Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan bør jeg reagere på tidligere seksuell aktivitet med to tanter og venninne?


Gjest Voksen mann

Anbefalte innlegg

Gjest Voksen mann

Nå tror jeg ikke at jeg lider spesielt av det som skjedde, men spørsmålet er jeg burde se mer negativt enn jeg gjør på det?

 

Det var da jeg var 13(første gang) til nesten 15(tror jeg) at to tanter (søstre) og en venninde av dem var med på det.

 

Mange ville sikkert kalt det overgrep av mindreårig, men jeg følte det ikke sånn da, og tenkte ikke sånn på det.

Det er over 30 år siden.

 

Men jeg ble jo på en måtet truet om jeg kom til å si noe. Har aldri sagt det til en sjel noengang. Respekten for den ene tanten er veldig sterk hos meg den dag i dag.

 

Jeg gremmer meg litt at jeg var så svak den gangen. Jeg var utrolig sjenert og stille av meg som barn og ung. Og jeg har senere skjønt tror jeg at det var grunnen til at de benyttet seg av meg.

 

Som sagt synes jeg ikke jeg har nevneverdig vondt av det i dag. Men har fått litt trang til å høre hvordan andre ser på noe sånt. Burde jeg helst tatt det opp med lege eller noe sånt, eller trenger det ikke ha noe betydning?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du ble helt klart utsatt for et seksuelt overgrep. Sånn jeg tolker det, så virket det ikke helt som om du visste hva du drev med, og at jentene "lurte" deg til å ha sex med dem.

 

Ingen grunn til å se på det som noe annet enn voldtekt spør du meg. Men som sagt før i tråden, hvis du ikke har hatt noen psykiske problemer i etterkant, så ser jeg ingen grunn til å tenke mer over det. Legg det bak deg.

Lenke til kommentar
Du ble helt klart utsatt for et seksuelt overgrep. Sånn jeg tolker det, så virket det ikke helt som om du visste hva du drev med, og at jentene "lurte" deg til å ha sex med dem.

 

Ingen grunn til å se på det som noe annet enn voldtekt spør du meg. Men som sagt før i tråden, hvis du ikke har hatt noen psykiske problemer i etterkant, så ser jeg ingen grunn til å tenke mer over det. Legg det bak deg.

Akkurat noe sånt jeg tenkte å skrive.

Og om du faktisk sliter med dette, så ignorer de som gratulerer og sier at mange sikkert drømmer om det osv.

Lenke til kommentar

I og med at du fortsatt tenker over dette så vil jeg si at du har problemer med dette. Det trenger ikke være store problemer. Hvis det er over 30 år siden er du kanskje moden nok til å ta dette opp med de som gjorde det, eller doktor hvis du føler for å prate om noen utenforstående om det.

Lenke til kommentar

Ettersom jeg er i den aldersgruppen (14) som TS var i når dette skjedde, så svarer jeg her.. Nei, jeg hadde ikke hatt noe imot og hatt samleie med kvinner som er eldre en meg så lenge jeg finner de atraktive. Sex med familiemedlemer derimot, ville bare blitt ekkelt. Hvis jeg hadde merket at noen inad familien hadde prøvd seg på sexuelle ting mot meg hadde jeg sagt klart og tydelig fra NEI! Også fulstendig uansvarlig av tantene dine, jeg synes du burde ta det opp med de, og fortelle hvordan du føler/følte det den gangen.

Lenke til kommentar
Virker ikke som du har tatt noe stor skade av det. Tror de fleste gutter i 13-15 års alderen ville synes noe sånt var helt topp, for å si det sånn.

 

 

Takk dem for at de sikkert ga deg en herlig introduksjon til.. "emnet"! :D

 

Hvordan i all verden har du grunnlag for å si dette? Kjenner du mannen?

 

Jeg ville oppsøkt hjelp uansett. Man kan ha problemer uten at man vet om det selv. Utfra teksten tar trådstarter skylda for det som skjedde, og allerede da ringer bjellene mine.

Endret av Quicko
Lenke til kommentar
Virker ikke som du har tatt noe stor skade av det. Tror de fleste gutter i 13-15 års alderen ville synes noe sånt var helt topp, for å si det sånn.

 

 

Takk dem for at de sikkert ga deg en herlig introduksjon til.. "emnet"! :D

 

Hvordan i all verden har du grunnlag for å si dette? Kjenner du mannen?

 

Jeg ville oppsøkt hjelp uansett. Man kan ha problemer uten at man vet om det selv. Utfra teksten tar trådstarter skylda for det som skjedde, og allerede da ringer bjellene mine.

 

Tja, grunnlaget mitt er førsteposten, hvor trådstarter skriver følgende; "Som sagt synes jeg ikke jeg har nevneverdig vondt av det i dag. Men har fått litt trang til å høre hvordan andre ser på noe sånt." :)

Lenke til kommentar
Tja, grunnlaget mitt er førsteposten, hvor trådstarter skriver følgende; "Som sagt synes jeg ikke jeg har nevneverdig vondt av det i dag. Men har fått litt trang til å høre hvordan andre ser på noe sånt." :)

Han skriver også "Jeg gremmer meg litt at jeg var så svak den gangen.", så...

Lenke til kommentar

Husk at emnetittelen skal beskrive trådens innhold og det skal komme klart frem av førsteinnlegget hva temaet for tråden er. Unngå overdreven bruk av store bokstaver og tegn. Emnetittel skal være på minimum tre ord. I henhold til retningslinjene er emnetittel endret til noe som lettere kan gi bedre tilbakemeldinger og/eller assistanse.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

:)

Lenke til kommentar
Gjest Voksen mann
Virker ikke som du har tatt noe stor skade av det. Tror de fleste gutter i 13-15 års alderen ville synes noe sånt var helt topp, for å si det sånn.

 

 

Takk dem for at de sikkert ga deg en herlig introduksjon til.. "emnet"! :D

 

Hvordan i all verden har du grunnlag for å si dette? Kjenner du mannen?

 

Jeg ville oppsøkt hjelp uansett. Man kan ha problemer uten at man vet om det selv. Utfra teksten tar trådstarter skylda for det som skjedde, og allerede da ringer bjellene mine.

 

Jeg er usikker hva du mener med at jeg har skylda. Du mener kanskje jeg burde strittet mer i mot, tatt til motmæle.

 

Jo, jeg er åpen for å ta selvkritikk der.

Men jeg var ikke gammel, hadde lite mot og mannskap den gangen, var så blyg og sjenert at bare det alene omtrent lammet meg. Og jeg var fysisk ganske svak.

 

Det var ikke lett for å si det helt ærlig. På en måte er jeg egentlig glad for at jeg kom såpass fra det som det ble.

Selv om jeg til tider følte meg presset og fast som i en skrustikke, gjorde de meg ikke noe vondt, Men husker jeg faktisk var nervøs for at de skulle gjøre det.

 

Det er litt underlig. Jeg opplever at jeg er noe hemmet og satt tilbake av det enda den dag i dag. Men samtidig er jeg i stand til å se det speisielle i det som positivt og spennende. Det er en blandet og rar følelse.

 

Jeg føler ikke behov for å søke hjelp. Men fant plutselig ut at jeg ville få det ut på en måte. Og jeg er glad for responsen og synspunktene. De betyr mye for meg.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...