Kritisk diskusjon og anmeldelse av film

[Dorian Gray]

Svart/hvitt med høy kontrast fremstår heller ikke for meg som spesielt vakkert, men hvorvidt det var med vilje eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Det ligner tross alt på Clerks., en film som ser sånn ut fordi det var det de hadde råd til.

[Juleniss1]

Plz, skjønn det

Så alle filmer hvor hovedpersonen er ute etter å drepe noen er uoriginale?

[CypheroN]

Plz, skjønn det

Så alle filmer hvor hovedpersonen er ute etter å drepe noen er uoriginale?

Neida, men det er ikke akkurat nyskapende heller.

[Juleniss1]

Det blir som å si at filmen ikke er nyskapende fordi den har western-elementer.

 

Aldri sett noe som ligner El Topo. Det gjelder både den sekvensen, og alle andre deler i filmen.

[Cuneax]

Nå er det lenge siden jeg så La Haine, men stusser litt over at du påpeker at det er en kontrast mellom bildet og den stygge virkeligheten. I mine øyne går disse elementene hånd i hånd i denne filmen - en visuelt ulekker film, som skal underbygge den traurige virkeligheten. Jeg har iallefall store problemer med å kalle det en kontrast.

La Haine slo meg som en svært vakker film første gang jeg så den rundt 1999, noe som åpnet øynene mine for svarthvitfilmens muligheter og fordeler overfor fargefilm. Fotoet, eller kinematografien, er krystallklart og flyter glatt, noe som kolliderer med filmens mise-en-scène, som er, som du sier, rå og upolert. En bemerkelsesverdig kontrast som tjener filmen utmerket.

[Infenso]

Sátántangó

En av disse opplevelsene man aldri kommer til å glemme. En helt særegen film, et helt spesielt univers - en unik opplevelse. Det kan være vanskelig å tro at 7,5 timer med alkoholiserte outsidere i en gudsforlatt bygd i Ungarn er noe man bare må få med seg. Det hjelper kanskje ikke heller på den oppfatningen at filmen er s/h, at bildekvaliteten er laber, at den er dialogfattig og at den inneholder de lengste tagningene du kan tenke deg. Men man forstår nok i det minste at dette er noe helt spesielt, og det er det jo. Dette er Belá Tarr. En mann som har sin egen måte å lage film på. En stil som skinner igjennom i alle filmene hans. Vel, ihvertfall i de jeg har sett til nå, Werckmeister harmóniák og A Londoni Ferfi. Jeg kan styre min begeistring for sistnevnte, men det er ikke tilfellet med førstnevnte. En film som ga meg hakeslep og som nå befinner seg omtrent øverst på topplista.

Man kan kanskje sammenligne Tarr med Tarkovsky, noe jeg også har forstått at mange liker å gjøre. Begge har stort fokus på det visuelle, og ingen av dem er fremmed for lange tagninger, selv om det spesielt er førstnevnte som liker å ta det til det ekstreme. Men jeg ser også en klar forskjell. Mens Tarkovksy legger vekt på det religiøse og spirituelle, er dette noe Tarr ser ut til å ta avstand fra. Han går i stedet rett inn i menneskene, og viser oss dem fra sin svakeste og mest sårbare side. I Werckmeister blir det spetakkel når nytt håp kommer til bygda i form av en skikkelse som kaller seg Prinsen. I Werckmeister er det en gammel kjenning som vender tilbake til bygda. Også han bringer med seg håp, og ender opp som en slags messias for disse rådløse innbyggerne. Tarr viser oss menneskets verste sider. Grådigheten, alkoholismen og hvordan vi blir drevet av de seksuelle lystene. En mor som svinger seg på dansegulvet i en ganske komisk scene, der datteren står utenfor og stirrer inn vinduet. Hun har en død katt under armen, rottegift i lommen og tar snart fatt på en spasertur ut i den mørke og kalde natta. Datteren ser ut til å være blottet for tanker om hva som er rett og galt. Hun torturerer katten mens hun stadig påpeker at hun er langt sterkere enn den- hun kan gjøre hva hun vil med dyret. Omsorg fra foreldrenes side ser ut til å være fraværende, og denne oppførselen kan kanskje tyde på at hun også har blitt mishandlet.

 

 

Den lille jentas død gjør det desto lettere for den hjemvendte Irimiás å få folkenes støtte. Han er veltalt og tilsynelatende mer intellektuell enn noen andre i bygda. Men også Irimiás blir gjort narr av. Det meste han sier er pompøst og svulstig og store deler av rapporten han leverer mot slutten må omskrives. Ser at mange har skrevet at menneskene er skildret med sympati og kjærlighet, men jeg vet ikke helt om jeg er enig der.

 

Men det er kanskje ikke historien og karakterene man skal legge størst vekt på her. Sátántangó handler i stor grad om selve opplevelsen. Den magiske atmosfæren, den utrolige kinematografien og det gudsforlatte miljøet kameraet bare glir sakte igjennom. Det regner uten stans, og det virker heller ikke som om filmen skal ta slutt. Det hele er skittent, vått, kaldt, vondt. Man fryser med karakterene. Man følger den gamle doktorens vandring etter drikkevarer. Man trasker gjennom regnet sammen med han. Man tar først avstand fra den lille jenta når hun torturerer katten, men likevel er vi der sammen med henne når hun stirrer inn vinduet og når hun senere sovner inn ute i kulda. Det er vondt, men på en fantastisk måte.

 

Det er vanskelig å si så mye konkret om denne filmen. Det er en film som sitter i kroppen din, og som neppe kommer til å forlate den med det første. Jeg fryser enda. En spasertur i vinterkulda vil neppe bli det samme igjen.

 

5/5

Endret 14. september 2009 av Infenso

[Hyperio]

Må si lengden er avskrekkende. Hvor mange pauser hadde du? Og/eller så du den på en dag?

[Infenso]

Jeg så den på Cinemateket. Det var lagt inn to pauser - den første på 15 min og den siste på 25. Så den på en dag, ja.

Endret 14. september 2009 av Infenso

[Merk.]

Jeg har lenge hatt lyst til å se filmen, men spilletiden hindrer meg. Bør vel uansett se noe annet av Tarr før jeg begynner på hovedretten.

[Hyperio]

Notert på lista (som har blitt lang). En dag, eller to, har jeg sett den.

[Infenso]

Werckmeister Harmóniák er trolig best tenkelige forrett.

[thadon]

Jeg har lenge hatt lyst til å se filmen, men spilletiden hindrer meg. Bør vel uansett se noe annet av Tarr før jeg begynner på hovedretten.

 

Werckmeister Harmóniák kan varmt anbefales, en mildt sagt fantastisk film. Må få sett "Kárhozat" før jeg begir meg ut med Sátántangó.

Endret 14. september 2009 av thadon

[CypheroN]

Kopierer meg selv fra dfilm: Får vel si gratulerer, har utrolig lyst til å se denne selv. Og fin anmelsele. Kommer denne på din topp tyve?

[Infenso]

Gjør nok det, ja. En plass mellom 14.-18.-plass vil jeg tro.

[LarsP]

Jeg vurderte lenge å dra på Cinemateket i Trondheim for å se den, men fant til slutt ut at jeg helt sikkert kom til å forlate visningen i løpet av den første pausen, så jeg lot være.

[Cuneax]

Du har fremdeles noen dager å ombestemme deg på (til 26. september, for å være nøyaktig). Jeg tror jeg skal gå og se den (som en av svært få filmer jeg gidder å se på Cinemateket/Filmklubben), for å få det overstått. Skal jeg først se en slik film, er det like greit å se den på storskjermen, med pizza og pauser.

[Juleniss1]

Også kan du lade opp med Tommy den 22.

[tjalla]

Tøft. Skal de vise Tommy på 35?

 

Se filmen hos Youtube

Endret 15. september 2009 av tjalla

[Cuneax]

Jepp: http://trondheim-filmklubb.no/visomtale02.php?id=1989

[modin]

Satantango i Bergen i morgen, gledet meg, men så fant min "svigermor" det for godt å inviterer oss til middag, og da er det nok bare å møte opp....

Endret 19. september 2009 av modin