Operere mandler snart!

[RealSpZ]

Hvordan går det med deg, Nysgjerrig fordi jeg opererte 3 dager etter deg..

Jeg er nå på dag 5...

Venter liksom på at smertehelvete skal komme...gruer meg.

 

Fortell hvordan det er med deg da:-)

 

 

Hei hei! :-)

 

Så moro å høre at jeg ikke er alene om å operere mandlene da!

 

Jeg er nå på dag 7 etter operasjonen. Alt har roet seg kraftig ned siden dag 1 for å si det sånn. Jeg hadde ærlig talt forventet meg mer smerte enn jeg har hatt til nå, men så har jeg også vært flink til å ta både smertestillende og kald drikke og is også da.

 

Dag 3 var min verste dag ihvertfall. Da hadde jeg veldig vondt i halsen da jeg våknet - Det var såvidt jeg klarte å svelge i det hele tatt, men det verste var at hele halsen føltes "tett" - fordi den var så hoven. Det var veldig ubehagelig.

 

Dag 5 & 6 merket jeg at skårpen begynte å løsne. Da fikk jeg vondt helt opp til ørene, og dette var også rimelig ubehagelig. Men her passet jeg på å få i meg både is og smertestillende, så gikk det straks mye bedre. Det er også da blødningsfaren er størst, så gjelder å holde seg ekstra mye i ro de nærmeste dagene.

 

Jeg merket igår (dag 6) at jeg spyttet litt blod, og da jeg sjekket halsen min i speilet, så jeg at det var litt "stivt" blod rundt begge sårene. Her var det bare å ta seg en is og drikke litt vann, så stoppet det heldigvis ganske raskt.

 

Fortsatt holder jeg meg langt unna varm mat og drikke, og jeg kjenner jeg er nødt til å ta det mer med ro når det gjelder "fast" føde, da jeg som kjent har begynt å få smerter i halsen etter et måltid.

 

Jeg merker imidlertid at jeg blir noe bedre for hver dag. Bare jeg klarer å holde meg mer til potetmos og annen bløt mat, går det nok raskere fremover.

 

Hvordan er det med deg da? Hvordan har du opplevd disse 5 dagene? Hvor tok du mandlene forresten? :-)

[Gjest Guest_jente82_*]

Da var det endelig gjort!!

 

 

Jeg var sinnsykt nervøs da de omsider trillet meg inn i operasjonssalen (rett etter at jeg hadde fått smertestillende som skulle begynne å virke etter operasjonen), da jeg for det meste var redd rundt dette her med narkose.

 

Sykepleierne bestemte seg for å gi meg litt beroligende, og det var ikke akkurat vondt. Jeg merket at jeg ble godt avslappet i hele kroppen. Nærmest som jeg svevde litt over sengen. Det var nesten så jeg sovnet allerede her.

 

Jeg ble også på tro og ære lovet at jeg absolutt skulle våkne opp igjen, og at jeg var i meget gode hender. Aldri før hadde de opplevd noe trøbbel rundt narkose. Og sykehus i dag tar narkose til og med på 95-åringer! Da jeg er langt unna denne alderen, følte jeg meg ganske sikker. Like etterpå fikk jeg plassert en maske over munnen. Dette var som å puste inn helt vanlig luft, men det ble forklart at dette var surstoff til kroppen min. Deretter fikk jeg beskjed om at jeg 'skulle få sove litt' - Det var da hun satte narkosen som jeg fikk intravenøst.

 

Jeg tenkte til meg selv at jeg bare skulle holde øynene lukket og forsøke å sove. Plutselig blir jeg vekt opp av sykepleier som forteller at 'operasjonen er over'. Jeg kjente såvidt at de heiste opp pusteslangene fra halsen min. Akkurat i dette øyeblikket var jeg overlykkelig over at det hele var over, og at jeg faktisk våknet opp! Jeg takket for operasjonen og sovnet med en gang. De snakket til meg litt etterpå, og fortalte at jeg var på intensiven, men her sovnet jeg ganske raskt igjen. Og det er leeenge siden jeg sov så godt. Medikamentene gjorde at jeg fikk en behagelig 'lyst til å sove' opplevelse.

 

Jeg må føye til at jeg merket NULL ubehag etter narkosen. Jeg var ikke det minste kvalm, og opplevde ikke noe negativt i det hele tatt.

 

Noen timer senere våknet jeg av at jeg måtte på do. Dette var fordi de hadde forsynt kroppen min med en liter vann. Derfor er det lurt at man går på do før operasjonen.

 

Sykepleieren spurte meg om jeg var sår i halsen. Jeg forklarte at dette var korrekt, og jeg fikk øyeblikkelig smertestillende rett i kroppen.

 

Det gikk helt greit å gå på do. Merket jeg var litt småsvimmel, men jeg klarte absolutt å gjøre dette på egenhånd, og finne veien tilbake til rommet mitt. Resten av dagen lå jeg forsåvidt og sendte meldinger og sov.

 

Jeg fikk masse masse is og isvann/saft av sykepleiene. Dette var også den eneste "maten" jeg fikk lov til å spise. Dette var fordi at dersom det skulle oppstå noen uforutsette blødninger, måtte jeg re-opereres, og da skal man jo være fastende. Dette var dog uhyre sjeldent. Det fine med is og isvann, er at dette demper hevelsene i halsen, og man føler seg straks mindre trang i dette området.

 

Dagen etter ble jeg servert frokost på sengen. Dette var i form av loff uten skorpe og pålegg som leverpostei og eplesyltetøy. Da jeg var litt sår og hoven, fikk jeg først og fremst smertestillende (skal taes hver morgen, lunsj, middag og kveld), og en iskrem som dempet hevelsen. Maten gikk fint ned i magen.

 

Så de nærmeste dagene er det for øvrig viktig å holde seg i ro, samtidig som det er viktig å holde seg unna varm mat/væske de første 7-10 dagene. En skal også være forsiktig med varm dusj/bad ble jeg fortalt. Nå har jeg det bare bra, og gleder meg til alt er over om et par avslappende uker.

 

Til deg som skal ta mandlene: Du har ingenting å frykte! Alle tar så godt vare på deg hele tiden, og det er bare koselige folk på sykehuset. Narkosen går fint og smertefritt. Pass på å drikke mye kaldt og hold deg i ro!

 

Takk for alle svar folkens!

 

 

Åh, dette var beroligende å lese. Jeg skal fjerne mandlene på sykehuset i Kongsberg om tre uker, og er egentlig ganske nervøs. Men etter å ha lest innlegget ditt ser jeg litt mer positivt på det

[RealSpZ]

Da var det endelig gjort!!

 

 

Jeg var sinnsykt nervøs da de omsider trillet meg inn i operasjonssalen (rett etter at jeg hadde fått smertestillende som skulle begynne å virke etter operasjonen), da jeg for det meste var redd rundt dette her med narkose.

 

Sykepleierne bestemte seg for å gi meg litt beroligende, og det var ikke akkurat vondt. Jeg merket at jeg ble godt avslappet i hele kroppen. Nærmest som jeg svevde litt over sengen. Det var nesten så jeg sovnet allerede her.

 

Jeg ble også på tro og ære lovet at jeg absolutt skulle våkne opp igjen, og at jeg var i meget gode hender. Aldri før hadde de opplevd noe trøbbel rundt narkose. Og sykehus i dag tar narkose til og med på 95-åringer! Da jeg er langt unna denne alderen, følte jeg meg ganske sikker. Like etterpå fikk jeg plassert en maske over munnen. Dette var som å puste inn helt vanlig luft, men det ble forklart at dette var surstoff til kroppen min. Deretter fikk jeg beskjed om at jeg 'skulle få sove litt' - Det var da hun satte narkosen som jeg fikk intravenøst.

 

Jeg tenkte til meg selv at jeg bare skulle holde øynene lukket og forsøke å sove. Plutselig blir jeg vekt opp av sykepleier som forteller at 'operasjonen er over'. Jeg kjente såvidt at de heiste opp pusteslangene fra halsen min. Akkurat i dette øyeblikket var jeg overlykkelig over at det hele var over, og at jeg faktisk våknet opp! Jeg takket for operasjonen og sovnet med en gang. De snakket til meg litt etterpå, og fortalte at jeg var på intensiven, men her sovnet jeg ganske raskt igjen. Og det er leeenge siden jeg sov så godt. Medikamentene gjorde at jeg fikk en behagelig 'lyst til å sove' opplevelse.

 

Jeg må føye til at jeg merket NULL ubehag etter narkosen. Jeg var ikke det minste kvalm, og opplevde ikke noe negativt i det hele tatt.

 

Noen timer senere våknet jeg av at jeg måtte på do. Dette var fordi de hadde forsynt kroppen min med en liter vann. Derfor er det lurt at man går på do før operasjonen.

 

Sykepleieren spurte meg om jeg var sår i halsen. Jeg forklarte at dette var korrekt, og jeg fikk øyeblikkelig smertestillende rett i kroppen.

 

Det gikk helt greit å gå på do. Merket jeg var litt småsvimmel, men jeg klarte absolutt å gjøre dette på egenhånd, og finne veien tilbake til rommet mitt. Resten av dagen lå jeg forsåvidt og sendte meldinger og sov.

 

Jeg fikk masse masse is og isvann/saft av sykepleiene. Dette var også den eneste "maten" jeg fikk lov til å spise. Dette var fordi at dersom det skulle oppstå noen uforutsette blødninger, måtte jeg re-opereres, og da skal man jo være fastende. Dette var dog uhyre sjeldent. Det fine med is og isvann, er at dette demper hevelsene i halsen, og man føler seg straks mindre trang i dette området.

 

Dagen etter ble jeg servert frokost på sengen. Dette var i form av loff uten skorpe og pålegg som leverpostei og eplesyltetøy. Da jeg var litt sår og hoven, fikk jeg først og fremst smertestillende (skal taes hver morgen, lunsj, middag og kveld), og en iskrem som dempet hevelsen. Maten gikk fint ned i magen.

 

Så de nærmeste dagene er det for øvrig viktig å holde seg i ro, samtidig som det er viktig å holde seg unna varm mat/væske de første 7-10 dagene. En skal også være forsiktig med varm dusj/bad ble jeg fortalt. Nå har jeg det bare bra, og gleder meg til alt er over om et par avslappende uker.

 

Til deg som skal ta mandlene: Du har ingenting å frykte! Alle tar så godt vare på deg hele tiden, og det er bare koselige folk på sykehuset. Narkosen går fint og smertefritt. Pass på å drikke mye kaldt og hold deg i ro!

 

Takk for alle svar folkens!

 

 

Åh, dette var beroligende å lese. Jeg skal fjerne mandlene på sykehuset i Kongsberg om tre uker, og er egentlig ganske nervøs. Men etter å ha lest innlegget ditt ser jeg litt mer positivt på det

 

Glad to help!