke alltid det gjøres på grunn av at noen skal spare penger på selve investeringen.

 

Var borti et firma som skulle drive med lakkering av møbler og de vurderte seriøst å spare penger på å ikke kjøpe varmeveksler til lakkanlegget.

Varmebehov ute varmeveksler 400KW mens varmebehov med varmeveksler 167KW.

Bare det å tenke tanken er galskap men blårussen fornekter seg ikke når penger skal spares.

 

Et annet eksempel er kjøleanleggene på OSL Gardemoen.

Der gikk de for stempelkompressorer istedenfor skrukompressorer.

Billigere innkjøp men vesentlig dyrere i drift og vedlikehold.

Der penger kan spares der og da er det alltid noen som er villige til og gjøre nettop det.

 

Ser at du avfeier alle former for kritikk og problematikk rundt direktevarmere og det de gjør med strømnettet og at du ikke kjenner til problemene er ganske enkelt for at det ikke er dere kundene ringer til når inntaket er brent på julaften eller dere som får telefonen når e-verkene sliter med koblingstransienter og ugjevne spenninger på nettet sitt vinterstid.

 

Men du svarte ikke på om Coax leverer direktevarmerløsninger til bedriftsmarkedet.

[Frank Drebin]

 

Er ikke sikker på hva du mener med "å ha kontroll på enhetene"

 

 

Jeg ser at blander deg sammen med din kollega/din tidligere konto "Direkte varmtvann" som har surret mest med enhetene - og med enhetene mener jeg kW vs. kWh. Det ene er enheten for effekt, den andre er for energi.

 

Det skal legges egen kurs for direkte varmere ja. Det er ikke smart å benytte varmtvannstanker. 70 år gammel ineffektiv løsning.

Det snakkes nå høyt om at de bør forbys. Unødig forbruk av strøm og varmtvann, gir dårlig vannkvalitet .... etc. 

Hvis vi vil forbruke maks med kilowatt timer, det som elverkene tar betalt for, bruker vi laaang tid på å varme opp.

​Oppskriften på stort forbruk er for eksempel: Stor varmtvannstank, 7cm mur gulv stor treghet, og liten effekt på ovner.  

Skal vi være effektive derimot, varmer vi opp raskt, der og da, med riktig watteffekt, bare når vi trenger det.  

Eks. en panelovn - gulvvarme på 1000watt er påslått i 10 timer = Forbruk 10kW timer.

​Eks. stråleovn 2x 1000W står på 1 time = Forbruk 2kW timer.  

 

Realistisk eksempel:

1 stk varmtvannstank 2kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått 1,5 timer         Forbruk: =  3 kilowatt timer. 

1 stk direktevarmer   15kW med dusjtid 4min - 7ltr pr min. er påslått    4 minutter   Forbruk  = 1 kilowatt timer. 

​

3 ganger så kostbart med tank i forhold til direktevarmer pga. 3 ganger så stort energiforbruk med tank.

 

Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS

Til sammenligningen din av gulvvarme og strålevarme: Etter at gulvet er varmet opp - hvor ofte må gulvvarmen stå på i 10 timer tror du? Og hvor ofte må du ha på stråleovnen? Hvor har de 8 kWh i differanse tatt veien?

 

 

Jeg er uenig i beregningen din av varmtvann.

 

Dusj med 0,12 l/s (~7 l/min) i fire minutter:

Direktevarmer 14,1 kW (vann varmes fra 10 til 38 grader): 0,99 kWh.

Bereder 2 kW (vann i bereder varmes fra 10 til 65 grader, men blandes ned til 38 grader): 0,92 kWh.

Bereder varmer opp vannmengden (14,4 l - 4 min á 0,06 l/s) på rett i underkant av en halvtime, ikke 1,5 timer.

 

For en bereder har man i tillegg er det varmetap fra bereder og rør. Førstnevnte oppgir Oso å være 2 kWh/døgn for en standard 200 l bereder. Om denne varmen er uønsket eller ei bestemmes av plassering. Jeg bruker f.eks. bereder-rommet til tørking av klær, så jeg ønsker dette. Sistnevnte: La oss si at vi f.eks. har 65 grader varmt vann i 6 m Ø12 mm kobberrør ved stopp av dusjing. Omgivelsestemp. 19 grader. Da får vi avgivelse av 0,025 kWh til omgivelsene hvis dette vannet (0,5 l) får bli 19 grader. Dette er nok i de fleste tilfeller uønsket tap til innsiden av vegger, osv.

 

Samlet er vi altså ikke i området "3 ganger så stort energiforbruk med tank".