Hva gjør man med en innpåsliten venn?

[Stoop kid]

Hei!

 

Han tør fortsatt ikke snakke med folk og er _veldig_ tilbaketrukken i sosiale sammenhenger, de gangene han er med. Jeg ble først oppmerksom på dette da jeg hørte noen andre snakke om han og hvordan de syntes han var en etterdilter som aldri sa noe og når han først sa noe var den en rar kommentar noe i en samtale han ikke hadde tatt del i.

Må bare slenge inn en sidekommentar her:

 

Folk elsker å baksnakke hverandre. Mange du snakker med til vanlig har sikkert slengt dritt om deg til tider, og omvendt. At du hører noen nevne dette om vennen din trenger ikke bety så veldig mye.

 

Jeg baksnakket kameraten til en fyr en gang på en fest for noen år siden, og denne fyren sto opp for kameraten sin. Jeg fikk mye mer respekt for denne personen etterpå, som forsvarer vennene sine på den måten.

Endret 23. august 2009 av Quicko

[Christeven]

Det er ikke TS sin jobb å leie hånden til kompisen til enhver tid. Om man er med de/den samme personen konstant blir man lei og irritert på hverandre. Spesielt i situasjoner som denne. Der den ene har alle planene, og andremann alltid skal dilte etter. Uavhengig av hvem som skal treffes og hva de skal gjøre.

 

Selv om man er venner betyr ikke det at man skal ofre alt for hverandre til enhver tid. Når TS endelig har kommet ut av skallet sitt, er det siste han trenger en som drar han tillbake inn i skallet. Som det virker som kompisen tidvis gjør. Brutalt ærlig, desverre for han.

 

Du har dog et ansvar ovenfor vennen din, at du ikke fryser han helt ut. Han må også skjønne at du har andre planer som ikke alltid innkluderer han. Det er viktig at han føler seg innkludert i livet ditt generellt, om du fortsatt vil ha han som venn. Så inviter han med på ting innemellom, når du selv har lyst. Om du vet han vil bli et irritasjonsmoment for deg og andre i spesielle settinger så må du nesten tenke på deg selv.

 

Jeg var selv i kompisen din sine sko for noen år siden. Jeg var alltid den som var med en som var invitert til ting. Så det er med blanede følelser jeg sier dette, men det er realiteten. Jeg merket også om jeg egentlig ikke var direkte ønsket, det gjør nok han også. Inviter han når du har lyst, ikke kun siden du føler du må. Det gagner ingen, og du kan komme til å føle bitterhet ovenfor vennen din. Som kan smelle ganske hardt en dag om du lar det holde på, og holder det du egentlig føler inne. Som kan såre han mye mer i lengden.

 

Bare husk å gjør ting med han også, han er tross alt en god venn av deg. Selv om du har forbedret din sosiale status må du ikke glemme alle som var vennene dine før den nyvunnede populariteten. Bare ikke la dem holde deg tillbake.

Endret 23. august 2009 av Christeven

[zulo]

Jeg er også sjenert og sosialt amputert, bruker 1-1.5 år på å bli kjent med folk, så jeg vet hvordan det er å sitte i en gruppe med ukjente folk å ikke si noe, det gjør egentlig vondt å sitte der.

 

Hadde du snakket med han om vennskapet så hadde du kunnet gjort sosiale aktiviteter med de nye vennene dine uten han og gjort bestevenn-ting med kammeraten din andre ganger.. det kan hende han roer seg og finner ut at han rett og slett ikke har behov for å dra på fester og være sosial heller når han er så dårlig på det. Og hvis han vet at du kommer og finner på noe innimellom er det lettere å sitte hjemme å kose seg med dataspilling ellerno istedenfor å få dårlig samvittighet for å ikke være sosial. Slik har jeg hatt det, søker etter å være sosial men når jeg kommer i settingen går det dårlig og jeg vil egentlig helst bare gjøre andre ting..men det blir bedre når du vet at du har venner som gidder å finne på aktiviteter som ikke er festing..f.eks bare snakke 1v1 eller gjøre ting med data osv..

 

Syns så absolutt du burde snakke med han, dere burde snakke om ting. Vet ikke hvor gammel du er men en kammeratkveld med øl får snakkeapparatet igang som oftest.

[Kazumo]

Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg før, bare at jeg var litt yngre. Vi ble så lei at jeg og 1 annen venn av "de kule" sendte melding at vi ikke ville være venner med han lengre. Det endte med at vi ble kalt inn til møte med foreldrene for denne utestengelsen (mobbing?). Og jeg ble tvunget til å tilbringe tid med personen og jeg ble trukket ned. Etter hvert ble denne personen mer og mer sosial og ble blant de populære, og når jeg ville være med han ditcha han meg.

[Funkmasterfleksnes]

Jeg har ingen interesse av å bli "kvitt" han, håper dette er klart nå.

 

Har prøvd å gi han noen "dytt" avogtil, hvis jeg er opptatt sier jeg for eksempel at den og den er jo hjemme nå, eller at "jeg hørte at de og de skulle spille fotball" og så videre.

 

Altså, folk baksnakker hverandre hele tiden; hva den og den har gjort eller sagt og så videre.

Men baksnakking blir alltid sett på som noe negativt, men det er like ofte slik at vi snakker om noe kult noen gjorde, hvor fet vi syntes den og den personen er og så videre, MYE positiv "baksnakking".

 

Jeg vet jo at folk baksnakker meg også, men man prøver jo som best man kan og få denne baksnakkingen til å være positiv, man vil jo være en person folk liker!

 

Når det kommer til vennen min er det sjelden jeg hører positiv baksnakking, og når jeg vet folk føler at han er et "drag" eller en etterdilter, føler jeg ikke noe behov for å ta han med når jeg vet han ikke er ønsket.

 

Jeg er nok ikke hans eneste vei til et nettverk, men han prøver bare å være med de jeg er med, selvom jeg vet at det er folk rundt ham, i klassen feks. som ville tatt ham mye bedre imot og som har mer felles interesser osv.

[Honey Badger]

Jeg baksnakket kameraten til en fyr en gang på en fest for noen år siden, og denne fyren sto opp for kameraten sin. Jeg fikk mye mer respekt for denne personen etterpå, som forsvarer vennene sine på den måten.

QFT.

...

 

Jeg skjønner hvorfor du ikke vil ta ham med til de nye vennene dine. Du føler ikke at han passer inn, de andre føler ikke at han passer inn, han senker din sosiale verdi blant de andre og de andre synes at han er en demper på stemningen - et mas. Jeg er ganske sikker på at dette er helt riktig, si i fra hvis jeg tar feil.

 

Nå kan vi prøve å sette oss i hans sko: Tidligere var du i en ganske lik situasjon som ham sosialt sett. Han følte kanskje at dere var ganske "like" på den måten. Nå har du fått flere venner som du ofte bruker å være litt med på fritiden. Selv om dere ikke snakker noe om dette når dere er sammen vet han godt at det er slik. Han ser det du nå har fått, og han ønsker å få det samme selv - å være en del av den nye gjengen din. Derfor ser han logisk nok på deg som en nøkkel til å få dette. "Hvis han henger med dem og jeg henger med ham, vil vi alle henge sammen". Men han blir ikke helt akseptert av din nye vennegruppe, og han er klar over det selv. Han gir likevel ikke opp, og tenker at om han får nok tid med dem vil de til slutt like ham eller i det minste tolerere ham. Han føler at han ikke har fått vist seg fra sin beste side fordi han er ganske sjenert og ikke klarer å oppføre seg naturlig rundt dine nye venner.

 

Dette er jeg også ganske sikker på, men her er jeg ikke like sikker. Uansett. Det Quicko sier er viktig. Hvis jeg hører noen som forsvarer en kompis som ikke en gang er til stede når noen baksnakker ham, tenker jeg "wow, han har jeg lyst å ha som venn". Det er noe som virkelig blir respektert.

 

Så noen ting jeg foreslår at du tenker litt på, er:

1) Du kan for eksempel ta opp tabu-temaene med din Xbox-venn og kanskje til og med spørre hva det er han vil. Om du gjør det, kommer han mest sannsynlig til å gi deg et ærlig svar. Og eventuelt kanskje si at du ikke vil være med ham hver eneste dag.

2) Neste gang noen baksnakker Herr Xbox og sier at han er kjedelig og dum, kan du for eksempel si noe som: "Han er bare litt sjenert. Hvis dere blir litt bedre kjent med ham er han faktisk ganske kul", i steden for å bare forholde deg taus eller ta del i baksnakkingen. Om du gjør det skal jeg gi deg en bøtte med respekt.

 

Lykke til.

[Funkmasterfleksnes]

Wow.

 

Rett fra hjertet må jeg si det var den beste og mest nøyaktige beskrivelsen av både hvordan både jeg og hvordan jeg tror han føler det, helt presist.

 

Å ta det opp med han tror jeg ikke kommer til å skje, da vi så og si aldri snakker om personlige ting og at jeg syntes det ville vært rart å plutselig legge ut om hvordan jeg føler det.

 

Men å forsvare han tror jeg at jeg kan klare, så lenge jeg ikke er enig med baksnakkingen selv. For dere skjønner, da vi først ble venner var han en av de få vennene jeg hadde, og det var jeg som ønsker å bli venn med han.

 

Men si at vi først hadde møttes nå, for hadde det vært nå er jeg virkelig ikke sikker på om vi hadde blitt like gode venner, for man forandrer seg jo oppigjennom. Og da tenker jeg ikke på min sosiale fremgang men på mange andre ting der vi er mye mer forskjellige nå enn vi var da.

 

Det er mange folk jeg ville gjort alt for å bli kjent med før, men som jeg ikke ønsker noen bekjentskap med nå, om dere skjønner?

 

Men venner er venner, og selv om vi begge forandrer oss er vi fortsatt det. Han er en kjempegrei fyr, men når vi hver gang vi er sammen gjør akkurat det samme som alltid er det ikke rart man ønsker å tilbringe tid med nye bekjentskaper og å gjøre noe litt annet.

[Subishi]

Det er ditt liv, ikke sløs det bort med å henge med folk du ikke ønsker å henge så mye med. Du lever bare en gang.

[Gjest Guro]

Men husk, er forholdet mellom vennen din og deg såpass dårlig at du omtrent kun ser på han som en plage, bør du kansje revurdere vennskapet.

 

 

jeg mener - Du ville vell ikke hatt en venn som kun gikk med deg pga han følte han måtte?