Hvor mye koster varmtvann?

[Direkte varmtvann]

Det kommer vel an på hvor mye som er igjen i tanken / hvor stor tank du har m.m.

 

Ja det er riktig, med tradisjonell tankbereder er det flere punkter i forhold til ulike varmetap. En varmtvannstank skal settes på min 70 grader lagringstemperatur. Så kommer det av omgivelse temp. det er plassert i. Men den har et konstant varmetap. En tank er stor og må ofte stues bort i kjeller,  boder etc. som resulterer i lange rørstrekk som resulterer i det største varmetapet. De nye direkte vannvarmerne f.eks. "COAX" gir et veldig nøyaktig el forbruk. De gir nøyaktig energi i forhold til temp. og mengde som tappes der og da. Eks. Kr 1,-  pr dusj på 4 min. Kr 2,- pr 8 min osv. Opplyser for orden skyld av jeg er ansatt i firma COAX AS og kjenner denne løsningen godt. Sjekk gjerne løsningen på coax.no

   

   

[Direkte varmtvann]

 

Hva koster det for literen med varmtvann?

Snakker en helt ideelt, uten tap noe sted - så blir vel regnestykket noe ala:

 

Kost = 80K * 1kg * 4.1813 (kJ/kg*K) * 84 øre/kWh ~= 8 øre per kg

 

Jeg ville anta at du har en effektgrad på rundt 80% på tanken, og bittelitt tap i rørene, så kanskje 10-11 øre per liter?

 

 

Det er et faktum at det er varmtannstanken som har det største el forbruket i f.eks. en bolig etter rom oppvarming. Så det er nok adskillig større strømforbruk enn det kan høres ut til her. min på stand er pga. alle varmetapene i forhold til tank løsningen. Og rørtapet kan vøre veldig høyt. Faktum er at det finnes varmevekslere som er laget av rør ;-) Med direkte vannvarmere f.eks. COAX som er helt uten tank. Varmer kun det vannet du brukeer, løfter temperaturen kun der og da opp til brukstemp. Det oppnås en meget høy energieffektivitet.

[Direkte varmtvann]

 

Men det blir vel ganske mye dyrere pr dusj hvis dusjen brukes ofte, da det krever mere energi og varme opp enn å vedlikeholdsvarme. Kan det kanskje lønne seg å overdimensjonere VVB noe?

Det ideele er et system som kan varme opp vannet fortløpende, og ikke trenger noe varmtvannstank i det hele taqtt, men det vil jeg tro krever freks mellom 10 og 20 000 watt for feks dusjing (gidder ikke å regne på det akkurat nå )

 

AtW

 

 

Det er helt riktig. COAX direkte vannvarmere gjø som navnet sier, varmer vannet direkte mens det tappes der og da. Løfte temperaturen kun opp til brukstemperatur, ingen tank, ingen lagring, ingen unødig lange varmtvannsrør.  

[ATWindsor]

 

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

Varmtvann med tankbereder sies å være det største el forbruket etter romoppvarming.

det sier seg selv at det blir et høyt forbruk, og er det noe vi kan gjøre med det? Det er faktisk det uten at det koster skjorta.

De nye direkte vannvarmerne som varmer vannet direkte og er helt uten lagringstank gir et helt nøyaktig og vesentlig mindre el forbruk enn tradisjonell varmtvannstank.

Med Direkte vannvarmer for eksempel modell COAX XFJ-3 17kW som gir 7 l/min. koster det kun 1 kr pr 4min. dusj. Kr 2,- for 8min osv. 

 

Når det gjelder el forbruket for en tankbereder er det mange X`er, fordi det kommer an på flere varmetap i forb. med tank systemet.

Magasineringstap, unødige høye temperaturer, lange varmtvannsrør, alder osv.       

 

 

Tapet fra tanken er kanskje 700-800 kwh  i året, relativt moderat, tap i rør forutsetter at du faktisk ikke taper varmen ett sted i huset der du ikke trenger oppvarming, og det er ikke så mye vann som blir stående i rør heller, man bruker ikke varmtvann hele dagen. Men joa, det er bedre å varme det opp direkte, om man har muligheten, krever mye effekt.

 

AtW

Endret 11. mai 2015 av ATWindsor

[Direkte varmtvann]

Hei,

Vi leverer COAX Dirkete vannvarmere. De varmer vannet med en optimale energieffektivitet.

 

Kun Der og Da det behøves, med riktig temp og riktig vannmengde.

 

For eksempel 7 l/min. og 38 grader som mange bruker med dagens mer vannsparende dusjhoder, behøves 3x5kW.
Dette blir da kun 1 kWh pr dusj som varer i 4 minutter, (snitt dusj tid i Norge). 8 min. blir det doble altså 2kWh.  

Dette blir en helt optimal løsning for å varme vanlig forbruksvann. Det er regnet at er ca en 3. del av tankløsing.
For orden skyld er jeg ansatt i COAX.no

[-trygve]

Det sies at behovet for å varme vann pr liter 38 grader ca 0,0035W.

Med 0,0035W bruker du nesten to uker på å varme opp 1 liter vann med 1 grad ...

[Twinflower]

Det sies at behovet for å varme vann pr liter 38 grader ca 0,0035W.

 

 

For orden skyld forteller jeg at jeg er ansatt i COAX AS.

Sjekk mer info vedr tema på nettsiden www.coax.no

 

Du er meg en fin en.

1) Effekt kan ikke gjøre arbeid (som å varme opp vann er)

2) Når du er selger bør du ligge unna "det sies at"-argumenter. Definitivt hvis de er riv ruskende gale

 

 

 

For å varme opp  én liter vann fra 0 til 38 grader trenger du 38.000 Cal, eller 44.16 W*h (altså antall watt kontinuerlig i én time).

La oss være snill å si at vannet allerede er 20 grader slik at difftemp blir 18 grader og at denne dusjen skal varme opp en liter per tiende sekund:

 

18 kCal =20,92 Wh

20,92 Wh / (10/3600) sekunder = 7,53 kW. (denne effekten må altså stå på i ti sekunder for å varme opp ti liter med 18 grader)

 

Hvis man da dusjer i ti minutter (siden det kommer så jævlig lite vann du av dusjen):

7,53kWh/6 = 1.26 kWh.

 

 

 

 

Så tilbake til 0,0035W. Som trygve sier så blir det en jævlig kald dusj.

For å varme opp ti liter 18 grader med den effekten trenger du 249 dager, så jeg håper du har en slags fjernstart til hytta di.

Sett den på til påske, så får du vann til å lunke julepotetene med  

[Direkte varmtvann]

 

Hvordan finner man ut hva det koster å lagre en liter varmvann i en gitt periode?. Regnestykket til Kong Basse viser vel det, det koster å varme 1 liter vann til 80 grader hvis jeg har forstått rett?.

Da må en vite varmetapet - slik at du da kan regne ut hvor mye mer energi du må tilføre for å holde temperaturen konstant.

Det har jeg ikke peil på

 

Flisespikking: Regnestykket baserer seg på å varme opp 80 grader, ikke til.

 

 

 

 

 

Trenger hjelp til en skoleoppgave; hvor mye watt (ikke joule) gå det til å varme opp dusjen 1 Celsius?

 

Trenger dette til å finne ut hvor mye watt som trengs for å varme opp dusjen fra 4 - 38 grader.

Det er umulig å svare på slik du presenterer oppgaven, man må vite 1. Hvor mye vann 2. Hvor fort det skal varmes opp.

 

AtW

 

Eller du kan gå i dusjen og måle hvor mange liter per sekund du bruker med vann når du dusjer.

Da skal du kunne få svaret ditt i watt.

 

Du må fortsatt vite hvor raskt vannet skal varmes opp. Om det virkelig er en skoleoppgave, så bør informasjonen for å løse den være gitt.

 

AtW

 

 

Det er riktig. En varmtvannstank resulterer i flere tap. Det er lagringstap, tap i rørstrekk etc. 

En Direkte vannvarmer, for eksempel COAX derimot varmer vannet veldig nøyaktig og har derfor en god energieffektivitet.

[Direkte varmtvann]

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

1 liter varmtvann i dusjen løftet opp fra 8 grader (snitt temp) til 38 grader som er en vanlig temp i dusjen, krever 2,14kW.

Vel å merke med nye nøyaktige direkte vannvarmere. Jeg vil for orden skyld opplyse at jeg er ansatt i CoaX som levere direkte vannvarmere.

Dette krever en watteffekt på 15kW. Vel å merke med en direkte vannvarmer som er nøyaktig. En tank har flere tap så den regner vi ikke med her. Så deler vi 15000W på 7 liter og får 2142 - 2,14kW.

[-trygve]

Prøv å holde orden på enhetene, så går alt så mye bedre.

 

Å varme 1 liter vann fra 8 til 38 grader krever 126 kJ = 0,035 kWh. Hva er egentlig effekten på vannvarmeren dere selger? 15 kW, 2,14 kW eller noe annet? Med 15 kW vil vannet varmes opp i løpet av 8,4 sekunder, noe som høres helt ok ut for en dusj (ca 7 liter i minuttet). Med 2,14 kW tar det nesten et minutt, så det blir for lite vann for en skikkelig dusj. Men hvis vannvarmeren trekker 15kW trengs det en 65 ampere kurs (forutsatt 230 V anlegg slik de fleste har hjemme), og det er det ikke mange som kan stille opp med...

[Twinflower]

Men hvis vannvarmeren trekker 15kW trengs det en 65 ampere kurs (forutsatt 230 V anlegg slik de fleste har hjemme), og det er det ikke mange som kan stille opp med...

 

Tror vi kan anta en trefasekurs også, og da er vi nede i 37,6 A. Hvis man tar høyde for diverse tap fra strøm til vann så klarer vi nok fremdeles å holde oss under 40A som er en litt vanligere sikringsstørrelse.

[Twinflower]

 

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

 

1 liter varmtvann i dusjen løftet opp fra 8 grader (snitt temp) til 38 grader som er en vanlig temp i dusjen, krever 2,14kW.

Vel å merke med nye nøyaktige direkte vannvarmere. Jeg vil for orden skyld opplyse at jeg er ansatt i CoaX som levere direkte vannvarmere.

Dette krever en watteffekt på 15kW. Vel å merke med en direkte vannvarmer som er nøyaktig. En tank har flere tap så den regner vi ikke med her. Så deler vi 15000W på 7 liter og får 2142 - 2,14kW.

 

 

 

Effekten som trengs er avhengig av tidsforbruket, og det har du ikke nevnt.

Det gir dermed ingen mening å si at det krever 2.14 kW å varme opp vann fra 8 til 38 grader.

 

Så tilbake til fysikken, så skal vi finne ut hvor lang tid det tar å varme opp vannet ved 2.14 kW:

8-38 grader = 30 kCal = 35 Wh.

 

35 Wh / 2.14kW = 59 sekunder

 

 

 

Så ja, du har HELT RETT i at man kan varme opp én liter vann fra 8 til 38 grader med 2.14 kW.

Problemet er bare det at det tar nesten et helt minutt, og det er litt lenge å vente på en stakkars liter, eller?

[Twinflower]

Jeg har sjekket litt på nettsiden til Coax nå, og der ser beregningene ut til å stemme.

 

Eksempel: XFJ-3 18*

 

• 18 kW
• 9 liter pr minutt fra 10 til 38 grader

 

Dobbelsjekken:

9 liter * (38-10) grader = 252 kCal = 0,3 kWh

0,3 kWh * 60 minutter/1time = 18 kW. 

[Frank Drebin]

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

[ITtraktor]

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

Varmetapet ditt fra rør forutsetter vel at man har en kontinuerlig strøm av varmtvann noe man i praksis selvfølgelig ikke har. Stort sett står vannet stille røret og da vil man ha et stort varmetap i starten som bare blir mindre og mindre etterhvert som tiden går og vannet i rører nærmer seg temperaturen til omgivelsene, helt til man tapper varmtvann på nytt. Da starter "syklusen" på nytt. 

[Frank Drebin]

Varmetapet ditt fra rør forutsetter vel at man har en kontinuerlig strøm av varmtvann noe man i praksis selvfølgelig ikke har. Stort sett står vannet stille røret og da vil man ha et stort varmetap i starten som bare blir mindre og mindre etterhvert som tiden går og vannet i rører nærmer seg temperaturen til omgivelsene, helt til man tapper varmtvann på nytt. Da starter "syklusen" på nytt. 

 

 

Du har selvfølgelig rett, ITtraktor. Jeg jobber med VVS i større bygg - der er det som oftest sirkulasjonsledning på varmtvannet, det var varmetapet man har fra den jeg blandet inn her. Med andre ord noe som ikke er relevant for en bolig.

[Gjest Slettet+6132]

40% av en husholdnings strømutgifter kommer fra varmtvann. Å dusje koster typisk 10-15kr. -Spørsmålet mitt er: Hva koster det for literen med varmtvann?

Dine to påstander er feil. Man kan ha store fyringsutgifter og lavt vannforbruk om man feks. er en i husstanden.

 

En typisk dusj koster nok langt mindre enn kr. 10-15 kroner i strøm.

 

Jeg kan nevne at jeg i min bolig kjører varmepumpen på full kjøling om sommeren og bruker ikke noe til matlaging eller lys. Kun kjøleskap og dusjing og da ligger jeg på ca. 13 kwt pr. døgn. På sommeren er strømprisen lav, la oss si femti øre. Da skulle mitt forbruk koste kr. 6,50,- om jeg er alene pr. døgn - og det med ett iskaldt hus!

 

Det er klart at om vinteren er kaldtvannet kaldere og trenger mer oppvarming.

Endret 13. november 2015 av Slettet+6132

[Energi Effektiv]

Har levert COAX direkte vannvarmere i over 10 år!  OG gir her et enkelt svar.

Det blir helt nøyaktig energiforbruk med direktevarmer. Oftest en halvering av elforbruket i forhold til tankbereder.

 

En normalvariant av en COAX direkte varmer er f.eks. på

3x5kW=15kW som holder 7 liter pr minutt kontinuerlig ved vanlig 38 grader i dusjen, og ved 10 grader inntemp. på vannet.

 

Da forbrukes det kun 1kWh pr 4 min dusj.    (Eller 250wth pr minutt)

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

Endret 28. desember 2015 av Hårek
Fjernet reklame-lignende link

[Energi Effektiv]

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

 

En kommentar til dette med direkte vannvarmere kontra beredere:

Store, korte effektuttak er vel ikke noe nettselskapene er spesielt glade i, og hvis vi ser på dusjing vil gjerne det skje nokså samtidig for mange leiligheter i en boligblokk eller i et boligfelt. Hvis f.eks. 10 beboere i en blokk dusjer samtidig (med 0,15 L/s eller 9 L/min hver) vil momentanvarmere gi effektuttak på 10x18 kW, mens man med beredere gjerne vil ha 10x2 kW eller 10x3 kW. Større strøminntak koster, og jeg regner med at de fleste utbyggere heller reduserer inntaket og setter inn beredere. Skal det motsatte skje må de tjene så mye på arealet de sparer ved å ikke ha en tank at dette oppveier ekstrakostnaden ved større strøminntak. I de prosjektene jeg har vært borti har de gjerne plassert en liten bereder i et "dødt" areal som f.eks. i et hjørne under kjøkkenbenken.

 

Hvis man skal installere en momentanvarmer i en eksisterende bolig er man avhengig av at man har nok ledig kapasitet i strøminntaket, hvis inntaket er for lite vil det nok garantert ikke svare seg økonomisk. Tok en kjapp titt på Oso sine hjemmesider, der står det at Super Standard S200, en bereder på 200 L med 2 kW element, har et varmetap på ca. 2 kWh/døgn, altså 730 kWh/år. Varmetap fra rør utgjør også litt, la oss si 5 W/m med isolerte rør. Med f.eks. 10 m rør blir tapet da ca. 440 kWh/år.

 

Samlet kan vi runde av til 1 200 kWh/år varmetap, eller 1 200 kr/år hvis vi bruker en strømpris på 1 kr/kWh. Pris for berederen over er ca. 5 000 kr. Pris for en Coax XFJ-3-fas 230/400 V 18 kW er ca. 6 000 kr. Ikke så ulik pris i innkjøp, men bereder taper etter hvert pga. løpende kostnader, hvis vi forutsetter lik levetid for de to løsningene.

 

Hvis man må få større inntak til huset for å øke effektuttaket har dette en installasjonskostnad, uten at jeg har erfaring med hvor stor denne blir. I tillegg vil man muligens få en økning i nettleie - er usikker på om alle nettselskap gjør det slik, men jeg fant i hvert fall denne oversikten fra Eidsiva: Link til pdf. Hvis man f.eks. har 3x25 A/400 V (17 kW) betaler man i følge pdf-en ca. 3 500 kr i årlig fastledd. I verste fall, hvis man bytter ut 2 kW bereder med 18 kW momentanvarmer, må man øke inntakskapasiteten med 16 kW. Da må man opp i 3x50A/400 V (35 kW), og fastleddet er oppe i 6 500 kr/år. Da leder løsningen med bereder plutselig klart, økonomisk sett.

 

DET ER MYE Å SPARE PÅ Å BENYTTE DIREKTE VANNVARMERE

Når det gjelder forskjellen i energiforbruk for en direkte varmer kontra en tankbereder.

I en leilighet i dag regnes el forbruk til varmtvann som det høyeste.

 

 

DIREKTE VANVARMER

En av de store fordelene med direkte varmer er at den er kompakt og kan plasseres mer hensiktsmessig nære tappestedene. Dette gjør at det kan benyttes moderne armaturdyser som gir samme volum og trykk på vannstrålen med en mindre vannmengde l/min.

En anne viktig fordel er at den løfter kun varmtvannet kun opp til et ønsket forhåndstilt temperatur.

F.eks. håndvask 38 grader. Da løftes temp. kun 28 grader, ved 10 grader inntemp.

Pga. si kompakte utførelse varmes vannet nære tappestedene som også gjør at det med fordel kan benyttes moderne armaturdyser som forbruker mindre vann, og som igjen derfor kan forhåndstille en fornuftig l/min og samtidig ha trykk og volum på vannstråle.

 

TANKBEREDER

En tankbereder har flere tap. Den er stor og må derfor ofte stues bort i boder og kjellere gir ofte lange rørstrekk med tap. En tank må ha en unødig høy temperatur for å ha en viss kapasitet, fordi det forsvinner varme i rørene, og for ikke å produsere bakterier.

 

Med en varmtvannstank langt unna må en ha full åpning i kranene for å kunne styrt tappe frem varmtvannet raskere. Dette gir et unødig stort varmtvannsforbruk. Slår spesielt ut for kjøkken med ofte tapping og høyest temperatur.  

Lagringstapet er stort avhengig av hvor, stor tank det er, hvor kaldt det er der den er plassert, temperuren på varmtvannet, hvor godt den er isolert, alder etc.

 

En tank fungerer også som et «sandfang» det samler seg mye skitt og slam på bunn og på varmeelementet. Dette gir en dårligere varmeledning fra element til vannet. Å lagre vann i tank gir en dårlig vannkvalitet, pga. opphopning av slam og skitt, der også vannet blir oksygenfattig, aggressivt som kan løse tungmetaller etc.  

 

NÅR DET GJELDER SIKR. / OG EL AVGIFT

Ved montering av energi sparende direkte vannvarmere i vanlig boliger i dagens Norge, ser en at det i de fleste tilfellene benyttes disse innenfor de el inntakene som allerede er i boligen.

Det blir ikke noe ekstra å betale pga. sikrings størrelse. Det blir for øvrig en rar avgift at det skal betales ekstra for å være energieffektiv. Dette gjelder jo alle effektive el produkter, alle som har riktig effekt i forhold til oppgaven, og ikke en for lav effekt (som Vv tanken) som resulterer i et unødig stort strømforbruk.  

 

En stor fordel vedr. direkte varmere er at det er de generelt korte brukertidene for varmt forbruksvann.

en stor fordel i forhold til samtidighetesfaktor med den korte brukertiden for varmt tappevann kan disse enkelt prioriteres. Noen el forbrukere kan slås av den korte tiden det tappes varmtvann.

I Norge er snitt tiden beregnet til:  Håndvask 10 sek., Kjøkken., 30sek., Dusk 4 min.

 

Oppgir for orden skyld at jeg er ansatt i COAX AS.

 

     

Endret 30. desember 2015 av Energi Effektiv
Reklame

[Twinflower]

Ikke glem den harmoniske forvrengningen slike enheter påfører spenningen på nettet.

Om alle bytter til direktevarmere og f.eks bruker de samtidig til morgendusjen kan det skade trafoen på nettet. Noen nettleverandører har så vidt meg bekjent restriksjoner på bruk pga dette.

(Tror det var Eidefoss).

 

Ikke at dette er viktig for hvermannsen, men de som har ansvaret for distribusjonsnettet virkelig hater direktevarmere og annen kraftelektronikk med høy effekt.