Litteratur: Terra, begynnelsen (eventyr)

[€uropa]

Jeg har skrevet starten på et eventyr. For en stund siden laget jeg en annen tråd der jeg planla et eventyr, men nå som jeg har skapt meg en komplett fantasiverden og en ferdig tidslinje i eventyret, synes jeg at det ble så ulikt det jeg først hadde tenkt.

Jeg vet at starten krever at man har et minimum kunnskap om mytologi og folketro, og at den levner en del spørsmål, men det er slik jeg vil ha det og jeg sparer forklaringene til et senere punkt i eventyret for å holde på spenningen. Jeg kan si at Terra er et ord jeg bruker for verden.

 

Jeg skriver kun for min egen del. Jeg har ingen umiddelbare planer om at dette skal bli en full bok eller at eventyret skal utgis på noen måte eller leses av andre. Dette fungerer som god trening og gode tilbakemeldinger er av stor verdi.

Endret 30. august 2009 av Zarac

[MVR]

Blir feil av deg å kalle dette et eventyr. Da jeg leste emnetittelen så forventet jeg en helt annen type historie. Ble litt forvirret siden det ikke startet med "det var en gang", men tenkte at det er sikkert et moderne eventyr uten typiske kjennetegn.

Siden forsto jeg at dette slett ikke var noe eventyr i det hele tatt, og måtte lese alt om igjen etter å ha skrudd om hodet til en annen sjanger.

Sjangeren du skriver vil jeg plassere innenfor fantasy. Riktig nok er fantasy i slekt med eventyrsjangeren. Men nok om det, for det var vel ikke sjangeren du ville ha tilbakemelding på..

 

Husker jeg leste denne idèmyldingen din, men ble ikke jeg kommenterte den siden jeg egentlig var enig med de kommentarene du alt hadde fått. Smør på flesk er ikke nødvendig.

Jeg synes du har håndtert dine kommentarer/kritikker bra. Du gikk ikke helt bort fra planen din, men du fant på noe nytt, og det ble ikke den vanlige "Harry Potter-personen" som alt er mer enn oppbrukt.

 

For å starte med grammatikken så ser jeg ingen tegn til svake punkt. Gode og varierte setninger. Jeg likte at du skrev nokså korte og lette setninger. Det er med som virkemiddel for å øke spenningen.

Ingen ord- eller grammatikkfeil som jeg klarte å oppdage.

Godt ordforråd, nesten til tider litt for godt. Du må huske at det er ikke sikkert at alle har like godt ordforråd som deg. Særlig når du skriver om litt spesielle emner. Jeg må innrømme at jeg ikke visste hva en sarkofag var, og ble nødt til å google ordet. Det er mulig det var bare meg, men vil bare nevne at du bør være litt forsiktig med fremmedord i skjønnlitterære tekster.

Ellers vil jeg ikke anbefale deg å starte setninger med "men", særlig ikke etter et pusterom/lite avsnitt slik du gjorde. "Men" skal kun brukes når det er motsetinger i leddsetniger.

 

Innholdet i teksten var veldig bra. Du viser stor mengde krativitet, og det virker for meg som om du har kunnskap nok til å skrive om emnet du valgte, noe som er meget viktig.

Jeg synes du er flink til å formidle spenningen når du skriver! Det var det første som falt meg inn da jeg startet å lese, og jeg satt med den samme gode følelsen helt til det siste punktumet kom.

Det beste var alt det mystiske. Det er mange som faller i fella for å fortelle så mye at det ikke blir spennende, men siden du holdt en god del tilbake og fortalte kun det nødvendige så klarte du å skape en fin, mystisk stemning.

 

Oppbyggingen av historien virker bra så langt. Regner med at det er starten dette? Eller er det bare starten på et kapittel? Jeg håper det er starten av boka, for dette var virkelig bra. Jeg ble fenget allerede ved den første setningen!

Stå på videre! Jeg stiller meg veldig positiv til skrivingen din, og vil veldig gjerne høre fortsettelsen!

[€uropa]

Takk for en god tilbakemelding. Jeg var redd jeg ikke ville klare å formidle den mystiske stemningen, fordi jeg ikke kan plassere leseren rett i mitt eget hode så han/hun ser akkurat det jeg ser. Samtidig var jeg redd beskrivelsene mine skulle bli overflødige, eller at det skulle bli for mange korte setninger. Jeg ville ikke at leseren skulle forstå helt hva som hendte, men at det heller ikke blir så man ikke forstår noen ting og kjeder seg.

 

Det stemmer vel at det er fantasy basert løst på eventyr. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært så flink med sjangerplassering. Min sterke side har alltid vært ordforråd og skildringer fremfor handlingen, så jeg satset på den egenskapen nå. At jeg helt upassende skrev "men" er jeg smertelig klar over, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive det der. Jeg må få fram at han bak pilaren ikke skal være der. Jeg skal prøve å rette på det når jeg har latt teksten hvile litt.

 

Planen min er at dette er en innledning til første kapittel. Han som gjemmer seg bak pilaren er veldig viktig, men det er ikke han som er hovedpersonen. Denne første, mørke delen forteller hvordan "ondskapen", som egentlig har eksistert lenge, blir sluppet løs over Terra. Dette skal jeg forklare etter hvert. Skikkelsen i den svarte kappen vil jeg også komme tilbake til. Jeg hinter litt når jeg sier at han er stor og kraftig og har hvesende stemme og tung pust. Derfor er ansiktet også skjult under hetten.

Etter denne mørke seansen hopper fortellingen til en parallell hendelse et sted langt borte, der hovedpersonen befinner seg. Der er ikke stemningen mørk og mystisk.

 

Jeg lurer på om ”Tiden er her. Det er nå skrubben vil samle seg og risene trekke ut av berget. Det er nå sirenene vil synge for avatarene og odyssene slå råd med gudene. Det er nå legenden fra fordums tid vil gå i oppfyllelse,” var litt overflødig? Var det for tidlig og for mye informasjon om ondskapens legende? Eller skal jeg la det stå?

Endret 1. september 2009 av Zarac

[MVR]

Det er nok ingen fare for at du ikke klarer du formidle steminger. Etter det jeg har lest nå, så er min mening at det er din sterkeste side! Jeg blir glad av å finne folk som er så flinke til å formidle budskap som deg.

I følge meg selv så er det med formidling den viktigste faktoren i skriving og litteratur generelt. Om du ikke klarer å formilde alt slik du selv så levende ser det for deg, så er det ingen vits i å skrive. Det vil aldri hjelpe om du kan alt av grammatikk, og har en syk fantasi om du ikke kan bruke det riktig.

Jeg pleier å si at denne egenskapen er delvis medfødt. Det er litt sånn at enten så kan du å skrive, ellers så kan du det ikke. Hvis du ikke kan det så er det nesten umulig å lære seg opp til å bli en god historieforteller. Man kan selvfølgelig lese mange, mange bøker til inspirasjon, og det vil selvfølgelig hjelpe deg masse, men man vil aldri bli en perfekt skriver hvis en ikke skjønner seg på hvordan man skal formidle både budskap og stemninger.

 

Noe annet: Du klarte å finne den gylne middelvei mellom det å la leseren forstå alt eller ingenting. Gratulerer!

 

Du nevnte både i starten og slutten på siste innlegg at du er redd for å bli for overflødig, men jeg er ikke redd for at du skal bli det. I denne sjangeren du skriver så er overflødighet en stor nødvenighet, i tillegg til et fantastisk virkemiddel.

De eneste gangene jeg synes at man skal være forsiktig med overflødighet er når man skriver om kjærlighet eller andre ting som innebærer mye følelser. Jeg synes fort det blir klisjè om man beskriver følelser veldig overflødig. Dette er en smaksak selvfølgelig, noen liker det bare bedre dess mer klissete teksten er.

Du beskriver noen steminger (ikke følelser) litt overflødig, og det gjør alt mer spennende og mystisk. Hvis leseren skal klare å ta del i historen din, så er du nesten nødt til å være litt overflødig!

Dermed: det sitatet du nevnte i forrige innlegg var overflødig, men nødvendig overflødig for å få frem stemningen. Det som er viktig her er at dette er en replikk som blir sagt. Den forteller oss masse om personen, og hvor høytidlig denne sermonien er. Det hadde aldri blitt bra om det ikke var overflødig. Siden han er en svært spesiell, mystisk person som holder en høytidlig tale til alle som er til stede så må du skrive det slik du gorde. Du må for all del ikke fjerne den, for da blir hele stemingen ødelagt! Og det var ikke for mye informasjon, for jeg forsto egentlig ikke stort. For meg skapte dette en nyskjerrighet over å finne ut hva i all verden det kunne bety. Replikken er med andre ord et supert frampek!