Hvordan få fornuft/respekt for penger? (Få tilbake)

[prixmyo]

Hei hopp.

 

Prøvde å søke meg til litt fornuft med problemet men fant ikke noe relevant.

 

Er nå 21år og sliter litt med å se at 10 000 NOK er et betydelig beløp.

Når man var mindre så hoppet man av glede bare man fikk en 50lapp til å kjøpe smågodt. (F.eks dette holder til 2 halvlitere på kiwi sånn ca.)

 

Men etter å ha jobbet siden jeg var 15 som sommervikar og vært lærling med grei nok lønn har jeg mistet det totale perspektiv på at 5siffrede beløp er stort.. (Har nå fått fast jobb)

 

Føler liksom at det ikke betyr noe at jeg sløser bort det.

En 100lapp her, 200kr der... Så ser man på netbanken og føler seg dum.

(Nei jeg er ikke en rik soss eller noe sånt. Så glem fordommene dine når du leser dette)

Jeg jobber meg til lønnen jeg får!

 

Tenker alltid at jeg må spare, men det blir det aldri noe av. Har satt at det skal automatisk trekkes 5000,- når lønningen triller inn men de går like fort ut igjen.

 

Er det noen som har noen enkle tips/triks på å få tilbake respekten for penger.

[oslo72]

Har litt av det samme forholdet. Tapte rundt 400.000 på finanskrisa, men tenker fortsatt litt "Pytt! Ting bedrer seg"...

 

Jeg setter av 10.000 hver måned på en "låst" konto, og denne kontoen benytter jeg KUN dersom jeg MÅ. Tenk også litt igjennom hvor lenge du må jobbe for å tjene f.eks 20.000..

[Kieft]

Hvorfor skal du ha dårlig samvittighet over å bruke dine penger på det du har lyst til?

 

10 000 kr er bare mye penger hvis det er vanskelig å få tak i. Er du i en posisjon der 10 000 ikke er mye penger er det ikke noe poeng å se på det som det er det.

 

Hvorfor spare hvis du ikke har noe å spare til?

 

For meg er 10 000 veldig mye penger, men jeg får tak i alt jeg trenger med å bruke mindre. Men hvis du har lyst til å kjøpe dyrere ting, så hvorfor ikke?

Når du kjøper noe så bytter du jo pengene mot en gjenstand slik at den som har lagt den gjenstanden kan bruke de pengene på det den har lyst til. Penger er jo et byttemiddel.

 

Penger er det fysiske uttrykk for prinsippet om at mennesker som ønsker å ha med hverandre å gjøre, må handle med hverandre og bytte verdi mot verdi.(...)

 

Når du tar imot penger som betaling for slitet ditt, gjør du det bare ut fra overbevisningen om at du kan bytte dem mot produkter av andres slit. (...)Hverken et hav tårer eller alle våpnene i verden kan forvandle papirbitene i lommeboken din til brødet du trenger for å overleve i morgen. De papirbitene, som skulle vært gull, er hedersbevisninger - ditt krav på energien til de som produserer.

 

De som har gode hensikter, handler ved hjelp av penger. Penger hviler på det aksiom at hver mann er eier av sin egen forstand og sin egen innsats. Penger har ingen makt til å bestemme verdien av din innsats, på annen måte enn gjennom det frivillige valget til den som er villig til å gi sin innsats i bytte. Penger tillater deg å ta for dine varer og ditt arbeid hva det er verdt for de som kjøper det av deg, men ikke mer. Penger tillater ingen annen handel enn den som begge parter tjener på, gjennom handelsmennenes utvunge vurderingsenve. Penger forutsetter erkjennelsen av at mennesker må arbeide for sin egen nytte, ikke for sine egen skade, for sin egen fordel, ikke for tap - erkjennelsen av at de ikke er byrdenes best, født til å bære vekten av din elendighet - at du må tilby dem verdi, ikke skade - at det felles båndet mellom mennesker ikke er utvekslingen av lidelse, men utvekslingen av varer. Penger forutsetter at du selger, ikke dine svakheter til folks enfoldighet, men ditt talent til deres fornuft; de forutsetter at du kjøper, ikke det tarveligste de har å tilby, men det beste du kan få for pengene dine. Og når mennesker lever i handel - der fornuft, ikke makt, er øverste dommer - er det det beste produktet som vinner, den beste utførelsen, den med best vurderingsevne og størst evne - og graden av en persons produktivitet er graden av han belønning. Dette er formen for eksistens hvis middel og symbol er penger. (...)

 

Det er forresten en god bok som anbefales hvis du vil ha mer respekt for penger og arbeid.

 

 

Hvis du vil bruke mindre penger, så bruk mindre penger, men du burde ikke bruke mindre penger for å bruke mindre penger, hvis du skjønner hva jeg mener .

 

Hvis du har lyst på noe så spør deg selv; "Trenger jeg det, virkelig trenger det? Vil jeg dø hvis jeg ikke kjøper det?" Trenger du det ikke, kjøper du det ikke. Problem fixed.

 

Det du kjøper vil ikke gjøre deg lykkelig uansett. (Mer info ang. det kan skaffes ved å lese Echart Tolle eller lese om Buddhismen)

[Wlffrsether]

Noen tips:

- Bruk kun kontanter i en periode. Kjør hardt på dette i en måned, kanskje lenger ved behov. Det er ikke alltid like lett å få et forhold til pengene man bruker når man drar kort hele tiden, så på denne måten så ser du faktisk hvor mye du bruker i det øyeblikket du bruker pengene. For de fleste av oss er for eksempel kr 3.000,- for mye til at vi bruker det på "tull" på en gang, men når vi deler opp i småbeløp, så glemmer vi det fort. Har du derimot tatt ut kr 3.000,- i kontanter en dag og etter et par dager så er det bare møll igjen i lommeboka, da blir det fort tydelig hvor problemet ligger. Dette mener jeg er den suverent beste og "letteste" måten å gjennopplive bevisstheten rundt pengebruk.

 

- Ha en egen konto som du ikke har tilgang til via nettbank/mobilbank etc, slik at du må til banken for å belaste denne. Plasser så mye som mulig på denne kontoen, og gjør det helst så fort som du mottar lønn/studielån etc. Ikke vent til slutten av en lønnsperiode med tanken om å spare det som ble igjen. Da er det fort gjort å lure seg selv underveis. En mulighet er jo å be foreldre om å passe på pengene, slik at det faktisk innvolverer flere når du skal gjøre noe med dem. Da blir det ikke like lett å bare ta ut litt for å bruke på tøys.

 

Jeg var selv i samme situasjon når jeg først fikk fast jobb og ikke hadde noen faste utgifter. Det var først når jeg kjøpte bolig og skaffet meg boliglån, samt satte opp et detaljert budsjett og regnskap, at jeg ble skikkelig bevisst på det.

 

Personlig så velger jeg å ha et høyere skattetrekk enn jeg strengt tatt behøver, for på denne måten å ha en slags "tvungen" sparing. Pengene er jo betalt og bortevekk i mitt hode, men så dukker de opp som en gledelig "overraskelse" i juni måned neste år.

 

Hvorfor spare hvis du ikke har noe å spare til?

Et godt poeng, om du på forhånd er helt sikker på hva som kommer til å skje i fremtiden. Er du derimot mottakelig for ytre påvirkninger fra verden ellers, slik som de fleste av oss er, så kan det være svært fornuftig å ha litt midler på lur. Et kjøleskap eller en fryser som begår seppuku når disse er proppfulle av varer er en klisjé, men like fullt en realitet.

 

Meg for 5 år siden: "Jeg har glede av pengene når jeg bruker dem"

Meg i dag: "Jeg har glede av å vite at jeg til enhver tid har penger å bruke"

 

Hva er å foretrekke? Selv er jeg ikke i tvil.

[KS]

Er det noen som har noen enkle tips/triks på å få tilbake respekten for penger.

 

Si opp jobben. Prøv deg en periode uten inntekt.

[prixmyo]

Er det noen som har noen enkle tips/triks på å få tilbake respekten for penger.

 

Si opp jobben. Prøv deg en periode uten inntekt.

Litt drastisk detta.

 

Men tusen takk til dere over, skal prøve å få lest den boken du anbefalte 'Eiiid'.

 

 

Har kun gått med kontanter i den siste tiden og det har hjulpet faktisk, ikke akkurat så rart når man ser mengden penger man gir til kassen.

[oslo72]

Bedre å bruke penger med god samvittighet og kose seg over tingene man kjøper, fremfor å være bitter og sur for akkurat det samme.

Koster like mye, men gir mye større glede.

[kdog]

Bedre å bruke penger med god samvittighet og kose seg over tingene man kjøper, fremfor å være bitter og sur for akkurat det samme.

Koster like mye, men gir mye større glede.

 

Poenget er ikke å være bitter og sur, og likevel kjøpe alt mulig skrot, men å se hvor mye skrotet koster og heller la være.

[oslo72]

Står ikke noe om at han betrakter det som "skrot". Svir av rundt 20.000 i måneden på gadgets/klær/lyd/bilde etc, men har aldri hatt dårlig samvittighet eller angret på det. Hadde definitivt angret mer dersom jeg sparte og sparte og aldri fikk glede av pengene.

[Tå.]

Det man ikke har verdsetter man høyere. Så lenge du tjener "nok" penger så har du ingen god grunn for å verdsette dem høyere.

 

Selv fikk jeg respekt for penger når jeg selv ikke hadde noen. Levde på 10kr fiskegrateng og haveregryn med melk i litt over et halvt år. Tok med råd til glasscola og en sjokolade ved spesielle anledninger. En virkelig god erfaring å ha med seg og setter ting litt i perspektiv. Så ja, si opp jobben og gå uten inntekt så løser nok problemet seg.

 

"Kontantforslaget" som blir nevnt er jeg usikker på om har noen effekt. Bruker for tiden veldig mye kontanter men har i perioder brukt veldig mye kort. Personlig kan jeg ikke se at jeg verdsetter mine penger høyere ved å bruke det ene over det andre. Men kanskje det er verdt et forsøk?

[krizkriz]

Følg med på luksusfellen på tv3 et par episoder, og du vil forhåptentlig få noen tips.

 

Jeg fikk hvertfall opprettet en regningskonto og begynte å regne på hvor mye penger jeg brukte etter dette.

Sparer masse mer nå enn før hvertfall, da jeg ikke visste hvor pengene ble av.

[hagfors]

Kan sikkert også hjelpe å sette seg et større mål å spare til, slik som en bolig eller lignende. Da vil alle pengene som blir "sløst" ha en direkte konsekvens på oppnåelsen av dette målet.

 

Det koker egentlig ned til et spørsmål om man vil ha hus, hytte, båt eller whatever, eller om man vil ha friheten til å kunne kjøpe hva man vil, når man hvil. Jeg skal ikke si at det ene er mer rett enn det andre, dette er noe hver enkelt må gjøre opp sin egen mening om.