Alene nesten hver eneste kveld hver eneste dag.

[SpecialForce]

Vel, du har rett til å mene det du vil om mine skriblerier. Men hvor får du høre at jeg ønsker å tie debattanter? Jeg sier kun at det du nå skriver ikke gir tråden noe jeg mener er av verdi. Skal du tie ned min mening fordi den kritiserer ditt tankesett?

[muggsopp]

Vel, du har rett til å mene det du vil om mine skriblerier. Men hvor får du høre at jeg ønsker å tie debattanter? Jeg sier kun at det du nå skriver ikke gir tråden noe jeg mener er av verdi. Skal du tie ned min mening fordi den kritiserer ditt tankesett?

 

Din objektive mening er velkommen, men dine personangrep er ikke. Dine meninger er frie, og ingen skal frata deg dem. Dine personangrep derimot, kan du holde fint for deg selv.

[Samcki]

Vel, da du deler din livserfaring sammen med egne meninger så stiller du da begge deler for åpen diskusjon. Hvis du ikke ønsker det så ser jeg ingen grunn til at du bør fortsette å dele den.

 

Så du er nede på nivået der du skal tie debattanter fordi du ikke er enige eller liker det de sier?

 

Hva med ytringsfriheten?

 

Ytringsfriheten er din, men start din egen tråd i såfall.

Denne tråden handler ikke om "neste steg" og hvordan mennesket skal løse sine problemer, denne tråden omhandler trådstarter og vedkommende sine problemer. Jeg har ikke noen løsning for vedkommende, bare tips til hva som kan gjøres.

 

Du kan bare forvente å bli "hengt ut" som en person med lite innsikt (sier ikke at du er en person med lite innsikt, på noen som helst måte for du har et poeng). Men i denne tråden passer det rett å slett ikke.

[Gjest Trådstarter]

Jeg setter pris på alle tilbakemeldingene. Når det kommer til trening, er jeg nok ikke fullt så lat og usunn som det høres ut som. Jeg både trener av og til, og har et nokså sunt kosthold - jeg er opptatt av å holde meg i form.

 

Baksnakking og juging er også noe jeg sjelden gjør. Uansett hvordan man snur og vender på det, vil du alltid tape på det i lengden.

 

Du nevner ingen ting om hvordan det var før du begynte på videregående, men siden du skriver at dette er noe som skjer hver dag vil jeg anta at dette er en situasjon som har vart en stund.

 

Spørsmålet er da om du forandret deg med, eller har du fortsatt med de samme gamle vanene i et nytt miljø og håpet dette ville gi deg nye resultater?

Jeg er veldig opptatt av å hele tiden utvikle meg selv som person i den retningen jeg selv ønsker. Men akkurat nå virker det nesten som jeg har stoppet opp.

Jeg er så vant til å bli avvist og få den kalde skulderen i forsøk på å bli bedre kjent med mennesker at jeg av og til tar meg selv i å tro det er helt håpløst å gjøre et forsøk.

Her har du antagelig nøkkelen til at ting skjærer seg. Du er vant til å bli avvist, noe som mest sannsynlig påvirker oppførselen din slik at folk faktisk har lettere for å avvise deg. Ikke at du åpenbart oppfører deg uspiselig, men småting som øyekontakt, kroppsspråk og stemmebruk signaliserer at du forventer at ting går i dass, noe som gir deg en dårlig "vibb" og får folk til å unngå deg.

Du har nok dessverre helt rett. Det kan spores langt tilbake, da jeg gikk på en liten skole med et veldig lite miljø som jeg havnet litt utenfor, og ble fryst ut. Senere ble jeg en negativ-stereotype-nerd, med dårlig selvtillit, overutviklet ordforråd og alt som hører med. Jeg føler at jeg har komt over det punktet nå, hvor jeg ikke virker unormal. Jeg har stort sett øyekontakt med alle jeg ser og et selvsikkert kroppspråk, men jeg tar ofte meg selv i å snakke litt lavt. Stemmen er som en gammel og dårlig volumbryter: du vrir den opp, men etter en liten stund glir den bare tilbake der den var .

 

Klesstilen min er ganske laidback og casual. Jeg er ikke akkurat motefjols #1, men jeg bryr meg fortsatt litt om hva jeg har på meg, hvordan jeg ser ut på håret, at jeg har ren hud og lukter godt og ikke har dårlig ånde.

 

Det er mange jeg kunne tenkt meg å bli kjent med på skolen. Men jeg synes det virker som om de jeg gjerne kunne tenkt meg å bli bedre kjent med, virker litt avvisende.

Er denne avvisningen noe du har uomtvistelige bevis for, type du går bort og sier hei og folk bare snur ryggen til og fortsetter å snakke som om du ikke var der, eller er det småting du tolker som avvisning?

Den første tilfellet er en avvisning, det andre er de gamle oppfatningene dine som forsøker å holde deg der du er.

Når jeg tenker meg om, er det bare småting jeg har tolket som avvisning. Der ga du meg et lite aha-øyeblikk: det kan like godt bare være noe jeg innbiller meg selv på grunn av det jeg har opplevd tidligere. Jeg tror jeg har litt angst for å ta kontakt med mennesker jeg ikke kjenner så godt. Jeg har vært sammen med et par jenter tidligere også, men det har alltid vært de som har tatt kontakt med meg første gangen. Jeg har nesten ikke turt å ta initiativ til noen som helst kontakt med verken gutter eller jenter, noe jeg må bli flinkere til. Det er jo tross alt ikke verre enn å starte en enkel samtale (men når du står der så er det lett å bare fryse opp).

 

Det kan godt hende at denne posten stiller meg i et litt annet lys enn den første posten, men jeg var litt nedenfor når jeg skrev den første, slik at det ble veldig mye fokus på alt det negative og lite på det positive. Men alt som står der er fortsatt like relevant og sant.

 

Heigren: jeg legger deg til på msn, så kanskje vi snakkes senere.

[Gjest blahzing]

Les:

 

How to win friends and influence people av Dale Carnegie