Hvor mye koster varmtvann?

[Energi Effektiv]

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

Endret 28. desember 2015 av Hårek
Reklame

[Gjest Slettet+6132]

Det kan nok hende direkte varmere er både mindre i størrelse og gir mer effektivt varmt vann for pengene men man bør jo ha en egen kurs på disse om man feks. allerede har varmekablene eller en panelovn på samme kurs. Videre ønsker nå strømselskapene å starte overforbruk igjen, slik vi hadde for mange år siden. Da kan det være smart å ha en varmtvannstank med tidsur som varmes opp om nettene når strømprisene er lave.

[perpyro]

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

For de som driver elnettene i Norge er store belastninger over korte perioder noe skikkelig dritt.

De må dimensjonere anleggene for store laster men får solgt lite KWH utav det.

Heldigvis har vi anleggbidrag i dette landet så for de som må forsterke inntakene sine eller sågar ender med at belastningen gjør at e-verket må bytte transformator i området så får de som oppgraderer hele regninga for dette selv.

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Det blir 15KW x ?

I praksis har man i korte perioder fordoblet sitt elforbruk.

Når man i dag vet at 3x50 eller 3x56A i dag er vanlig inntak på en moderne enebolig som allerede ligger på 2/3 belastning tidvis vinterstid.

I blokker er det enda værre med 2x25 - 2x40A hovedsikringer.

Det er det ikke nok power i sikringsskapet til å dra en 15KW vannvarmer en gang.

Everkene gjør allerede alt de kan for å takle elbilladere i det ganske land så å dimensjonere for 15KV korttidsbelastning pr. husstand i tillegg er ikke uvesentlig.

[del_diablo]

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Bare så synd at dusjing ikke fungerer sånn ved varmtvannstank.

[perpyro]

Det er jo nettop derfor en varmtvannstank er nettop det som trenges for å slippe slike effekttopper i nettet.

Og for de som har fjernvarme eller andre varmekilder har man dobbeltmantlede tanker og kan bruke andre varmekilder en el til grunnoppvarming av vannet og spare på den måten.

[Energi Effektiv]

 

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EN MERKLIG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv.

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

For de som driver elnettene i Norge er store belastninger over korte perioder noe skikkelig dritt.

De må dimensjonere anleggene for store laster men får solgt lite KWH utav det.

Heldigvis har vi anleggbidrag i dette landet så for de som må forsterke inntakene sine eller sågar ender med at belastningen gjør at e-verket må bytte transformator i området så får de som oppgraderer hele regninga for dette selv.

Kunne du tenke deg hvor mye kraftigere elanleggene måtte være for å takle at alle i gata der du bor skulle dusje samtidig.

Det blir 15KW x ?

I praksis har man i korte perioder fordoblet sitt elforbruk.

Når man i dag vet at 3x50 eller 3x56A i dag er vanlig inntak på en moderne enebolig som allerede ligger på 2/3 belastning tidvis vinterstid.

I blokker er det enda værre med 2x25 - 2x40A hovedsikringer.

Det er det ikke nok power i sikringsskapet til å dra en 15KW vannvarmer en gang.

Everkene gjør allerede alt de kan for å takle elbilladere i det ganske land så å dimensjonere for 15KV korttidsbelastning pr. husstand i tillegg er ikke uvesentlig

 

 

 

      

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.     

 

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

 

VARMEREN SLÅR UT ANDRE EL FORBRUKERE

En viktig faktor er, fordi varmerne har korte brukertider kan de lett prioriteres. Sånn at når disse slås på slås automatisk noe annet av, eller er allerede avslått med tidsur.  For eksempel romoppvarming, komfyr, bil lader, el andre forbrukere som har stor watteffekt. Det har ingen praktisk betydning at f.eks. rom oppvarming er koblet ut den korte tiden det tappes varmtvann. Dette gjøres f.eks. på den måten at når varmeren slås på slås styring for romoppvarming på «Natt senk» Dermed er all romoppvarming avslått den krote tiden det tappes varmtvann. Det kan være 10kW av når 15kW er på. Totalen blir da 5kW i 4 minutter.

 

MYK START OVER FLERE ELEMENTER – KUN OHM

En fjerde faktor er måten disse nye gjennomstrømmings varmerne er laget. Effekten er fordelt på flere varmeelementer. Det er også mykstart og det er kun ren ohm belastning.   

 

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.  

 

 

SAMENLIGNING

Vi vet at med 60 husstander som benytter magasineringstank, kan ganges med 2 eller 3kW, si at ca. 150kW står på utover formiddagen med tankberedere. ____________________________________________________________________________

 

Det kan nevnes at for enkelte områder som har generell dårlig spenning pga. for mange brukere pr trafo, eller det er eldre og tynne kabler og eller lange kabelstrekk, må el verket ta forbehold i forhold til der de har svake linjer. Ved bruk av moderne effektive el produkter med riktige effekter

uten oppvarmingstid – og magasinering.

Det er en kjensgjerning at når vi varmer noe raskt opp er varmetapet minimalt, dette gir en god energieffektivitet og bør satses på med tanke på miljø etc.  F.eks. induksjons ovner som også er kommet på markedet, fungerer på omtrent samme måten, raskt varme men de har som oftest lengre brukertider.   

Men av de overfor nevnte grunnene har vi ikke hatt problemer med leveringer av denne energieffektive løsningen. Ser ikke noe problemer å benytte dette utover nevnte tilfellet.   

 

Helt til slutt vil jeg si til de som leverer kraft at det er et poeng å gjøre el kraft populær i forhold til andre energi kilder. Blir det for ufornuftig og kostbart å benytte el produkter vil det jo bli lite strøm å selge. 

 

​Da ost høvelen kom på markedet, og kunne skjære tynne skiver av osten, trodde meieriene at de ville selge mindre ost. Men fordi det ble mer nøysomt å bruke ost på brødskivene med ost høvel, solgte meieriene mer ost etter det.

 

​Gjør for orden skyld oppmerksom på at jeg er ansatt i COAX AS.         

Endret 30. desember 2015 av Energi Effektiv

[Energi Effektiv]

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

Med direkte vannvarmere som gir et helt nøyaktige el forbruk for tappevann koster det kun kr 1 for en 4 min dusj, med 7 ltr. pr minutt.

Enkelt og greit!  Spør en rørlegger hva et koster med tank det kan fort bli 2 og 3 ganger så dyrt avhengig av flere forhold rundt tank.

​Opplyser for orden skyld at jeg er ansatt i coax as.  

 

 

[perpyro]

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.

Slik prater en god selger og så langt så vel.

 

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

I en installasjon der alle koblinger er godt utført og varmgang ikke er et problem er korte intervaller med større belastning greit, problemet dukker opp som med all annen belastning når belastningen får litt tid på seg.

Når f.eks. Ungdommene tar sin 30 minutter dusj eller badekarret skal fylles, da får anlegget tid på seg til å varmes opp og som med julemiddagen på julaften så kan da varmgang føre til i beste fall at hovesikringen går eller i verste fall starten på noe værre.

Men dette kan det dimmensjoneres for, det må bare gjøres riktig.

 

VARMEREN SLÅR UT ANDRE EL FORBRUKERE

En viktig faktor er, fordi varmerne har korte brukertider kan de lett prioriteres. Sånn at når disse slås på slås automatisk noe annet av, eller er allerede avslått med tidsur. For eksempel romoppvarming, komfyr, bil lader, el andre forbrukere som har stor watteffekt. Det har ingen praktisk betydning at f.eks. rom oppvarming er koblet ut den korte tiden det tappes varmtvann. Dette gjøres f.eks. på den måten at når varmeren slås på slås styring for romoppvarming på «Natt senk» Dermed er all romoppvarming avslått den krote tiden det tappes varmtvann. Det kan være 10kW av når 15kW er på. Totalen blir da 5kW i 4 minutter.

Fortsatt kjempeflott men nå må det ikke bare investeres i varmer og ny kurs som holder men et varmestyringssystem for all elvarme i boligen.

I nye hus der dette er planlagt er dte ingen problem men bare et fåtall av boligene i Norge har slikt.

Alle andre må foreta en tilleggsinvestering som jeg tviler alle er villige til å ta og dermed kan økningen i effekttoppene bli større.

 

MYK START OVER FLERE ELEMENTER – KUN OHM

En fjerde faktor er måten disse nye gjennomstrømmings varmerne er laget. Effekten er fordelt på flere varmeelementer. Det er også mykstart og det er kun ren ohm belastning.

Dette pynter bare på koblingstransientene for jeg regner med at en direktevarmer trenger alle elementene sine for å kunne direkte varme 4 grader varmt vann til 38 grader i en fei.

 

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.

På meg virker dette som ønsketenking og har vanskelig for å forstå at en teori basert på gjennomsnitstall lar seg bruke for dimensjonering av belastninger i et samfunn styrt av kaosbaserte mennesker som gjør sitt når det passer for hvert individ.

Sett at alle 60 dusjer samtidig eller i det minste halvparten.

Men hadde vært artig å lest disse beregningene.

 

Helt til slutt vil jeg si til de som leverer kraft at det er et poeng å gjøre el kraft populær i forhold til andre energi kilder. Blir det for ufornuftig og kostbart å benytte el produkter vil det jo bli lite strøm å selge. ​Gjør for orden skyld oppmerksom på at jeg er ansatt i COAX AS. [/size][/font]

Elkraft er så populært du får det og andre tilsvarende energikilder finnes ikke så det vil alltid være behov for strøm.

Og om KW/H forbruket skulle gå ned gjør bare kraftbransjen som de alltid gjør, skrur opp nettleia for å få dekket sine utgifter og profitt.

 

Sånn helt til slutt så selv om direktevarmere sparer strømforbruk strider det litt mot alternative oppvarmingsmetoder som begynner å dukke opp og har eksistert noen år.

Direktevarming passer dårlig inn i f.eks. boliger med grunnvarme og vannbåren varme i en bolig da varmepumpen også står for store deler av oppvarmingen av varmt forbruksvann.

Ikke passer de inn i solcelleanlegg eller solfangeranlegg da ingen av delene greier å hjelpe til å dra direktevarmeren, der er det akkumulering av varmtvann som teller.

 

Du er enkelt fortalt i et marked i konkuranse der ting må klaffe for at direktevarmere skal komme gunstigst ut.

[ATWindsor]

 

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.

Slik prater en god selger og så langt så vel.

 

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

I en installasjon der alle koblinger er godt utført og varmgang ikke er et problem er korte intervaller med større belastning greit, problemet dukker opp som med all annen belastning når belastningen får litt tid på seg.

Når f.eks. Ungdommene tar sin 30 minutter dusj eller badekarret skal fylles, da får anlegget tid på seg til å varmes opp og som med julemiddagen på julaften så kan da varmgang føre til i beste fall at hovesikringen går eller i verste fall starten på noe værre.

Men dette kan det dimmensjoneres for, det må bare gjøres riktig.

 

 

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.

På meg virker dette som ønsketenking og har vanskelig for å forstå at en teori basert på gjennomsnitstall lar seg bruke for dimensjonering av belastninger i et samfunn styrt av kaosbaserte mennesker som gjør sitt når det passer for hvert individ.

Sett at alle 60 dusjer samtidig eller i det minste halvparten.

Men hadde vært artig å lest disse beregningene.

 

 

Man kan ikke regne med at det elektriske anlegget ikke tåler det er dimensjonert for, da får man problemer før eller siden. Elektriske anlegg flest tåler den belastningen de er dimensjonert for.

 

All dimensjonering er basert på samtidihetsfaktorer og at ting jevner seg ut. Det er ikke ønsketenkning, det er sentralt i dimensjoneringen av infrastrukturen.

 

Direkteoppvarming har ulemper i form av høy topplast og investeringkostand, men det har også fordeler i lavere energiforbuk og at det er plassbesparende. Hvilke faktorer som veier tyngst må vurderes konkret.

 

AtW

[perpyro]

Etter mange år på service ser jeg hva det er som skjer med anlegg når de belastes hardere en normalt.

Det er f.eks. ikke uvanlig at sikringene til komfyrkursen brenner når julemiddagen skal lages.

Det er altså den ene dagen i året komfyren får skikkelig kjørt seg.

Når det er lengere kaldperioder er det hovedsikringer med tilbehør som brenner seg.

Dette er ting som kan skje selv om anleggene opprinnelig er dimensjonert for dette.

 

Joda kjenner til at anlegg dimensjoneres etter samtidighetsfaktor men hva er da samtidighetfaktoren til 60 stk. 15KW vannvarmere?

Endret 30. desember 2015 av perpyro

[ATWindsor]

Etter mange år på service ser jeg hva det er som skjer med anlegg når de belastes hardere en normalt.

Det er f.eks. ikke uvanlig at sikringene til komfyrkursen brenner når julemiddagen skal lages.

Det er altså den ene dagen i året komfyren får skikkelig kjørt seg.

Når det er lengere kaldperioder er det hovedsikringer med tilbehør som brenner seg.

Dette er ting som kan skje selv om anleggene opprinnelig er dimensjonert for dette.

 

Joda kjenner til at anlegg dimensjoneres etter samtidighetsfaktor men hva er da samtidighetfaktoren til 60 stk. 15KW vannvarmere?

 

Isåfall må elektrikerbransjen ta seg sammen, de kan ikke lage anlegg som ikke tåler det de er dimensjonert for, dette er et problem som må løses uansett hvordan man varmer opp vannet.

 

Vet ikke, men dette vet vel nettleverandøren, som faktisk dimensjonerer dette.

 

AtW

[perpyro]

 

Etter mange år på service ser jeg hva det er som skjer med anlegg når de belastes hardere en normalt.

Det er f.eks. ikke uvanlig at sikringene til komfyrkursen brenner når julemiddagen skal lages.

Det er altså den ene dagen i året komfyren får skikkelig kjørt seg.

Når det er lengere kaldperioder er det hovedsikringer med tilbehør som brenner seg.

Dette er ting som kan skje selv om anleggene opprinnelig er dimensjonert for dette.

 

Joda kjenner til at anlegg dimensjoneres etter samtidighetsfaktor men hva er da samtidighetfaktoren til 60 stk. 15KW vannvarmere?

 

Isåfall må elektrikerbransjen ta seg sammen, de kan ikke lage anlegg som ikke tåler det de er dimensjonert for, dette er et problem som må løses uansett hvordan man varmer opp vannet.

 

Vet ikke, men dette vet vel nettleverandøren, som faktisk dimensjonerer dette.

 

AtW

 

Har veldig lite med at bransjen må ta seg sammen.

Vi får nye regler tredd nedover hodet hvert 4. år der det som var "good shit" i fjord er farlig i år.

FEB 91 er klassikeren her der man tillot dimensjonering av anlegg som i ettertid viste seg å være brannfarlig og perioden for disse forskriftene varte fra 1991 og godt ute i år 1999.

I tillegg har vi anlegg i bruk fra 50 tallet og utover som har vært utsatt for mange thermiske bevegelser i løpet av sitt lange liv, til slutt gir de seg.

 

Og når det kommer til dimensjonering av samtidighetsfaktor i anlegg med gjennomstrømningsvarmere så må nok samtidighetfaktoren legges noe høyere en 17% som er det Energi Effektv tar høyde for i eksemplet sitt her.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.

[ATWindsor]

Selvfølgelig har det noe med det å gjøre, om man regulert installerer anlegg som ikke tåler effekten de er dimensjonert for, så må bransjen ta seg sammen. Har lite med regler eller ikke regler å gjøre. Man har et ansvar som fagperson.

 

AtW

[perpyro]

Nå uttaler du deg om ting du ikke kan.

FEB 91 var faktisk en forskrift man fulgte og den sa at man kunne dimmensjonere som man gjorde, da kan man ikke i ettertid påstå at man må ta seg sammen.

Når staten sier at sånn skal det være så må man kunne annta at det er godt nok, eller ville du ha betalt 20% mere for en elinstallasjon som er bedre dimmensjonert en det forskriftene forlangte?

Og spesielt om konkurenten fulget forskriftens minimumskrav og var billigere.

Tror en hver som overdimensjonerte ganske fort kunne ta turen innom skifteretten for å melde oppbud.

 

I dag har vi ikke denne typen detaljstyrte forskrifter men en detaljert norm basert på forskriftene, og utføres en installasjon i henhold til normen er den å annse som god nok.

[ATWindsor]

Nå uttaler du deg om ting du ikke kan.

FEB 91 var faktisk en forskrift man fulgte og den sa at man kunne dimmensjonere som man gjorde, da kan man ikke i ettertid påstå at man må ta seg sammen.

Når staten sier at sånn skal det være så må man kunne annta at det er godt nok, eller ville du ha betalt 20% mere for en elinstallasjon som er bedre dimmensjonert en det forskriftene forlangte?

Og spesielt om konkurenten fulget forskriftens minimumskrav og var billigere.

Tror en hver som overdimensjonerte ganske fort kunne ta turen innom skifteretten for å melde oppbud.

 

I dag har vi ikke denne typen detaljstyrte forskrifter men en detaljert norm basert på forskriftene, og utføres en installasjon i henhold til normen er den å annse som god nok.

 

For det første er det noe som er irrelevant for varmgang på et element som dette, men kan man ikke kunne forvente at elektrikerbransjen kan noe om faget sitt? Eller kan de ingenting om sikkerhet utover å følge satte regler og normer? (og 20% ekstra for 2,5 vs 1,5mm på en hel installasjon?). Men greit nok, la oss anta at elektrikere ikke har noen nevneverdig fagkompetanse, problemet er der allikevel, om det er sånn at anlegg ikke tåler lasten de er dimensjonert for, så er det et problem som må løses, uansett hvordan man varmer vann.

 

AtW

[perpyro]

 

Nå uttaler du deg om ting du ikke kan.

FEB 91 var faktisk en forskrift man fulgte og den sa at man kunne dimmensjonere som man gjorde, da kan man ikke i ettertid påstå at man må ta seg sammen.

Når staten sier at sånn skal det være så må man kunne annta at det er godt nok, eller ville du ha betalt 20% mere for en elinstallasjon som er bedre dimmensjonert en det forskriftene forlangte?

Og spesielt om konkurenten fulget forskriftens minimumskrav og var billigere.

Tror en hver som overdimensjonerte ganske fort kunne ta turen innom skifteretten for å melde oppbud.

 

I dag har vi ikke denne typen detaljstyrte forskrifter men en detaljert norm basert på forskriftene, og utføres en installasjon i henhold til normen er den å annse som god nok.

 

For det første er det noe som er irrelevant for varmgang på et element som dette, men kan man ikke kunne forvente at elektrikerbransjen kan noe om faget sitt? Eller kan de ingenting om sikkerhet utover å følge satte regler og normer? (og 20% ekstra for 2,5 vs 1,5mm på en hel installasjon?). Men greit nok, la oss anta at elektrikere ikke har noen nevneverdig fagkompetanse, problemet er der allikevel, om det er sånn at anlegg ikke tåler lasten de er dimensjonert for, så er det et problem som må løses, uansett hvordan man varmer vann.

 

AtW

 

Det var en merkelig holdning til en bransje som forsøker etter beste evne å følge gjeldende lover og regler for det faget di utøver.

Kunne blitt et interresant samfunn om alle og en hver skulle gjøre det de mente var best selv uten å følge lover og regler som er gitt av den grunn at de kunne sitt eget fag bedre en de lovgivende myndigheter.

[Energi Effektiv]

 

SVAR TIL EL VERKETS BEKYMRING FOR VANNVARMERE - UTEN TANK!

​Det skal ikke være lett å starte opp med nye løsninger i Norge. I Tyskland, England, USA og ØSTEN og andre land har dette vært i bruk i mange år, og er blitt førstevalg mange steder. Og uten å ha bedre el anlegg enn vi har i Norge. ​Vi har nå levert gjennomstrømnings varmere i over 20 år i Norge, og de få bekymringene vi har møtt, kommer gjerne fra de som har blitt forespurt av sine kunder, men kanskje aldri har hatt slike varmere i sitt område. Eller kanskje pga. dårlig el nett, eller de har kun fokus på de aller tidligste modellene som ga noe mer støy i nettet.

Slik prater en god selger og så langt så vel.

 

​KORTE BRUKERTIDER

Men den kanskje viktigste faktoren er at brukertidene er korte. Snitt brukertider i Norge er: Håndvask 10sek. Kjøkken 30 sek. Dusj 4 min. Dette er veldig fordelaktig i forhold til evt. varme i sikringer og kablinger, da det ikke blir tid til å bli varmt før det igjen er avslått.

I en installasjon der alle koblinger er godt utført og varmgang ikke er et problem er korte intervaller med større belastning greit, problemet dukker opp som med all annen belastning når belastningen får litt tid på seg.

Når f.eks. Ungdommene tar sin 30 minutter dusj eller badekarret skal fylles, da får anlegget tid på seg til å varmes opp og som med julemiddagen på julaften så kan da varmgang føre til i beste fall at hovesikringen går eller i verste fall starten på noe værre.

Men dette kan det dimmensjoneres for, det må bare gjøres riktig.

 

VARMEREN SLÅR UT ANDRE EL FORBRUKERE

En viktig faktor er, fordi varmerne har korte brukertider kan de lett prioriteres. Sånn at når disse slås på slås automatisk noe annet av, eller er allerede avslått med tidsur. For eksempel romoppvarming, komfyr, bil lader, el andre forbrukere som har stor watteffekt. Det har ingen praktisk betydning at f.eks. rom oppvarming er koblet ut den korte tiden det tappes varmtvann. Dette gjøres f.eks. på den måten at når varmeren slås på slås styring for romoppvarming på «Natt senk» Dermed er all romoppvarming avslått den krote tiden det tappes varmtvann. Det kan være 10kW av når 15kW er på. Totalen blir da 5kW i 4 minutter.

Fortsatt kjempeflott men nå må det ikke bare investeres i varmer og ny kurs som holder men et varmestyringssystem for all elvarme i boligen.

I nye hus der dette er planlagt er dte ingen problem men bare et fåtall av boligene i Norge har slikt.

Alle andre må foreta en tilleggsinvestering som jeg tviler alle er villige til å ta og dermed kan økningen i effekttoppene bli større.

 

MYK START OVER FLERE ELEMENTER – KUN OHM

En fjerde faktor er måten disse nye gjennomstrømmings varmerne er laget. Effekten er fordelt på flere varmeelementer. Det er også mykstart og det er kun ren ohm belastning.

Dette pynter bare på koblingstransientene for jeg regner med at en direktevarmer trenger alle elementene sine for å kunne direkte varme 4 grader varmt vann til 38 grader i en fei.

 

FLEKSIBELT BRUKSMØNSTER KAN GI MINDRE BELASTNING FOR TRAFO.

Når det gjelder total belastning for den enkelte trafo er det beregnet at det faktisk kan bli mindre. Dette pga. den korte brukertiden som er for varmt tappevann. Slik at samtidighetsfaktoren gir så gode utslag for effekt topper. Fleksitid, trafikkmønster gjør at for eksempel en "pik" i nettet som i dag kan være Kl. 10.00 på formiddagen vil kunne bli lavere med varmere uten magasineringstank, fordi de flest da er ferdig med dusjen og alle gjennomstrømnings varmere vil da være avslått, når folk setter i gang med andre ting/arbeid utover formiddagen.

 

Med snitt tid på 4 min pr dusj, kan det dusjes 15 stk etter hverandre pr time.

Om vi regner 4 timer brukstid hver morgen kl. 0500 til kl. 0900 kan 60 husstander teoretisk dusje etter hverandre med 15 - 18kW pr stk.

Om 10 stk av 60stk dusjer nøyaktig samtidig fra start til stopp har vi kun samme effekt topp som en varmtvannstank.

På meg virker dette som ønsketenking og har vanskelig for å forstå at en teori basert på gjennomsnitstall lar seg bruke for dimensjonering av belastninger i et samfunn styrt av kaosbaserte mennesker som gjør sitt når det passer for hvert individ.

Sett at alle 60 dusjer samtidig eller i det minste halvparten.

Men hadde vært artig å lest disse beregningene.

 

Helt til slutt vil jeg si til de som leverer kraft at det er et poeng å gjøre el kraft populær i forhold til andre energi kilder. Blir det for ufornuftig og kostbart å benytte el produkter vil det jo bli lite strøm å selge. ​Gjør for orden skyld oppmerksom på at jeg er ansatt i COAX AS. [/size][/font]

Elkraft er så populært du får det og andre tilsvarende energikilder finnes ikke så det vil alltid være behov for strøm.

Og om KW/H forbruket skulle gå ned gjør bare kraftbransjen som de alltid gjør, skrur opp nettleia for å få dekket sine utgifter og profitt.

 

Sånn helt til slutt så selv om direktevarmere sparer strømforbruk strider det litt mot alternative oppvarmingsmetoder som begynner å dukke opp og har eksistert noen år.

Direktevarming passer dårlig inn i f.eks. boliger med grunnvarme og vannbåren varme i en bolig da varmepumpen også står for store deler av oppvarmingen av varmt forbruksvann.

Ikke passer de inn i solcelleanlegg eller solfangeranlegg da ingen av delene greier å hjelpe til å dra direktevarmeren, der er det akkumulering av varmtvann som teller.

 

Du er enkelt fortalt i et marked i konkuranse der ting må klaffe for at direktevarmere skal komme gunstigst ut.

 

 

 

​COAX AS har nå levert denne løsningen i snart 20 år i Norge, og har aldri hatt noen problemer med dette som tas opp her.

​At El verkene ser denne produktløsningen er energisparende og gir mindre salg av kilowatt timer til dem er klart.

​Løsningen utnytter den, etter hvert gode effekten i el anleggene, noe som da kommer deres kunder til gode.

kulle sette opp sine priser bør det være på kilowatt timer ikke på faste avgifter eller leie.

​El verkene i Tyskland og England, som er land vi bør kunne sammenligne oss med, har taklet dette i over 20 år.

Hvordan får de dette til? De har jo i utgangspunktet dårligere tilgang på el kraft.

Den viktigste faktoren for direkte varmer i forhold til effektuttak er de korte brukertidene for varmt tappevann.  

Dermed kan for eksempel en bil lader og romoppvarming slås automatisk ut, uten betydning, den korte tiden det tappes varmtvann.

​

Men detter er sjelden gjort eller benyttet i alle de årene vi har levert direkte vannvarmere i Norge.

COAX kommer nå med et tilleggs produkt som også varmer sirkulasjonsvannet i kombinasjon med solfangere og varmepumper etc.

Når det gjelder varmt forbruksvann er det viktig rent kvalitetsmessig og hygienisk at det varmes direkte. 

Forbruksvann - tappevann bør helst ikke lagres og varmes over tid.   

 

 

 

[perpyro]

Klart du ikke har hatt problemer med direktevarmere enda.

Det er ikke slik at annen hver bolig har disse riktig enda, akkurat som ikke elbillading heller var noe problem de første 20 årene det eksisteret på markedet.

Det er når mange nok begynner å bruke det at problemene vil dukke opp.

 

Ikke kan du sammenligne de Tyske og Norske kraftverkene heller for de har lite til felles ut over at de produserer elkraft.

I Norge lager vi strøm av vann og lager akkurat så mye som vi trenger til en hver tid for å ikke sløse med vannet i kraftmagasinene.

I Tyskland bruker de i all hovedsak kull, der spiller det liten rolle hvor mye elektrisk kraft de lager av varmen fra kullet for kull må de fyre med uansett om de lager mye eller lite elkraft ut av det.

Det er ikke sånn at de bare spar mindre kull om de skal produsere mindre og derfor lønner det seg å produsere så mye som mulig ut fra varmen kullet gir.

 

At dere har nye produkter tilpasset en bolig med alternative varmekilder for vannet er bra men hvorfor er det viktig rent kvalitetsmessig og hygienisk at det varmes direkte?
Og hvorfor bør tappevann helst ikke lagres og varmes over tid?

[ATWindsor]

 

 

Ikke kan du sammenligne de Tyske og Norske kraftverkene heller for de har lite til felles ut over at de produserer elkraft.

I Norge lager vi strøm av vann og lager akkurat så mye som vi trenger til en hver tid for å ikke sløse med vannet i kraftmagasinene.

I Tyskland bruker de i all hovedsak kull, der spiller det liten rolle hvor mye elektrisk kraft de lager av varmen fra kullet for kull må de fyre med uansett om de lager mye eller lite elkraft ut av det.

Det er ikke sånn at de bare spar mindre kull om de skal produsere mindre og derfor lønner det seg å produsere så mye som mulig ut fra varmen kullet gir.

 

 

 

Norske kraftverk (dvs vann) er bedre, ikke dårligere egnet for denne typen direkteoppvarming uten bufring.

 

AtW

[perpyro]

Ja det er den under forusetning at nettet takler det.