Forholdet halter stadig

[Gjest Guest_Sulten_*]

Sånn.. da har jeg laget en emnetittel som tiltrekker mange forumbrukere. Nå som jeg har deres oppmerksomhet så kan jeg fortelle om hvordan jeg har det akkurat nå, eller hvordan "vi" har det nå for tiden.

Fakta:

- Jeg er en gutt på 21 år

- Kjæresten er en jente på 23 år

- Vi bor ikke sammen

- Vi har ofte sex, bra sex

- Jeg føler at forholdet halter litt

- Jeg begynner sakte men sikkert å hate familien hennes

 

Fortellingen:

Vi jobber i samme yrke, hvor vi traff hverandre for omtrent ett år siden. For ca. 7 måneder siden ble vi et par, og jeg var en stund forrelsket. Forrelskelsen ble kortvarig (vet ikke med henne) og det positive med forholdet for min del har vært sunne felles interesser, godt sexliv og følelsen av å ha noen som elsker meg. For det var det hun sa en stund etter at vi ble i lag, at hun elsket meg. Jeg sa at jeg elsket henne (vet ikke definisjonen av "å elske noen", men jeg var i allefall forrelsket).

 

I dag er jeg ikke forrelsket. Jeg holder forholdet gående fordi at jeg er veldig glad i å tilbringe tid med henne alene. Men, familien hennes kødder til det hele. Vi bor et stykke langt fra hverandre, og pga noen samtidighetskonflikter så bor hun nå i en årsperiode hos sine foreldre. Hver gang vi treffer hverandre ringer telefonen hennes hvert 15 minutt, og det er alltid hennes mor som skal prate om ditt og datt. Dette er alt fra hvor sur melka naboen kjøpte var, eller hvor fint vær det er på hjemplassen. Kjæresten min klarer på en måte aldri å avvise moren slik at vi får kvalitetstid sammen.

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg fortsetter. Jeg har mange ganger tenkt tanken på å avslutte forholdet, men jeg har rett og slett ikke baller til det. Det virker som fruen er mye mer glad i meg enn det jeg er. Jeg tørr ikke tenke på hvor mye jeg kan såre henne ved å si sannheten. Hun har det litt tøft på andre områder, og dette på toppen av det hele kommer vel til å gjøre sine utslag på en eller annen måte er jeg redd for.

 

Noen dager når jeg kommer hjem fra jobb så lengter jeg så mye etter henne at jeg ofrer svært mye for å få treffe henne. Andre dager (sånn som i dag) så har jeg bare mest lyst til å finne meg noen bedre. Jeg føler meg litt jævlig når jeg er sammen med henne, fordi jeg stjeler henne fra hennes mor.

 

Jeg avslutter ikke med noe spørsmål nå, men hadde satt pris på om folk kunne ha kommentert litt hva jeg har skrevet. I allefall gi en oppmerksomhet eller fortelle om dere har vært eller er i en liknende situasjon.

 

- sulten

[blabilobi]

Så fruen bor hos foreldrene, og når du er på besøk

så RINGER fruens mamma til henne for og prate om møkk ?

 

Kan ikke mamma prate med jentungen sin når du er borte ?

De bor jo i samme hus for faen. :!:

[TheMartine]

Høres ut som du har et noe ambivalent forhold til kjæresten din.

 

Har du prøvd å snakke med henne om dette med moren? Virker som det er noe av det som gnager mest på forholdet, og da merker hun det sikkert selv også.

[Luftbor]

Første bud: innse at kvinner er kvinner. Det er noe du aldri får gjort noe med.

 

Kjærlighet er ikke forelskelse og forelskelse er ikke kjærlighet. Kjærlighet er å være glad i, være redd for å miste, å føle en avhengighet av. Men hvis du vil slå opp, gjør det nå, ikke vent til det har gått enda mer tid, for det vil bli vanskligere jo lengre tid man tilbringer sammen med. På godt og vondt påvirker man hverandre selv om man har en nagende følelse av at det ikke stemmer. Og hvis du har den følelsen så gjør det nå/snart. Men på den andre siden hvis du fremdeles er glad, så prøv etter beste evne å ta opp det du måtte føle er hemsko for forholdet. Hvis man skal ha noen som helst sjanse for at det skal vare må man ta opp de tema som man synes er vanskelig.

[Wooho]

er bare å inse at mor og datter har et nært forhold

[Smurstafa]

Du har rett og slett kommet til det punktet i forholdet hvor mange opplever et brudd. Punktet der forelskelsen gir seg og man finner ut om man elsker personen eller ikke.

Det du må gjøre er å finne ut om du elsker denne personen eller om savnet du føler når hun ikke er der, kun er savnet etter nærhet, og ikke savnet etter akkurat henne.

 

Finn først ut hva du føler ang henne, før du evt tar opp problemene med familien hennes.

[Myst]

Eller så gjør du det veldig enkelt og rett og slett spør hvorfor moren hennes ringer så mye og dere ikke kan ha kvalitetstid sammen.

 

For meg virker brudd litt hardt å ta i akkurat nå. Dere burde prate sammen åpent og prøve å finne løsninger. Å slå opp egner seg best som aller siste alternativ.