Hv, kv og v i starten av ord. Det er vanskelig å velge hva en skal bruke.

[Glutexo]

Når jeg skriver bokmål har jeg lyst til å være litt konsekvent med hva jeg bruker. Dette gjelder spesielt når det er snakk om det som er hv i norrønt.

 

Der jeg bur har målføret mitt stum h, altså uttaler man hva som va.

 

Jeg har lyst til å skrive hv i alle ord det er grunn til å gjøre dette. Dessverre byr dette på noen problem viss en skal være konsekvent.

 

Det er noen ord det ikke er lov til å skrive hv, sjøl om en burde det. Døme på dette er virvel, valp og veps. Her skulle jeg gjerne skrevet med hv. Jeg trur jeg kanskje med tida kommer til å bryte med rettskrivinga på dette punktet.

 

Jeg er også usikker på hva jeg skal velge når det er snakk om ordet viss. I følge ordboka stammer det fra tyske wes, men har blitt påvirka av hvis. Det at det stammer fra wes gjør meg usikker på om jeg skal velge viss eller hvis. For her er vel h-en noe som har kommet på seinere. Jeg har i det siste valgt viss, men er usikker. Jeg har også begynt å bruke en del om, og da ungår jeg jo heile problemet.

 

Hverken er også et ord som er problematisk. Dette har i følge ordboka røtter i norrønt, med h, så det burde ikke være noe problem. Men problemet er at de stedene man bruker kv-lyd sier man verken, og ikke kverken, så det kan være med på å bryte ned dialekten deres når jeg skriver hverken. Og korkje er ikke lov i bokmål, så det er ikke noen erstatningsløsning.

 

Til slutt er det kv mot hv. Noen ord er det lov å skrive med kv i bokmål, som kvit og kval. Å ha med k-en er god norsk, så jeg lurer litt på om jeg skal gjøre det. Men når jeg skal være konsekvent bør jeg vel velge hv. Men ett av disse orda er ekstra vanskelig for meg. Det er ordet kvass/hvass. Jeg sier kvass, uten stum h. Dette gjør det ekstra vanskelig. Jeg kan ikke skrive hvass uten at det føles heilt feil. Hvass uttaler jeg som vass inni meg når jeg leser det, og det gir meg assosiasjoner til noe sløvt, noe uskarpt. Derfor har jeg mest lyst til å skrive det som kvass. Og når jeg først gjør det, hvorfor ikke velge kvit og kval?

 

Hva tykker dere om dette?

[Gjest Slettet+9871234]

Så lenge du ikkje arbeider for Staten, så kan du eigenleg skrive nøyaktig slik du vil.

 

Eg vil påstå at det beste er å følgje dialekta di. Skriv hv der du seier hv, og skriv kv der du seier kv.

 

Der eg kjem frå seier vi eigenleg kv til det meste, men alle snakkar barnetv-nordlending for tida så eg høyrer stadig folk som seier "hvitt" i staden for "kvitt" etc. Gjev meg smerte

 

Red: Ville og minne på at på norrøn så blir «hv» uttalt som «kv», men det trur eg du visste. Har litt lyst å gjenopplive h-en i til dømes «hlaup» og «hljod», men det er ganske unødvendig. Får heller lære meg islandsk eller noko.

Endret 26. august 2009 av Slettet+9871234

[Beatnik]

Så lenge du ikkje arbeider for Staten, så kan du eigenleg skrive nøyaktig slik du vil.

 

Eg vil påstå at det beste er å følgje dialekta di.

 

Et eksempel på skrevet dialekt, hentet fra Solørvisa:

 

Og solongsmålet mitt

vil itte fræmmenfælk færstå -

fær her finns nukk tå snobbete og jåler.

Je leingter dagstøtt hemmat,

der je veit at je kain få

ein vettug prat med kjinnsfælk ifrå Solør.

 

Å skrive akkurat som man vil og følge dialekten sin kan føre til at det man skriver oppfattes som useriøst, og skape inntrykk av at man ikke behersker morsmålet sitt. Det vil også kunne virke tungt og irriterende å lese, spesielt for folk med en helt annen dialekt. Så i det store og hele bør man kanskje avpasse skrivestilen etter målgruppen for det man skriver.

[Glutexo]

Dat ville voret bra um fleire skreiv på dialekt. So lenge dei gjer det lesbart. Då ville folk frå Norig voret vand med fleire ulike mål, og dei frå Norig ville voret betre på mål enn dei er.

 

Forresten har jeg blivet litt mer sikker på hva jeg skal gjøre. Jeg kommer til å velge å droppe h-en viss orda finnes i målføre med kv-lyd. Og jeg skal skrive hvalp, hvirvel og hveps og sånt viss jeg ikke blir hardt straffa for det. Iallfall av og til, som eg gjer med dat i nynorsk. Kv skal jeg velge der jeg har lov til det. Men nå som jeg først skal forlate den offisielle rettskrivinga, hvorfor ikke alltid skrive kv? No vart eg usikker. Men iallfall, frå no av vert det verken og viss, og kval og kvit. Eg likar ikkje at ein ikkje kan skriva hvalp.

 

Forresten, det er ikke bare når det gjelder dette bokmål er irriterende og vanskelig å bestemme seg i. Bare se på utafor og utenfor. Enten må man ha riktig vokal, men droppe en konsonant, eller må man ha med konsonanten, men ha feil vokal. Bokmål er et vrient skriftspråk å velge i. Jeg ville foretrukket å skrive utanfor. Men jeg ser på jo mer likt nynorsk, jo høgere kvalitet på bokmålet, så jeg velger utafor. Men jeg liker det ikke.

 

Bokmål er irriterende på andre måter også. Jeg kan skrive røynd og røynda, men ikke røyndom? Snøgg, men ikke snøggleik? Det er så mange sånne ting i bokmål. Man får ikke heile pakka, bare litt av den. Det er irriterende. Også at en ikke har -ar og -ane i hankjønn. Ikke kan en slippe unna anbehetelse heller. Bokmål er så irriterende skriftspråk. Og hva med alle stedene det skal være diftonger, men det er ikke lov? Grr, jeg hater bokmål. 2005-reformen ødela mye bra i bokmål. Og det minner meg om en annen ting. Brøt eller brøyt? Skal jeg legge meg nærmest mulig det opphavlige, og skrive brøt, eller skal jeg freste å berge diftongene, og skrive brøyt? Bokmål er ei utrulig vanskelig og irriterende målform.

Endret 28. august 2009 av Glutexo

[Gjest Slettet+9871234]

Å skrive akkurat som man vil og følge dialekten sin kan føre til at det man skriver oppfattes som useriøst, og skape inntrykk av at man ikke behersker morsmålet sitt. Det vil også kunne virke tungt og irriterende å lese, spesielt for folk med en helt annen dialekt. Så i det store og hele bør man kanskje avpasse skrivestilen etter målgruppen for det man skriver.

Du misforstod meg. Det eg meinte var at om ein har valet mellom fleire skrivemåtar eller bøygingsmønster og ein er usikker på kva ein skal velje, så vil eg råde til å velje det som er nærmast dialekta si. Ordvalet bør òg vere sat nær ordvalet ein bruker i dialekta si.

 

Til dømes så har eg valt å bruke «bruker» i staden for «brukar» fordi eg seier «brukte» i preteritum i mi dialekt.

 

Red.: Eg hev freista å skriva Aasen-nynorsk til fysikklæraren min, berre for å irritera honom. Å leggja seg på den konservative sida i skriftspråk ser eg eigenleg ikkje vitsen i. Konservativt nynorsk (høgnorsk) er vanskeleg å lesa, og det er ingen som talar slik naturleg.

Endret 28. august 2009 av Slettet+9871234