Urasjonell frykt og dets følelser

[Paxinox]

Heisann folkens..

 

Har i mange mange år slitet med urasjonell frykt, negative følelser som ett resultat av det, og dyp deppresjon som ett resultat av å ikke være i stand til å gi slipp på de negative følelsene som oppstår ved urasjonell frykt..

 

Som dere kan se om dere søker opp mitt brukernavn på forumet, har jeg skrevet ett par andre poster vedrørende min oppvekst i ett ekstremt fanatisk religiøst/sekterisk kristent miljø..

 

Jobber stadig med å forbedre meg selv, komme vekk ifra urasjonaliteten, men det er ikke lett..

 

Så må ta noen pauser fra forbedringen, men som oftest resulterer det også i en intens deppresjon..

 

Det som er værst, er ikke de negative følelsene som oppstår av random thoughts, men mest av alt det som skjer når jeg ikke avfeiier det som urasjonelt.. Mitt virkelighetssbilde, spørsmål rundt ting jeg aldri har hatt behov for å stille spørsmål rundt (ikke på en positiv måte, mere som en manisk negativ måte), mitt bilde av meg selv, hva jeg er istand til, OM jeg kan lære, OM jeg er i kontroll over min kropp, OM jeg mister meg selv, OM noe har noe poeng i livet.. etc etc..

 

Du tenker kanskje "Det er lett å bevise flere av disse tvilene for deg selv" men min respons til det ville vært "Jeg synes dette er så sykt tåpelig, at jeg ikke har lyst til å tilfredstille urasjonaliteten, jeg vil bare se klart, være våken, og ikke gå rundt deppa og blind i halvsøvne "

 

Men noen ganger rettferdiggjør jeg det å "bevise" at tvilene er urasjonelle.. Men det igjen, fører som oftest bare til at ting blir værre..

 

Anyways,

 

Jeg har begynt å skrive ned negative tanker, dog det ikke alltid er lett, men det virker som dem værste kommer om natten, spesielt om jeg er mye alene hjemme, jobber med dataen og har en uregelmessig søvnrutine..

 

Her er ihvertfall tanken og mine spekulasjoner rundt den nå kl 04:14 Onsdag morgen, føl fri til å komme med tips, eller bare spekulere videre rundt tankene, eller rett og slett bare utrykke hva du tenker/føler..

 

 

********************************************************

 

negative tanker:

 

03:56 - 26.08.09

 

I sammenheng med at du vil forbedre deg i forhold til roting, at du vil begynne å rydde:

 

"Det er nyttesløst, du har ikke kontroll over deg selv, du vil ikke klare det" og videre negative følelser... Og det som er værst, er at tanken kommer som en proklamering om sannhet, og noe inni meg tar det så ufattelig seriøst.. Til at det blir en øyeblikkelig erstatning av virkeligheten.. er mere som ett flash av den negative tanken,

og så forsvinner tanken, men etterlater seg ved første øyekast kolossale negative følelser.. Men av erfaring, kan jeg si at det er veldig avgjørende hva

jeg gjør med tanken millisekundet den ankommer, og om jeg ikke takler den på en forebyggende måte, fører det til de negative følelsene..

 

Følelser som oppstår av tanker er alldeles ikke varende, de forsvinner fort, så lenge jeg er istand til å gi slipp på dem..

 

Dem er ikke realistiske i den grad at dem betyr noe spesifikt, de fungerer kun som kroppens måte å utrykke seg på når din oppfatningsevne innvendig

responderer til tanker..

 

Psykologisk lidende mennesker har en så korrupt oppfatningsevne i noen tilfeller, at deres kropp reagerer som om det faktisk var noe fysisk tilstedeværende

som er truende for ditt liv, eller lignende.. Dette har jeg fra psykologen min på Grünerløkka..

 

Urasjonell frykt, kontra rasjonell frykt..

 

Urasjonell frykt og følelse er ikke konstruktivt, overhodet ikke, og bør unngås og takles på best mulig måte for øyeblikkelig og gjerne automatisert avfeiing.

 

Rasjonell frykt og følelse er absolutt konstruktivt og viktig for din overlevelse. Dette skal absolutt taes hensyn til, og veies opp med dine ønsker i livet..

 

Det virker nesten som at de urasjonelle frykt og dets medfølgende følelser blir oppfattet som rasjonelle frykt og følelser. Ett sted inni deg..

 

Kan dette være grunnet usikkerhet på deg selv? Dine matvaner? En kjemisk reaksjon på innsiden av deg selv som fører til at du enklere får dette i fokus?

 

Usikkerhet på hva du er istand til, og hva du ikke er istand til, er kanskje kjernen her?

 

 

Hvem vet..

 

 

Kanskje prøv å ta imot kompliment oftere, istedenfor å så lett avfeie dem..

 

Når folk sier "hyggelig å se deg" ta det som det.. og ikke som høflighet eller andre måter å få fokusen vekk fra deg selv på..

 

 

 

Kjære tid og all verden, du har jo opplevd så ufattelig mye bra i ditt liv, sett så mange bevis på din intelligens, evne til å lære og unikhet..

 

Også klarer du å sette fokusen på noe smålig negativt som dermed forstørres og tar hele din fokus vekk ifra positiveten i livet?

 

Vell, det er okey, du må akseptere at du har gjort det og kanskje gjør det nå, men vil du virkelig ha det sånn videre i livet?

 

Ett sted inni deg merker du at du kanskje egentlig har kontroll over dette.. All depresjonen..

 

 

 

Som sosionomen du pratet med da du gikk på NITH sa, må du fokusere på å få de to motsatter nærmere hverandre.. Det finnes ikke hvitt og det finnes ikke svart..

 

Det finnes ikke rett, og det finnes ikke galt, det finnes kun gråsoner i livet.. Og hvitt og svart kan oppstå i oppfatningsevnen ved ett udisiplinert hjerte og sinn

som observatør.. Det har nok basis i materialisme innvendig.. Til å label'e ting.. Til å putte ting oppi bokser? Kanksje?

 

 

******************************************************************************************

*

Endret 26. august 2009 av sliten

[RobinTX]

Medisiner kan hjelpe deg.

[Paxinox]

Medisiner kan hjelpe deg.

 

 

Er du seriøs?

 

Det er din respons?

 

Skal man ikke bare rounde opp alle som ikke lar seg puttes oppi bokser da, og skyte dem så verden blir mer lik deg?

[RobinTX]

Hey, jeg snakker ut fra min erfaring. Medisin var til stor nytte for meg.

[Paxinox]

Hey, jeg snakker ut fra min erfaring. Medisin var til stor nytte for meg.

 

 

Vell, da beklager jeg mitt utbrudd..

 

Om medisin fungerer for deg, så flott, men personlig vil det nok være det siste jeg gjør..

[fuzzyboots]

Om medisin fungerer for deg, så flott, men personlig vil det nok være det siste jeg gjør..

Hvorfor vil det være det siste du gjør?

 

Problemet ditt er ytterst kjemisk, hvorfor ikke anerkjenne det og handle rasjonelt?

[Paxinox]

Om medisin fungerer for deg, så flott, men personlig vil det nok være det siste jeg gjør..

Hvorfor vil det være det siste du gjør?

 

Problemet ditt er ytterst kjemisk, hvorfor ikke anerkjenne det og handle rasjonelt?

 

 

Hvordan kan du si at det er kjemisk?

 

Jeg finner det ekstremt fornærmende å i det hele tatt tenke at hva jeg spiser oghvordan min døgnrytme er kan ha så mye å si på min generelle mentale helse.. Litt, såklart, men så mye? Nok til å skape intens deppresjon?

 

Jeg vil snarere finne en balanse mellom mediterende tilstedeværelse og prinsipper..

[Kanoner]

Du finner noe som er medisinsk verifisert ekstremt fornærmende? Det vil jeg påstå er et steg i retning av irrasjonalitet.

[PantZman]

Medisin alene vil ikke gjøre deg frisk, men gjøre det lettere på veien til å bli det.

[Paxinox]

Du finner noe som er medisinsk verifisert ekstremt fornærmende? Det vil jeg påstå er et steg i retning av irrasjonalitet.

 

Jeg føler denne tråden tar en totalt motstatt retning enn hva jeg hadde som agenda da jeg skrev den..

 

Jeg har testet meg selv for bipolar, tatt blodprøve og utført tester, og jeg ble ikke godtkjent som lidende.

 

Det tøft å innse at det var en mulighet før jeg tok testen, men jeg tenkte at det var bedre å finne ut og prøve å behandle det om det viste seg å være tilfelle..

 

En av mine største frykter er å ende opp på happy-pills, hvor jeg går rundt halv-brisen og får sterke side effekter av det.. Jeg vil helt og ærlig, med det min kropp gir meg, ikke ta noen snarvei, men oppriktig ta den veien jeg ser som best i henhold til mine ønsker i livet..

 

Men det er ikke lett med ett sinn som har jobbet imot meg siden jeg var 14-15 år og 10 år framover, til idag..

 

Jeg har hatt ekstrem framgang de siste 10 årene, på en måte, men på en annen virker det som jeg også har gjort problemene mine større.. Jo mer jeg tenker på å slutte å tenke jo mer tenker jeg, typ

 

 

 

 

Medisin alene vil ikke gjøre deg frisk, men gjøre det lettere på veien til å bli det.

 

Det er jeg absolutt åpen for, det er bare helt sykt hvordan ett nudge i feil retning (f.eks. grunnet ubalanse kjemisk) kan føre til at jeg fortsetter å kjøre blindt uten å stoppe opp å innse at jeg er på feil bane..

 

Jeg har så mye positivitet inni meg, som har lyst til å komme ut, men så er det noe som tilsynelatende er tusen ganger sterkere.. min fortid + min kondisjonering + alt som ikke er som jeg vil at det skal være..

 

Hvordan klarer man å avfeie tanker som kommer med inkluderende enda sterkere overbevisning? Hvor du da må si høyt til deg selv at "SLIK ER DET IKKE" for at du skal klare å holde fast ved ett holdepunkt av sannhet?

 

Jeg har vaklet fra sterk tilstedeværelse i bevisst glede og fred, til ekstrem deppresjon, i 10 år.. først som hjernevasket kristen fanatiker, så som pickupartist hvor jeg dro damer i fleng, og nå som en forsøkt-balansert filosof og guru innenfor sine interesser..

 

virker som at 90% av hva som foregår inni hodet mitt må bli sett på som illusjon til enhver tid, og min evne til å forstå hvor lite tankene mine betyr, og hvor mye mine handlinger betyr kontra, er så vidt eksisterende.. tankene mine får mere oppmerksomhet enn handlingene mine.. så til de grader.. hvordan klarer man å unngå dette?

[PantZman]

En av mine største frykter er å ende opp på happy-pills, hvor jeg går rundt halv-brisen og får sterke side effekter av det.. Jeg vil helt og ærlig, med det min kropp gir meg, ikke ta noen snarvei, men oppriktig ta den veien jeg ser som best i henhold til mine ønsker i livet..

 

Jeg har selv gått på cipralex i en del år.

La ikke merke noen umiddelbar effekt da jeg startet og synest det hele virket litt oppskrytt, men etterhvert la jeg merke til at humøret var på et mer nøytralt nivå og det ble mildere depresjoner.

 

Jeg følte meg aldri avhengig, bortsett fra at jeg føle meg syk(elig) etter noen dager om jeg sluttet brått å ta dem.

På det meste gikk jeg på 10mg (noe jeg fikk inntrykk av var lite) men like før jeg sluttet prøvde jeg å gå ned til 5mg da jeg hadde en liten tanke om å slutte helt. Etter at jeg ikke merket noe særlig ved overgangen til 5mg begynte jeg å ta 5mg annenhver dag for så å slutte en uke etter.

Endret 27. august 2009 av PantZman

[CoolBeer]

Jeg går forøyeblikket på 375mg Effexor(antidepresiva) og 10mg zyprexa(antipsykotisk) og det er absolutt ikke som å gå rundt halvbrisen. Noen bivirkninger er det jo, men jeg har ikke fått noen alvorlige.

Det er også viktig å ikke se på pillene som en kur, men heller et hjelpemiddel for å få humørnivået opp så man kan jobbe med de problemene som ligger bak. Jeg vil absolutt anbefale deg å dra til fastlege og fortelle om problemene dine, medisiner og terapi kan absolutt gjøre underverker.

 

EDIT: noen små skrivefeil

Endret 27. august 2009 av CoolBeer

[RobinTX]

Hvis du har prøvd alt annet og det ikke funker så er medisin ikke noe dårlig alternativ.

 

Jeg gikk på sertralin og den hjalp. Den er veldig svak så den hjelper vel ikke for alle.

Endret 27. august 2009 av RobinTX