Her er 100 ting FrP ikke vil snakke om? (Stortingsvalg 2009)

[festen]

Jeg tror dessverre at en nedgang i privat gjeld, der bedrifter ønsker å kvitte seg med gjeld, ikke øke gjelden for ganske lang tid, kanskje også samtidig med fallende eller flate boligpriser, pluss økt sparing hos de gamle, pluss en helt ny generasjon av yngre mennesker som begynner å spare skikkelig vil skape et skikkelig hull i etterspørselen som gjør at det må til et statlig initiativ om målet om full sysselsetning i de fleste vestlige land skal nåes, dermed ser jeg for meg at det som er best er en venstre og ikke en høyrepolitikk. Jeg tror også Sverige f.eks kan bruke langt mer penger i form av underskudd på statsbudsjettet for satsing på jernbane eller "bridges to nowhere" som de satset på i japan, enn de kunne gjort om det hadde vært temperatur og et ønske til å øke gjelden i det private næringsliv. Jeg tror en høyrepolitikk som kun gikk ut på å stimulere næringslivet ikke ville fungere, det som måtte skjedd da var at staten konkret gikk inn å bestilte penger fra diverse private virksomheter for å bygge skoler, vindmølle parker, jernbane osv, (altså staten måtte kjøpe tjenester i stor skala fra det private) isteden for at staten skulle ha ansvaret for byggingen og ansette folk selv, men det ville uansett være en slags venstrepolitikk, det private overlatt til seg selv uten statlig støtte, i de den fasen de vestlige økonomiene er nå, med høy gjeld som alle ønsker å kvitte seg med, tror jeg ikke ville ført til en arbeidsledighet som var politisk akseptabel. Jeg er heller ikke helt sikker på om inflasjon på 2,5 % og målet om lav arbeidsledighet lenger vil være kompatibelt.

Igjen begynner du med den ubersosialistiske "løsningen" din. Problemet er at hvis staten blir for stor blir skattene for store og dette fører til at folk jobber mindre fordi uansett hvor mye de jobber vil det ha nesten ingenting å si og effektiviteten blir lavere og man må øke skattene igjen og du kan se hvor dette går hen. Dette ender opp med at man må kutte i skattene og nå har man høy gjeld og lite produktive folk. Ikke akkuratt drømmesituasjonen for å si det mildt. Dette har også blitt prøvd i Sverige og feilet kraftig.

 

Løsningen er faktisk mye enklere. Om etterspørselen går ned fordi man må betale tilbake gjeld til utlandet vil det beste være at reallønningene går ned og dette skjer i samfunn der markedet har spillerom. På dette måten lager man ikke et kontrolsamfunn. På denne måten får man ikke et massivt tap i produktivitet og i begge samfunn vil realønningene falle. Jeg vil spørre deg et spørsmål. Vi hadde lavere reallønninger før og vi var ikke ubersosialistiske før. Hvorfor fungerte dette? For det andre kan jeg ikke forstå at du mener at Sverige skal låne enda mer fra utlandet når du mener de har alvorlig mye gjeld.

 

Problemet er ikke utenlandsgjelden. Det er innenlandsgjelden og psykologien knyttet til at gjelden alt er for stor. Noen må stimulere som pokker for å holde liv i økonomien mens gjelden går ned. Situasjonen nå er nesten nøyaktig slik den var før 2 verdenskrig, med tanke på at noe må dra igang økonomien når den private gjelden går ned. Det blir slik når ikke engang 0 % hjelper for å "jump starte" en ny lånefest. Når de private ikke ønsker å øke gjelden lenger relativt til BNP, må noen gå inn og fylle hullet det skaper i etterspørselen for at en normal sysselsetting skal opprettholdes.

 

Jeg tror de vestlige økonomiene er på et slikt knekkpunkt, der trenden ikke lenger er oppover, men snur nedover. Det er derfor noe må fylle hullet det skaper i etterspørselen. Tidligere resesjoner i USA etter 1950, har vært korreksjoner i en slik supertrend, det er det som kan gjøre dette unikt, at det ikke er en korreksjon, men et trendskifte.

 

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-cont...04_42521343.PNG

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

Problemet er ikke utenlandsgjelden. Det er innenlandsgjelden og psykologien knyttet til at gjelden alt er for stor. Noen må stimulere som pokker for å holde liv i økonomien mens gjelden går ned. Situasjonen nå er nesten nøyaktig slik den var før 2 verdenskrig, med tanke på at noe må dra igang økonomien når den private gjelden går ned. Det blir slik når ikke engang 0 % hjelper for å "jump starte" en ny lånefest.

Hvorfor viser du data som inkluderer utenlandsgjeld hvis du ønsker å snakke om innenlandsgjeld? Det er jo høl i huet.

 

Nå sitter du igjen med ingen data, fordi du gikk ut på den samme gamle tåplige tankegangen din. Du har ikke vist at USA har katastrofalt mye gjeld innenlands, du har ikke vist at USA har større gjeld enn andre land. Du er dataløs nå, og jeg forventer data fra deg. Jeg vil også høre hvorfor du mener det er negativt, fordi mer lån fører til mer produktivitet.

 

Når man snakker om lånemengde er det to faktorer man må balansere mot hverandre. Vekst mot kriser. Mer lån gir mer vekst, men hvis folk ikke klarer å betale tilbake. Da får man et problem. Hvis folk klarer å betale tilbake. Da skal man ihvertfall låne ut den summen, gjerne mer. Du har snakket om at lån gjør økonomien treg som en elefant. Dette er bare tull, lån gjør økonomien rask og gir mye bedre muligheter til å invistere, mye bedre muligheter for konsumenter til å kjøpe varer.

 

Jeg tror de vestlige økonomiene er på et slikt knekkpunkt, der trenden ikke lenger er oppover, men snur nedover. Det er derfor noe må fylle hullet det skaper i etterspørselen. Tidligere resesjoner i USA etter 1950, har vært korreksjoner i en slik supertrend, det er det som kan gjøre dette unikt, at det ikke er en korreksjon, men et trendskifte.

 

http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-cont...04_42521343.PNG

Yeah right! Jeg skal love deg at du kommer til å ta feil, hundre prosent sikkert. Det er masse potensiale for vekst og den teorien din om at det er forferdelig at firmaer kan låne penger for å invistere eller at konsumenter kan låne penger for å kjøpe et hus gir ingen mening. For det andre er det ingen tegn på at vi vil få noen snuoperasjon i nærmeste fremtid og når den kommer vil det ikke være på grunn av den "låneteorien" din, men fordi vi taper i det internasjonale markedet og at vi stagnerer, + eldrebølgen.

 

Fyllet hull i etterspørsel?! Man fyller ikke hull, går etterspørselen ned for en vare vil prisen på den varen gå ned. Begynner folk å etterspør mindre vil reallønningene gå ned i et fleksibelt arbeidssmarket, eller arbeidsledighet i et ufleksibelt arbeidsmarket. Hvis det siste skjer er ikke løsningen at staten gir alle sammen jobb.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Problemet er ikke utenlandsgjelden. Det er innenlandsgjelden og psykologien knyttet til at gjelden alt er for stor. Noen må stimulere som pokker for å holde liv i økonomien mens gjelden går ned. Situasjonen nå er nesten nøyaktig slik den var før 2 verdenskrig, med tanke på at noe må dra igang økonomien når den private gjelden går ned. Det blir slik når ikke engang 0 % hjelper for å "jump starte" en ny lånefest.

Hvorfor viser du data som inkluderer utenlandsgjeld hvis du ønsker å snakke om innenlandsgjeld? Det er jo høl i huet.

 

Nå sitter du igjen med ingen data, fordi du gikk ut på den samme gamle tåplige tankegangen din. Du har ikke vist at USA har katastrofalt mye gjeld innenlands, du har ikke vist at USA har større gjeld enn andre land. Du er dataløs nå, og jeg forventer data fra deg. Jeg vil også høre hvorfor du mener det er negativt, fordi mer lån fører til mer produktivitet.

 

Når man snakker om lånemengde er det to faktorer man må balansere mot hverandre. Vekst mot kriser. Mer lån gir mer vekst, men hvis folk ikke klarer å betale tilbake. Da får man et problem. Hvis folk klarer å betale tilbake. Da skal man ihvertfall låne ut den summen, gjerne mer. Du har snakket om at lån gjør økonomien treg som en elefant. Dette er bare tull, lån gjør økonomien rask og gir mye bedre muligheter til å invistere, mye bedre muligheter for konsumenter til å kjøpe varer.

 

Som sagt rente-trenden fra 82, frem til i dag har blåst opp den private gjelden til sitt fulle potensial i forhold til rentenivå. Nå kan det ikke settes lavt nok, til å lokke igang enda en lånefest. Der ligger problemet, og du får en tilbakegang som andre land, inklusive Japan har hatt, spesielt om det ikke stimuleres via det offentlige som et supplement til pengetrykkingen.

[Camlon]

Som sagt rente-trenden fra 82, frem til i dag har blåst opp den private gjelden til sitt fulle potensial i forhold til rentenivå. Nå kan det ikke settes lavt nok, til å lokke igang enda en lånefest. Der ligger problemet, og du får en tilbakegang som andre land, inklusive Japan har hatt, spesielt om det ikke stimuleres via det offentlige som et supplement til pengetrykkingen.

Jeg har faktisk funnet noen data på rentenivået til USA fra 1991 og se her

 

De inkluderte også Japan, og legg merke til at rentenivået deres er langt lavere enn USA selv om du mente at vi skulle følge Japans eksempel som gikk fra lånefest til ansvarlig økonomi ???. Hva sier det deg? Hvor ble det av lånefesten?

 

Sannheten er. Det er ingen lånefest og ja det kan diskuteres hvor høyt rentenivået skal være, men om det er for lavt vil det føre til en krise som vi ser nå. Uansett, det vil ikke bety at etterspørselen ikek vil forsette å øke, eller at man ikke forsetter å ha vekst. Jeg tror du lager deg stup som ikke eksisterer.

 

PS: Japans rentenivå er faktisk det beste nivået for dem, og det er fordi folk sparer for mye penger i Japan og det hindrer vekst og gir gjeld til bedriftene. Det er fordi at personlig sparing er identisk med gjeld for bedrifter.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Som sagt rente-trenden fra 82, frem til i dag har blåst opp den private gjelden til sitt fulle potensial i forhold til rentenivå. Nå kan det ikke settes lavt nok, til å lokke igang enda en lånefest. Der ligger problemet, og du får en tilbakegang som andre land, inklusive Japan har hatt, spesielt om det ikke stimuleres via det offentlige som et supplement til pengetrykkingen.

Jeg har faktisk funnet noen data på rentenivået til USA fra 1991 og se her

 

De inkluderte også Japan, og legg merke til at rentenivået deres er langt lavere enn USA selv om du mente at vi skulle følge Japans eksempel som gikk fra lånefest til ansvarlig økonomi ???. Hva sier det deg? Hvor ble det av lånefesten?

 

Sannheten er. Det er ingen lånefest og ja det kan diskuteres hvor høyt rentenivået skal være, men om det er for lavt vil det føre til en krise som vi ser nå. Uansett, det vil ikke bety at etterspørselen ikek vil forsette å øke, eller at man ikke forsetter å ha vekst. Jeg tror du lager deg stup som ikke eksisterer.

 

PS: Japans rentenivå er faktisk det beste nivået for dem, og det er fordi folk sparer for mye penger i Japan og det hindrer vekst og gir gjeld til bedriftene. Det er fordi at personlig sparing er identisk med gjeld for bedrifter.

 

Sparing gir gjeld til bedrifter? Problemet er at rentene ikke kan settes så lavt at det får noe omløp på pengene slik at bankene faktisk låner ut, eller noen er interessert i å ta opp lån. Det er heller ikke pengene bankene har som innskudd som lånes ut. Hvor mye kapital banken har danner en grense for hva de kan låne ut. De kan gjerne låne ut 10 ganger mer enn de har. Problemet i Japan er at rentene ikke kan settes så lavt at det blir noe omløp på pengene. Pengene hoper seg derfor opp på kontoer uten at det lånes ut fordi ingen vil ha pengene.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Liquidity_trap

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

USA ligger bare litt etter Japan. Problemet i USA er at de som i japan, ikke vil greie å starte en ny låneboom. Som du har sett, har renta helt fra toppen i 81, blitt lavere og lavere under hver boom. I boomen på 80 tallet var renta på et gitt nivå, lavere igjen på 90 tallet, og lavere igjen enda en gang etter 2001, i hver periode må nye boomen ha en lavere rente enn under den forrige for å fortsatt øke låneveksten (og ha noen ny boom), nå kommer ikke rentene langt nok ned, det er problemet, akkurat samme problem som japan hadde, som grafen din over japan i hele perioden viser. Det er slik det vil se ut fremover for rentene i vesten, om ikke myndighetene går inn og stimulerer massivt.

Rentenivået har vært mye lavere før, f.eks. på 1960-tallet og da hadde USA masse vekst. På 1980-tallet hadde de et altfor høyt rentenivå og da hadde de ikke særlig mye vekst. Rentenivået brukes til langt mer enn å skape lånebooms, og hadde Japan hatt et veldig høyt rentenivå ville folk ihvertfall spart for mye penger. Se her

 

USA har ingen problemer. Noen ganger må de ha et høyt rentenivå, andre ganger må de ha en lavere rente (1950-60 f.eks. og de kollapset ikke i 1965). En altfor høy rente som de hadde i 1980 er et sykdomstegn og de fikk heldigvis renten ned. At de ikke får like stor effekt av låneboomsene deres er ikke så farlig. En altfor lav rente som i Japan er også sykdomstegn og jeg skjønner absolutt ikke hvorfor du bruker Japan som eksempel når de har masse økonomiske problemer. Men løsningen deres er ikke å øke renten. Da vil folk ihvertfall bruke for lite penger. Løsningen er heller ikke et massivt statlige inngrep. Løsningen er å forandre mentaliteten sånn at de sparer mindre. Dette kan gjøres med f.eks. eindomskatt, tryggere rammer for investorer, bedre muligheter for å låne penger.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

USA ligger bare litt etter Japan. Problemet i USA er at de som i japan, ikke vil greie å starte en ny låneboom. Som du har sett, har renta helt fra toppen i 81, blitt lavere og lavere under hver boom. I boomen på 80 tallet var renta på et gitt nivå, lavere igjen på 90 tallet, og lavere igjen enda en gang etter 2001, i hver periode må nye boomen ha en lavere rente enn under den forrige for å fortsatt øke låneveksten (og ha noen ny boom), nå kommer ikke rentene langt nok ned, det er problemet, akkurat samme problem som japan hadde, som grafen din over japan i hele perioden viser. Det er slik det vil se ut fremover for rentene i vesten, om ikke myndighetene går inn og stimulerer massivt.

Rentenivået har vært mye lavere før, f.eks. på 1960-tallet og da hadde USA masse vekst. På 1980-tallet hadde de et altfor høyt rentenivå og da hadde de ikke særlig mye vekst. Rentenivået brukes til langt mer enn å skape lånebooms, og hadde Japan hatt et veldig høyt rentenivå ville folk ihvertfall spart for mye penger. Se her

 

USA har ingen problemer. Noen ganger må de ha et høyt rentenivå, andre ganger må de ha en lavere rente (1950-60 f.eks. og de kollapset ikke i 1965). En altfor høy rente som de hadde i 1980 er et sykdomstegn og de fikk heldigvis renten ned. At de ikke får like stor effekt av låneboomsene deres er ikke så farlig. En altfor lav rente som i Japan er også sykdomstegn og jeg skjønner absolutt ikke hvorfor du bruker Japan som eksempel når de har masse økonomiske problemer. Men løsningen deres er ikke å øke renten. Da vil folk ihvertfall bruke for lite penger. Løsningen er heller ikke et massivt statlige inngrep. Løsningen er å forandre mentaliteten sånn at de sparer mindre. Dette kan gjøres med f.eks. eindomskatt, tryggere rammer for investorer, bedre muligheter for å låne penger.

 

USA nå er altså som på 30 tallet. Da hadde de nøyaktig samme problem som nå. Etter en ny verdenskrig, eller en massiv offentlig pengebruk som vanner ut den private gjelden til et langt lavere nivå, kanskje 10-20 år fra nå, vil det komme en situasjon som i 1950. (hovedforskjellen nå fra 1950-1960, var at gjelden da var så lav, at lave renter faktisk virket for å stimulere økonomien). Det var ikke tilfellet i perioden før 50 tallet. De må gjennom en periode der den private gjelden går ned igjen til et lavt nivå, før det igjen kan komme en oppgangsperiode som den gangen.

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

USA nå er altså som på 30 tallet. Da hadde de nøyaktig samme problem som nå. Etter en ny verdenskrig, eller en massiv offentlig pengebruk som vanner ut den private gjelden til et langt lavere nivå, kanskje 10-20 år fra nå, vil det komme en situasjon som i 1950.

Her fant jeg en graf til som inkluderte fra 1927 til idag. Og i hele perioden 1930-60 hadde de en rentenivå på nesten 0%. Hva sier det deg? Kollapset USAs økonomi selv om de hadde en rentenivå på 0% i 30 år. Jeg kan ikke forstå at du dømmer dommedag, fordi vi har en rentenivå på 5% foran krisen. Dette blir rett og slett latterlig.

 

 

(hovedforskjellen nå fra 1950-1960, var at gjelden da var så lav, at lave renter faktisk virket for å stimulere økonomien). Det var ikke tilfellet i perioden før 50 tallet. De må gjennom en periode der den private gjelden går ned igjen til et lavt nivå, før det igjen kan komme en oppgangsperiode som den gangen.

 

Og nå stimulerer det ikke økonomien, fordi folk får lov til å låne mer? Setter man ned rentenivået fører det til at folk låner mer, uansett hvor mye de låner fra før av og dette fører til vekst. For det andre forklarer det ikke hele perioden 1930-60 hvor de hadde omtrent 0% rente hele veien. Var det ikke dette som ville føre til katastrofe? For det andre vil jeg ha kilder til uttaelsene dine om hvor mye gjeld vi har, fordi du har ikke kommet med data.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Om folk kan få låne mer, betyr ikke at de vil låne. Du kan lede en hest til vann, men ikke tvinge den til å drikke. Les forresten linken min om liquidity trap.

 

Du må se på hele dynamikken tilbake til før 29, eller perioden før 1896. Da også hadde du trenden vi har hatt fra 82 med fallende renter og massiv oppbygning av gjeld. Etter en slik periode, kommer en periode som den mellom 1932-1950. I en slik periode fungerer ikke høyrepolitikk særlig godt. Det er det jeg har prøvd å si deg hele tiden. Noe må ta over der det private feiler, fordi alle vil kvitte seg med gjeld isteden for å øke den. Det er ikke til hjelp at noen sparer i en slik situasjon, for pengene blir uansett bare sittende ubrukt på en konto. Det er derfor de har så store underskudd i USA nå. Noen må kompensere for fallet i den private etterspørselen etter nye lån. Det er da staten som låner massevis av penger, samtidig som de vil bruke masse penger på alt mulig forskjellig. Det de nå gjør i USA, er en slags økonomisk WW2. Når den økonomiske krigen de fører til slutt er over og de har tatt hånd om inflasjonen, og igjen satt rentene ned mot null igjen, vil det sannsynligvis komme en ny oppgangsperiode som den etter 1950.

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

Om folk kan få låne mer, betyr ikke at de vil låne. Du kan lede en hest til vann, men ikke tvinge den til å drikke. Les forresten linken min om liquidity trap.

 

Du må se på hele dynamikken tilbake til før 29, eller perioden før 1896. Da også hadde du trenden vi har hatt fra 82 med fallende renter og massiv oppbygning av gjeld. Etter en slik periode, kommer en periode som del mellom 1932-1950. I en slik periode fungerer ikke høyrepolitikk særlig godt. Det er det jeg har prøvd å si deg hele tiden. Noe må ta over der det private feiler, fordi alle vil kvitte seg med gjeld isteden for å øke den.

Skal vi begynne å se før 1896? Kom igjen! Du er kanskje litt døvhørt, men du har ikke vist at vi har massiv oppbygning av innenlands gjeld. Jeg vet ikke hvor du har det fra, men når du ikke klarer å vise til relevant data lurer jeg virkelig på hvorfor jeg skal ta deg seriøst.

 

For det andre hadde vi høyrepolitikk i 1932-1950 og vi hadde også masse vekst i den samme perioden.De private feilet aldri, se her og se hvor liten statlig andel av BNP var og den økte ikke i perioden. http://www.usgovernmentspending.com/us_20t...tury_chart.html Altså, du snakker igjen tåkepolitikk.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Om folk kan få låne mer, betyr ikke at de vil låne. Du kan lede en hest til vann, men ikke tvinge den til å drikke. Les forresten linken min om liquidity trap.

 

Du må se på hele dynamikken tilbake til før 29, eller perioden før 1896. Da også hadde du trenden vi har hatt fra 82 med fallende renter og massiv oppbygning av gjeld. Etter en slik periode, kommer en periode som del mellom 1932-1950. I en slik periode fungerer ikke høyrepolitikk særlig godt. Det er det jeg har prøvd å si deg hele tiden. Noe må ta over der det private feiler, fordi alle vil kvitte seg med gjeld isteden for å øke den.

Skal vi begynne å se før 1896? Kom igjen! Du er kanskje litt døvhørt, men du har ikke vist at vi har massiv oppbygning av innenlands gjeld. Jeg vet ikke hvor du har det fra, men når du ikke klarer å vise til relevant data lurer jeg virkelig på hvorfor jeg skal ta deg seriøst.

 

For det andre hadde vi høyrepolitikk i 1932-1950 og vi hadde også masse vekst i den samme perioden. De private feilet aldri, se her http://www.usgovernmentspending.com/us_20t...tury_chart.html Altså, du snakker igjen tåkepolitikk.

 

Er du ute etter å bare irritere meg? Perioden mellom 1932-1950, er den rødeste perioden, med den rødeste presidenten de har hatt i USA. Det var også en en elendig periode økonomisk sett, bortsett fra noen år under krigen, hvor det også var kontroll på både lønninger og prisen på varer, da var veksten god.

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

Er du ute etter å bare irritere meg? Perioden mellom 1932-1950, er den rødeste perioden, med den rødeste presidenten de har hatt i USA. Det var også en ganske elendig periode pengepolitisk sett, en elendig periode økonomisk sett, bortsett fra noen år under krigen, hvor det også var kontroll på både lønninger og prisen på varer.

Liker hvordan du ikke en gang har sett på dataene jeg ga deg. Se på tallene og du vil se at de var svært høyrevridde på 1930-tallet. At de hadde demokratiske presidenter gjorde ingen forskjell. Det var de private som dominerte markedet og det var lite hjelp for fattige. 20% eide staten og 80% eide de private av BNP-en. Det er en forskjell fra idag hvor staten eier 40%. Du vil også legge merke til at på tross av demokratiske presidenter, økte de ikke størrelsen på staten.

 

Dataene sier også at det du sier der er feil. USA har aldri, jeg gjentar, aldri hatt en større vekst enn etter 1930-tallet. Under krigen derimot hvor de gjorde nettopp det du ønsker, hadde de nedgangstider. Se på grafen over (eller under),

 

Legger den til her også sånn at du hundre prosent sikkert legger merke til den. Se hvor den går fortest opp. Ja, det er før krigen. Se hvor den går fortest ned. Ja, det er etter krisen og i krigen. Altså, du er på bærtur.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Er du ute etter å bare irritere meg? Perioden mellom 1932-1950, er den rødeste perioden, med den rødeste presidenten de har hatt i USA. Det var også en ganske elendig periode pengepolitisk sett, en elendig periode økonomisk sett, bortsett fra noen år under krigen, hvor det også var kontroll på både lønninger og prisen på varer.

Liker hvordan du ikke en gang har sett på dataene jeg ga deg. Se på tallene og du vil se at de var svært høyrevridde på 1930-tallet. At de hadde demokratiske presidenter gjorde ingen forskjell. Det var de private som dominerte markedet. 20% eide staten og 80% eide de private av BNP-en. Det er en forskjell fra idag hvor staten eier 40%. Du vil også legge merke til at på tross av demokratiske presidenter, økte de ikke størrelsen på staten.

 

Dataene sier også at det du sier der er feil. USA har aldri, jeg gjentar, aldri hatt en større vekst enn etter 1930-tallet. Under krigen derimot hvor de gjorde nettopp det du ønsker, hadde de nedgangstider. Se på grafen over (eller under), eller skal du forsette å leve i din tåkeboble.

 

Legger den til her også sånn at du hundre prosent sikkert legger merke til den. Se hvor den går fortest opp. Ja, det er før krigen. Se hvor den går fortest ned. Ja, det er etter krisen og i krigen. Altså, du er på bærtur.

 

Grunnen til at økonomien "vokste" var at de devaluerte fra 20 til 35 dollar mot gull i 1933 mens økonomien var på et svært lavt nivå, så tok det seg opp igjen frem til 1937 ved hjelp av mye offentlig stimulering og inflasjon skapt av devalueringen (det var ikke skikkelige oppgangstider som på 50 tallet), så gikk det ned igjen, før 2 verdenskrig startet. Det var heller ikke noen skikkelig bra økonomi da, men det svært høy inflasjon, helt oppe i 20 % i 1946, det var inflasjonen i pengemengden (det at de satte på seddelpressene for å finansiere krigen) som fikk BNP til å øke så raskt. Den private etterspørselen etter nye lån var i hele perioden veldig beskjeden, og i trend nedover relativt til BNP. Først etter 1950 kom de skikkelige oppgangstidene. Du tar helt feil hvis du tror økonomien var bra. Og du tar feil hvis du tror det var høyrepolitikk.

Det var også slik etter 1896. Den private gjelden falt jevnt relativt til BNP, og til slutt ble det en verdenskrig. Etter krigen ble det så orden på økonomien. Akkurat som etter 1929.

Endret 4. september 2009 av festen

[festen]

Det er også slik at det er i periodene inflasjonen er høyest BNP øker mest. Men det er de periodene som føles minst behagelige. De gode periodene er når inflasjonen er lav og aksjemarkedet stiger mot gull.

 

Det kan defineres som en periode på 20 tallet, mellom 50-65, og mellom 82-2000. Alt det andre har vært "dårlige" perioder. Fra 2000 har USA hatt en kontinuerlig nedgangsperiode.

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

Grunnen til at økonomien "vokste" var at de devaluerte fra 20 til 35 dollar mot gull i 1933 mens økonomien var på et svært lavt nivå, så tok det seg opp igjen frem til 1937 ved hjelp av mye offentlig stimulering og inflasjon skapt av devalueringen (det var ikke skikkelige oppgangstider som på 50 tallet), så gikk det ned igjen, før 2 verdenskrig startet. Det var heller ikke noen skikkelig bra økonomi da, men det svært høy inflasjon, helt oppe i 20 % i 1946, det var inflasjonen i pengemengden (det at de satte på seddelpressene for å finansiere krigen) som fikk BNP til å øke så raskt. Den private etterspørselen etter nye lån var i hele perioden veldig beskjeden, og i trend nedover relativt til BNP. Først etter 1950 kom de skikkelige oppgangstidene. Du tar helt feil hvis du tror økonomien var bra. Og du tar feil hvis du tror det var høyrepolitikk.

Det var også slik etter 1896. Den private gjelden falt jevnt relativt til BNP, og til slutt ble det en verdenskrig. Etter krigen ble det så orden på økonomien. Akkurat som etter 1929.

Dette her var justert for dollar. Jo, det var sikkelige oppganstider og det var sikkelig vekst. Folk fikk mer å rutte med i den perioden. Hva som var årsaken til veksten er ikke viktig, men de hadde vekst og du tok feil. Under andre verdenskrig ble BNP-en redusert, de hadde nedgangstider. Motsatt av hva du sa, du tok feil igjen!

 

Jeg foreslår at når du kommer med uttaelser som "Den private etterspørselen etter nye lån var i hele perioden veldig beskjeden" så underbygger du påstandene dine, fordi det virker ikke som om du har veldig mye basis i dem så mye som du har tatt feil. For det andre, har du sett på grafen. Er det venstrepolitikk når staten har 20% av økonomien. Er det venstrepolitikk når statens andel ikke øker i det hele tatt. Foreslo ikke du at vi måtte øke statens størrelse drastisk?

 

Igjen, du har ingen, jeg gjentar ingen data for innenlandsgjeld. Hvis du ikke kan henvise til data holder du kjeft om at gjelden økte så så mye i 1960 eller hva enn du vil si om gjelden du ikke har data til. Du har ikke vist noen data og da kan du heller ikke bruke dem. Forstått?

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Jeg er lei av diskusjonen. Jeg orker ikke diskutere mer med en smågutt som deg. Kom tilbake når du har lest historie, studert økonomi og kan noe av det du snakker om.

[Camlon]

Det er også slik at det er i periodene inflasjonen er høyest BNP øker mest. Men det er de periodene som føles minst behagelige. De gode periodene er når inflasjonen er lav og aksjemarkedet stiger mot gull. http://www.618gold.com/images/Why/DOWAu.gif

 

Det kan defineres som en periode på 20 tallet, mellom 50-65, og mellom 82-2000. Alt det andre har vært "dårlige" perioder. Fra 2000 har USA hatt en kontinuerlig nedgangsperiode.

Igjen bullshit! la oss sammenligne grafene. Her vil du se at det er noe inflasjon i de gode tidene og deflasjon eller kraftig inflasjon i de dårlige eller rett før de dårlige. F.eks. se på perioden 1932-1942, her var det lite inflasjon og vekst. Se på 1945, her var det nedgangstider og masse inflasjon.

 

Endret 4. september 2009 av Camlon

[Camlon]

Jeg er lei av diskusjonen. Jeg orker ikke diskutere mer med en smågutt som deg. Kom tilbake når du har lest historie, studert økonomi og kan noe av det du snakker om.

Jeg har studert økonomi, obs! Hvis det er noen som må lese økonomi er det deg. Når du mener at USA bør få en arbeidsledighet på 30%, virker det ikke som om det er mye mellom ørene dine, beklager men sånn virker det for alle oss andre. Du klarer ikke å vise til data selv om du klarer å referere til dem, du skriver masse feil, og jeg har tilbakevist deg masse steder og du driver forsatt å tror at du kan masse mer enn meg. Jeg synes det er frekt, og jeg synes du skal få deg en virkelighetsjekk, fordi USA har verken et katastrofalt høyt innenlands gjeldsnivå, de kommer ikke til å rase sammen om noen år, og det de ihvertfall ikke trenger er din policy om først 30% arbeidsledighet og dereter at staten tar over alt.

 

OECD er en organisasjon som har mange flinke økonomer, og hvorfor er ikke de enig med deg? Kanskje fordi du egentlig ikke har peiling, og da bør du ikke late som om du har det.

Endret 4. september 2009 av Camlon

[festen]

Det er riktig det, at det er noe inflasjon i de gode tidene, ihvertfall etter at det ble sentralbank. Før det ble sentralbank og var gullstandard kunne det være deflasjon på mange prosent i året i oppgangstidene. Generelt så er CRB indeksen for råvarer flat eller fallende i oppgangstidene, og stigende i de dårlige periodene (gjerne går det i sykluser på 16-18 år). Slikt som 90 tallet kan ikke sammenlignes med i dag. Det var en helt annen verden. Dere som bare husker perioden etter 2000, spesielt for USA har ikke skjønt hvor dårlig det egentlig er i dag.

Endret 4. september 2009 av festen

[Camlon]

Det er riktig det, at det er noe inflasjon i de gode tidene, ihvertfall etter at det ble sentralbank. Før det ble sentralbank og var gullstandard kunne det være deflasjon på mange prosent i året i oppgangstidene. Generelt så er CRB indeksen for råvarer flat eller fallende i oppgangstidene, og stigende i de dårlige periodene (gjerne går det i sykluser på 16-18 år). Slikt som 90 tallet kan ikke sammenlignes med i dag. Det var en helt annen verden. Dere som bare husker perioden etter 2000, spesielt for USA har ikke skjønt hvor dårlig det egentlig er i dag.

Jeg trodde du ikke skulle diskutere med en "smågutt" som meg. Mangler du prinsipper? Uansett, jeg er ute av diskusjonen, ihvertfall til du klarer å komme med noe verdifult.

Endret 4. september 2009 av Camlon