Bompengene gir ikke flere veier eller bedre miljø - bare urettferdig skatt

[isprins]

Det særnorske bompengesystemet, som ikke synes å ha sin like i noe annet land, fremmer ikke bygging av flere veier og er ikke trafikkregulerende eller miljøforebyggende, men bare en middelaldersk og urettferdig måte å inndrive skatter på.

 

Eksisterende bompengeordninger i andre land

 

Utenfor Norge finnes bompengeordninger i flere land, bl.a. i mange søreuropeiske land og på flere veier i USA. Hvor man benytter bompenger er opplegget normalt at man må betale for å kjøre på en spesielt god vei, som regel en firefelts motorvei. Pengene er ment til renter, avdrag, drift og vedlikehold av veien som er bygget som et bedre supplement til det ordinære veinett. Man trekker vanligvis billett når man kjører inn på veien og betaler for den strekningen man har kjørt når man forlater den. Noen få steder har man i stedet satt opp bommer på strategiske punkter som de fleste som bruker veien finner det praktisk å passere.

 

Å kjøre på det ordinære veinett er selvfølgelig gratis. Derved rammer man ikke lokalsamfunnet, og den enkelte bilist får valgfriheten ved å kjøre på den gode veien eller å la være. Man tar selvfølgelig ikke inn penger før veien er ferdig bygget. Når enkelte norske politikere til forsvar for forhåndsbetaling argumenterer med at man får veien i fremtiden, forutsetter de at man lever og kommer tilbake til samme sted (men da må man vel betale på nytt).

 

I tillegg til den foran omtalte, normale ordning med såkalte "toll roads", er det også innført trafikkbetaling rundt enkelte bykjerner for å redusere trafikken, for eksempel på visse tider av døgnet. Det var Singapore som for mange år siden innførte dette. I det aller siste har enkelte andre byer kopiert opplegget, således London. Men det er bare bykjernen det gjelder, der det stort sett bare bor noen vaktmestere. Man passer på at færrest mulig av lokalbefolkningen rammes. I Oslo ville det tilsvart en bomring innenfor Ring 1. Når man i pressen sier at "København skal bli bilfri" gjelder det et lite område i midten av "Indre by".

 

Så har vi noen spesielle ordninger. I Sveits betaler man en årsavgift for å kunne kjøre på motorveiene. Det svir mest for de som bare skal reise gjennom landet, noe som vel også har vært meningen. På noen spesielt store anlegg som Øresundsbroen, Storebæltsbroen, enkelte tunneler o.l. er det avgift selv om det er liten mulighet til å kjøre utenom. Men de ligger aldri inne i et lokalmiljø, og de erstatter tidkrevende ferger eller fjelloverganger.

 

Endelig vurderer EU-kommisjonen et system med en såkalt samfunnsavgift for tunge kjøre­tøyer som bruker motorveier o.l., men ikke for privatbiler. Tyskland har allerede besluttet å innføre en kilometeravgift for bruk av lastebiler på motorvei. I Be-Ne-Lux-landene, Tyskland, Danmark og Sverige betales allerede en mindre avgift for slike kjøretøyer gjennom den såkalte "Eurovignetten". Når det sjelden eller aldri har vært argumentert med en slik samfunnsavgift i Norge, skyldes det selvfølgelig at norske bilister, både lastebiler og privatbiler, betaler mange ganger det beløp som i så fall ville være aktuelt. Næringslivets Hovedorganisasjon hevder at norske bedrifter har Europas dyrest transportomkostninger, også sett i forhold til våre store avstander.

 

Det norske bompengesystemet – fra veibetaling til skatteinnkrevning

 

Det norske bompengesystemet ble lansert på årsmøtet i Opplysningsrådet for veitrafikken i 1969 av statssekretær Ola T. Ruud. Han lanserte en bompengefinansiering av motorveien ut av Drammen. Hensikten var en ordning slik man hadde i utlandet, men tids­begrenset. I Stortingsdebatten la man avgjørende vekt på disse forutsetninger. I stedet for å benytte motorveien kunne man kjøre den gamle riksveien ned Lierbakkene eller over Tranby. Derved berørte man ikke lokalmiljøet. Man hadde dessuten valgfrihet, noe bl.a. personer med dårlig råd kunne benytte. Men nesten alle langveisfarende valgte å passere bommen.

 

Den store endringen kom med de såkalte "bomringene" i Bergen og Oslo. Bomringen i Bergen er imidlertid ikke virksom om natten og på lørdag og søndag. Men skatteprinsippet var det samme. I Oslo ble skattemotivet ennå klarere. Det ble ikke noen ring men to "murer" mellom fjorden og marka og en tvers over Groruddalen. Man kunne altså ikke kjøre utenom. Politikerne var splittet. Men et flertall oppfattet det slik at dette skulle være et tillegg til statens ordinære veibevilgninger for å få tidsmessige innfartsveier til Oslo. Oslo Høyre gikk så langt som å avgi en "velgergaranti" om at bommene skulle ned så snart Oslo-pakken (senere kalt Oslo-pakke 1) var betalt (bomringens andel), og senest i 2007.

 

Det må innrømmes at mange politikere har følt seg fristet til å stemme for bompenger nettopp fordi de har oppfattet at dette vil gi flere og bedre veier. Men slik er det jo ikke gått. Tallene viser at ettersom bompengeinntektene har økt er myndighetenes bevilgninger til veiformål over de ordinære budsjettene gått tilsvarende ned i reelle kroner og i prosent av bruttonasjonal­produktet. Det fremkommer både av uttalelser fra samferdselskomiteens leder Oddvard Nilsen og fra Norges Automobil-Forbund, samt indirekte av statistikk fra Transportøkonomisk Institutt.

 

Man kan nok ha fått bedre veier på vedkommende lokale sted, men da på bekostning av veier andre steder og som ellers ville vært prioritert. Ved å betale kan man "snike i køen". Det som det offentlige sparer ved reduserte veibevilgninger går til andre formål. Indirekte går altså bompengene til den øvrige drift av statsapparatet og gir samlet ikke bedre veier. Det er derfor naturlig å sitere den demokratiske New York-senator Charles Schumer: "Hvis det ser ut som skatt, virker som skatt, føles som skatt, lukter som skatt, da kan det like gjerne kalles skatt". Eller for å sitere Kåre Willoch: "Et for stort antall ulike inntekts­skatter ville forkludre oversikten over skattebyrden og friste til forhøyelser av det samlede skattetrykk."

 

"Bomringen" i Oslo er laget slik at den skal gi mest mulig penger og ikke for å regulere trafik­ken eller gi bedre miljø. Så lenge man ikke kan kjøre rundt (det vil være dyrere å kjøre Oslo­fjordtunnelen eller om Hadeland) har den, som bl.a. Oslos byrådsleder Erling Lae fremholder, overhode ikke hatt noen virkning på trafikkmengden.

 

Stadig flere politikere innser nå at våre opprinnelige hensikter med bompenger ikke oppfylles, og at det er blitt en ren skatt av samme type som bytollen i middelalderen. Av politikere som i det siste har fremholdt nettopp dette, kan nevnes vararepresentant til Stortinget Brit I. H. Andreassen og kvinnepolitiker i Oslo bystyre, Tove Gjersrud. Flere og flere ut over landet begynner også å oppdage faktum.

 

Den politiske holdning til biler og veier i Norge

 

Flertallet av politikerne mener imidlertid noe annet. For ytre venstre fløy gjør det ikke noe om skatteinnkrevningen er urettferdig så lenge den rammer bilbrukere. Motstanden mot biler og bilbruk er gammel på ytre venstre norsk i politikk, langt eldre enn dagens hovedargument om miljø. Bilen var for de rike. Den stred mot det kollektive likhetsprinsippet og gav en ukontrol­lerbar frihet. Så kom miljøargumentet som manna fra himmelen. Det er presset så langt det overhode er mulig, herunder med såkalt "tunnelforskning", forskning hvor parameterne blir lagt opp slik at man i størst mulig grad kommer til det ønskede resultat. Hva skal de argumentere med når privatbilene, ifølge Rune Gerhardsen, om noen år blir forurensningsfrie? Nederlandske forskere som finner at luften er dårligere i katolske kirker med tente lys enn ved siden av en sterkt trafikkert motorvei skulle vært straffet (i Norge ville de sannsynligvis indirekte blitt det).

 

For en tid tilbake sa Oddvard Nilsen uimotsagt fra Stortingets talerstol at de samlede inntekter fra veitrafikken i Norge, medregnet engangsavgift og årsavgift for biler, bensinavgift og bom­penger, utgjorde fire ganger så meget som det som samlet ble brukt til å bygge og vedlikeholde veiene. Selv om man, som enkelte prøver å argumentere med, tar med utgifter forårsaket av trafikkulykker, blir det langt mer enn tre ganger så meget. Å skylde på at landet er dyrt å bygge veier i, er derfor ikke noe argument. Veitrafikken er ingen netto utgift for statskassen, tvert imot en kjempestor netto inntekt til tross for at Norge er det landet i Europa hvor folk bor lengst fra hverandre og behovet for veitrafikk derfor er størst. Som jeg kommer tilbake til, er bompengene blitt som narkotika. Har man først vent seg til det, skal det stor karakterstyrke til for å slutte.

 

Når det gjelder biler og vei er Norge i et hvert fall det som på godt og vondt har vært kalt "annerledeslandet" i forhold til de land vi naturlig kan sammenligne oss med:

 

*

 

Vi har de dårligste veier

*

 

Vi har gjennomgående laveste hastigheter i forhold til veistandard

*

 

Vi har langt flere fotobokser enn noen av de få andre land som bruker slike

*

 

Vi har de høyeste bøter og strengeste straffer når det gjelder trafikkovertredelser

*

 

Vi har den høyeste engangsavgift på biler (sammen med Danmark?)

*

 

Vi har en av de høyeste årsavgifter på biler

*

 

Vi har en av de høyeste bensinavgifter

*

 

Vi er de eneste som benytter bompenger langs veiene til å inndrive ordinær skatt.

 

Hva som er årsaken til at vi på dette feltet til de grader skiller oss fra andre land, kan jeg ikke svare på. På et nordisk historikerseminar i Järvenpää i 2001 konstaterte professor Per Østby at det på 50- og 60-tallet hersket en betydelig skepsis til bilen blant politikere i Norge, noe som skilte seg klart fra dansk og svensk debatt, der bilen ble oppfattet som et gode. Mye av dette henger visst fortsatt igjen.

 

Hva mener man i andre land og deres syn på det norske systemet:

 

Folk som ønsker særnorske regler liker ikke sammenligninger med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er rimelig å spørre hvorfor ingen andre land i verden har laget et slikt bompengesystem som Norge. I Riksdagen i Sverige har Vänsterpartiet og Miljöpartiet de Gröna forsøkt seg, men har alltid fått klar beskjed fra de andre partiene om at en så orättvis ordning som i Norge vil man ikke ha i Sverige. (Jeg har ikke hørt om noen i den forbindelse har omtalt Norge som "den siste Sovjet-stat".) I Sverige er til og med fergene gratis når de inngår i riksveinettet. "Vi skall alla vara med om att betala för riksvägarna." Regjeringen fikk sterk kritikk for at den hadde avtalt med Norge å kreve bompenger på Svinesundsbroen, endog på den gamle som var nedbetalt for lenge siden. På grunn av Øresundsbroen hadde man lovregler som hjemler "biltull" på den nye broen, men ikke på den gamle.

 

Det som imidlertid er nytt i Sverige er at man har fått en lov hvor de lokale myndigheter kan innføre såkalt "trängselskatt" i en by. I offentlige dokumenter heter det "skatt" fordi det etter den svenske grunnlov regnes som en skatt. Men det skal ikke gjøres for å få inn penger, men utelukkende for å regulere trafikken. En slik ordning blir, mot alle de borgelige partiers stemmer i kommunfullmäktigen (bystyret), sannsynligvis innført i Stockholm fra 15. august. Venstresiden frykter imidlertid neste kommunevalg.

 

Ambassadør Godal i Berlin opplyser at de får ca. 20 klager i uken fra tyskere som har vært på biltur i Norge. I Stockholm får de fire-fem og i København tre-fire klager i uken. I et innspill til Utenriksdepartementet sier ambassaden i København at selve betalingskravet ved passering av bomstasjoner i Norge gir danske turister en negativ opplevelse (kanskje spesielt når bommen står på en ganske alminnelig vei). Den tyske bilforeningen ADAC så vel som den tyske ambassade i Norge anbefaler tyskere ikke å betale hvis de får etterkrav fra det britiske inkassoselskap som benyttes til det. Jeg har hørt at Sverige stadig øker forspranget på oss vedrørende utenlandske bilturister. Vår vakre natur blir for dyr og ubehagelig.

 

EU har et direktiv 99/62/EØF som gjelder kjøretøyer som utelukkende brukes til godstransport. Artikkel 7 nr. 9 har regler om hva bompenger kan benyttes til. Det lyder: "De vektede gjennomsnittlige veiavgifter bør stå i forhold til omkostningene ved anlegg, drift og utvikling av det pågjeldende infrastrukturnett." Man har altså ikke anledning til å kreve inn avgift fra godstransportkjøretøyer for annet enn til "det pågjeldende infrastrukturnett". Jeg tror vi på lengre sikt kan få problemer med EU når det gjelder vår bompengeskatt. EF-domstolen (eller EFTA-domstolen) vil ikke ha noen problemer med å se at det i realiteten er en skatt. Men å kreve skatt til generelle formål i landet fra utlendinger som ikke får noen glede av det, kan på lengre sikt anses uakseptabelt ut fra EUs likhetsprinsipp.

 

Et skattesystem bygget på grunnleggende urettferdige prinsipper

 

Det en imidlertid bør reagere mest på er urettferdigheten. Denne måten å drive inn skatt på i lokalmiljøet slår helt tilfeldig. I Oslo, og mange andre steder, går bommuren tvers gjennom bydeler, menigheter, skoleinntaksområder, postkontorområder osv. En familie som får barnehaveplass på den andre siden av bommen, vil med to turer gjennom bommen i ca 225 dager i året få en tilleggsskatt på kr. 9000 pr. år ved bompengesats på kr. 20,-. Ved kr. 50,-, som foreslått i Oslo, vil det øke til kr. 22500. (Noe lavere dersom det fortsatt blir adgang til abonnement.) Familiene som bor på andre siden av bommen slipper denne skatten. Til sammenligning er kontantstøtten kr. 6300 pr. måned. Ekstraskatten tilsvarer da over 3 ½ måneds kontantstøtte eller ca 30 % av årsbeløpet. Det er også barne­familiene som rammes hardest idet de gjennomgående er mest avhengig av bil.

 

Det må også være urimelig at en jeg kjenner må betale 130 kroner i bomskatt for en tur retur Oslo - Hvaler, hvor han har landsted. Samtidig betaler naboen, som har hytte i Valdres, ikke en øre i bomskatt for en vel så lang tur dit. I en kronikk 26. august 2004 sa Kåre Willoch at "Skatte­systemet må bygge på grunnleggende prinsipper for rettferdighet". Dette er sentralt i alle retts­staters skattefilosofi. Mens vi har et progressivt system for inntektsskatt, er det her omvendt. Skatteprosenten blir høyest for de med lavest inntekt, og rammer innbyggerne helt vilkårlig.

 

Det er boligens plassering i forhold til barnehage, bestemor, foreningsmøter etc. som er det avgjørende, ikke at man er trafikant. Hvis en fra Bygdøy skal hente og bringe bestemor på Nordberg til søndagsmiddag, og en fra Lilleaker skal gjøre det samme med bestemor på Lambertseter, betaler sistnevnte kroner 80 i bomskatt, mens han fra Bygdøy betaler null, selv om de er like meget trafikanter. Sistnevnte betaler fordi boligene ligger på den andre siden av bommene. Det er altså en boligskatt og ingen trafikkbetaling eller brukerfinansiering. Begge begrep er konstruert for å lure andre politikere og velgere.

 

Hva er akseptabelt?

 

Det som politikerne i utlandet har akseptert bør imidlertid være akseptabelt også hos oss. Det er vel små problemer med å akseptere avgift på en ferdig utbygd motorvei hvor man har valget og får varen der og da. Forutsetningen må være at det ikke får konsekvenser for lokalmiljøet ved bommer på det eksisterende lokalveinettet. Det må heller ikke medføre reduksjon i de offentlige bevilgninger i et land med så dårlig veistandard og hvor vi er så avhengig av bilen!

 

Man må også kunne akseptere ren trafikk- og miljøregulering i storbyenes bysentra. Men da må det være et opplegg som gir en slik gevinst og ikke en fordekt beskatning. Det må dessuten i minst mulig grad berøre boligområder.

 

Man bør bekjempe denne urettferdighet og uredelighet, og de negative konsekvenser det får, bl.a. i form av politikerforakt og for internasjonalt, negativt omdømme. På grunn av de store beløp det for mange er tale om, dreier det seg heller ikke om millimeterrettferdighet men, siden vi snakker om veier, om kilometerrettferdighet! Fremskrittspartiet er det eneste partiet som på dette området er nesten hvitt. Det var å håpe at det skyldes at de ser det urimelige, og ikke at bompengene er upopulære. Tidligere nestleder Terje Søviknes' stemmegivning i Os kan imidlertid gjøre en betenkt. Når ingen ansvarlige politikere i noe annet land anser vårt system som forsvarlig, skyldes det neppe at våre politikere er så meget klokere. Gro Harlem Brundtland presterte i 1994 å si at det var typisk norsk å være god. Men vi er neppe klokere enn alle de andre til sammen. Som foran sagt er nok bompengene for de fleste politikere blitt som narkotika. Har man først vent seg til det, skal det stor karakterstyrke til for å slutte.

 

fra:

leserinnlegg i HD

[snillekim]

Jeg er enig med at vi ikke burde hatt bomstasjoner. Men når det er den eneste måten for å få til bedre veier, så bare må vi bite i det sure eplet.

Ønsker du bedre veier, så bidrar dagens regjering mer enn hva den gamle regjeringen gjorde.

Og om du tror at FrP er 100% mot bomstasjoner, så tar du nok litt feil.

Det er faktisk pga FrP at det ble flertall for å få bomring i Rogaland. Hadde FrP stått for sine meninger, så burde de sagt nei til bomringen. Men de valgte å godta bomringen. 20 kr koster det pr passering for personbiler. Også er det snakk om rushavgifter også.

 

Det jeg syntes er urettferdig, er at den dyre årsavgiften vi betaler hvert år, den blir ikke brukt på vei. Hadde de satt bort de pengene til vei, så hadde vi nok og slippet bomstasjoner.

 

Innlegget ditt var ganske svært, og jeg regner med at du vet hva du prater om der ellers.

 

Men som sagt har vi 3 løsninger på problemet:

- At FrP styrer landet. Men det vil også få store negative følger. Og de står heller ikke for det de lover.

- At vi får en ny regjering med f.eks Høyre, KrFog Venstre. Da vil veiene ikke bli noe bedre.

- At vi beholder dagens regjering, og at veiene blir smått bedre. Med andre ord ingen forandring for de fleste.

 

En ting er sikkert. Det er mange prosjekter i Norge vi bare kunne glemt uten bompenger.

 

Jeg personlig er lite glad i å betale bompenger. Men skal ting bedres, så må vi betale for det selv.

Problemet er og at det er dyrt å bygge vei i Norge.

[thebull]

Jeg orker virkelig ikke å lese alt dette , men ja bompenger er en dråpe merkelig, men det er da ikke så ille? Den norske stat tjener utrolig mye på det, og hvis vi beholder den kan vi kutte ned på andre ting som formue skatten? Eller så kan vi bruke de pengene på nye bedre veier... 20 kroner her og der er da ikke så stress?

[Camlon]

Jeg er enig med at vi ikke burde hatt bomstasjoner. Men når det er den eneste måten for å få til bedre veier, så bare må vi bite i det sure eplet.

Ønsker du bedre veier, så bidrar dagens regjering mer enn hva den gamle regjeringen gjorde.

Og om du tror at FrP er 100% mot bomstasjoner, så tar du nok litt feil.

Det er faktisk pga FrP at det ble flertall for å få bomring i Rogaland. Hadde FrP stått for sine meninger, så burde de sagt nei til bomringen. Men de valgte å godta bomringen. 20 kr koster det pr passering for personbiler. Også er det snakk om rushavgifter også.

 

Det jeg syntes er urettferdig, er at den dyre årsavgiften vi betaler hvert år, den blir ikke brukt på vei. Hadde de satt bort de pengene til vei, så hadde vi nok og slippet bomstasjoner.

 

Innlegget ditt var ganske svært, og jeg regner med at du vet hva du prater om der ellers.

 

Men som sagt har vi 3 løsninger på problemet:

- At FrP styrer landet. Men det vil også få store negative følger. Og de står heller ikke for det de lover.

- At vi får en ny regjering med f.eks Høyre, KrFog Venstre. Da vil veiene ikke bli noe bedre.

- At vi beholder dagens regjering, og at veiene blir smått bedre. Med andre ord ingen forandring for de fleste.

 

En ting er sikkert. Det er mange prosjekter i Norge vi bare kunne glemt uten bompenger.

 

Jeg personlig er lite glad i å betale bompenger. Men skal ting bedres, så må vi betale for det selv.

Problemet er og at det er dyrt å bygge vei i Norge.

Problemet med bompenger er at det er en usosial og ueffektiv skatt. Dermed bør den begrenset til der det er nødvendig med bompenger, fordi man f.eks. ønsker å redusere antall bilister i området.

 

FRP blir tvunget til å lage veier med bompenger. Hvis de ikke har bompenger på sine nye veiprosjekter, får de som oftest ikke invilget penger til veiene. Altså, de eneste som er ansvarlig for dette er de rødgrønne.

[BadCat]

Problemet er verken bompenger eller veiavgift men at penger ikke blir øremerket til det formål de er ment.

 

Det fungerer bare som ekstra beskatting. Ser ikke bort ifra at hver eneste krone går rett til private banker og at alt som skapes i samfunnet blir finansiert ved å låne disse pengene tilbake.

 

Man kunne kjøpe alle verdens biler og frakte de til Norge, betale veiavgift på samtlige uten at det hadde blitt bygget en meter mer vei av den grunn.

 

Folk er alt for naive, ser alt for mye TV og tenker ikke selv. Folk skal selvfølgelig være med og betale for driften av samfunnet men ikke på den måten det skjer nå.

Med de skatter og avgifter som er i Norge nå tilsier det at folk jobber gratis 8-9 måneder i året og uten å aldri en eneste gang tenke over det for vi må jo ha skoler, sykehus og veier. Det går mye mer penger rett til byråkrati og private banker enn det noen gang har gått til de ting vi trenger, men folk bryr seg jo ikke bare de kan kjøpe seg finere bil og sofa enn naboen så er alt ok.

 

Det heter seg i rettsvesenet at man ikke skal straffes dobbelt, men ute i hverdagen så er det helt greit å blåse opp alle priser vha avgifter for så å kjøre moms på avgiftene. "Beklager, det var bare 500% avgift på denen varen, vi får legge på moms på toppen." Da har jeg ikke engang tatt med at det først er betalt skatt på pengene.

 

De som en gang har konstruert dette samfunnet gjør storindustri på å farme menigmann for mesteparten av all verdi en person skaper i løpet av livet. At folk flest ikke skjønner hva som skjer i verden og at de lever i en boble trenger vel ikke bety at vi mennesker skal godta alt fordet. Desverre godtar vi det meste for vi bryr oss ikke om menneskeheten, kun oss selv.

[StormEagle]

Jeg venter fortsatt på at bomringen i Oslo skal legges ned jeg. Det er jo en god stund siden at den skulle vært borte nå i følge det politikerene lovet når den ble opprettet (den skulle vært borte i 2007 egenklig). Den har jo betalt for det den skulle mange ganger nå.

Hvorfor ble denne automatisert/oppgradert i 2008 når den egenklig skulle ha blitt revet i 2007?

 

Men den blir nokk aldri borte (og det blir sikkert ikke noen av de andre bommpengestasjonene i Norge heller (aldri stol på det en politiker lover))

Endret 25. august 2009 av flesvik

[snillekim]

Altså, de eneste som er ansvarlig for dette er de rødgrønne.

Så den gamlre regjeringen hadde ingen skyld i bomstasjoner?

De ga faktisk bare mindre og mindre penger til vei. Og det kom mange bomstasjoner under dems regjeringstid.

 

Men for all del, det er dagens regjerings skyld det... De får virkelig skylden for alt.

[snillekim]

Jeg venter fortsatt på at bomringen i Oslo skal legges ned jeg. Det er jo en god stund siden at den skulle vært borte nå i følge det politikerene lovet når den ble opprettet (den skulle vært borte i 2007 egenklig). Den har jo betalt for det den skulle mange ganger nå.

Hvorfor bel denne automatisert/oppgradert i 2008 når den egenklig skulle ha blitt revet i 2007?

 

Men den blir nokk aldri borte (og det blir sikkert ikke noen av de andre bommpengestasjonene i Norge heller (aldri stol på det en politiker lover))

De finner alltid noe nytt å bruke pengene på.

[StormEagle]

Jeg venter fortsatt på at bomringen i Oslo skal legges ned jeg. Det er jo en god stund siden at den skulle vært borte nå i følge det politikerene lovet når den ble opprettet (den skulle vært borte i 2007 egenklig). Den har jo betalt for det den skulle mange ganger nå.

Hvorfor bel denne automatisert/oppgradert i 2008 når den egenklig skulle ha blitt revet i 2007?

 

Men den blir nokk aldri borte (og det blir sikkert ikke noen av de andre bommpengestasjonene i Norge heller (aldri stol på det en politiker lover))

De finner alltid noe nytt å bruke pengene på.

 

Og hva skal vi tro neste gang politikerene setter opp en ny bompengestasjon med lovnader om at den skal taes bort i 20XX etter at veien er betalt? Jeg vil ihvertfall ikke tro noen ting på det. De står der rett og slett og lyver med viten og vilje.

 

Bompengene går ikke til veien slik de skal.

Endret 25. august 2009 av flesvik

[Salt kjeks]

Jeg er enig med at vi ikke burde hatt bomstasjoner. Men når det er den eneste måten for å få til bedre veier, så bare må vi bite i det sure eplet.

Bompengene drar inn 6 mrd i året på landsbasis. Dersom vi slår dette sammen med andre bilrelaterte avgifter (nybilavgifter, bensin, årsavgift etc.) blir det 53 mrd i året. Av dette bevilges fattege 15,5 mrd kr til veiene. Det er MINDRE ENN 1/3!

 

Hvordan kan dette forsvares? Hva er grunnen til at bilistene skal betale for skoler, sykehjem, barnehager osv? Resten, det vil si over 2/3, går rett i det store sluket.

 

[se kilder og mer om saken her]

Endret 25. august 2009 av grizzlyx

[StormEagle]

Her er et eksempel på hvor mye penger som blir kastet bort rett og slett på bomstasjoner i Norge:

 

Haugesund

Bompengeinnkreving i den såkalte Haugalandspakken startet 1. juli 2008. Haugalandspakken omfatter prosjekter på E-39, E-134 og Rv-47. Karmøy ble innlemmet i pakken i juni 2008. Innkrevingen skal skje fra 13 automatiske bomstasjoner (AutoPass). Innkrevingen vil foregå i 15 år. Det skal kreves inn 1940 millioner kroner. Av disse går 485 millioner med til å bygge og drifte bomstasjonene.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Bomring

 

485 millioner bortkastede penger bare på et enkelt bomprosjekt altså!!!

 

 

Byråkratiet lenge leve

 

 

 

(og ikke tru for et sekkund at denne bare kommer til å vare i 15 år, så det blir nokk kastet vekk enda flere penger på drift og vedlikehold utover disse 15 årene)

Endret 25. august 2009 av flesvik

[kadett]

Altså, de eneste som er ansvarlig for dette er de rødgrønne.

Så den gamlre regjeringen hadde ingen skyld i bomstasjoner?

De ga faktisk bare mindre og mindre penger til vei. Og det kom mange bomstasjoner under dems regjeringstid.

 

Men for all del, det er dagens regjerings skyld det... De får virkelig skylden for alt.

 

Det er vel alle regjeringer som kombinert har skylda men det er ikke for sent å snu, de rødgrønne er jo på vei på sin måte mens andre partier mener andre ting bør gjøres for å få ting raskere gjort.

 

Glimrende innlegg "isprins", leste hvert ord og må si det var en bra oppsummering av tingenes tilstand

 

Jeg også etterlyser mer rettmessig fordeling av bilavgiftene totalt sett, er jo ikke bare de som kjører på veien som har bruk for den. Varer skal jo fram og selv de som kan benytte seg av kollektiv trafikk må jo ha veier som bussen kan kjøre på. Håper et politisk parti tar opp dette her en eller annen gang, at man kan fordele avgiftene annerledes å få alle pengene tilbake til vei eller heve det generelle skattenivået for å ta igjen det tapte. Er for oftest de med gjennomssnittslønn som må kjøre bil til og fra jobb, barnehage etc så dette kan ikke ramme usosialt mer enn andre ordninger.

 

Synes forresten at det blir litt dumt å dra frem FrP styrte kommuner å si at de ikke er imot bompenger fordi at de innfører det. Det er jo sånn systemet har blitt idag og det er helt nødvendig for å få prosjekter igjennom, de er jo fortsatt imot bompenger

[snillekim]

Feilen er vel og at vi nordmenn finner oss i alt. Vi betaler ikke med glede. Men er heller ikke flinke til å klage.

Dette er i mine øyne en urettferdig avgift for oss billister.

 

Men dagens veier ville garantert vært dårligre uten bompenger.

 

Problemet og er jo at det går altfor mye penger til å drive stasjonene. Og enkelte sjefer har brukt av pengene til andre formål som ikke de burde og.

 

Men ville det blitt bedre om staten styrte bomstajonene?

[kadett]

Om staten tar over så vil vel mye av byråkratiet rundt bompengestasjoner m.m falle vekk så det er jo potensiale til å spare en del penger?

Ulempen er jo at en umasse med millioner må forskutteres for å betale ned prosjektet med en gang.

[-sparks-]

Vi betaler skatt som skal dekke veibygging, å bruke bompenger er en skjult økning av skatt og dobbeltbetaling.

Endret 27. august 2009 av -sparks-

[snillekim]

Vi betaler skatt som skal dekke veibygging, å bruke bompenger er en skjult økning av skatt og dobbeltbetaling.

Skatt som skal dekke veibygning? Skattepengene går vel mer til kommunen enn staten.

MVA går til staten. Men skattepengene brukes blant annet til kommunale veier ja.

Men ingen kommunale veier har vel bomstasjon.

 

Heldigvis så gir faktisk dagens regjering mer penger til vei enn den gamle.

Liten trøst. Vi må likevel betale masse bompenger.

[StormEagle]

Den beste løsningen hadde selvsagt vært å bruke skattepenger til vei også lagt ned alle bomstasjoner. Og dette ville også ha spart milliarder av kroner siden det ikke blir noen ekstra utgift med den evt. ekstra skatten som må kreves inn mens man sparer alle utgiftene som i dag går til drift, bygging og vedlikehold av bompengestasjoner.

 

Hvis noen mener at dette er urettferdig for de som ikke bruker bil men som da likevel må betale for veiene: Annse det som en liten tilbakebetaling etter alle årene hvor bilistene har betalt for mye mer enn de utgiftene staten har for bilistene her i landet. Dessuten så kjører jo flesteparten av befolkningen en gang i blandt (om det så er buss eller taxi så bruker disse også veier) og burde derfor også være med på og finnansiere veiene.

Endret 27. august 2009 av flesvik

[snillekim]

Den beste løsningen hadde selvsagt vært å bruke skattepenger til vei også lagt ned alle bomstasjoner. Og dette ville også ha spart milliarder av kroner siden det ikke blir noen ekstra utgift med den evt. ekstra skatten som må kreves inn mens man sparer alle utgiftene som i dag går til drift, bygging og vedlikehold av bompengestasjoner.

 

Hvis noen mener at dette er urettferdig for de som ikke bruker bil men som da likevel må betale for veiene: Annse det som en liten tilbakebetaling etter alle årene hvor bilistene har betalt for mye mer enn de utgiftene staten har for bilistene her i landet. Dessuten så kjører jo flesteparten av befolkningen en gang i blandt (om det så er buss eller taxi så bruker disse også veier) og burde derfor også være med på og finnansiere veiene.

Men er det da rettferdig at de som ikke har og kjører bil og må betale for slike prosjekt?

[Runar]

Den beste løsningen hadde selvsagt vært å bruke skattepenger til vei også lagt ned alle bomstasjoner. Og dette ville også ha spart milliarder av kroner siden det ikke blir noen ekstra utgift med den evt. ekstra skatten som må kreves inn mens man sparer alle utgiftene som i dag går til drift, bygging og vedlikehold av bompengestasjoner.

 

Hvis noen mener at dette er urettferdig for de som ikke bruker bil men som da likevel må betale for veiene: Annse det som en liten tilbakebetaling etter alle årene hvor bilistene har betalt for mye mer enn de utgiftene staten har for bilistene her i landet. Dessuten så kjører jo flesteparten av befolkningen en gang i blandt (om det så er buss eller taxi så bruker disse også veier) og burde derfor også være med på og finnansiere veiene.

Men er det da rettferdig at de som ikke har og kjører bil og må betale for slike prosjekt?

[nercix]

Men er det da rettferdig at de som ikke har og kjører bil og må betale for slike prosjekt?

Alle har gleder av ny og bedre vei:

For at resten av befolkningen mer effektivt skal kunne komme seg på jobb å betale skatt.

For at du skal få varer i butikken.

For at du skal få posten din.

osv. osv.

 

Vei er, i motsetning til sosialistiske oppfatninger viktig for hele samfunnet.