Uføreytelser til 350 000

[Mr.M]

Årsaken til eksplosiv økning i antall uførestrygder kommer nok av at helsenorge har fått mer penger å rutte med.

 

Derfor er det trist at politiske partier peser hverandre om å bevilge mest mulig til denne sektoren. Jeg er uenig i den utbredte troen om at mer penger vil gjøre oss friskere. Tvertimot vil det bare medføre enda flere uføretrygdede. Det er en selvforsterkene spiral.

[festen]

Årsaken til eksplosiv økning i antall uførestrygder kommer nok av at helsenorge har fått mer penger å rutte med.

 

Derfor er det trist at politiske partier peser hverandre om å bevilge mest mulig til denne sektoren. Jeg er uenig i den utbredte troen om at mer penger vil gjøre oss friskere. Tvertimot vil det bare medføre enda flere uføretrygdede. Det er en selvforsterkene spiral.

 

Det er ihvertfall slik at hele systemet hos noen som har stort stress går ut på å sette en diagnose, helst når stresset er på topp og skrive ut noen medisiner, isteden for å gjøre noe med symptomet og avløse stresset: fordi det koster mer på kort sikt. Etter en lang behandling med visse typer medisiner, spesielt antipsykotika tror jeg heller ikke det er noen vei tilbake til arbeidslivet. Det har jeg sett eksempler på.

Endret 2. september 2009 av festen

[kjeklulf]

"Utviklingen går fortsatt i feil retning. 18080 flere nordmenn lever nå på uføreytelser, sykepenger, attførings- eller rehabiliteringspenger enn for fire år siden."

 

Den artiklen bare bekrefter jo akkurat det jeg skrev i mitt innlegg?

[kjeklulf]

Årsaken til eksplosiv økning i antall uførestrygder kommer nok av at helsenorge har fått mer penger å rutte med.

 

Det er en fordel å lese hele tråden. Det er /ikke/ noen eksplosiv økning i antallet uføretrygdede som vist til i innlegg på forrige side. Hele påstanden er feil.

 

Ellers er det åpenbart at mer penger til helsesektoren vil føre til "mer sykdom". Mer ressurser, bedre utstyr, bedre kontroller, flere kontroller = flere syke. Akkurat på samme måte som mer penger til politiet fører til mer kriminalitet på statistikkene.

[Mr.M]

Ellers er det åpenbart at mer penger til helsesektoren vil føre til "mer sykdom". Mer ressurser, bedre utstyr, bedre kontroller, flere kontroller = flere syke.

Fler syke? Burde det ikke heller i andre hånd føre til flere friske/helbredede?

[kjeklulf]

Jo mer og bedre man kontrollerer, jo flere "feil" finner man. Derfor skrev jeg "mer sykdom" i anførselstegn. Dette er helt velkjent. Du finner for eksempel langt større helsekøer her i landet enn i mange land med svært dårlig fungerende helsevesen. Det betyr selvsagt ikke at vårt helsevesen er dårligere, det betyr tvert i mot at det er bedre siden det fanger opp flere syke. Akkurat som flere fartskontroller fører til at flere kjører for fort, i følge statistikken om man leser den blindt.

[JBlack]

Jo mer og bedre man kontrollerer, jo flere "feil" finner man. Derfor skrev jeg "mer sykdom" i anførselstegn. Dette er helt velkjent. Du finner for eksempel langt større helsekøer her i landet enn i mange land med svært dårlig fungerende helsevesen. Det betyr selvsagt ikke at vårt helsevesen er dårligere, det betyr tvert i mot at det er bedre siden det fanger opp flere syke. Akkurat som flere fartskontroller fører til at flere kjører for fort, i følge statistikken om man leser den blindt.

At A fører til B betyr ikke at man kan slutte B fra A.

At fler kontroller fører til mer funne feil, betyr ikke at mer funne feil må komme av flere kontroller.

 

Det kan være en årsak, men det kan også være mange andre årsaker.

 

Hvis du ser linken til Aftenposten jeg postet i går kveld, så ser du at en av årsakene til økningen i velferdsstatsavhengige er et hardere arbeidsliv der fler faller utenfor.

 

Og enda fler vil falle utenfor når muligheten for deltidsansatte forsvinner. Dersom bedriftene ikke kan ha deltidsansatte lenger, så blir kanskje så mange som to av tre sagt opp for å gi fulltidsstilling til den tredje. Det blir dyrere for bedriften og mye av fleksibiliteten i bemanning (spesielt for bedrifter som har behov for ulik bemanning på ulike tidspunkt) forsvinner. Det betyr hardere arbeidspress på de gjenværende.

 

Når man må ansette fulltid må man også stille høyere krav til arbeidstakeren, fordi det blir dyrere å ansette feil. Dette betyr at det blir vanskeligere for folk som har falt utenfor systemet å komme inn igjen. De får fler huller i CV'en, og det blir færre jobber.

 

Dette er et eksempel på hvordan stadig nye rettigheter til arbeidstakerne skaper som konsekvens skaper et stadig hardere arbeidsmarked der fler faller utenfor. Og når fler faller utenfor, så får man fler velferdsstatsavhengige.

 

Det er på tide politikerne begynner å se på konsekvensene av sin politikk. Ikke bare tenke "hva ville vært fint?", men "hva blir konsekvensen av denne politikken?" Det er fint med mer rettigheter til arbeidstakerne. Det er fint or folk som ønsker fast stilling i stedet for deltid å få det. Men konsekvensen er et hardere arbeidsmarked, mange som mister jobben og vanskeligere å få kommet inn i arbeidslivet og skaffet seg den nødvendige erfaringer som beviser at man kan noe.

[oldboy]

Det betyr selvsagt ikke at vårt helsevesen er dårligere, det betyr tvert i mot at det er bedre siden det fanger opp flere syke.

 

Fryktelig naiv uttalelse, det er en kjensgjerning at det norske helsevesenet er ueffektiv. I årevis har vi pøset penger inn i systemet uten og få serlig mye mer effektivitet.

[kjeklulf]

At A fører til B betyr ikke at man kan slutte B fra A.

At fler kontroller fører til mer funne feil, betyr ikke at mer funne feil må komme av flere kontroller.

 

Da leser du meg feil. Hvis man ved et gitt tidspunkt dobler antallet farts-kontroller i trafikken vil man statistisk sett finne dobbelt så mange som kjører for fort på det punktet. Dermed ser det, statistisk, ut som om antallet som kjører for fort fordobles når man setter inn flere ressurser. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan være andre årsaker /i tillegg/ når det er snakk om en økning over tid. Det betyr bare at mer ressurser ikke fører til /nedgang/ men til /oppgang/ statistisk sett.

 

Det viser også hvor meningsløst det er når høyre-siden maser om "økte helsekøer" gang etter gang uten at de har satt seg noe inn i statistikk eller hvor mange flere som faktisk får behandling. Det er ikke noe problem å fjerne alle helsekøer på et blunk på papiret. Men det gir ikke flere behandling eller bedre helse. Derfor sier også alle helsemyndigheter og de som måler dette at størrelsen på helsekøene er et, på mange måter, meningsløst parameter for kvaliteten på helsevesenet og endringer i hvor mange som får behandling.

 

Hvis du ser linken til Aftenposten jeg postet i går kveld, så ser du at en av årsakene til økningen i velferdsstatsavhengige er et hardere arbeidsliv der fler faller utenfor.

 

Jepp, er klar over det. Har kommentert det i mange innlegg her tidligere. Effektivisering (som høyresiden særlig prater så mye om) og omorganisering har noen negative konsekvenser også, nemlig at enkelte grupper faller utenfor. Særlig kommer dette til syne i markedstenkingen som preger tidligere statlige bedrifter som Telenor og Posten. Misforstå meg riktig: Jeg er glad for at kvaliteten på deres tjenester er bedre enn den var, men samtidig har kravet om økonomisk overskudd og høyere kompetanse fjernet mange av de ansatte som tidligere var der. Enkle jobber som krevde lite formell kunnskap er det ikke mange igjen av i forhold til tidligere tider.

 

Og enda fler vil falle utenfor når muligheten for deltidsansatte forsvinner. Dersom bedriftene ikke kan ha deltidsansatte lenger, så blir kanskje så mange som to av tre sagt opp for å gi fulltidsstilling til den tredje. Det blir dyrere for bedriften og mye av fleksibiliteten i bemanning (spesielt for bedrifter som har behov for ulik bemanning på ulike tidspunkt) forsvinner. Det betyr hardere arbeidspress på de gjenværende.

 

Når man må ansette fulltid må man også stille høyere krav til arbeidstakeren, fordi det blir dyrere å ansette feil. Dette betyr at det blir vanskeligere for folk som har falt utenfor systemet å komme inn igjen. De får fler huller i CV'en, og det blir færre jobber.

 

Dette er et eksempel på hvordan stadig nye rettigheter til arbeidstakerne skaper som konsekvens skaper et stadig hardere arbeidsmarked der fler faller utenfor. Og når fler faller utenfor, så får man fler velferdsstatsavhengige.

 

Det er på tide politikerne begynner å se på konsekvensene av sin politikk. Ikke bare tenke "hva ville vært fint?", men "hva blir konsekvensen av denne politikken?" Det er fint med mer rettigheter til arbeidstakerne. Det er fint or folk som ønsker fast stilling i stedet for deltid å få det. Men konsekvensen er et hardere arbeidsmarked, mange som mister jobben og vanskeligere å få kommet inn i arbeidslivet og skaffet seg den nødvendige erfaringer som beviser at man kan noe.

 

Dette er et stort dilemma og noe som diskuteres heftig i for eksempel funksjonshemmedes organisasjoner. Det har også vært gjort masse undersøkelser rundt dette.

 

Som du sier: Flere kan falle utenfor når muligheten for deltidsstillinger forsvinner. Samtidig ser man gjennom undersøkelser at ved nedbemanninger er det de funksjonshemmede i midlertidige- og deltidsstillinger som forsvinner først. Mange kvier seg for å gi faste fulltidsstillinger til funksjonshemmede ("for sikkerhets skyld") og de får dermed dårligere rettigheter enn andre.

 

Det er altså et dilemma hvor man på den ene siden må se på tryggheten og rettighetene til de som er innenfor, og på den andre siden mulighetene til de som er utenfor. Det finnes mange forslag til tiltak som kan gi økte muligheter uten å fjerne rettighetene til de som er innenfor og uten å åpne for mer deltidsbruk og midlertidige ansettelser. Et eksempel er lønnstilskudd.

[Jarmo]

681 000 arbeidere betaler Norges uføreregning.

http://www.dagbladet.no/2009/09/11/nyheter...enriks/8060082/

 

Norge er verdensmester i syke og uføre. Nav-sjefen innrømmer at flere kunne vært i arbeid ved bedre oppfølging.

http://www.dn.no/valg/article1739202.ece

[investor]

681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

 

Hver eneste skattekrone fra over 681.000 nordmenn må til for betale Norges unormalt mange uføretrygdede.

 

http://www.dn.no/valg/article1737680.ece

[investor]

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1738619.ece

 

Ved utgangen av 2008 mottok rundt 490.000 nordmenn uføreytelser, attførings- eller rehabiliteringspenger eller AFP.

 

http://www.dn.no/valg/article1739130.ece

[Tmz]

11% er helt vilt mye, og er neppe halvparten engang som er så ufør at de ikke kan jobbe. Vet om en god del jeg som lever ganske bra på staten uten at det feiler dem noe spess, for å nevne et eksempel så har vi 2 stk som er uføretrygded på min jobb, løsmiddelskader begge to. Greit nok at vi har en arbeidsplass der det finnes løsmidler, men problemet var at disse to som er såkalt "løsmiddelskadet" jobbet på kontor, og det eneste de var i kontakt med av løsmidler var under labeksprimenter.

 

Jævli rart når mange andre her som faktisk jobber ute der det finnes løsmidler og ikke har rævva planta nedi stolen sin dagen lang og alikevel aldri blir syke. Er rett og slett for enkelt å snike seg unna her i landet.

[investor]

Jeg synes du og alle andre som kjenner til folk som utnytter systemet skal sladre på dem om du ikke vil finansiere dem via skatt!